1P eksamenHøst 2013

Matematikk 1P eksamen – høst 2013

ifingo
Norsk (Bokmål)

Matematikk 1P eksamen Høst 2013 – løsningsforslag

Fullstendig, originalt løsningsforslag på bokmål. Del 1 er løst uten hjelpemidler. Del 2 viser praktisk bruk av digitale kontrollsteg med GeoGebra og Python der det passer.

Del 1 — uten hjelpemidler

Del 1 · Oppgave 1Prosent

Oppgave 1

Oppgave:

Per har lest 150 sider i en bok. Dette er 30 % av sidene i boka.

Hvor mange sider er det i boka?

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal finne svaret med praktisk regning og kontrollere at enhetene og størrelsene er rimelige.

Steg 1 — Skriv 30 % som desimaltall

\[30\,\% = 0{,}30\]

Da kan vi regne med prosent som en vanlig faktor.

Steg 2 — Sett opp sammenhengen

\[0{,}30\cdot x = 150\]

Hele boka er ukjent, derfor kaller vi sidetallet for \(x\).

Steg 3 — Del på prosentfaktoren

\[x=\dfrac{150}{0{,}30}=500\]

Vi deler for å finne 100 % av sidene.

Tolkning

Boka har 500 sider totalt.

Vanlig feil: Å svare 45 sider fordi man tar 30 % av 150, i stedet for å finne hele boka.
Fasit: \(500\) sider.
Del 1 · Oppgave 2Målestokk

Oppgave 2

Oppgave:

På et kart er avstanden fra et punkt \(A\) til et punkt \(B\) \(2{,}0\) cm. I virkeligheten er avstanden i luftlinje mellom disse to punktene 10 km.

Bestem målestokken til kartet.

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal finne svaret med praktisk regning og kontrollere at enhetene og størrelsene er rimelige.

Steg 1 — Gjør virkelig avstand om til centimeter

\[10\text{ km}=10\cdot1000\cdot100=1\,000\,000\text{ cm}\]

Kartavstand og virkelig avstand må ha samme enhet.

Steg 2 — Sett forholdet kart : virkelighet

\[2{,}0:1\,000\,000\]

Målestokken sammenlikner lengder på kartet med lengder i virkeligheten.

Steg 3 — Forkort forholdet

\[2:1\,000\,000=1:500\,000\]

Vi deler begge tallene på 2.

Tolkning

1 cm på kartet svarer til 500 000 cm, altså 5 km, i virkeligheten.

Vanlig feil: Å blande kilometer og centimeter uten å gjøre om enhetene først.
Fasit: Målestokken er \(1:500\,000\).
Del 1 · Oppgave 3Areal

Oppgave 3

Oppgave:

Et område har form som vist på figuren ovenfor.

Bestem arealet av området.

6,0 m10,0 m4,0 m5,0 m
Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal finne svaret med praktisk regning og kontrollere at enhetene og størrelsene er rimelige.

Steg 1 — Les av trapeset

\[a=6{,}0,\quad b=10{,}0,\quad h=4{,}0\]

De parallelle sidene er 6,0 m og 10,0 m, og høyden er 4,0 m.

Steg 2 — Bruk formelen for trapes

\[A=\dfrac{(a+b)\cdot h}{2}\]

Arealet er gjennomsnittet av de parallelle sidene multiplisert med høyden.

Steg 3 — Sett inn og regn ut

\[A=\dfrac{(6{,}0+10{,}0)\cdot4{,}0}{2}=32\]

Regningen gir arealet i kvadratmeter.

Tolkning

Området dekker 32 kvadratmeter.

Vanlig feil: Å bruke den skrå siden 5,0 m som høyde.
Fasit: \(32\text{ m}^2\).
Del 1 · Oppgave 4Indeks og lønn

Oppgave 4

Oppgave:

Et år hadde Ole en reallønn på 500 000 kroner. Konsumprisindeksen dette året var 130.

Bestem den nominelle lønna til Ole dette året.

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal finne svaret med praktisk regning og kontrollere at enhetene og størrelsene er rimelige.

Steg 1 — Bruk sammenhengen mellom nominell lønn og reallønn

\[\text{reallønn}=\dfrac{\text{nominell lønn}}{\text{KPI}}\cdot100\]

Reallønn viser kjøpekraft målt i kroner ved indeks 100.

Steg 2 — Løs for nominell lønn

\[\text{nominell lønn}=\dfrac{\text{reallønn}\cdot\text{KPI}}{100}\]

Vi flytter om formelen for å finne lønna i kroner dette året.

Steg 3 — Sett inn tallene

\[\text{nominell lønn}=\dfrac{500\,000\cdot130}{100}=650\,000\]

KPI 130 betyr at prisnivået er 30 % høyere enn basisåret.

Tolkning

Ole måtte ha 650 000 kroner i nominell lønn for å ha reallønn 500 000 kroner ved KPI 130.

Vanlig feil: Å dele på 130 uten å ta hensyn til at indeksen er oppgitt med 100 som basis.
Fasit: \(650\,000\) kroner.
Del 1 · Oppgave 5Pytagoras

Oppgave 5

Oppgave:

Et område har form som vist på figuren ovenfor.

Avgjør ved regning om avstanden fra \(A\) til \(B\) er lengre enn \(7{,}0\) m.

ABC5,0 m5,0 m
Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal finne svaret med praktisk regning og kontrollere at enhetene og størrelsene er rimelige.

Steg 1 — Se at trekanten er rettvinklet

\[AC=5{,}0\text{ m},\quad BC=5{,}0\text{ m}\]

Vinkelen ved \(C\) er rett, så \(AB\) er hypotenusen.

