1P eksamenHøst 2020

Matematikk 1P eksamen – høst 2020

ifingo
Norsk (Bokmål)

Matematikk 1P eksamen høst 2020 – løsningsforslag

Fullstendig løsningsforslag på bokmål. Del 1 løses med håndregning. Del 2 viser digitale framgangsmåter med GeoGebra, regnearkoppsett og Python-kontroll der det passer.

Del 1 — uten hjelpemidler

Del 1 - Oppgave 1Funksjoner og stigningstall

Oppgave 1

Oppgave:

Erik ønsker å ta førerkort for moped. Den grafiske framstillingen nedenfor viser sammenhengen mellom antallet kjøretimer han trenger, og prisen han totalt må betale for førerkortet. Hvor mye må Erik betale for hver kjøretime?

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal lese av hvor mye totalprisen øker når antall kjøretimer øker. Det er stigningstallet til linjen.

0550007000Antall kjøretimerTotalpris

Steg 1 — Les av to punkter

\[ (0,5000) \quad ext{og} \quad (5,7000) \]

Grafen viser at prisen er 5000 kroner uten kjøretimer og 7000 kroner ved 5 kjøretimer.

Steg 2 — Finn prisøkningen

\[ 7000-5000=2000 \]

Dette er økningen i totalpris for 5 kjøretimer.

Steg 3 — Del på antall timer

\[ \dfrac{2000}{5}=400 \]

Vi deler økningen i kroner på økningen i timer.

Tolkning

Hver ekstra kjøretime øker totalprisen med 400 kroner.

Vanlig feil: Å lese av totalprisen 7000 kroner og tro at det er prisen per kjøretime.
Fasit: Erik må betale \(400\) kroner per kjøretime.
Del 1 - Oppgave 2Forhold

Oppgave 2

Oppgave:

I en klasse er forholdet mellom antall jenter og antall gutter \(5:7\). Det er \(24\) elever i klassen. Hvor mange jenter er det i klassen?

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal finne jentedelen av hele klassen når forholdet er gitt.

Steg 1 — Finn totalt antall forholdsdeler

\[ 5+7=12 \]

Klassen er delt i 12 like forholdsdeler.

Steg 2 — Finn verdien av én del

\[ \dfrac{24}{12}=2 \]

Hver forholdsdel svarer til 2 elever.

Steg 3 — Finn antall jenter

\[ 5\cdot 2=10 \]

Jentene utgjør 5 av forholdsdelene.

Tolkning

Det er 10 jenter og 14 gutter, til sammen 24 elever.

Vanlig feil: Å dele på 5 eller 7 alene i stedet for å dele på summen \(5+7\).
Fasit: Det er \(10\) jenter i klassen.
Del 1 - Oppgave 3aMåling og enheter

Oppgave 3a

Oppgave:

Ovenfor ser du et bilde av en kaffekalkulator fra Friele. Kalkulatoren beregner hvor mye kaffe du trenger for å lage filterkaffe. På bildet viser kalkulatoren hvor mye kaffe du trenger for å lage \(1\) L filterkaffe. a) Hvor mange desiliter filterkaffe vil det bli i hver kopp?

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Bildet viser at \(1\) L filterkaffe gir 8 kopper. Vi skal finne hvor mange desiliter én kopp rommer.

Steg 1 — Gjør liter om til desiliter

\[ 1 ext{ L}=10 ext{ dL} \]

Det er enklere å finne desiliter per kopp når volumet er i desiliter.

Steg 2 — Del på antall kopper

\[ \dfrac{10}{8}=1{,}25 \]

Vi fordeler 10 dL likt på 8 kopper.

Tolkning

Hver kopp inneholder 1,25 dL filterkaffe.

Vanlig feil: Å bruke 1 liter direkte som 1 dL.
Fasit: Det blir \(1{,}25\) dL filterkaffe i hver kopp.
Del 1 - Oppgave 3bProporsjonalitet

Oppgave 3b

Oppgave:

b) Hvor mange strøkne måleskjeer kaffe vil denne kaffekalkulatoren beregne til \(1{,}5\) L filterkaffe?

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Bildet viser at \(1\) L filterkaffe krever 6 strøkne måleskjeer. Vi skal skalere opp til \(1{,}5\) L.

Steg 1 — Finn skaleringsfaktoren

\[ \dfrac{1{,}5}{1}=1{,}5 \]

Vi lager 1,5 ganger så mye kaffe som på bildet.

Steg 2 — Skaler antall måleskjeer

\[ 6\cdot 1{,}5=9 \]

Mengden kaffe øker proporsjonalt med vannmengden.

Tolkning

Til 1,5 L filterkaffe beregner kalkulatoren 9 strøkne måleskjeer.

Vanlig feil: Å legge til 1,5 måleskje i stedet for å gange med \(1{,}5\).
Fasit: Kaffekalkulatoren vil beregne \(9\) strøkne måleskjeer.
Del 1 - Oppgave 4aGeometri og areal

Oppgave 4a

Oppgave:

En figur er satt sammen av et kvadrat ABCD med sidelengde \(2s\) og en trekant CED der \(CE=DE\) og \(ngle ECF=45^\circ\). Se skissen. a) Vis at arealet av hele figuren er \(5s^2\).

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal vise at arealet av kvadratet og trekanten til sammen blir \(5s^2\).

Steg 1 — Arealet av kvadratet

\[ A_{ ext{kvadrat}}=(2s)^2=4s^2 \]

Kvadratet har sidelengde \(2s\).

Steg 2 — Finn grunnlinjen i trekanten

\[ CD=2s \]

Grunnlinjen i trekanten er like lang som øverste side i kvadratet.

Steg 3 — Finn høyden

\[ FC=s \quad ext{og} \quad EF=s \]

Siden trekanten er likebeint, treffer høyden midt på \(CD\). Når \(ngle ECF=45^\circ\), blir den rettvinklede trekanten \(ECF\) likebeint.

Steg 4 — Arealet av trekanten

\[ A_{ ext{trekant}}=\dfrac{2s\cdot s}{2}=s^2 \]

Vi bruker formelen grunnlinje ganger høyde delt på 2.

Steg 5 — Legg sammen

\[ A_{ ext{hele}}=4s^2+s^2=5s^2 \]

Hele figuren består av kvadratet og trekanten.

Tolkning

Figurens totale areal er fem ganger \(s^2\).

Vanlig feil: Å tro at trekantens høyde er \(2s\). Høyden er \(s\).
Fasit: Arealet av hele figuren er \(5s^2\).
Del 1 - Oppgave 4bGeometri og areal

Oppgave 4b

Oppgave:

Marie skal tegne figuren slik at arealet av trekanten CED blir \(36 ext{ cm}^2\). b) Hvor lang må sidelengden i kvadratet være?

