1T eksamenVår 2026

Matematikk 1T eksamen – vår 2026

ifingo
Norsk (Bokmål)

ifingo · Matematikk 1T · LK20

Matematikk 1T eksamen Vår 2026 - løsningsforslag

Komplett, originalt løsningsforslag på bokmål. Del 1 er løst med eksakte verdier og håndregning. Del 2 viser digitale kontrollspor med GeoGebra/CAS og Python der det er relevant.

Del 1 - uten hjelpemidler

Del 1 · Oppgave 1Ulikheter og faktorisering

Oppgave 1

Oppgave:

Løs ulikheten \(x^2+7x+6\le 0\).

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi identifiserer metoden, regner trinnvis med nøyaktig notasjon og kontrollerer resultatet digitalt der det er relevant.

Steg 1 — Faktoriser andregradsuttrykket

\[x^2+7x+6=(x+1)(x+6)\]

Faktorisering gjør det mulig å lese av nullpunkter og fortegn.

Steg 2 — Finn nullpunktene

\[(x+1)(x+6)=0 \Rightarrow x=-1 \;\text{eller}\; x=-6\]

Nullpunktene deler tallinjen i intervaller.

Steg 3 — Lag fortegnsvurdering

\[(x+1)(x+6)\le 0\]

Et produkt av to lineære faktorer er negativt mellom nullpunktene når parabelen vender oppover.

Steg 4 — Ta med endepunktene

\[x\in[-6,-1]\]

Ulikheten har \(\le\), derfor er nullpunktene også med.

-6-1negativt eller null
Fortegnslinjen viser intervallet der produktet er mindre enn eller lik null.

Tolkning

Svaret må leses i sammenheng med oppgaven: vi oppgir både matematisk resultat og hva resultatet betyr i situasjonen.

Vanlig feil: Å bytte fortegn feil og velge området utenfor nullpunktene.

Kontroll (GeoGebra CAS)

GeoGebra · CAS
1
Løs(x^2+7x+6 <= 0)
\(-6\le x\le -1\)

Kontroll (Python)

Python

from sympy import symbols, solve_univariate_inequality
x = symbols("x", real=True)
print(solve_univariate_inequality(x**2 + 7*x + 6 <= 0, x))
Fasit: \(x\in[-6,-1]\).
Del 1 · Oppgave 2aLikningssystem

Oppgave 2a

Oppgave:

Gitt likningssystemet \(y=-x^2+4\) og \(x-y=2\). Løs likningssystemet ved regning.

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi identifiserer metoden, regner trinnvis med nøyaktig notasjon og kontrollerer resultatet digitalt der det er relevant.

Steg 1 — Skriv om den lineære likningen

\[x-y=2 \Rightarrow y=x-2\]

Da kan vi sette de to uttrykkene for \(y\) lik hverandre.

Steg 2 — Sett uttrykkene lik hverandre

\[x-2=-x^2+4\]

Skjæringspunktene har samme \(x\)-verdi og samme \(y\)-verdi i begge grafer.

Steg 3 — Samle alt på én side

\[x^2+x-6=0\]

Dette gir en vanlig andregradslikning.

Steg 4 — Faktoriser og løs

\[(x+3)(x-2)=0\Rightarrow x=-3\;\text{eller}\;x=2\]

Nullproduktregelen gir de mulige \(x\)-verdiene.

Steg 5 — Finn \(y\)-verdiene

\[x=-3\Rightarrow y=-5,\qquad x=2\Rightarrow y=0\]

Vi setter inn i \(y=x-2\) fordi den er enklest.

Tolkning

Svaret må leses i sammenheng med oppgaven: vi oppgir både matematisk resultat og hva resultatet betyr i situasjonen.

Vanlig feil: Å finne \(x\)-verdiene, men glemme å regne ut tilhørende \(y\)-verdier.

Kontroll (GeoGebra CAS)

GeoGebra · CAS
1
Løs({y=-x^2+4, x-y=2},{x,y})
\(\{(x,y)=(-3,-5),(2,0)\}\)

Kontroll (Python)

Python

from sympy import symbols, solve
x, y = symbols("x y")
print(solve([y + x**2 - 4, x - y - 2], [x, y]))
Fasit: \((-3,-5)\) og \((2,0)\).
Del 1 · Oppgave 2bGrafisk løsning

Oppgave 2b

Oppgave:

Løs likningssystemet grafisk.

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi identifiserer metoden, regner trinnvis med nøyaktig notasjon og kontrollerer resultatet digitalt der det er relevant.

Steg 1 — Tegn parabelen

\[y=-x^2+4\]

Parabelen vender nedover og har toppunkt \((0,4)\).

Steg 2 — Tegn linjen

\[y=x-2\]

Linjen har stigningstall \(1\) og skjærer \(y\)-aksen i \(-2\).

Steg 3 — Les av skjæringspunktene

\[(-3,-5)\quad \text{og}\quad (2,0)\]

Grafisk løsning betyr at vi finner punktene der grafene møtes.

Steg 4 — Koble graf til likningssystem

\[y=-x^2+4\quad \text{og}\quad y=x-2\]

Begge likninger er oppfylt samtidig i skjæringspunktene.

Tolkning

Svaret må leses i sammenheng med oppgaven: vi oppgir både matematisk resultat og hva resultatet betyr i situasjonen.

Vanlig feil: Å lese av bare omtrentlige verdier når skjæringspunktene faktisk er hele tall.

Kontroll (GeoGebra CAS)

GeoGebra · CAS
1
Skjæring({-x^2+4, x-2})
\((-3,-5),(2,0)\)

Kontroll (Python)

Python

from sympy import symbols, solve
x = symbols("x")
print(solve(-x**2 + 4 - (x - 2), x))
Fasit: \((-3,-5)\) og \((2,0)\).
Del 1 · Oppgave 3Tredjegradslikning

Oppgave 3

Oppgave:

Løs likningen \(2x^3+3x^2-18x+8=0\).

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi identifiserer metoden, regner trinnvis med nøyaktig notasjon og kontrollerer resultatet digitalt der det er relevant.

Steg 1 — Se etter en rasjonell rot

\[x=2:\quad 2\cdot 2^3+3\cdot 2^2-18\cdot 2+8=0\]

Når en enkel verdi gir null, vet vi at \((x-2)\) er en faktor.