Steg 2 — Bruk Pytagoras

\[AB^2=5{,}0^2+5{,}0^2=50\]

I en rettvinklet trekant er hypotenusen bestemt av katetene.

Steg 3 — Finn lengden

\[AB=\sqrt{50}\approx7{,}07\text{ m}\]

Kvadratroten gir selve avstanden.

Steg 4 — Sammenlikn med 7,0 m

\[7{,}07>7{,}0\]

Da er avstanden litt større enn 7,0 m.

Tolkning

Avstanden er bare omtrent 7 cm lengre enn 7,0 m, men den er lengre.

Vanlig feil: Å legge sammen sidene og svare 10 m. Det er ikke avstanden rett fra A til B.
Fasit: Ja, \(AB\approx7{,}07\text{ m}\), altså lengre enn \(7{,}0\text{ m}\).
Del 1 · Oppgave 6Enheter

Oppgave 6

Oppgave:

Skriv av, gjør beregninger, og sett inn tallene som mangler i hver av linjene:

\(15\text{ m}^3=\underline{\hspace{2cm}}\text{ L}\)

\(4{,}2\text{ h}=4\text{ h og }\underline{\hspace{2cm}}\text{ min}\)

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal finne svaret med praktisk regning og kontrollere at enhetene og størrelsene er rimelige.

Steg 1 — Gjør kubikkmeter om til liter

\[1\text{ m}^3=1000\text{ L}\]

Én kubikkmeter inneholder 1000 liter.

Steg 2 — Regn ut liter

\[15\text{ m}^3=15\cdot1000=15\,000\text{ L}\]

Vi multipliserer med 1000.

Steg 3 — Gjør desimaltimer om til minutter

\[0{,}2\text{ h}=0{,}2\cdot60=12\text{ min}\]

Resten etter 4 timer er 0,2 time.

Tolkning

15 kubikkmeter er mye væske, og 0,2 time er 12 minutter.

Vanlig feil: Å tro at 4,2 h betyr 4 timer og 20 minutter.
Fasit: \(15\text{ m}^3=15\,000\text{ L}\) og \(4{,}2\text{ h}=4\text{ h og }12\text{ min}\).
Del 1 · Oppgave 7aLineær modell

Oppgave 7a

Oppgave:

Sammenhengen mellom maksimal puls \(M\) (antall slag/min) og alder \(A\) (antall år) er gitt ved formelen \[M=211-0{,}64\cdot A\] Hva er maksimal puls til en person som er 20 år, ifølge formelen ovenfor?

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal finne svaret med praktisk regning og kontrollere at enhetene og størrelsene er rimelige.

Steg 1 — Sett inn alderen

\[M=211-0{,}64\cdot20\]

Vi bruker \(A=20\) i modellen.

Steg 2 — Regn ut fratrekket

\[0{,}64\cdot20=12{,}8\]

Dette er hvor mye modellen trekker fra 211.

Steg 3 — Finn pulsen

\[M=211-12{,}8=198{,}2\]

Svaret er i slag per minutt.

Tolkning

Modellen anslår maksimal puls til cirka 198 slag per minutt for en 20-åring.

Vanlig feil: Å bruke 20 som prosent i stedet for alder.
Fasit: \(198{,}2\) slag/min, omtrent \(198\) slag/min.
Del 1 · Oppgave 7bLineær modell

Oppgave 7b

Oppgave:

Svein har en maksimal puls på 179 slag/min.

Hvor gammel er Svein ifølge formelen ovenfor?

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal finne svaret med praktisk regning og kontrollere at enhetene og størrelsene er rimelige.

Steg 1 — Sett maksimal puls inn i formelen

\[179=211-0{,}64A\]

Nå er alderen ukjent.

Steg 2 — Flytt ledd

\[0{,}64A=211-179=32\]

Vi samler aldersleddet på én side.

Steg 3 — Del på 0,64

\[A=\dfrac{32}{0{,}64}=50\]

Da finner vi alderen modellen gir.

Tolkning

Ifølge modellen er Svein 50 år.

Vanlig feil: Å regne \(179-211\) og få negativ alder.
Fasit: \(50\) år.
Del 1 · Oppgave 8aSannsynlighet

Oppgave 8a

Oppgave:

Siv har fire blå og seks svarte bukser i skapet. Én av de blå og tre av de svarte buksene passer ikke lenger.

Tegn av tabellen nedenfor, og fyll inn tall i de hvite rutene.

Blå bukserSvarte bukserSum
Bukser som passer336
Bukser som ikke passer134
Sum4610
Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal finne svaret med praktisk regning og kontrollere at enhetene og størrelsene er rimelige.

Steg 1 — Finn bukser som passer

\[\text{blå som passer}=4-1=3\qquad \text{svarte som passer}=6-3=3\]

Vi trekker fra buksene som ikke passer.

Steg 2 — Finn rad- og kolonnesummer

\[3+3=6\quad\text{passer},\qquad 1+3=4\quad\text{passer ikke}\]

Summene kontrollerer tabellen.

Steg 3 — Finn totalen

\[4+6=10\]

Siv har 10 bukser totalt.

Tolkning

Det er 6 bukser som passer og 4 som ikke passer.

Vanlig feil: Å glemme at én blå bukse ikke passer, slik at alle fire blå blir telt som passer.
Fasit: Tabellen blir fylt med \(3,3,6,1,3,4,4,6,10\).
Del 1 · Oppgave 8bSannsynlighet

Oppgave 8b

Oppgave:

Siv tar tilfeldig én bukse fra skapet.