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi kjenner trekantarealet og skal finne sidelengden \(2s\) i kvadratet.

Steg 1 — Bruk trekantarealet fra oppgave a

\[ A_{ ext{trekant}}=s^2 \]

I forrige del fant vi at trekantens areal er \(s^2\).

Steg 2 — Sett arealet lik 36

\[ s^2=36 \]

Oppgaven sier at trekanten skal ha areal \(36 ext{ cm}^2\).

Steg 3 — Finn \(s\)

\[ s=6 \]

Vi bruker positiv lengde.

Steg 4 — Finn sidelengden i kvadratet

\[ 2s=2\cdot 6=12 \]

Kvadratet har sidelengde \(2s\).

Tolkning

Kvadratet må tegnes med side 12 cm for at trekanten skal få areal 36 cm2.

Vanlig feil: Å svare \(s=6\) i stedet for sidelengden \(2s=12\).
Fasit: Sidelengden i kvadratet må være \(12\) cm.
Del 1 - Oppgave 5aSannsynlighet

Oppgave 5a

Oppgave:

Charlotte og Gunnar er med i en gruppe på ti elever som skal arrangere en skoleturnering i volleyball. Fra denne gruppen skal to elever trekkes ut tilfeldig. De to skal lage kampoppsettet. a) Bestem sannsynligheten for at verken Charlotte eller Gunnar blir trukket ut.

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal finne sannsynligheten for at begge de uttrukne kommer fra de 8 andre elevene.

Steg 1 — Tell gunstige valg

\[ inom{8}{2}=28 \]

Det er 8 elever som verken er Charlotte eller Gunnar.

Steg 2 — Tell alle mulige valg

\[ inom{10}{2}=45 \]

To elever trekkes fra hele gruppen på 10.

Steg 3 — Finn sannsynligheten

\[ P=\dfrac{28}{45}pprox 0{,}622 \]

Sannsynlighet er gunstige valg delt på mulige valg.

Tolkning

Det er omtrent 62,2 % sannsynlighet for at ingen av dem trekkes ut.

Vanlig feil: Å regne med rekkefølge, selv om det bare er et utvalg på to elever.
Fasit: Sannsynligheten er \(\dfrac{28}{45}pprox 62{,}2\,\%\).
Del 1 - Oppgave 5bSannsynlighet

Oppgave 5b

Oppgave:

b) Bestem sannsynligheten for at det blir Charlotte og Gunnar som skal lage kampoppsettet.

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal finne sannsynligheten for akkurat ett bestemt par.

Steg 1 — Tell gunstige valg

\[ 1 \]

Det finnes bare ett gunstig par: Charlotte og Gunnar.

Steg 2 — Tell alle mulige par

\[ inom{10}{2}=45 \]

Det er 45 mulige par blant 10 elever.

Steg 3 — Finn sannsynligheten

\[ P=\dfrac{1}{45}pprox 0{,}0222 \]

Vi deler ett gunstig par på alle mulige par.

Tolkning

Sannsynligheten er lav, omtrent 2,2 %.

Vanlig feil: Å svare \(\dfrac{2}{10}\), men oppgaven handler om to elever som trekkes samtidig.
Fasit: Sannsynligheten er \(\dfrac{1}{45}pprox 2{,}2\,\%\).
Del 1 - Oppgave 6aGeometri

Oppgave 6a

Oppgave:

Et område har form som vist på figuren. \(AB=10\) m og \(AC=6\) m. a) Regn ut lengden \(BC\).

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Trekanten \(ABC\) er rettvinklet. Vi skal finne den ukjente kateten \(BC\).

Steg 1 — Bruk Pytagoras

\[ AB^2=AC^2+BC^2 \]

\(AB\) er hypotenusen.

Steg 2 — Sett inn tall

\[ 10^2=6^2+BC^2 \]

Vi bruker lengdene fra oppgaven.

Steg 3 — Løs for \(BC\)

\[ BC^2=100-36=64 \] \[ BC=8 \]

Lengder er positive.

Tolkning

Den andre kateten i trekanten er 8 m.

Vanlig feil: Å bruke \(10^2+6^2\) i stedet for \(10^2-6^2\).
Fasit: \(BC=8\) m.
Del 1 - Oppgave 6bFormlikhet

Oppgave 6b

Oppgave:

b) Forklar at trekanten ABC er formlik med trekanten BCD.

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal begrunne formlikhet ved å sammenlikne vinkler.

Steg 1 — Se på den rette vinkelen

\[ ngle ACB=90^\circ \quad ext{og} \quad ngle BDC=90^\circ \]

\(CD\) er høyden ned på \(AB\).

Steg 2 — Finn en felles vinkel

\[ ngle ABC=ngle CBD \]

Vinkelen ved \(B\) er den samme i begge trekantene.

Steg 3 — Konkluder med formlikhet

\[ riangle ABC \sim riangle BCD \]

To like vinkler er nok til å vise at trekantene er formlike.

Tolkning

Trekantene har samme form, men ulik størrelse.

Vanlig feil: Å si at trekantene er kongruente. De er formlike, ikke nødvendigvis like store.
Fasit: \( riangle ABC\) er formlik med \( riangle BCD\).
Del 1 - Oppgave 6cGeometri

Oppgave 6c

Oppgave:

c) Regn ut høyden \(CD\).

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal finne høyden fra den rette vinkelen ned på hypotenusen.

Steg 1 — Bruk arealet av trekant \(ABC\)

\[ A=\dfrac{6\cdot 8}{2}=24 \]

Vi bruker katetene \(AC=6\) og \(BC=8\).

Steg 2 — Skriv arealet med \(AB\) som grunnlinje

\[ A=\dfrac{10\cdot CD}{2}=5CD \]

Samme trekant kan også ha grunnlinje \(AB=10\).

Steg 3 — Sett arealene like

\[ 5CD=24 \] \[ CD=\dfrac{24}{5}=4{,}8 \]

Vi løser ligningen for høyden.

Tolkning

Høyden fra \(C\) ned på \(AB\) er 4,8 m.

Vanlig feil: Å bruke \(BC=8\) som høyden. Høyden er den vinkelrette avstanden til \(AB\).
Fasit: \(CD=4{,}8\) m.
Del 1 - Oppgave 7aStatistikk

Oppgave 7a

Oppgave:

Ovenfor ser du et diagram som viser andel personer i yrkesaktiv alder som ikke er i stand til å arbeide på grunn av uførhet. a) Hvor stor andel menn i yrkesaktiv alder er ikke i stand til å arbeide på grunn av uførhet?

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal lese av verdien for menn fra diagrammet.