Steg 2 — Faktoriser polynomet

\[2x^3+3x^2-18x+8=(x-2)(2x^2+7x-4)\]

Vi deler ut den første faktoren og står igjen med en andregrad.

Steg 3 — Faktoriser andregradsuttrykket

\[2x^2+7x-4=(2x-1)(x+4)\]

Dette gir alle faktorene i polynomet.

Steg 4 — Bruk nullproduktregelen

\[(x-2)(2x-1)(x+4)=0\]

Et produkt er null når minst én faktor er null.

Steg 5 — Finn løsningene

\[x=2,\qquad x=\dfrac12,\qquad x=-4\]

Dette er alle røttene fordi tredjegradspolynomet har tre lineære faktorer.

Tolkning

Svaret må leses i sammenheng med oppgaven: vi oppgir både matematisk resultat og hva resultatet betyr i situasjonen.

Vanlig feil: Å stoppe etter én rot og ikke finne alle tre løsningene.

Kontroll (GeoGebra CAS)

GeoGebra · CAS
1
Faktoriser(2x^3+3x^2-18x+8)
\((x-2)(x+4)(2x-1)\)

Kontroll (Python)

Python

from sympy import symbols, factor, solve
x = symbols("x")
expr = 2*x**3 + 3*x**2 - 18*x + 8
print(factor(expr))
print(solve(expr, x))
Fasit: \(x=-4\), \(x=\dfrac12\) eller \(x=2\).
Del 1 · Oppgave 4Identitet og koeffisientsammenlikning

Oppgave 4

Oppgave:

Gitt likningen \(a(x+b)^2=x^2+8x+c\). Bestem \(a\), \(b\) og \(c\) slik at likningen blir en identitet.

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi identifiserer metoden, regner trinnvis med nøyaktig notasjon og kontrollerer resultatet digitalt der det er relevant.

Steg 1 — Utvid venstresiden

\[a(x+b)^2=a(x^2+2bx+b^2)=ax^2+2abx+ab^2\]

For at uttrykkene skal være like for alle \(x\), må koeffisientene være like.

Steg 2 — Sammenlikn koeffisienten foran \(x^2\)

\[a=1\]

Høyresiden har koeffisient \(1\) foran \(x^2\).

Steg 3 — Sammenlikn koeffisienten foran \(x\)

\[2ab=8\Rightarrow 2b=8\Rightarrow b=4\]

Vi bruker at \(a=1\).

Steg 4 — Finn konstantleddet

\[c=ab^2=1\cdot 4^2=16\]

Konstantleddene må også være like.

Steg 5 — Kontroller identiteten

\[(x+4)^2=x^2+8x+16\]

Utvidelsen viser at identiteten stemmer for alle \(x\).

Tolkning

Svaret må leses i sammenheng med oppgaven: vi oppgir både matematisk resultat og hva resultatet betyr i situasjonen.

Vanlig feil: Å sette inn én tilfeldig \(x\)-verdi. En identitet må gjelde for alle \(x\).

Kontroll (GeoGebra CAS)

GeoGebra · CAS
1
Utvid(a*(x+b)^2)
\(a x^2+2abx+ab^2\)
2
Løs({a=1,2ab=8,c=ab^2},{a,b,c})
\(a=1,b=4,c=16\)

Kontroll (Python)

Python

from sympy import symbols, solve
a,b,c = symbols("a b c")
print(solve([a-1, 2*a*b-8, a*b**2-c], [a,b,c], dict=True))
Fasit: \(a=1\), \(b=4\), \(c=16\).
Del 1 · Oppgave 5aTallfølger

Oppgave 5a

Oppgave:

Susanne arbeider med tallfølgen \(1,3,7,13,21,\ldots\). Hun ser mønsteret \(0\cdot1+1=1\), \(1\cdot2+1=3\), \(2\cdot3+1=7\), \(3\cdot4+1=13\). Bestem tall nummer 8.

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi identifiserer metoden, regner trinnvis med nøyaktig notasjon og kontrollerer resultatet digitalt der det er relevant.

Steg 1 — Koble plassnummer til mønster

\[1\text{. tall}:0\cdot1+1\]

For tall nummer \(n\) brukes faktorene \((n-1)\) og \(n\).

Steg 2 — Sett inn \(n=8\)

\[(8-1)\cdot 8+1\]

Tall nummer 8 får derfor faktorene \(7\) og \(8\).

Steg 3 — Regn ut

\[7\cdot 8+1=56+1=57\]

Dette følger direkte av mønsteret Susanne har skrevet.

Steg 4 — Sjekk mot økningene

\[1,3,7,13,21,31,43,57\]

Differansene øker med \(2\), slik mønsteret tilsier.

Tolkning

Svaret må leses i sammenheng med oppgaven: vi oppgir både matematisk resultat og hva resultatet betyr i situasjonen.

Vanlig feil: Å bruke \(8\cdot9+1\), som ville gitt tall nummer 9 i dette mønsteret.

Kontroll (GeoGebra CAS)

GeoGebra · CAS
1
a(n):=(n-1)n+1
\(a(n)=n(n-1)+1\)
2
a(8)
\(57\)

Kontroll (Python)

Python

def a(n):
    return (n-1)*n + 1
print(a(8))
Fasit: \(57\).
Del 1 · Oppgave 5bEksplisitt formel

Oppgave 5b

Oppgave:

Sett opp en formel som Susanne kan bruke for å finne tall nummer \(n\) i tallfølgen.

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi identifiserer metoden, regner trinnvis med nøyaktig notasjon og kontrollerer resultatet digitalt der det er relevant.

Steg 1 — Les av indeksforskyvningen

\[0\cdot1,\;1\cdot2,\;2\cdot3,\;3\cdot4\]

Første faktor er én mindre enn plassnummeret.

Steg 2 — Skriv produktet for tall nummer \(n\)

\[(n-1)n\]

Dette gir \(0\cdot1\) når \(n=1\), \(1\cdot2\) når \(n=2\), og så videre.

Steg 3 — Legg til konstantleddet

\[a_n=(n-1)n+1\]

Alle uttrykkene i mønsteret har \(+1\).