Bestem sannsynligheten for at buksen passer.

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal finne svaret med praktisk regning og kontrollere at enhetene og størrelsene er rimelige.

Steg 1 — Bruk tabellen

\[\text{bukser som passer}=6\]

Fra tabellen ser vi hvor mange gunstige utfall det er.

Steg 2 — Finn totalt antall bukser

\[\text{totalt}=10\]

Alle buksene er like mulige å trekke.

Steg 3 — Regn sannsynligheten

\[P(\text{passer})=\dfrac{6}{10}=0{,}60=60\,\%\]

Sannsynlighet er gunstige delt på mulige.

Tolkning

Det er 60 % sjanse for at buksen passer.

Vanlig feil: Å bruke bare de blå buksene som total.
Fasit: \(60\,\%\).
Del 1 · Oppgave 8cBetinget sannsynlighet

Oppgave 8c

Oppgave:

Siv har tatt en bukse som passer.

Bestem sannsynligheten for at denne buksen er blå.

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal finne svaret med praktisk regning og kontrollere at enhetene og størrelsene er rimelige.

Steg 1 — Avgrens til bukser som passer

\[\text{bukser som passer}=6\]

Vi vet allerede at buksen passer, så totalen er 6, ikke 10.

Steg 2 — Tell blå bukser som passer

\[\text{blå som passer}=3\]

Dette er de gunstige buksene innenfor den nye totalen.

Steg 3 — Regn sannsynligheten

\[P(\text{blå}\mid\text{passer})=\dfrac{3}{6}=\dfrac{1}{2}=50\,\%\]

Dette er en betinget sannsynlighet.

Tolkning

Når vi vet at buksen passer, er halvparten av de aktuelle buksene blå.

Vanlig feil: Å bruke \(3/10\), selv om vi vet at buksen passer.
Fasit: \(50\,\%\).
Del 1 · Oppgave 9aLineær funksjon

Oppgave 9a

Oppgave:

Terje kjøper en skål og fyller den med sjokolade. Den rette linjen i koordinatsystemet ovenfor viser sammenhengen mellom antall hektogram sjokolade Terje kjøper, og hvor mye han må betale for skålen med sjokolade.

Hvor mye koster selve skålen?
Hvor mye koster 1 hg sjokolade?

Pris (kroner)Antall hg15030045052545
Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal finne svaret med praktisk regning og kontrollere at enhetene og størrelsene er rimelige.

Steg 1 — Les av startverdien

\[y=150\quad\text{når}\quad x=0\]

Når Terje kjøper 0 hg sjokolade, betaler han bare for skålen.

Steg 2 — Les av et nytt punkt

\[(40,450)\]

Grafen går tydelig gjennom punktet 40 hg og 450 kroner.

Steg 3 — Finn pris per hektogram

\[\dfrac{450-150}{40-0}=\dfrac{300}{40}=7{,}5\]

Stigningstallet er prisøkningen per hg sjokolade.

Tolkning

Terje betaler først 150 kroner for skålen og deretter 7,50 kroner for hvert hektogram sjokolade.

Vanlig feil: Å lese stigningstallet som 150 fordi linjen starter ved 150.
Fasit: Skålen koster \(150\) kroner, og sjokoladen koster \(7{,}50\) kroner per hg.
Del 1 · Oppgave 9bLineær funksjon

Oppgave 9b

Oppgave:

Bestem likningen for den rette linjen.

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal finne svaret med praktisk regning og kontrollere at enhetene og størrelsene er rimelige.

Steg 1 — Bruk formen til en rett linje

\[y=ax+b\]

Her er \(a\) stigningstall og \(b\) konstantledd.

Steg 2 — Sett inn verdiene fra grafen

\[a=7{,}5,\qquad b=150\]

Stigningstallet er 7,5 og startverdien er 150.

Steg 3 — Skriv likningen

\[y=7{,}5x+150\]

Dette gir prisen når \(x\) er antall hektogram.

Tolkning

Likningen viser totalpris som skålpris pluss sjokoladepris.

Vanlig feil: Å skrive \(y=150x+7{,}5\), som bytter om startverdi og stigningstall.
Fasit: \(y=7{,}5x+150\).
Del 1 · Oppgave 10Proporsjonalitet

Oppgave 10

Oppgave:

Ovenfor ser du hvor mye tre ulike pakker kjøttdeig koster i en butikk.

Er vekt og pris proporsjonale størrelser her?

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal finne svaret med praktisk regning og kontrollere at enhetene og størrelsene er rimelige.

Steg 1 — Regn pris per gram for 400 g

\[\dfrac{24}{400}=0{,}06\]

Ved proporsjonalitet må pris per gram være lik.

Steg 2 — Regn pris per gram for 500 g

\[\dfrac{30}{500}=0{,}06\]

Denne pakken har samme forhold.

Steg 3 — Regn pris per gram for 600 g

\[\dfrac{36}{600}=0{,}06\]

Denne pakken har også samme forhold.

Steg 4 — Konkluder

\[0{,}06=0{,}06=0{,}06\]

Forholdet mellom pris og vekt er konstant.

Tolkning

Alle pakkene koster 0,06 kroner per gram, altså 60 kroner per kilogram.

Vanlig feil: Å se bare på at prisene øker og ikke kontrollere om forholdet er konstant.
Fasit: Ja, vekt og pris er proporsjonale.