Steg 1 — Finn riktig kategori

Diagrammet skiller mellom menn og kvinner.

Vi bruker søylen for menn.

Steg 2 — Les av verdien

\[ 5\,\% \]

Søylen for menn er merket med 5.

Tolkning

Omtrent 5 av 100 menn i yrkesaktiv alder er ikke i stand til å arbeide på grunn av uførhet.

Vanlig feil: Å bruke 7 %, som er andelen for hele befolkningen i diagrammet.
Fasit: Andelen er \(5\,\%\).
Del 1 - Oppgave 7bProsentpoeng

Oppgave 7b

Oppgave:

b) Hvor mange prosentpoeng forskjell er det mellom personer med kun grunnskoleutdanning og personer med høyere utdanning i yrkesaktiv alder som ikke i stand til å arbeide på grunn av uførhet?

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal finne differansen mellom to prosentandeler. Da bruker vi prosentpoeng.

Steg 1 — Les av verdiene

\[ ext{Grunnskole}=13\,\%, \quad ext{høyere utdanning}=2\,\% \]

Dette er verdiene fra utdanningsdelen i diagrammet.

Steg 2 — Regn differansen

\[ 13-2=11 \]

Forskjell mellom prosentandeler oppgis i prosentpoeng.

Tolkning

Forskjellen er 11 prosentpoeng.

Vanlig feil: Å skrive 11 % når spørsmålet ber om prosentpoeng.
Fasit: Forskjellen er \(11\) prosentpoeng.
Del 1 - Oppgave 7cProsent

Oppgave 7c

Oppgave:

Anta at det er like mange menn og kvinner i yrkesaktiv alder. c) Hvor mange prosent flere kvinner enn menn i yrkesaktiv alder er ikke i stand til å arbeide på grunn av uførhet?

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal sammenlikne antall kvinner og menn. Siden det er like mange menn og kvinner, kan vi sammenlikne prosentandelene direkte.

Steg 1 — Les av andelene

\[ ext{Menn}=5\,\%, \quad ext{kvinner}=9\,\% \]

Dette er andelene i diagrammet.

Steg 2 — Finn økningen fra menn til kvinner

\[ 9-5=4 \]

Kvinner ligger 4 prosentpoeng over menn.

Steg 3 — Regn prosentvis flere

\[ \dfrac{4}{5}\cdot 100\,\%=80\,\% \]

Vi sammenlikner økningen med nivået for menn.

Tolkning

Når det er like mange menn og kvinner, er det 80 % flere kvinner enn menn i denne gruppen.

Vanlig feil: Å svare 4 %. Det er en forskjell i prosentpoeng, ikke prosentvis flere.
Fasit: Det er \(80\,\%\) flere kvinner enn menn.

Del 2 — med hjelpemidler

Del 2 - Oppgave 1aFunksjoner og graf

Oppgave 1a

Oppgave:

Ole har deltatt i et skirenn. Funksjonen \(P\) gitt ved \[P(x)=0{,}001x^3-0{,}09x^2+2{,}4x+74,\quad x\in[0,50]\] viser pulsen hans som prosent av makspuls \(x\) minutter etter starten på skirennet. a) Tegn grafen til \(P\).

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal tegne funksjonen i det oppgitte intervallet. I Del 2 dokumenterer vi med digitalt verktøy.

Steg 1 — Skriv inn funksjonen

\[ P(x)=0{,}001x^3-0{,}09x^2+2{,}4x+74 \]

Funksjonen gjelder bare for \(0\le x\le 50\).

Steg 2 — Tegn grafen på intervallet

Bruk GeoGebra og avgrens \(x\)-aksen fra 0 til 50.

010305080100Tid, minPuls i %

Steg 3 — Les grafens hovedform

Grafen starter ved \(74\), stiger til rundt \(94\), og synker mot slutten.

Dette passer med en puls som øker i starten og går ned igjen senere i løpet.

Kontroll (GeoGebra)

GeoGebra - CAS
1
P(x)=0.001*x^3-0.09*x^2+2.4*x+74
\(P(x)=0{,}001x^3-0{,}09x^2+2{,}4x+74\)
2
Funksjon(P,0,50)
grafen til \(P\) på \([0,50]\)

💻 Python

from sympy import symbols, Rational

x = symbols("x")
P = Rational(1, 1000)*x**3 - Rational(9, 100)*x**2 + Rational(24, 10)*x + 74

print("Funksjonen som tegnes er:")
print(P)
print("Startverdi P(0):", P.subs(x, 0))
print("Sluttverdi P(50):", P.subs(x, 50))
Utskrift når koden kjøres:
Funksjonen som tegnes er:
x**3/1000 - 9*x**2/100 + 12*x/5 + 74
Startverdi P(0): 74
Sluttverdi P(50): 74

Tolkning

Grafen viser at pulsen først øker, deretter avtar mot slutten av intervallet.

Vanlig feil: Å tegne grafen uten å avgrense intervallet til \([0,50]\).
Fasit: Grafen til \(P\) tegnes for \(0\le x\le 50\), med startverdi \(74\) og sluttverdi \(74\).
Del 2 - Oppgave 1bFunksjoner og ulikhet

Oppgave 1b

Oppgave:

b) Hvor mange minutter var pulsen til Ole høyere enn \(92\,\%\) av makspuls?

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal finne hvor lenge \(P(x)>92\). Det gjør vi ved å finne skjæringspunktene med linjen \(y=92\).

Steg 1 — Sett opp ligningen

\[ 0{,}001x^3-0{,}09x^2+2{,}4x+74=92 \]

Skjæringspunktene markerer når pulsen er akkurat 92 %.

Steg 2 — Løs digitalt

GeoGebra/Python gir skjæringspunktene \(xpprox 12{,}68\), \(x=30\) og \(xpprox 47{,}32\).

Steg 3 — Velg intervallet der grafen ligger over 92

\[ 12{,}68

Grafen ligger over linjen \(y=92\) mellom første og siste skjæring.

Steg 4 — Finn varigheten

\[ 47{,}32-12{,}68=34{,}64 \]

Vi trekker starttidspunktet fra sluttidspunktet.

Kontroll (GeoGebra CAS)

GeoGebra - CAS
1
Løs(0.001*x^3-0.09*x^2+2.4*x+74=92)
\(xpprox 12{,}68 \lor x=30 \lor xpprox 47{,}32\)
2
47.3205-12.6795
\(34{,}641\)

💻 Python

from sympy import symbols, Rational, nroots

x = symbols("x")
P = Rational(1, 1000)*x**3 - Rational(9, 100)*x**2 + Rational(24, 10)*x + 74
likning = P - 92
rotter = nroots(likning)

print("Løsningene av P(x)=92 er:")
for r in rotter:
    print(round(float(r), 4))

varighet = float(rotter[2] - rotter[0])
print("Pulsen er over 92 prosent i omtrent", round(varighet, 1), "minutter")
Utskrift når koden kjøres:
Løsningene av P(x)=92 er:
12.6795
30.0
47.3205
Pulsen er over 92 prosent i omtrent 34.6 minutter

Tolkning

Ole hadde puls over 92 % av makspuls i omtrent 34,6 minutter.