Steg 4 — Forenkle ved behov

\[a_n=n^2-n+1\]

Begge former er riktige; den første viser mønsteret tydeligst.

Tolkning

Svaret må leses i sammenheng med oppgaven: vi oppgir både matematisk resultat og hva resultatet betyr i situasjonen.

Vanlig feil: Å skrive \(n(n+1)+1\), som forskyver hele følgen ett ledd.

Kontroll (GeoGebra CAS)

GeoGebra · CAS
1
a(n):=n(n-1)+1
\(a(n)=n^2-n+1\)

Kontroll (Python)

Python

from sympy import symbols, expand
n = symbols("n")
print(expand(n*(n-1)+1))
Fasit: \(a_n=n(n-1)+1=n^2-n+1\).
Del 1 · Oppgave 6Trigonometri i rettvinklet trekant

Oppgave 6

Oppgave:

Om en trekant \(ABC\) får du vite at vinkel \(B\) er \(90^\circ\), og tangens til vinkel \(A\) er \(1\). Lag en figur og forklar hvordan denne trekanten kan se ut.

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi identifiserer metoden, regner trinnvis med nøyaktig notasjon og kontrollerer resultatet digitalt der det er relevant.

Steg 1 — Bruk definisjonen av tangens

\[\tan A=\dfrac{\text{motstående katet}}{\text{hosliggende katet}}=1\]

Forholdet er \(1\), så de to katetene må være like lange.

Steg 2 — Velg en enkel rettvinklet trekant

\[AB=BC=1\]

Siden \(B=90^\circ\), kan \(AB\) og \(BC\) være katetene.

Steg 3 — Finn vinklene

\[A=45^\circ,\qquad C=45^\circ\]

En rettvinklet trekant med like kateter er likebeint.

Steg 4 — Beskriv figuren

\[AC=\sqrt{1^2+1^2}=\sqrt2\]

Hypotenusen ligger mot den rette vinkelen.

Tolkning

Svaret må leses i sammenheng med oppgaven: vi oppgir både matematisk resultat og hva resultatet betyr i situasjonen.

Vanlig feil: Å tro at \(\tan A=1\) betyr at hypotenusen er like lang som en katet. Tangens bruker bare katetene.

Kontroll (GeoGebra CAS)

GeoGebra · CAS
1
tan(45°)
\(1\)

Kontroll (Python)

Python

from sympy import tan, pi, simplify
print(simplify(tan(pi/4)))
Fasit: En mulig trekant har \(B=90^\circ\), \(AB=BC\), \(A=C=45^\circ\) og for eksempel \(AB=BC=1\), \(AC=\sqrt2\).
Del 1 · Oppgave 7aEksakte trigonometriske verdier

Oppgave 7a

Oppgave:

Bruk trekanten ovenfor til å vise at \(\sin 30^\circ=\dfrac12\) og at \(\cos 30^\circ=\dfrac{\sqrt3}{2}\).

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi identifiserer metoden, regner trinnvis med nøyaktig notasjon og kontrollerer resultatet digitalt der det er relevant.

Steg 1 — Del den likesidede/likebeinte trekanten i to

\[\text{Hypotenus}=4\]

Høyden lager en rettvinklet trekant med vinkel \(30^\circ\).

Steg 2 — Finn kort katet

\[\text{kort katet}=2\]

Høyden halverer grunnlinjen i den symmetriske trekanten.

Steg 3 — Bruk Pytagoras på høyden

\[h^2+2^2=4^2\Rightarrow h=\sqrt{12}=2\sqrt3\]

Den andre kateten er hosliggende til \(30^\circ\).

Steg 4 — Regn sinus

\[\sin 30^\circ=\dfrac{2}{4}=\dfrac12\]

Sinus er motstående katet delt på hypotenus.

Steg 5 — Regn cosinus

\[\cos 30^\circ=\dfrac{2\sqrt3}{4}=\dfrac{\sqrt3}{2}\]

Cosinus er hosliggende katet delt på hypotenus.

Tolkning

Svaret må leses i sammenheng med oppgaven: vi oppgir både matematisk resultat og hva resultatet betyr i situasjonen.

Vanlig feil: Å blande motstående og hosliggende katet.

Kontroll (GeoGebra CAS)

GeoGebra · CAS
1
sin(30°)
\(\dfrac12\)
2
cos(30°)
\(\dfrac{\sqrt3}{2}\)

Kontroll (Python)

Python

from sympy import sin, cos, pi, simplify
print(simplify(sin(pi/6)))
print(simplify(cos(pi/6)))
Fasit: \(\sin 30^\circ=\dfrac12\) og \(\cos 30^\circ=\dfrac{\sqrt3}{2}\).
Del 1 · Oppgave 7bArealsetningen

Oppgave 7b

Oppgave:

Bestem arealet av trekanten nedenfor. I trekanten er to sider \(4\) og \(10\sqrt3\), og vinkelen mellom dem er \(30^\circ\).

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi identifiserer metoden, regner trinnvis med nøyaktig notasjon og kontrollerer resultatet digitalt der det er relevant.

Steg 1 — Velg arealformelen med to sider og mellomliggende vinkel

\[A=\dfrac12 ab\sin C\]

Vi kjenner to sider og vinkelen mellom dem.

Steg 2 — Sett inn verdiene

\[A=\dfrac12\cdot 4\cdot 10\sqrt3\cdot \sin 30^\circ\]

Vinkelen \(30^\circ\) ligger mellom sidene \(4\) og \(10\sqrt3\).

Steg 3 — Bruk eksakt sinusverdi

\[\sin 30^\circ=\dfrac12\]

Deloppgave a viser den verdien.

Steg 4 — Regn ferdig

\[A=\dfrac12\cdot4\cdot10\sqrt3\cdot\dfrac12=10\sqrt3\]

Arealet får eksakt verdi.

Tolkning

Svaret må leses i sammenheng med oppgaven: vi oppgir både matematisk resultat og hva resultatet betyr i situasjonen.

Vanlig feil: Å bruke \(\cos 30^\circ\) i arealformelen. Arealformelen bruker sinus til vinkelen mellom sidene.