Del 2 — med hjelpemidler

Del 1 · Oppgave 11Sirkel og overslag

Oppgave 11

Oppgave:

Maria lurer på hvor stor diameter en ball har. Hun måler langs ballens overflate og finner at det er ca. 100 cm fra \(A\) til \(B\). Se bildet ovenfor.

Gjør overslag, og bestem omtrent hvor stor diameter ballen har.

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal finne svaret med praktisk regning og kontrollere at enhetene og størrelsene er rimelige.

Steg 1 — Tolk målingen

\[\text{fra }A\text{ til }B\text{ langs overflaten}\approx\text{en halv omkrets}\]

Målingen går omtrent over halve ballen langs en storsirkel.

Steg 2 — Finn omkretsen

\[O\approx2\cdot100=200\text{ cm}\]

Hele omkretsen er omtrent dobbelt så lang.

Steg 3 — Bruk sammenhengen mellom omkrets og diameter

\[O=\pi d\]

For en sirkel er omkretsen \(\pi\) ganger diameteren.

Steg 4 — Gjør overslag

\[d\approx\dfrac{200}{\pi}\approx64\text{ cm}\]

Dette gir diameteren til ballen.

Tolkning

Ballen har diameter rundt 60-65 cm, som passer for en stor treningsball.

Vanlig feil: Å bruke 100 cm som hele omkretsen i stedet for omtrent halve omkretsen.
Fasit: Omtrent \(64\text{ cm}\).
Del 2 · Oppgave 1aKPI og prosent

Oppgave 1a

Oppgave:

Tabellen ovenfor viser konsumprisindeksen (KPI) hvert år fra 2008 til 2012.

Hvor mange prosent har konsumprisindeksen økt med i denne perioden?

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal finne svaret med praktisk regning og kontrollere at enhetene og størrelsene er rimelige.

Steg 1 — Finn økningen i indeks

\[131{,}4-123{,}1=8{,}3\]

Vi sammenlikner 2012 med 2008.

Steg 2 — Del på startverdien

\[\dfrac{8{,}3}{123{,}1}\approx0{,}0674\]

Prosentvis endring regnes alltid i forhold til startverdien.

Steg 3 — Gjør om til prosent

\[0{,}0674\cdot100\,\%\approx6{,}7\,\%\]

Vi multipliserer med 100 for prosent.

Tolkning

Prisnivået økte med cirka 6,7 % fra 2008 til 2012.

Vanlig feil: Å dele på sluttverdien 131,4 i stedet for startverdien 123,1.

Kontroll

GeoGebra · CAS
1
100*(131.4-123.1)/123.1
\(6{,}74248578\)

💻 Python

from decimal import Decimal

kpi_2008 = Decimal("123.1")
kpi_2012 = Decimal("131.4")
okning = kpi_2012 - kpi_2008
prosent = okning / kpi_2008 * Decimal(100)

print("KPI 2008:", kpi_2008)
print("KPI 2012:", kpi_2012)
print("Økning i indeks:", okning)
print("Prosentvis økning:", round(prosent, 2), "%")
Fasit: KPI økte med omtrent \(6{,}7\,\%\).
Del 2 · Oppgave 1bKPI og prisjustering

Oppgave 1b

Oppgave:

I 2010 kjøpte familien Johnsen matvarer for 8000 kroner per måned. Vi antar at prisen på disse matvarene har fulgt utviklingen i konsumprisindeksen.

Hvor mye betalte familien per måned for tilsvarende matvarer i 2012?

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal finne svaret med praktisk regning og kontrollere at enhetene og størrelsene er rimelige.

Steg 1 — Bruk KPI-forholdet

\[\text{pris i 2012}=8000\cdot\dfrac{131{,}4}{128{,}8}\]

Vi justerer prisen fra KPI 128,8 til KPI 131,4.

Steg 2 — Regn ut

\[8000\cdot\dfrac{131{,}4}{128{,}8}\approx8161{,}49\]

Dette er månedskostnaden i 2012-kroner.

Steg 3 — Rund av

\[8161{,}49\approx8160\]

Kroner kan rundes til nærmeste hele krone eller passende tier.

Tolkning

De samme matvarene ville kostet litt mer i 2012 enn i 2010.

Vanlig feil: Å bruke KPI for 2008 i stedet for KPI for 2010 som startpunkt.

Kontroll

GeoGebra · CAS
1
8000*131.4/128.8
\(8161{,}49\)

💻 Python

from decimal import Decimal

pris_2010 = Decimal("8000")
kpi_2010 = Decimal("128.8")
kpi_2012 = Decimal("131.4")
pris_2012 = pris_2010 * kpi_2012 / kpi_2010

print("Pris i 2010:", pris_2010, "kr")
print("KPI 2010:", kpi_2010)
print("KPI 2012:", kpi_2012)
print("Pris i 2012:", round(pris_2012, 2), "kr")
Fasit: Omtrent \(8160\) kroner per måned.
Del 2 · Oppgave 1cKjøpekraft

Oppgave 1c

Oppgave:

I 2008 var inntekten til familien Johnsen 45 000 kroner per måned. I 2012 var inntekten økt til 49 000 kroner per måned.

Gjør beregninger og avgjør om familien hadde større kjøpekraft (bedre råd) i 2012 enn i 2008.

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal finne svaret med praktisk regning og kontrollere at enhetene og størrelsene er rimelige.

Steg 1 — Finn nødvendig 2012-inntekt for samme kjøpekraft

\[45\,000\cdot\dfrac{131{,}4}{123{,}1}\approx48\,034\]

Vi prisjusterer 2008-inntekten til 2012-nivå.