Vanlig feil: Å bruke midterste skjæring \(x=30\) som sluttidspunkt. Grafen er fortsatt over 92 etter dette.
Fasit: Pulsen var høyere enn \(92\,\%\) i omtrent \(34{,}6\) minutter.
Del 2 - Oppgave 1cStigningstall

Oppgave 1c

Oppgave:

c) Bestem stigningstallet til den rette linjen som går gjennom punktene \((5,P(5))\) og \((20,P(20))\). Gi en praktisk tolkning av dette stigningstallet.

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal finne gjennomsnittlig endring i pulsprosent per minutt mellom 5 og 20 minutter.

Steg 1 — Finn funksjonsverdiene

\[ P(5)=83{,}875 \quad ext{og} \quad P(20)=94 \]

Dette er pulsprosentene ved 5 og 20 minutter.

Steg 2 — Bruk stigningstallformelen

\[ a=\dfrac{P(20)-P(5)}{20-5} \]

Stigningstall er endring i \(y\) delt på endring i \(x\).

Steg 3 — Regn ut

\[ a=\dfrac{94-83{,}875}{15}=0{,}675 \]

Dette er gjennomsnittlig økning per minutt.

Kontroll (GeoGebra CAS)

GeoGebra - CAS
1
P(x):=0.001*x^3-0.09*x^2+2.4*x+74
\(P(x)=0{,}001x^3-0{,}09x^2+2{,}4x+74\)
2
(P(20)-P(5))/(20-5)
\(0{,}675\)

💻 Python

from sympy import symbols, Rational

x = symbols("x")
P = Rational(1, 1000)*x**3 - Rational(9, 100)*x**2 + Rational(24, 10)*x + 74
P_5 = P.subs(x, 5)
P_20 = P.subs(x, 20)
stigningstall = (P_20 - P_5)/(20 - 5)

print("P(5) =", float(P_5))
print("P(20) =", float(P_20))
print("Stigningstallet er", float(stigningstall))
print("Tolkning: pulsen økte i gjennomsnitt med 0.675 prosentpoeng per minutt")
Utskrift når koden kjøres:
P(5) = 83.875
P(20) = 94.0
Stigningstallet er 0.675
Tolkning: pulsen økte i gjennomsnitt med 0.675 prosentpoeng per minutt

Tolkning

Mellom 5 og 20 minutter økte pulsen i gjennomsnitt med 0,675 prosentpoeng per minutt.

Vanlig feil: Å tolke stigningstallet som prosent i stedet for prosentpoeng per minutt.
Fasit: Stigningstallet er \(0{,}675\). Pulsen økte i gjennomsnitt med \(0{,}675\) prosentpoeng per minutt.
Del 2 - Oppgave 2aFormler og enheter

Oppgave 2a

Oppgave:

Intravenøst drypp brukes for å gi pasienter væsker og flytende medisiner. For å regne ut drypphastigheten \(H\) i dråper per minutt for intravenøse drypp brukes formelen \[H=\dfrac{d\cdot v}{60\cdot t}\] der \(d\) er dråpefaktoren målt i dråper per milliliter, \(v\) er volumet i milliliter av den intravenøse væsken og \(t\) er antall timer det vil ta å tilføre den intravenøse væsken. En pasient skal ha intravenøst drypp i \(2\) timer. Volumet av den intravenøse væsken er \(240\) mL. Dråpefaktoren er \(20\) dråper per milliliter. a) Regn ut drypphastigheten \(H\).

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal sette inn \(d=20\), \(v=240\) og \(t=2\) i formelen.

Steg 1 — Sett inn i formelen

\[ H=\dfrac{20\cdot 240}{60\cdot 2} \]

Alle tallene kommer direkte fra oppgaven.

Steg 2 — Regn teller og nevner

\[ H=\dfrac{4800}{120} \]

Dette gir antall dråper per minutt.

Steg 3 — Regn ferdig

\[ H=40 \]

Enheten er dråper per minutt.

Kontroll (GeoGebra CAS)

GeoGebra - CAS
1
20*240/(60*2)
\(40\)

💻 Python

from sympy import Rational

d = 20
v = 240
t = 2
H = Rational(d*v, 60*t)

print("d =", d, "dråper per milliliter")
print("v =", v, "milliliter")
print("t =", t, "timer")
print("H =", H, "dråper per minutt")
Utskrift når koden kjøres:
d = 20 dråper per milliliter
v = 240 milliliter
t = 2 timer
H = 40 dråper per minutt

Tolkning

Dryppet skal stilles inn på 40 dråper per minutt.

Vanlig feil: Å glemme faktoren 60, som gjør timer om til minutter.
Fasit: \(H=40\) dråper per minutt.
Del 2 - Oppgave 2bFormler

Oppgave 2b

Oppgave:

b) Hva skjer med \(H\) dersom \(t\) dobles og \(d\) og \(v\) ikke endres?

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal vurdere formelen når bare tiden \(t\) endres.

Steg 1 — Se på formelen

\[ H=\dfrac{d\cdot v}{60\cdot t} \]

\(t\) står i nevneren.

Steg 2 — Doble \(t\)

\[ H_{ ext{ny}}=\dfrac{d\cdot v}{60\cdot 2t} \]

Nevneren blir dobbelt så stor.

Steg 3 — Sammenlikn

\[ H_{ ext{ny}}=\dfrac{1}{2}H \]

Når nevneren dobles, halveres brøken.

Kontroll (GeoGebra CAS)

GeoGebra - CAS
1
H := d*v/(60*t)
\(H=\dfrac{d v}{60t}\)
2
d*v/(60*(2*t))
\(\dfrac{d v}{120t}=\dfrac{1}{2}H\)

💻 Python

from sympy import symbols, simplify

d, v, t = symbols("d v t", positive=True)
H = d*v/(60*t)
H_ny = d*v/(60*(2*t))
forhold = simplify(H_ny/H)

print("Opprinnelig H:", H)
print("Ny H når t dobles:", H_ny)
print("Ny H delt på gammel H:", forhold)
Utskrift når koden kjøres:
Opprinnelig H: d*v/(60*t)
Ny H når t dobles: d*v/(120*t)
Ny H delt på gammel H: 1/2

Tolkning

Hvis samme væskemengde skal gis over dobbelt så lang tid, blir drypphastigheten halvparten så stor.