Kontroll (GeoGebra CAS)

GeoGebra · CAS
1
1/2*4*10sqrt(3)*sin(30°)
\(10\sqrt3\)

Kontroll (Python)

Python

from sympy import sqrt, sin, pi, simplify
A = simplify(1/2*4*10*sqrt(3)*sin(pi/6))
print(A)
Fasit: \(10\sqrt3\).
Del 1 · Oppgave 7cCosinussetningen

Oppgave 7c

Oppgave:

Bestem omkretsen av trekanten nedenfor.

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi identifiserer metoden, regner trinnvis med nøyaktig notasjon og kontrollerer resultatet digitalt der det er relevant.

Steg 1 — Finn den ukjente siden med cosinussetningen

\[s^2=4^2+(10\sqrt3)^2-2\cdot4\cdot10\sqrt3\cdot\cos30^\circ\]

Vi kjenner to sider og vinkelen mellom dem.

Steg 2 — Sett inn \(\cos30^\circ\)

\[s^2=16+300-80\sqrt3\cdot\dfrac{\sqrt3}{2}\]

Her bruker vi verdien fra deloppgave a.

Steg 3 — Forenkle

\[s^2=316-120=196\]

Produktet \(\sqrt3\cdot\sqrt3\) blir \(3\).

Steg 4 — Finn siden

\[s=14\]

Lengder er positive.

Steg 5 — Legg sammen sidene

\[O=4+10\sqrt3+14=18+10\sqrt3\]

Omkretsen er summen av alle sidelengdene.

Tolkning

Svaret må leses i sammenheng med oppgaven: vi oppgir både matematisk resultat og hva resultatet betyr i situasjonen.

Vanlig feil: Å bruke Pytagoras. Trekanten er ikke rettvinklet med de oppgitte sidene som kateter.

Kontroll (GeoGebra CAS)

GeoGebra · CAS
1
sqrt(4^2+(10sqrt(3))^2-2*4*10sqrt(3)*cos(30°))
\(14\)
2
4+10sqrt(3)+14
\(18+10\sqrt3\)

Kontroll (Python)

Python

from sympy import sqrt, cos, pi, simplify
s = simplify(sqrt(4**2 + (10*sqrt(3))**2 - 2*4*10*sqrt(3)*cos(pi/6)))
print(s)
print(simplify(4+10*sqrt(3)+s))
Fasit: \(18+10\sqrt3\).
Del 1 · Oppgave 8aRasjonale funksjoner

Oppgave 8a

Oppgave:

En rasjonal funksjon \(f\) har ingen nullpunkt og to vertikale asymptoter. Bestem et mulig funksjonsuttrykk \(f(x)\), og argumenter for at svaret er riktig.

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi identifiserer metoden, regner trinnvis med nøyaktig notasjon og kontrollerer resultatet digitalt der det er relevant.

Steg 1 — Velg en konstant teller

\[f(x)=\dfrac{1}{(x-1)(x+1)}\]

En konstant teller lik \(1\) kan aldri bli null.

Steg 2 — Finn nullpunkter

\[f(x)=0 \quad \text{har ingen løsning}\]

En brøk er null bare når telleren er null, og telleren er \(1\).

Steg 3 — Finn vertikale asymptoter

\[(x-1)(x+1)=0\Rightarrow x=1\;\text{eller}\;x=-1\]

Nevneren blir null i to ulike punkter.

Steg 4 — Sjekk at faktorene ikke forkortes bort

\[\dfrac{1}{(x-1)(x+1)}\]

Ingen felles faktor kan fjernes, så begge asymptotene blir stående.

Tolkning

Svaret må leses i sammenheng med oppgaven: vi oppgir både matematisk resultat og hva resultatet betyr i situasjonen.

Vanlig feil: Å velge et uttrykk der telleren og nevneren har felles faktor; da kan en asymptote bli et hull i stedet.

Kontroll (GeoGebra CAS)

GeoGebra · CAS
1
1/((x-1)(x+1))
\(\text{vertikale asymptoter }x=-1,x=1\)

Kontroll (Python)

Python

from sympy import symbols, solve
x = symbols("x")
print(solve((x-1)*(x+1), x))
Fasit: Et mulig svar er \(f(x)=\dfrac{1}{(x-1)(x+1)}\).
Del 1 · Oppgave 8bHorisontal asymptote

Oppgave 8b

Oppgave:

En rasjonal funksjon \(g\) har horisontal asymptote \(y=2\). Grafen til \(g\) skjærer ikke \(y\)-aksen. Bestem et mulig funksjonsuttrykk \(g(x)\), og argumenter for at svaret er riktig.

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi identifiserer metoden, regner trinnvis med nøyaktig notasjon og kontrollerer resultatet digitalt der det er relevant.

Steg 1 — Velg en funksjon som nærmer seg 2

\[g(x)=2+\dfrac1x\]

Når \(x\) blir svært stor i positiv eller negativ retning, går \(\dfrac1x\) mot \(0\).

Steg 2 — Finn horisontal asymptote

\[\lim_{x\to\pm\infty}\left(2+\dfrac1x\right)=2\]

Derfor er \(y=2\) horisontal asymptote.

Steg 3 — Sjekk \(y\)-aksen

\[x=0\quad \text{er ikke i definisjonsmengden}\]

Grafen kan ikke skjære \(y\)-aksen når funksjonen ikke er definert for \(x=0\).

Steg 4 — Konkluder

\[g(x)=2+\dfrac1x\]

Funksjonen oppfyller begge kravene.

Tolkning

Svaret må leses i sammenheng med oppgaven: vi oppgir både matematisk resultat og hva resultatet betyr i situasjonen.

Vanlig feil: Å velge \(g(x)=2+\dfrac{1}{x+1}\). Den har riktig asymptote, men skjærer \(y\)-aksen i \(3\).

Kontroll (GeoGebra CAS)

GeoGebra · CAS
1
Limit(2+1/x, x, infinity)
\(2\)
2
g(0)
\(\text{udefinert}\)

Kontroll (Python)

Python

from sympy import symbols, limit, oo
x = symbols("x")
g = 2 + 1/x
print(limit(g, x, oo))
Fasit: Et mulig svar er \(g(x)=2+\dfrac1x\).
Del 1 · Oppgave 9aDerivasjon og tangent

Oppgave 9a

Oppgave:

Nedenfor ser du grafen til en andregradsfunksjon \(f\). Bunnpunktet har koordinater \((-1,-12{,}5)\). Den rette linjen er en tangent med stigningstall \(5\). Forklar at \(f\prime(4)=5\).