Steg 2 — Sammenlikn med faktisk 2012-inntekt

\[49\,000>48\,034\]

Faktisk inntekt er høyere enn det som trengs for samme kjøpekraft.

Steg 3 — Finn forskjellen

\[49\,000-48\,034\approx966\]

Forskjellen viser at kjøpekraften er litt bedre.

Tolkning

Inntekten i 2012 var omtrent 966 kroner høyere per måned enn det som ga samme kjøpekraft som i 2008.

Vanlig feil: Å sammenlikne 45 000 og 49 000 direkte uten å ta hensyn til prisstigning.

Kontroll

GeoGebra · CAS
1
45000*131.4/123.1
\(48034{,}12\)
2
49000-45000*131.4/123.1
\(965{,}88\)

💻 Python

from decimal import Decimal

inntekt_2008 = Decimal("45000")
inntekt_2012 = Decimal("49000")
kpi_2008 = Decimal("123.1")
kpi_2012 = Decimal("131.4")
krav_2012 = inntekt_2008 * kpi_2012 / kpi_2008
forskjell = inntekt_2012 - krav_2012

print("Inntekt 2008:", inntekt_2008, "kr")
print("Inntekt 2012:", inntekt_2012, "kr")
print("2012-inntekt som tilsvarer 2008-kjøpekraft:", round(krav_2012, 2), "kr")
print("Forskjell:", round(forskjell, 2), "kr")
print("Konklusjon: Familien hadde større kjøpekraft i 2012.")
Fasit: Ja, familien hadde litt større kjøpekraft i 2012.
Del 2 · Oppgave 2aSannsynlighet

Oppgave 2a

Oppgave:

En undersøkelse har vist at 20 % av alle syklistene i en by sykler uten lys i mørket. Vi velger tilfeldig to syklister fra denne byen.

Bestem sannsynligheten for at begge sykler uten lys i mørket.

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal finne svaret med praktisk regning og kontrollere at enhetene og størrelsene er rimelige.

Steg 1 — Skriv sannsynligheten for én syklist

\[P(\text{uten lys})=0{,}20\]

20 % som desimaltall er 0,20.

Steg 2 — Multipliser for to uavhengige valg

\[0{,}20\cdot0{,}20=0{,}04\]

Begge må være uten lys.

Steg 3 — Gjør om til prosent

\[0{,}04=4\,\%\]

Dette er sannsynligheten i prosent.

Tolkning

Det er 4 % sannsynlighet for at begge de to valgte syklistene sykler uten lys.

Vanlig feil: Å legge sammen \(20\,\%+20\,\%\) og svare 40 %.
Fasit: \(4\,\%\).
Del 2 · Oppgave 2bSannsynlighet

Oppgave 2b

Oppgave:

Bestem sannsynligheten for at nøyaktig én av dem sykler uten lys i mørket.

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal finne svaret med praktisk regning og kontrollere at enhetene og størrelsene er rimelige.

Steg 1 — Finn sannsynlighet for med lys

\[P(\text{med lys})=1-0{,}20=0{,}80\]

Enten sykler en person uten lys eller med lys.

Steg 2 — Ta hensyn til to rekkefølger

\[0{,}20\cdot0{,}80+0{,}80\cdot0{,}20\]

Den første eller den andre kan være uten lys.

Steg 3 — Regn ut

\[0{,}16+0{,}16=0{,}32=32\,\%\]

Nøyaktig én betyr én uten lys og én med lys.

Tolkning

Det er 32 % sannsynlighet for at akkurat én av de to sykler uten lys.

Vanlig feil: Å glemme at det finnes to rekkefølger.

Kontroll

GeoGebra · CAS
1
2*0.2*0.8
\(0{,}32\)

💻 Python

p_uten_lys = 0.20
p_med_lys = 1 - p_uten_lys
p_noyaktig_en = p_uten_lys * p_med_lys + p_med_lys * p_uten_lys

print("P(uten lys):", p_uten_lys)
print("P(med lys):", p_med_lys)
print("P(nøyaktig én uten lys):", p_noyaktig_en)
print("I prosent:", p_noyaktig_en * 100, "%")
Fasit: \(32\,\%\).
Del 2 · Oppgave 3aEksponentiell nedgang

Oppgave 3a

Oppgave:

Øystein har kjøpt bil. Bilen kostet 250 000 kroner. Vi regner med at verdien har sunket, og at den vil fortsette å synke, med 15 % per år.

Hvor mye vil bilen være verd om fem år?

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal finne svaret med praktisk regning og kontrollere at enhetene og størrelsene er rimelige.

Steg 1 — Finn vekstfaktoren ved 15 % nedgang

\[1-0{,}15=0{,}85\]

Bilen beholder 85 % av verdien hvert år.

Steg 2 — Sett opp verdien om fem år

\[250\,000\cdot0{,}85^5\]

Fem år med samme prosentnedgang gir fem faktorer.

Steg 3 — Regn ut

\[250\,000\cdot0{,}85^5\approx110\,926\]

Dette er verdien etter fem år.

Tolkning

Bilen vil være verd litt over 110 000 kroner om fem år etter modellen.

Vanlig feil: Å trekke fra 15 % fem ganger av startverdien i stedet for å bruke prosent av ny verdi hvert år.

Kontroll

GeoGebra · CAS
1
250000*0.85^5
\(110926{,}33\)

💻 Python

startverdi = 250000
vekstfaktor = 0.85
antall_ar = 5
verdi_om_fem_ar = startverdi * vekstfaktor**antall_ar

print("Startverdi:", startverdi, "kr")
print("Vekstfaktor per år:", vekstfaktor)
print("Antall år:", antall_ar)
print("Verdi om fem år:", round(verdi_om_fem_ar, 2), "kr")
Fasit: Omtrent \(111\,000\) kroner.
Del 2 · Oppgave 3bEksponentiell nedgang

Oppgave 3b

Oppgave:

Hvor mye var bilen verd for fem år siden?