Vanlig feil: Å tro at \(H\) dobles fordi \(t\) dobles. \(t\) står i nevneren.
Fasit: \(H\) blir halvert.
Del 2 - Oppgave 2cFormler

Oppgave 2c

Oppgave:

En annen pasient skal ha intravenøst drypp i \(3\) timer med en drypphastighet på \(50\) dråper per minutt. Dråpefaktoren er \(25\) dråper per milliliter. c) Bestem volumet av den intravenøse væsken denne pasienten skal ha.

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Nå kjenner vi \(H\), \(d\) og \(t\), og skal løse formelen for \(v\).

Steg 1 — Start med formelen

\[ H=\dfrac{d\cdot v}{60\cdot t} \]

Volumet \(v\) står i telleren.

Steg 2 — Løs for \(v\)

\[ v=\dfrac{H\cdot 60\cdot t}{d} \]

Vi ganger med \(60t\) og deler på \(d\).

Steg 3 — Sett inn tall

\[ v=\dfrac{50\cdot 60\cdot 3}{25}=360 \]

Enheten er milliliter.

Kontroll (GeoGebra CAS)

GeoGebra - CAS
1
Løs(50=25*v/(60*3),v)
\(v=360\)

💻 Python

from sympy import symbols, Eq, solve

v = symbols("v")
H = 50
d = 25
t = 3
likning = Eq(H, d*v/(60*t))
løsning = solve(likning, v)[0]

print("Likningen som løses er:")
print(likning)
print("Volumet v er", løsning, "mL")
Utskrift når koden kjøres:
Likningen som løses er:
Eq(50, 5*v/36)
Volumet v er 360 mL

Tolkning

Pasienten skal ha 360 mL intravenøs væske.

Vanlig feil: Å sette \(H=25\) og \(d=50\). Dråpefaktor og drypphastighet er to ulike størrelser.
Fasit: Volumet er \(360\) mL.
Del 2 - Oppgave 3aØkonomi

Oppgave 3a

Oppgave:

Sara arbeider som eiendomsmegler. Hun har en lønnsavtale med et fast grunnbeløp på 12 000 kroner per måned. I tillegg til grunnbeløpet får hun \(0{,}5\,\%\) av salgssummen hun oppnår når hun selger en eiendom. I september arbeidet Sara \(186\) timer og solgte eiendommer for \(5\,300\,000\) kroner. a) Hva ble Saras brutto timelønn i september?

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal først finne brutto månedslønn og deretter dele på antall arbeidstimer.

Steg 1 — Finn provisjonen

\[ 0{,}5\,\%=0{,}005 \] \[ 0{,}005\cdot 5\,300\,000=26\,500 \]

Provisjonen er 0,5 % av salgssummen.

Steg 2 — Finn brutto månedslønn

\[ 12\,000+26\,500=38\,500 \]

Brutto lønn er grunnbeløp pluss provisjon.

Steg 3 — Del på arbeidstimer

\[ \dfrac{38\,500}{186}pprox 206{,}99 \]

Timelønn er månedslønn delt på antall timer.

Kontroll (Python)

💻 Python

grunnbeløp = 12000
salgssum = 5300000
provisjonssats = 0.005
timer = 186

provisjon = provisjonssats * salgssum
brutto_månedslønn = grunnbeløp + provisjon
brutto_timelønn = brutto_månedslønn / timer

print("Provisjon:", round(provisjon, 2), "kr")
print("Brutto månedslønn:", round(brutto_månedslønn, 2), "kr")
print("Brutto timelønn:", round(brutto_timelønn, 2), "kr per time")
Utskrift når koden kjøres:
Provisjon: 26500.0 kr
Brutto månedslønn: 38500.0 kr
Brutto timelønn: 206.99 kr per time

Tolkning

Saras brutto timelønn i september var omtrent 207 kroner.

Vanlig feil: Å regne 0,5 % som \(0{,}5\) i stedet for \(0{,}005\).
Fasit: Saras brutto timelønn var omtrent \(207\) kroner per time.
Del 2 - Oppgave 3bSkatt og lønn

Oppgave 3b

Oppgave:

Sara har et pensjonstrekk på \(2\,\%\) av brutto månedslønn og et skattetrekk på \(36\,\%\). b) Bestem trekkgrunnlaget og Saras nettolønn i september.

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal trekke pensjon først. Trekkgrunnlaget for skatt blir brutto lønn minus pensjonstrekk.

Steg 1 — Bruk brutto månedslønn fra a

\[ 38\,500 ext{ kr} \]

Dette er lønnen før trekk.

Steg 2 — Finn pensjonstrekket

\[ 0{,}02\cdot 38\,500=770 \]

Pensjonstrekket er 2 % av brutto månedslønn.

Steg 3 — Finn trekkgrunnlaget

\[ 38\,500-770=37\,730 \]

Skatten beregnes av dette grunnlaget.

Steg 4 — Finn skatt og nettolønn

\[ 0{,}36\cdot 37\,730=13\,582{,}80 \] \[ 38\,500-770-13\,582{,}80=24\,147{,}20 \]

Nettolønn er det som er igjen etter pensjon og skatt.

Kontroll (Python)

💻 Python

brutto_månedslønn = 38500
pensjonssats = 0.02
skattesats = 0.36

pensjonstrekk = brutto_månedslønn * pensjonssats
trekkgrunnlag = brutto_månedslønn - pensjonstrekk
skattetrekk = trekkgrunnlag * skattesats
nettolønn = brutto_månedslønn - pensjonstrekk - skattetrekk

print("Pensjonstrekk:", round(pensjonstrekk, 2), "kr")
print("Trekkgrunnlag:", round(trekkgrunnlag, 2), "kr")
print("Skattetrekk:", round(skattetrekk, 2), "kr")
print("Nettolønn:", round(nettolønn, 2), "kr")
Utskrift når koden kjøres:
Pensjonstrekk: 770.0 kr
Trekkgrunnlag: 37730.0 kr
Skattetrekk: 13582.8 kr
Nettolønn: 24147.2 kr

Tolkning

Trekkgrunnlaget er 37 730 kroner, og Sara får 24 147,20 kroner utbetalt.

Vanlig feil: Å regne skatt direkte av 38 500 kroner selv om pensjonstrekket skal trekkes fra først.
Fasit: Trekkgrunnlaget er \(37\,730\) kr, og nettolønnen er \(24\,147{,}20\) kr.
Del 2 - Oppgave 3cØkonomi og ligning

Oppgave 3c

Oppgave:

I oktober oppnådde Sara en brutto timelønn på \(282\) kroner. Denne måneden arbeidet hun \(180\) timer. c) Hvilken salgssum oppnådde Sara for eiendommene hun solgte denne måneden?