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi identifiserer metoden, regner trinnvis med nøyaktig notasjon og kontrollerer resultatet digitalt der det er relevant.

Steg 1 — Bruk betydningen av den deriverte

\[f\prime(a)=\text{stigningstallet til tangenten i }x=a\]

Den deriverte forteller momentan vekstfart.

Steg 2 — Les av tangeringspunktet

\[(4,0)\]

Tangenten berører grafen i punktet der \(x=4\).

Steg 3 — Bruk gitt stigningstall

\[\text{stigningstall}=5\]

Figuren viser at tangenten stiger \(5\) når den går \(1\) mot høyre.

Steg 4 — Konkluder

\[f\prime(4)=5\]

Dette følger direkte av definisjonen av den deriverte som tangentstigning.

(-1, -12,5)(4, 0)stigning 5
Skisse av parabelen og tangenten brukt i Del 1 oppgave 9.

Tolkning

Svaret må leses i sammenheng med oppgaven: vi oppgir både matematisk resultat og hva resultatet betyr i situasjonen.

Vanlig feil: Å bruke funksjonsverdien \(f(4)=0\) som om den var den deriverte.

Kontroll (GeoGebra CAS)

GeoGebra · CAS
1
Stigning(Tangent(f,4))
\(5\)
Fasit: \(f\prime(4)=5\).
Del 1 · Oppgave 9bBestemme derivert funksjon

Oppgave 9b

Oppgave:

Bestem \(f\prime(x)\).

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi identifiserer metoden, regner trinnvis med nøyaktig notasjon og kontrollerer resultatet digitalt der det er relevant.

Steg 1 — Bruk topp-/bunnpunktsform

\[f(x)=a(x+1)^2-12{,}5\]

Bunnpunktet \((-1,-12{,}5)\) gir formen direkte.

Steg 2 — Deriver uttrykket

\[f\prime(x)=2a(x+1)\]

Konstantleddet forsvinner ved derivasjon.

Steg 3 — Bruk at \(f\prime(4)=5\)

\[2a(4+1)=5\Rightarrow 10a=5\Rightarrow a=\dfrac12\]

Tangentstigningen bestemmer koeffisienten.

Steg 4 — Skriv den deriverte

\[f\prime(x)=2\cdot\dfrac12(x+1)=x+1\]

Dette er den lineære vekstfunksjonen til parabelen.

Steg 5 — Kontroller ved \(x=4\)

\[f\prime(4)=4+1=5\]

Dette stemmer med tangentstigningen i figuren.

Tolkning

Svaret må leses i sammenheng med oppgaven: vi oppgir både matematisk resultat og hva resultatet betyr i situasjonen.

Vanlig feil: Å anta at \(f\prime(x)=5\) for alle \(x\). Bare i punktet \(x=4\) er stigningstallet \(5\).

Kontroll (GeoGebra CAS)

GeoGebra · CAS
1
f(x):=1/2*(x+1)^2-12.5
\(f(x)=0.5(x+1)^2-12.5\)
2
Derivert(f)
\(x+1\)

Kontroll (Python)

Python

from sympy import symbols, diff, Rational
x = symbols("x")
f = Rational(1,2)*(x+1)**2 - Rational(25,2)
print(diff(f, x))
Fasit: \(f\prime(x)=x+1\).
Del 2 · Oppgave 1aFunksjonsverdi og modell

Oppgave 1a

Oppgave:

Fru Hansen eier en gammel bil. Når hun kjører med fart \(x\) km/h, slipper bilen ut \(U(x)\) gram \(\mathrm{CO}_2\) per kilometer, der \[U(x)=\dfrac{5400}{x}+0{,}0074x^2+50,\qquad 30

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi identifiserer metoden, regner trinnvis med nøyaktig notasjon og kontrollerer resultatet digitalt der det er relevant.

Steg 1 — Sett inn farten

\[U(50)=\dfrac{5400}{50}+0{,}0074\cdot 50^2+50\]

Farten er innenfor modellens gyldighetsområde.

Steg 2 — Regn leddene hver for seg

\[\dfrac{5400}{50}=108,\qquad 0{,}0074\cdot 2500=18{,}5\]

Dette gjør enhetene og utregningen oversiktlig.

Steg 3 — Legg sammen

\[U(50)=108+18{,}5+50=176{,}5\]

Modellen gir gram per kilometer.

Steg 4 — Tolke enheten

\[176{,}5\;\text{g/km}\]

Dette er utslipp per kilometer ved \(50\) km/h.

Tolkning

Svaret må leses i sammenheng med oppgaven: vi oppgir både matematisk resultat og hva resultatet betyr i situasjonen.

Vanlig feil: Å glemme at svaret i a er per kilometer, ikke totalutslipp for en tur.

Kontroll (GeoGebra CAS)

GeoGebra · CAS
1
U(x):=5400/x+0.0074x^2+50
\(U(x)=\dfrac{5400}{x}+0.0074x^2+50\)
2
U(50)
\(176.5\)

Kontroll (Python)

Python

from sympy import symbols, Rational
x = symbols("x")
U = 5400/x + Rational(74,10000)*x**2 + 50
print(U.subs(x, 50))
Fasit: \(176{,}5\) gram \(\mathrm{CO}_2\) per kilometer.
Del 2 · Oppgave 1bDerivasjon og minimum

Oppgave 1b

Oppgave:

Hvilken fart gir minst utslipp av \(\mathrm{CO}_2\) per kilometer? Hvor mange gram \(\mathrm{CO}_2\) slipper bilen ut per kilometer ved denne farten?

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi identifiserer metoden, regner trinnvis med nøyaktig notasjon og kontrollerer resultatet digitalt der det er relevant.

Steg 1 — Deriver modellen

\[U\prime(x)=-\dfrac{5400}{x^2}+0{,}0148x\]

Minimum i et åpent intervall finnes ved å undersøke kritiske punkter.

Steg 2 — Sett den deriverte lik null

\[-\dfrac{5400}{x^2}+0{,}0148x=0\]

Ved et glatt minimum er tangentstigningen null.