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal finne svaret med praktisk regning og kontrollere at enhetene og størrelsene er rimelige.

Steg 1 — Bruk samme vekstfaktor bakover

\[0{,}85^5\]

Fra fem år siden til nå har verdien blitt multiplisert med \(0{,}85^5\).

Steg 2 — Del for å gå bakover i tid

\[\text{verdi for fem år siden}=\dfrac{250\,000}{0{,}85^5}\]

Bakover må vi reversere verdifallet.

Steg 3 — Regn ut

\[\dfrac{250\,000}{0{,}85^5}\approx563\,437\]

Dette gir modellens tidligere verdi.

Tolkning

Hvis modellen stemmer, var bilen mye mer verd for fem år siden.

Vanlig feil: Å multiplisere med \(0{,}85^5\) også bakover i tid.

Kontroll

GeoGebra · CAS
1
250000/0.85^5
\(563437{,}02\)

💻 Python

verdi_i_dag = 250000
vekstfaktor = 0.85
antall_ar = 5
verdi_for_fem_ar_siden = verdi_i_dag / vekstfaktor**antall_ar

print("Verdi i dag:", verdi_i_dag, "kr")
print("Vekstfaktor per år:", vekstfaktor)
print("Antall år bakover:", antall_ar)
print("Verdi for fem år siden:", round(verdi_for_fem_ar_siden, 2), "kr")
Fasit: Omtrent \(563\,000\) kroner.
Del 2 · Oppgave 4aGeometri

Oppgave 4a

Oppgave:

En regulær sekskant er satt sammen av seks likesidede trekanter. Sidene i trekantene er \(3{,}0\) cm. Se figuren ovenfor.

Bestem \(\angle ABC\).

ABC3,0 cmh
Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal finne svaret med praktisk regning og kontrollere at enhetene og størrelsene er rimelige.

Steg 1 — Bruk at sekskanten er regulær

\[\text{alle vinklene i en regulær sekskant er like}\]

En regulær sekskant har seks like store innvendige vinkler.

Steg 2 — Del sekskanten i likesidede trekanter

\[360^{\circ}:6=60^{\circ}\]

Vinkelen ved sentrum i hver trekant er 60 grader.

Steg 3 — Finn vinkelen i hjørnet

\[60^{\circ}+60^{\circ}=120^{\circ}\]

Ved et hjørne møtes to vinkler fra to likesidede trekanter.

Tolkning

Hvert hjørne i en regulær sekskant er 120 grader.

Vanlig feil: Å svare 60 grader, som er vinkelen i én av de likesidede trekantene, ikke hele sekskantvinkelen.
Fasit: \(\angle ABC=120^{\circ}\).
Del 2 · Oppgave 4bPytagoras

Oppgave 4b

Oppgave:

Bestem høyden \(h\) i trekantene ved regning.

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal finne svaret med praktisk regning og kontrollere at enhetene og størrelsene er rimelige.

Steg 1 — Del en likesidet trekant i to

\[\dfrac{3{,}0}{2}=1{,}5\]

Høyden deler grunnlinjen i to like deler.

Steg 2 — Bruk Pytagoras

\[h^2+1{,}5^2=3{,}0^2\]

Halv trekant er rettvinklet.

Steg 3 — Løs for høyden

\[h=\sqrt{3{,}0^2-1{,}5^2}=\sqrt{6{,}75}\approx2{,}60\]

Dette gir høyden i centimeter.

Tolkning

Høyden i hver likesidet trekant er omtrent 2,60 cm.

Vanlig feil: Å bruke 3,0 cm som høyde uten å regne.

Kontroll

GeoGebra · CAS
1
sqrt(3^2-1.5^2)
\(2{,}59807621\)

💻 Python

from math import sqrt

side = 3.0
halv_grunnlinje = side / 2
hoyde = sqrt(side**2 - halv_grunnlinje**2)

print("Side i trekanten:", side, "cm")
print("Halv grunnlinje:", halv_grunnlinje, "cm")
print("Høyde:", round(hoyde, 4), "cm")
Fasit: \(h\approx2{,}60\text{ cm}\).
Del 2 · Oppgave 4cAreal

Oppgave 4c

Oppgave:

Bestem arealet av sekskanten ved regning.

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal finne svaret med praktisk regning og kontrollere at enhetene og størrelsene er rimelige.

Steg 1 — Finn arealet av én trekant

\[A_1=\dfrac{3{,}0\cdot2{,}598}{2}\approx3{,}897\]

Areal av trekant er grunnlinje ganger høyde delt på 2.

Steg 2 — Ganger med seks

\[A=6\cdot3{,}897\approx23{,}38\]

Sekskanten består av seks like trekanter.

Steg 3 — Rund av

\[A\approx23{,}4\text{ cm}^2\]

Arealet bør oppgis med passende antall desimaler.

Tolkning

Hele sekskanten dekker omtrent 23,4 kvadratcentimeter.

Vanlig feil: Å finne arealet av bare én trekant og glemme å gange med 6.