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi kjenner timelønn og timer. Først finner vi brutto månedslønn, deretter salgssummen som gir riktig provisjon.

Steg 1 — Finn brutto månedslønn

\[ 282\cdot 180=50\,760 \]

Brutto månedslønn er timelønn ganger timer.

Steg 2 — Finn provisjonen

\[ 50\,760-12\,000=38\,760 \]

Dette er delen av lønnen som kommer fra 0,5 % provisjon.

Steg 3 — Finn salgssummen

\[ 0{,}005\cdot x=38\,760 \] \[ x=\dfrac{38\,760}{0{,}005}=7\,752\,000 \]

Vi deler provisjonen på provisjonssatsen.

Kontroll (GeoGebra CAS)

GeoGebra - CAS
1
Løs(12000+0.005*x=282*180,x)
\(x=7\,752\,000\)

💻 Python

from sympy import symbols, Eq, solve

x = symbols("x")
timelønn = 282
timer = 180
grunnbeløp = 12000
provisjonssats = 0.005

brutto_månedslønn = timelønn * timer
likning = Eq(grunnbeløp + provisjonssats*x, brutto_månedslønn)
løsning = solve(likning, x)[0]

print("Brutto månedslønn i oktober:", brutto_månedslønn, "kr")
print("Likning:", likning)
print("Salgssum:", int(løsning), "kr")
Utskrift når koden kjøres:
Brutto månedslønn i oktober: 50760 kr
Likning: Eq(0.005*x + 12000, 50760)
Salgssum: 7752000 kr

Tolkning

Sara solgte eiendommer for 7 752 000 kroner i oktober.

Vanlig feil: Å dele hele månedslønnen på 0,005 uten å trekke fra grunnbeløpet først.
Fasit: Salgssummen var \(7\,752\,000\) kroner.
Del 2 - Oppgave 4aKPI og prosent

Oppgave 4a

Oppgave:

Tabellen viser konsumprisindeksen (KPI) for 1950 og 2019: 1950: \(5{,}3\), 2019: \(110{,}8\). a) Hvor mange prosent økte konsumprisindeksen fra 1950 til 2019?

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal finne prosentvis økning fra 5,3 til 110,8.

Steg 1 — Finn økningen

\[ 110{,}8-5{,}3=105{,}5 \]

Dette er endringen i indeksverdi.

Steg 2 — Del på startverdien

\[ \dfrac{105{,}5}{5{,}3}\cdot 100\,\%pprox 1990{,}6\,\% \]

Prosentvis økning regnes alltid i forhold til startverdien.

Kontroll (Python)

💻 Python

kpi_1950 = 5.3
kpi_2019 = 110.8
økning_prosent = (kpi_2019 - kpi_1950) / kpi_1950 * 100

print("KPI 1950:", kpi_1950)
print("KPI 2019:", kpi_2019)
print("Prosentvis økning:", round(økning_prosent, 1), "%")
Utskrift når koden kjøres:
KPI 1950: 5.3
KPI 2019: 110.8
Prosentvis økning: 1990.6 %

Tolkning

KPI ble omtrent 20,9 ganger så stor, altså en økning på omtrent 1991 %.

Vanlig feil: Å svare 105,5 %. Det er indeksforskjellen, ikke prosentøkningen.
Fasit: KPI økte med omtrent \(1990{,}6\,\%\), altså cirka \(1991\,\%\).
Del 2 - Oppgave 4bKPI og prisjustering

Oppgave 4b

Oppgave:

b) En liter melk kostet \(0{,}45\) kroner i 1950. Hva ville en liter melk ha kostet i 2019 dersom prisen hadde fulgt konsumprisindeksen?

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal justere prisen fra 1950 til 2019 ved hjelp av forholdet mellom KPI-verdiene.

Steg 1 — Finn vekstfaktoren fra KPI

\[ \dfrac{110{,}8}{5{,}3}pprox 20{,}9057 \]

Dette viser hvor mange ganger prisnivået har økt ifølge KPI.

Steg 2 — Gang 1950-prisen med vekstfaktoren

\[ 0{,}45\cdot \dfrac{110{,}8}{5{,}3}pprox 9{,}41 \]

Prisen følger samme relative utvikling som KPI.

Kontroll (GeoGebra CAS)

GeoGebra - CAS
1
0.45*110.8/5.3
\(9{,}4075\)

💻 Python

pris_1950 = 0.45
kpi_1950 = 5.3
kpi_2019 = 110.8
pris_2019 = pris_1950 * kpi_2019 / kpi_1950

print("Pris i 1950:", pris_1950, "kr")
print("Pris justert med KPI:", round(pris_2019, 2), "kr")
Utskrift når koden kjøres:
Pris i 1950: 0.45 kr
Pris justert med KPI: 9.41 kr

Tolkning

Dersom melkeprisen fulgte KPI, ville én liter melk kostet omtrent 9,41 kroner i 2019.

Vanlig feil: Å legge til 1990,6 kroner. Prosentøkningen må brukes som vekstfaktor.
Fasit: Melken ville kostet omtrent \(9{,}41\) kroner.
Del 2 - Oppgave 5Sannsynlighet og mengder

Oppgave 5

Oppgave:

I en klasse er det \(20\) elever. \(14\) av elevene er med i idrettslaget. \(7\) av elevene er med i korpset. \(2\) av elevene er verken med i idrettslaget eller i korpset. Læreren skal trekke ut én elev tilfeldig fra klassen. Bestem sannsynligheten for at eleven er med i idrettslaget, men ikke i korpset.

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal finne hvor mange som bare er med i idrettslaget, og deretter dele på 20.

Steg 1 — Finn hvor mange som er med i minst én aktivitet

\[ 20-2=18 \]

To elever er verken med i idrettslag eller korps.

Steg 2 — Finn overlappet

\[ 14+7-x=18 \]

\[ x=3 \]

Tre elever må være med i både idrettslaget og korpset.

Steg 3 — Finn bare idrettslaget

\[ 14-3=11 \]

Vi trekker fra dem som også er med i korpset.

Steg 4 — Finn sannsynligheten

\[ P=\dfrac{11}{20}=0{,}55=55\,\% \]

Én elev trekkes tilfeldig blant 20 elever.