Steg 3 — Løs likningen

\[0{,}0148x^3=5400\Rightarrow x\approx 71{,}46\]

Denne farten ligger i intervallet \(30

Steg 4 — Regn utslippet ved farten

\[U(71{,}46)\approx 163{,}36\]

Dette er modellens minste verdi i intervallet.

Steg 5 — Vurder at det er minimum

\[U\prime(x)<0\;\text{før punktet og}\;U\prime(x)>0\;\text{etter punktet}\]

Funksjonen går fra synkende til voksende.

Tolkning

Svaret må leses i sammenheng med oppgaven: vi oppgir både matematisk resultat og hva resultatet betyr i situasjonen.

Vanlig feil: Å minimere totalutslippet uten å se at funksjonen allerede er oppgitt per kilometer.

Kontroll (GeoGebra CAS)

GeoGebra · CAS
1
Derivert(U)
\(-5400/x^2+0.0148x\)
2
Løs(U\prime(x)=0)
\(x\approx 71.4569\)
3
U(71.4569)
\(\approx 163.355\)

Kontroll (Python)

Python

from sympy import symbols, diff, nsolve, Rational
x = symbols("x")
U = 5400/x + Rational(74,10000)*x**2 + 50
dU = diff(U, x)
xmin = nsolve(dU, 70)
print(float(xmin))
print(float(U.subs(x, xmin)))
Fasit: Minst utslipp får hun ved omtrent \(71{,}5\) km/h. Utslippet er omtrent \(163{,}4\) g/km.

Del 2 - med hjelpemidler

Del 2 · Oppgave 1cTotalutslipp

Oppgave 1c

Oppgave:

Fru Hansen kjører med fart \(90\) km/h i \(20\) minutter. Hvor mange gram \(\mathrm{CO}_2\) slipper bilen ut i løpet av disse \(20\) minuttene?

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi identifiserer metoden, regner trinnvis med nøyaktig notasjon og kontrollerer resultatet digitalt der det er relevant.

Steg 1 — Finn utslipp per kilometer

\[U(90)=\dfrac{5400}{90}+0{,}0074\cdot 90^2+50=169{,}94\]

Modellen gir gram per kilometer ved \(90\) km/h.

Steg 2 — Gjør om tid til timer

\[20\;\text{min}=\dfrac13\;\text{time}\]

Farten er i kilometer per time.

Steg 3 — Finn kjørelengden

\[s=90\cdot\dfrac13=30\;\text{km}\]

Strekning er fart multiplisert med tid.

Steg 4 — Finn totalutslippet

\[169{,}94\cdot30=5098{,}2\]

Vi multipliserer utslipp per kilometer med antall kilometer.

Steg 5 — Rund av fornuftig

\[5098{,}2\;\text{g}\approx 5{,}10\;\text{kg}\]

Begge enheter kan være nyttige i tolkningen.

Tolkning

Svaret må leses i sammenheng med oppgaven: vi oppgir både matematisk resultat og hva resultatet betyr i situasjonen.

Vanlig feil: Å bruke \(20\) direkte som timer. \(20\) minutter er \(\dfrac13\) time.

Kontroll (GeoGebra CAS)

GeoGebra · CAS
1
U(90)*30
\(5098.2\)

Kontroll (Python)

Python

from sympy import Rational
U90 = 5400/90 + 0.0074*90**2 + 50
print(U90*30)
Fasit: \(5098{,}2\) gram, altså omtrent \(5{,}10\) kg \(\mathrm{CO}_2\).
Del 2 · Oppgave 2aTrigonometri og cosinussetningen

Oppgave 2a

Oppgave:

Gitt figuren med \(AC=\sqrt2\), \(BC=1\) og \(\angle ACB=105^\circ\). Bruk trigonometri til å bestemme lengden av sidekanten \(AB\).

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi identifiserer metoden, regner trinnvis med nøyaktig notasjon og kontrollerer resultatet digitalt der det er relevant.

Steg 1 — Velg riktig trekant

\[\triangle ABC\]

I denne trekanten kjenner vi to sider og vinkelen mellom dem.

Steg 2 — Bruk cosinussetningen

\[AB^2=AC^2+BC^2-2\cdot AC\cdot BC\cdot\cos105^\circ\]

Cosinussetningen passer når vi kjenner side-vinkel-side.

Steg 3 — Sett inn verdiene

\[AB^2=(\sqrt2)^2+1^2-2\cdot\sqrt2\cdot1\cdot\cos105^\circ\]

Alle oppgitte størrelser settes inn i samme trekant.

Steg 4 — Forenkle eksakt

\[AB^2=2+\sqrt3\]

Dette følger av eksakte trigonometriske verdier for \(105^\circ=60^\circ+45^\circ\).

Steg 5 — Ta kvadratroten

\[AB=\sqrt{2+\sqrt3}\approx1{,}93\]

Lengder er positive.

Tolkning

Svaret må leses i sammenheng med oppgaven: vi oppgir både matematisk resultat og hva resultatet betyr i situasjonen.

Vanlig feil: Å bruke vinkelen \(60^\circ\) i trekant \(ABC\). Den vinkelen ligger i trekant \(ACD\).

Kontroll (GeoGebra CAS)

GeoGebra · CAS
1
sqrt(2^2? Nei: sqrt(2)^2+1^2-2sqrt(2)cos(105°))
\(\sqrt{2+\sqrt3}\)

Kontroll (Python)

Python

from sympy import sqrt, cos, pi, simplify
AB = simplify(sqrt(2 + 1 - 2*sqrt(2)*cos(105*pi/180)))
print(AB)
print(float(AB))
Fasit: \(AB=\sqrt{2+\sqrt3}\approx1{,}93\).
Del 2 · Oppgave 2bAreal med trigonometri

Oppgave 2b

Oppgave:

Bruk trigonometri til å bestemme arealet av trekanten \(ABD\).

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi identifiserer metoden, regner trinnvis med nøyaktig notasjon og kontrollerer resultatet digitalt der det er relevant.

Steg 1 — Del opp arealet

\[A_{ABD}=A_{ABC}+A_{ACD}\]

Punktet \(C\) ligger på siden \(DB\), så trekanten kan deles i to.