Kontroll

GeoGebra · CAS
1
6*(3*sqrt(3^2-1.5^2)/2)
\(23{,}3826859\)

💻 Python

from math import sqrt

side = 3.0
hoyde = sqrt(side**2 - (side / 2)**2)
areal_trekant = side * hoyde / 2
areal_sekskant = 6 * areal_trekant

print("Høyde i trekant:", round(hoyde, 4), "cm")
print("Areal av én trekant:", round(areal_trekant, 4), "cm^2")
print("Areal av sekskant:", round(areal_sekskant, 4), "cm^2")
Fasit: Omtrent \(23{,}4\text{ cm}^2\).
Del 2 · Oppgave 5aFunksjoner

Oppgave 5a

Oppgave:

Funksjonen \(f\) gitt ved \[f(x)=3x^3-48x^2+162x+300\] viser hvor mange tonn fisk \(f(x)\) det var i en fiskebestand \(x\) år etter år 2000.

Tegn grafen til \(f\) for \(0\le x\le10\).

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal finne svaret med praktisk regning og kontrollere at enhetene og størrelsene er rimelige.

Steg 1 — Skriv inn funksjonen

\[f(x)=3x^3-48x^2+162x+300\]

Funksjonen legges inn i GeoGebra eller Python.

Steg 2 — Velg riktig intervall

\[0\le x\le10\]

Vi skal bare vise årene 2000 til 2010.

Steg 3 — Tegn grafen

\[\text{grafen stiger først, synker deretter og øker litt mot slutten}\]

Grafen viser utviklingen i fiskebestanden.

Tolkning

Grafen viser at bestanden først øker, deretter faller kraftig, og til slutt øker litt.

Vanlig feil: Å tegne grafen uten å begrense vinduet til \(0\le x\le10\).

Kontroll

GeoGebra · CAS
1
f(x):=3x^3-48x^2+162x+300
\(f(x)=3x^3-48x^2+162x+300\)
2
Funksjon(f,0,10)
Graf på intervallet \(0\le x\le10\)

💻 Python

import numpy as np

# Lager verdier til grafen på intervallet 0 til 10
xverdier = np.linspace(0, 10, 11)

def f(x):
    return 3*x**3 - 48*x**2 + 162*x + 300

print("x  f(x)")
for x in xverdier:
    print(f"{x:4.1f} {f(x):8.2f}")
print("Grafen tegnes med x fra 0 til 10 og f(x) på y-aksen.")
Fasit: Grafen er tegnet for \(0\le x\le10\).
Del 2 · Oppgave 5bMinimum

Oppgave 5b

Oppgave:

Når var fiskebestanden minst?
Hvor mange tonn fisk var det i fiskebestanden da?

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal finne svaret med praktisk regning og kontrollere at enhetene og størrelsene er rimelige.

Steg 1 — Bruk digitalt verktøy til minimum på intervallet

\[0\le x\le10\]

Dette er en tredjegradsfunksjon, så grafverktøy er hensiktsmessig.

Steg 2 — Les av minimumspunktet

\[x\approx8{,}57,\qquad f(x)\approx51{,}25\]

Minimumspunktet ligger inne i intervallet.

Steg 3 — Tolk årstallet

\[2000+8{,}57\approx2008{,}6\]

Det svarer til omtrent midt/slutten av 2008.

Tolkning

Modellen viser en svært lav bestand rundt 8,6 år etter 2000.

Vanlig feil: Å velge laveste punkt bare blant heltallene uten å undersøke grafens bunnpunkt.

Kontroll

GeoGebra · CAS
1
Ekstremalpunkt(f,0,10)
\((2{,}10,456{,}30),\ (8{,}57,51{,}25)\)

💻 Python

from sympy import symbols, diff, solve, N

x = symbols('x')
f = 3*x**3 - 48*x**2 + 162*x + 300
kritiske_punkt = solve(diff(f, x), x)

print("Funksjon:", f)
print("Derivert:", diff(f, x))
print("Kritiske punkt og funksjonsverdier:")
for punkt in kritiske_punkt:
    print("x =", N(punkt, 6), "f(x) =", N(f.subs(x, punkt), 6))
print("Endepunkter:")
print("f(0) =", f.subs(x, 0))
print("f(10) =", f.subs(x, 10))
print("Minimum på intervallet er ved x ca. 8.565 med f(x) ca. 51.25.")
Fasit: Bestanden var minst omtrent i \(2008\) / \(2009\), med ca. \(51\) tonn fisk.
Del 2 · Oppgave 5cSkjæringspunkt

Oppgave 5c

Oppgave:

Bestem skjæringspunktet mellom grafen til \(f\) og linjen med likning \(y=200\).
Hva forteller koordinatene til dette punktet om fiskebestanden?

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal finne svaret med praktisk regning og kontrollere at enhetene og størrelsene er rimelige.

Steg 1 — Sett funksjonen lik 200

\[3x^3-48x^2+162x+300=200\]

Skjæringspunktet med linjen \(y=200\) finnes når funksjonsverdien er 200.

Steg 2 — Løs digitalt i intervallet

\[x\approx5{,}91\]

Det relevante skjæringspunktet i intervallet \(0\le x\le10\) er dette.

Steg 3 — Finn y-verdien

\[y=200\]

Linjen har fast y-verdi 200.

Tolkning

Fiskebestanden var 200 tonn omtrent 5,9 år etter 2000, altså sent i 2005 eller tidlig i 2006.

Vanlig feil: Å ta med løsninger utenfor det aktuelle intervallet.