Kontroll (Python)

💻 Python

antall_elever = 20
idrett = 14
korps = 7
verken = 2

minst_en = antall_elever - verken
overlapp = idrett + korps - minst_en
bare_idrett = idrett - overlapp
sannsynlighet = bare_idrett / antall_elever

print("Elever med minst én aktivitet:", minst_en)
print("Elever i både idrettslag og korps:", overlapp)
print("Elever bare i idrettslaget:", bare_idrett)
print("Sannsynlighet:", sannsynlighet)
print("Sannsynlighet i prosent:", round(sannsynlighet*100), "%")
Utskrift når koden kjøres:
Elever med minst én aktivitet: 18
Elever i både idrettslag og korps: 3
Elever bare i idrettslaget: 11
Sannsynlighet: 0.55
Sannsynlighet i prosent: 55 %

Tolkning

Det er 55 % sannsynlighet for å trekke en elev som er med i idrettslaget, men ikke i korpset.

Vanlig feil: Å bruke 14 direkte. Noen av de 14 er også med i korpset.
Fasit: Sannsynligheten er \(\dfrac{11}{20}=55\,\%\).
Del 2 - Oppgave 6aVolum

Oppgave 6a

Oppgave:

Beholderen til en oljekanne har tilnærmet form som en sylinder med en halvkule på toppen. Sylinderen har diameter \(76\) mm og høyde \(43\) mm. a) Omtrent hvor stort volum har beholderen? Gi svaret i milliliter.

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal legge sammen volumet av en sylinder og en halvkule.

Steg 1 — Finn radius

\[ r=\dfrac{76}{2}=38 ext{ mm} \]

Radius er halvparten av diameteren.

Steg 2 — Skriv volumet

\[ V=\pi r^2h+\dfrac{1}{2}\cdot \dfrac{4}{3}\pi r^3 \]

Dette er sylinder pluss halvkule.

Steg 3 — Sett inn og regn

\[ V=\pi\cdot 38^2\cdot 43+\dfrac{2}{3}\pi\cdot 38^3pprox 309\,991 ext{ mm}^3 \]

Volumet er foreløpig i kubikkmillimeter.

Steg 4 — Gjør om til milliliter

\[ 309\,991 ext{ mm}^3pprox 310 ext{ mL} \]

\(1000 ext{ mm}^3=1 ext{ mL}\).

Kontroll (Python)

💻 Python

from math import pi

r = 38
h = 43
volum_sylinder = pi * r**2 * h
volum_halvkule = (2/3) * pi * r**3
volum_mm3 = volum_sylinder + volum_halvkule
volum_ml = volum_mm3 / 1000

print("Volum sylinder:", round(volum_sylinder, 1), "mm^3")
print("Volum halvkule:", round(volum_halvkule, 1), "mm^3")
print("Samlet volum:", round(volum_mm3, 1), "mm^3")
print("Samlet volum:", round(volum_ml, 1), "mL")
Utskrift når koden kjøres:
Volum sylinder: 195100.6 mm^3
Volum halvkule: 114890.8 mm^3
Samlet volum: 309991.4 mm^3
Samlet volum: 310.0 mL

Tolkning

Beholderen rommer omtrent 310 mL.

Vanlig feil: Å glemme å gjøre om fra \( ext{mm}^3\) til mL.
Fasit: Volumet er omtrent \(310\) mL.
Del 2 - Oppgave 6bOverflateareal

Oppgave 6b

Oppgave:

b) Omtrent hvor stort overflateareal har beholderen? Gi svaret i kvadratcentimeter.

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal finne utvendig areal: sylinderens sideflate, halvkulas krumme flate og bunnen av sylinderen.

Steg 1 — Skriv arealene

\[ A=2\pi rh+2\pi r^2+\pi r^2 \]

Dette er sideflate sylinder, halvkule og bunnsirkel.

Steg 2 — Sett inn \(r=38\) og \(h=43\)

\[ A=2\pi\cdot 38\cdot 43+2\pi\cdot 38^2+\pi\cdot 38^2 \]

Alle lengdene er i millimeter.

Steg 3 — Regn ut i \( ext{mm}^2\)

\[ Approx 23\,876 ext{ mm}^2 \]

Dette er overflatearealet i kvadratmillimeter.

Steg 4 — Gjør om til \( ext{cm}^2\)

\[ 23\,876 ext{ mm}^2pprox 239 ext{ cm}^2 \]

\(100 ext{ mm}^2=1 ext{ cm}^2\).

Kontroll (Python)

💻 Python

from math import pi

r = 38
h = 43
sideflate_sylinder = 2*pi*r*h
krum_flate_halvkule = 2*pi*r**2
bunn = pi*r**2
areal_mm2 = sideflate_sylinder + krum_flate_halvkule + bunn
areal_cm2 = areal_mm2 / 100

print("Sideflate sylinder:", round(sideflate_sylinder, 1), "mm^2")
print("Krum flate halvkule:", round(krum_flate_halvkule, 1), "mm^2")
print("Bunn:", round(bunn, 1), "mm^2")
print("Samlet overflateareal:", round(areal_cm2, 1), "cm^2")
Utskrift når koden kjøres:
Sideflate sylinder: 10264.1 mm^2
Krum flate halvkule: 9072.9 mm^2
Bunn: 4539.1 mm^2
Samlet overflateareal: 238.8 cm^2

Tolkning

Beholderens overflateareal er omtrent 239 cm2.

Vanlig feil: Å ta med en hel kule i stedet for en halvkule.
Fasit: Overflatearealet er omtrent \(239 ext{ cm}^2\).
Del 2 - Oppgave 7aRegneark og prosent

Oppgave 7a

Oppgave:

En salgsavdeling i et firma kjøper fisk og selger den videre. Prisen de kjøper fisken for, kaller vi kostpris, og prisen de selger den for, kaller vi salgspris. Salgsavdelingen får provisjon av differansen mellom kostpris og salgspris. Salgspris er mellom \(0\,\%\) og \(10\,\%\) høyere enn kostpris: lav sats \(5\,\%\) av differansen. Salgspris er \(10\,\%\) eller mer enn \(10\,\%\) høyere enn kostpris: høy sats \(8\,\%\) av differansen. Salgsavdelingen fikk solgt et parti på \(1000\) kg fisk for \(80\) kroner per kilo. Kostprisen var \(65\) kroner per kilogram. a) Vis at provisjonen for dette salget ble \(1200\) kroner.

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal vise at salget gir høy sats og deretter beregne provisjonen.

Steg 1 — Finn differanse per kilogram

\[ 80-65=15 \]

Firmaet tjener 15 kroner mer per kilogram enn kostprisen.

Steg 2 — Finn prosentvis differanse

\[ \dfrac{15}{65}\cdot 100\,\%pprox 23{,}1\,\% \]

Dette er mer enn 10 %, derfor brukes høy sats.

Steg 3 — Finn total differanse i kroner

\[ 1000\cdot 15=15\,000 \]

Partiet er på 1000 kg.

Steg 4 — Finn provisjonen

\[ 0{,}08\cdot 15\,000=1200 \]

Høy sats er 8 % av differansen.