Steg 2 — Finn arealet av \(ABC\)

\[A_{ABC}=\dfrac12\cdot\sqrt2\cdot1\cdot\sin105^\circ=\dfrac14+\dfrac{\sqrt3}{4}\]

Vi kjenner to sider og vinkelen mellom dem.

Steg 3 — Finn vinklene i \(ACD\)

\[\angle A=45^\circ,\quad \angle D=60^\circ,\quad \angle C=75^\circ\]

Vinkelsummen i en trekant er \(180^\circ\).

Steg 4 — Finn \(DC\) med sinussetningen

\[\dfrac{DC}{\sin45^\circ}=\dfrac{AC}{\sin60^\circ}\Rightarrow DC=\dfrac{2\sqrt3}{3}\]

Vi trenger \(DC\) for å bruke arealformelen med \(AC\) og \(DC\).

Steg 5 — Finn arealet av \(ACD\)

\[A_{ACD}=\dfrac12\cdot AC\cdot DC\cdot\sin75^\circ=\dfrac12+\dfrac{\sqrt3}{6}\]

Vinkelen mellom \(AC\) og \(DC\) er \(75^\circ\).

Steg 6 — Legg sammen

\[A_{ABD}=\dfrac14+\dfrac{\sqrt3}{4}+\dfrac12+\dfrac{\sqrt3}{6}=\dfrac34+\dfrac{5\sqrt3}{12}\]

Dette er eksakt areal.

Tolkning

Svaret må leses i sammenheng med oppgaven: vi oppgir både matematisk resultat og hva resultatet betyr i situasjonen.

Vanlig feil: Å regne bare arealet av \(ABC\), selv om oppgaven spør om hele \(ABD\).

Kontroll (GeoGebra CAS)

GeoGebra · CAS
1
ArealABC + ArealACD
\(\dfrac34+\dfrac{5\sqrt3}{12}\)

Kontroll (Python)

Python

from sympy import sqrt, sin, pi, simplify, Rational
AC = sqrt(2)
BC = 1
area_ABC = simplify(Rational(1,2)*AC*BC*sin(105*pi/180))
DC = simplify(AC*sin(45*pi/180)/sin(60*pi/180))
area_ACD = simplify(Rational(1,2)*AC*DC*sin(75*pi/180))
print(simplify(area_ABC + area_ACD))
print(float(area_ABC + area_ACD))
Fasit: \(A_{ABD}=\dfrac34+\dfrac{5\sqrt3}{12}\approx1{,}47\).
Del 2 · Oppgave 3aLineær modell

Oppgave 3a

Oppgave:

Vipa er en kritisk truet fugleart i Norge. I 2013 var bestanden omtrent \(9000\) par, og i 2022 omtrent \(2500\) par. Tor antar lineær nedgang. La \(x\) være antall år etter 2013. Lag en modell \(f\) for Tors antakelser, og forklar modellen.

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi identifiserer metoden, regner trinnvis med nøyaktig notasjon og kontrollerer resultatet digitalt der det er relevant.

Steg 1 — Sett opp to punkter

\[(0,9000)\quad \text{og}\quad (9,2500)\]

Fra 2013 til 2022 går det \(9\) år.

Steg 2 — Finn stigningstallet

\[m=\dfrac{2500-9000}{9-0}=-\dfrac{6500}{9}\approx -722{,}2\]

Lineær modell betyr samme absolutte nedgang hvert år.

Steg 3 — Skriv modellen

\[f(x)=9000-\dfrac{6500}{9}x\]

Startverdien er \(9000\) når \(x=0\).

Steg 4 — Tolk modellen

\[f(x+1)-f(x)=-\dfrac{6500}{9}\]

Modellen sier at bestanden minker med omtrent \(722\) par per år.

Steg 5 — Sjekk 2022

\[f(9)=9000-6500=2500\]

Modellen treffer begge oppgitte datapunkter.

Tolkning

Svaret må leses i sammenheng med oppgaven: vi oppgir både matematisk resultat og hva resultatet betyr i situasjonen.

Vanlig feil: Å bruke årstallet \(2022\) direkte som \(x\). Her er \(x\) antall år etter 2013.

Kontroll (GeoGebra CAS)

GeoGebra · CAS
1
Linje((0,9000),(9,2500))
\(y=9000-\dfrac{6500}{9}x\)

Kontroll (Python)

Python

from sympy import symbols, Rational, simplify
x = symbols("x")
f = 9000 - Rational(6500,9)*x
print(f)
print(simplify(f.subs(x, 9)))
Fasit: \(f(x)=9000-\dfrac{6500}{9}x\). Modellen gir en fast nedgang på omtrent \(722\) par per år.
Del 2 · Oppgave 3bEksponentiell modell

Oppgave 3b

Oppgave:

Egil antar eksponentiell nedgang. Lag en modell \(g\) for Egils antakelser, og forklar modellen.

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi identifiserer metoden, regner trinnvis med nøyaktig notasjon og kontrollerer resultatet digitalt der det er relevant.

Steg 1 — Bruk eksponentiell form

\[g(x)=9000\cdot b^x\]

Startverdien er \(9000\) når \(x=0\).

Steg 2 — Bruk punktet fra 2022

\[g(9)=2500\Rightarrow 9000b^9=2500\]

Modellen skal treffe den oppgitte bestanden i 2022.

Steg 3 — Løs for vekstfaktoren

\[b^9=\dfrac{2500}{9000}=\dfrac{5}{18}\Rightarrow b=\left(\dfrac{5}{18}\right)^{1/9}\approx0{,}8673\]

Vekstfaktoren er mindre enn \(1\), så bestanden synker.

Steg 4 — Skriv modellen

\[g(x)=9000\left(\dfrac{5}{18}\right)^{x/9}\]

Denne formen gir nøyaktig \(2500\) når \(x=9\).

Steg 5 — Tolk modellen

\[1-0{,}8673\approx0{,}1327\]

Modellen sier at bestanden minker med omtrent \(13{,}3\,\%\) per år.

Tolkning

Svaret må leses i sammenheng med oppgaven: vi oppgir både matematisk resultat og hva resultatet betyr i situasjonen.

Vanlig feil: Å bruke en lineær nedgang i en oppgave som ber om eksponentiell modell.

Kontroll (GeoGebra CAS)

GeoGebra · CAS
1
9000*b^9=2500
\(b=(5/18)^{1/9}\)
2
9000*(5/18)^(x/9)
\(g(x)\)

Kontroll (Python)

Python

from sympy import symbols, Rational, N
x = symbols("x")
b = Rational(5,18)**Rational(1,9)
print(N(b, 8))
Fasit: \(g(x)=9000\left(\dfrac{5}{18}\right)^{x/9}\), omtrent \(9000\cdot0{,}8673^x\).
Del 2 · Oppgave 3cModellering med horisontal asymptote

Oppgave 3c

Oppgave:

Egil lager først den eksponentielle modellen \(p\). Deretter endrer han den litt og kommer fram til modellen \(q\). Grafene viser at \(p\) går gjennom \((0,7000)\) og \((9,500)\), mens \(q\) går gjennom \((0,9000)\) og \((9,2500)\) og stabiliserer seg mot \(y=2000\). Gjør rede for hvilke antakelser Egil har lagt til grunn for modellen \(q\). Bestem \(p(x)\) og \(q(x)\).

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi identifiserer metoden, regner trinnvis med nøyaktig notasjon og kontrollerer resultatet digitalt der det er relevant.

Steg 1 — Tolk stabilisering

\[y=2000\]

Modellen \(q\) antar at bestanden på lang sikt stabiliserer seg rundt \(2000\) par.

Steg 2 — Modeller avstanden over stabiliseringsnivået

\[q(x)-2000=p(x)\]

Det er differansen over \(2000\) som synker eksponentielt.

Steg 3 — Bestem \(p\)

\[p(0)=7000,\qquad p(9)=500\]

Dette svarer til at bestanden går fra \(9000\) til \(2500\), men målt over nivået \(2000\).

Steg 4 — Finn vekstfaktor for \(p\)

\[p(x)=7000\cdot b^x,\quad 7000b^9=500\Rightarrow b^9=\dfrac1{14}\]

Dermed er \(b=\left(\dfrac1{14}\right)^{1/9}\).

Steg 5 — Skriv modellene

\[p(x)=7000\left(\dfrac1{14}\right)^{x/9}\] \[q(x)=2000+7000\left(\dfrac1{14}\right)^{x/9}\]

Modellen \(q\) er \(p\) flyttet \(2000\) opp.

Steg 6 — Kontroller punktene

\[q(0)=9000,\qquad q(9)=2000+500=2500\]

Modellen passer datapunktene og har horisontal asymptote \(y=2000\).

Tolkning

Svaret må leses i sammenheng med oppgaven: vi oppgir både matematisk resultat og hva resultatet betyr i situasjonen.

Vanlig feil: Å bruke \(9000\) som startverdi i \(p\). I grafen er \(p\) differansen over stabiliseringsnivået, ikke selve bestanden.

Kontroll (GeoGebra CAS)

GeoGebra · CAS
1
p(x):=7000*(1/14)^(x/9)
\(p(0)=7000,\;p(9)=500\)
2
q(x):=2000+p(x)
\(q(0)=9000,\;q(9)=2500\)

Kontroll (Python)

Python

from sympy import symbols, Rational, simplify
x = symbols("x")
p = 7000*Rational(1,14)**(x/9)
q = 2000 + p
print(simplify(p.subs(x, 0)), simplify(p.subs(x, 9)))
print(simplify(q.subs(x, 0)), simplify(q.subs(x, 9)))
Fasit: \(p(x)=7000\left(\dfrac1{14}\right)^{x/9}\) og \(q(x)=2000+7000\left(\dfrac1{14}\right)^{x/9}\).
Del 2 · Oppgave 4Programmering og mønster

Oppgave 4

Oppgave:

Kristian skal lage de \(50\) første figurene i serien. Figur \(4\) bruker \(7\) pinner og \(12\) kuler. Lag et program som beregner og skriver ut hvor mange kuler han vil trenge, og hvor mange pinner han vil trenge.

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi identifiserer metoden, regner trinnvis med nøyaktig notasjon og kontrollerer resultatet digitalt der det er relevant.

Steg 1 — Finn formelen for pinner i figur \(n\)

\[P_n=n+(n-1)=2n-1\]

Figur \(n\) har \(n\) loddrette pinner og \(n-1\) vannrette pinner.

Steg 2 — Finn formelen for kuler i figur \(n\)

\[K_n=n(n-1)\]

Kulene ligger i et rutenett med \(n\) kolonner og \(n-1\) rader.

Steg 3 — Kontroller med figur 4

\[P_4=2\cdot4-1=7,\qquad K_4=4\cdot3=12\]

Dette stemmer med oppgaveteksten.

Steg 4 — Summer de 50 første figurene

\[\sum_{n=1}^{50}(2n-1)=2500\] \[\sum_{n=1}^{50}n(n-1)=41650\]

Programmet skal regne totalbehovet for alle figurene.

Steg 5 — Skriv programlogikken

Vi lar løkken gå fra \(1\) til og med \(50\), legger til pinner og kuler for hver figur og skriver ut totalsummene.

Dette dokumenterer algoritmen tydelig.

Figur 1Figur 2Figur 3
For figur nummer \(n\) er det \(n\) loddrette pinner, \(n-1\) vannrette pinner og \(n(n-1)\) kuler.

Tolkning

Svaret må leses i sammenheng med oppgaven: vi oppgir både matematisk resultat og hva resultatet betyr i situasjonen.

Vanlig feil: Å beregne bare figur 50. Oppgaven spør om de 50 første figurene samlet.

Kontroll (GeoGebra CAS)

GeoGebra · CAS
1
Sum(n(n-1), n, 1, 50)
\(41650\)
2
Sum(2n-1, n, 1, 50)
\(2500\)

Kontroll (Python)

Python

kuler = 0
pinner = 0

for n in range(1, 51):
    kuler += n * (n - 1)
    pinner += 2*n - 1

print("Kuler:", kuler)
print("Pinner:", pinner)
Fasit: \(41650\) kuler og \(2500\) pinner.

Teknisk kontroll før levering

Filen er kontrollert for MathJax-format: inline-matte bruker \(...\), display-matte bruker \[...\], Python ligger i <pre><code>, og CAS-kommandoer ligger i egne GeoGebra-bokser.