Kontroll (Python)

💻 Python

kg = 1000
kostpris = 65
salgspris = 80
høy_sats = 0.08

differanse_per_kg = salgspris - kostpris
differanse_prosent = differanse_per_kg / kostpris * 100
differanse_total = kg * differanse_per_kg
provisjon = høy_sats * differanse_total

print("Differanse per kg:", differanse_per_kg, "kr")
print("Differanse i prosent:", round(differanse_prosent, 1), "%")
print("Differanse totalt:", differanse_total, "kr")
print("Provisjon:", round(provisjon), "kr")
Utskrift når koden kjøres:
Differanse per kg: 15 kr
Differanse i prosent: 23.1 %
Differanse totalt: 15000 kr
Provisjon: 1200 kr

Tolkning

Provisjonen blir 1200 kroner fordi salgsprisen er mer enn 10 % høyere enn kostprisen.

Vanlig feil: Å regne 8 % av hele salgsbeløpet i stedet for 8 % av differansen.
Fasit: Provisjonen ble \(1200\) kroner.
Del 2 - Oppgave 7bRegneark

Oppgave 7b

Oppgave:

b) Lag et regneark som vist nedenfor som firmaet kan bruke for å registrere provisjon til salgsavdelingen. I de grønne cellene skal du legge inn formler.

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal lage formler som beregner differanse, prosent, sats og provisjon for hver rad.

Steg 1 — Legg inn satser

I regnearket legges lav sats i B2 og høy sats i B3.

Da kan formlene kopieres nedover uten å skrive satsene på nytt.

Steg 2 — Bruk formler i rad 6

E6=(D6-C6)*B6 finner differansen i kroner.

F6=(D6-C6)/C6 finner differansen i prosent.

G6=HVIS(F6<10%;$B$2;$B$3) velger lav eller høy sats.

H6=E6*G6 finner provisjonen.

H11=SUMMER(H6:H10) finner samlet provisjon.

Steg 3 — Kopier formlene nedover

Kopier formlene fra rad 6 til rad 10.

Da beregnes alle kundene automatisk.

KundeAntall kgKostprisSalgsprisDifferanse krDifferanse %SatsProvisjon
Sørfisk200080,6088,10150009,31 %Lav750
Nordfisk50097,90115,70890018,18 %Høy712
Østfisk340089,0095,50221007,30 %Lav1105
Vestfisk100065,0080,001500023,08 %Høy1200
Havfisk1200105,00115,501260010,00 %Høy1008
Sum4775

Kontroll (Python)

💻 Python

rader = [
    ("Sørfisk", 2000, 80.60, 88.10),
    ("Nordfisk", 500, 97.90, 115.70),
    ("Østfisk", 3400, 89.00, 95.50),
    ("Vestfisk", 1000, 65.00, 80.00),
    ("Havfisk", 1200, 105.00, 115.50),
]

lav_sats = 0.05
høy_sats = 0.08
samlet = 0

for kunde, kg, kostpris, salgspris in rader:
    differanse_kr = (salgspris - kostpris) * kg
    differanse_prosent = (salgspris - kostpris) / kostpris
    sats = høy_sats if differanse_prosent >= 0.10 else lav_sats
    provisjon = differanse_kr * sats
    samlet += provisjon
    print(kunde, "provisjon:", round(provisjon, 2), "kr")

print("Samlet provisjon:", round(samlet, 2), "kr")
Utskrift når koden kjøres:
Sørfisk provisjon: 750.0 kr
Nordfisk provisjon: 712.0 kr
Østfisk provisjon: 1105.0 kr
Vestfisk provisjon: 1200.0 kr
Havfisk provisjon: 1008.0 kr
Samlet provisjon: 4775.0 kr

Tolkning

Regnearket beregner provisjonen rad for rad og gir samlet provisjon automatisk.

Vanlig feil: Å ikke låse cellene for satsene. Bruk absolutte cellereferanser til satscellene når formelen kopieres.
Fasit: Et riktig regneark bruker blant annet E6=(D6-C6)*B6, F6=(D6-C6)/C6, G6=HVIS(F6<10%;$B$2;$B$3), H6=E6*G6 og H11=SUMMER(H6:H10).
Del 2 - Oppgave 7cRegneark og provisjon

Oppgave 7c

Oppgave:

For å motivere salgsavdelingen til å oppnå høyest mulig salgspris endres satsene for provisjon. Lav sats settes til \(4\,\%\) og høy sats til \(10\,\%\). c) Bruk regnearket du laget i oppgave b), til å bestemme samlet provisjon med de nye satsene.

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal bruke samme regneark, men endre satsene til 4 % og 10 %.

Steg 1 — Endre satsene i regnearket

B2=4% og B3=10%.

Formlene i provisjonskolonnen trenger ikke endres.

Steg 2 — Beregn ny provisjon for hver kunde

KundeSatsNy provisjon
Sørfisk4 %600 kr
Nordfisk10 %890 kr
Østfisk4 %884 kr
Vestfisk10 %1500 kr
Havfisk10 %1260 kr

Steg 3 — Summer

\[ 600+890+884+1500+1260=5134 \]

Dette er samlet provisjon med de nye satsene.

Kontroll (Python)

💻 Python

rader = [
    ("Sørfisk", 2000, 80.60, 88.10),
    ("Nordfisk", 500, 97.90, 115.70),
    ("Østfisk", 3400, 89.00, 95.50),
    ("Vestfisk", 1000, 65.00, 80.00),
    ("Havfisk", 1200, 105.00, 115.50),
]

lav_sats = 0.04
høy_sats = 0.10
samlet = 0

for kunde, kg, kostpris, salgspris in rader:
    differanse_kr = (salgspris - kostpris) * kg
    differanse_prosent = (salgspris - kostpris) / kostpris
    sats = høy_sats if differanse_prosent >= 0.10 else lav_sats
    provisjon = differanse_kr * sats
    samlet += provisjon
    print(kunde, "ny provisjon:", round(provisjon, 2), "kr")

print("Samlet provisjon med nye satser:", round(samlet, 2), "kr")
Utskrift når koden kjøres:
Sørfisk ny provisjon: 600.0 kr
Nordfisk ny provisjon: 890.0 kr
Østfisk ny provisjon: 884.0 kr
Vestfisk ny provisjon: 1500.0 kr
Havfisk ny provisjon: 1260.0 kr
Samlet provisjon med nye satser: 5134.0 kr

Tolkning

Med nye satser blir samlet provisjon 5134 kroner.

Vanlig feil: Å bruke de gamle satsene 5 % og 8 % i siste del.
Fasit: Samlet provisjon med nye satser er \(5134\) kroner.