Kontroll

GeoGebra · CAS
1
Skjæring(f,y=200)
\((5{,}91,200)\) i intervallet \(0\le x\le10\)

💻 Python

from sympy import symbols, nroots

x = symbols('x')
f = 3*x**3 - 48*x**2 + 162*x + 300
likning = f - 200
losninger = nroots(likning)

print("Løser f(x) = 200")
print("Likning:", likning, "= 0")
print("Alle numeriske løsninger:")
for losning in losninger:
    print(losning)
print("Relevant løsning i intervallet 0 <= x <= 10 er x ≈ 5.9116.")
print("Skjæringspunkt: (5.9116, 200)")
Fasit: Skjæringspunktet er omtrent \((5{,}91,200)\).
Del 2 · Oppgave 5dGjennomsnittlig endring

Oppgave 5d

Oppgave:

Hvor stor var den gjennomsnittlige endringen i fiskebestanden per år i perioden 1. januar 2003 – 1. januar 2007?

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal finne svaret med praktisk regning og kontrollere at enhetene og størrelsene er rimelige.

Steg 1 — Oversett år til x-verdier

\[2003\Rightarrow x=3,\qquad 2007\Rightarrow x=7\]

x er antall år etter 2000.

Steg 2 — Finn funksjonsverdiene

\[f(3)=435,\qquad f(7)=111\]

Dette er bestanden i tonn ved start og slutt.

Steg 3 — Regn gjennomsnittlig endring

\[\dfrac{111-435}{7-3}=\dfrac{-324}{4}=-81\]

Endring per år er total endring delt på antall år.

Tolkning

Bestanden minket i gjennomsnitt med 81 tonn per år i perioden.

Vanlig feil: Å glemme fortegnet. Negativt svar betyr nedgang.

Kontroll

GeoGebra · CAS
1
(f(7)-f(3))/(7-3)
\(-81\)

💻 Python

def f(x):
    return 3*x**3 - 48*x**2 + 162*x + 300

x_start = 3
x_slutt = 7
bestand_start = f(x_start)
bestand_slutt = f(x_slutt)
gjennomsnittlig_endring = (bestand_slutt - bestand_start) / (x_slutt - x_start)

print("f(3) =", bestand_start, "tonn")
print("f(7) =", bestand_slutt, "tonn")
print("Total endring:", bestand_slutt - bestand_start, "tonn")
print("Antall år:", x_slutt - x_start)
print("Gjennomsnittlig endring per år:", gjennomsnittlig_endring, "tonn/år")
Fasit: \(-81\) tonn per år.
Del 2 · Oppgave 6aLønn og prosent

Oppgave 6a

Oppgave:

Jonny er rørlegger. Han har en timelønn på 215 kroner. Jonny betaler 2 % av bruttolønna til en pensjonskasse. I tillegg betaler han hver måned 250 kroner i fagforeningskontingent. En måned arbeidet Jonny 150 timer.

Hvor mye betalte Jonny til pensjonskassen denne måneden?

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal finne svaret med praktisk regning og kontrollere at enhetene og størrelsene er rimelige.

Steg 1 — Finn bruttolønna

\[215\cdot150=32\,250\]

Bruttolønn er timelønn ganger antall timer.

Steg 2 — Finn 2 % av bruttolønna

\[0{,}02\cdot32\,250=645\]

Pensjonsinnskuddet er 2 % av bruttolønna.

Steg 3 — Oppgi med kroner

\[645\text{ kroner}\]

Dette er beløpet han betaler til pensjonskassen.

Tolkning

Jonny betalte 645 kroner til pensjonskassen denne måneden.

Vanlig feil: Å ta 2 % av nettolønn i stedet for bruttolønn.

Kontroll

GeoGebra · CAS
1
0.02*215*150
\(645\)

💻 Python

timelonn = 215
antall_timer = 150
pensjonsprosent = 0.02

bruttolonn = timelonn * antall_timer
pensjon = bruttolonn * pensjonsprosent

print("Timelønn:", timelonn, "kr")
print("Antall timer:", antall_timer)
print("Bruttolønn:", bruttolonn, "kr")
print("Pensjonstrekk:", pensjon, "kr")
Fasit: \(645\) kroner.
Del 2 · Oppgave 6bSkattetabell

Oppgave 6b

Oppgave:

Jonny har tabelltrekk. Se trekktabell 7100 for 2013, månedslønn.

Hvor mye betalte han i skatt denne måneden?

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal finne svaret med praktisk regning og kontrollere at enhetene og størrelsene er rimelige.

Steg 1 — Finn trekkgrunnlaget

\[32\,250-645-250=31\,355\]

Vi trekker fra pensjonsinnskudd og fagforeningskontingent før tabelltrekket.

Steg 2 — Rund til tabellgrunnlag

\[31\,355\approx31\,400\]

Tabellen er oppgitt for hele hundrekroner.

Steg 3 — Les av tabellen

\[31\,400\Rightarrow9\,831\]

I trekktabellen står skattetrekket for grunnlag 31 400.

Tolkning

Jonny betalte 9831 kroner i skatt denne måneden når trekkgrunnlaget rundes til 31 400 kroner.

Vanlig feil: Å bruke bruttolønn direkte som trekkgrunnlag uten å trekke fra pensjon og kontingent.

Kontroll

GeoGebra · CAS
1
215*150-0.02*215*150-250
\(31355\)

💻 Python

timelonn = 215
antall_timer = 150
pensjonsprosent = 0.02
fagforeningskontingent = 250

bruttolonn = timelonn * antall_timer
pensjon = bruttolonn * pensjonsprosent
trekkgrunnlag = bruttolonn - pensjon - fagforeningskontingent
avrundet_grunnlag = 31400
skatt_fra_tabell = 9831

print("Bruttolønn:", bruttolonn, "kr")
print("Pensjonstrekk:", pensjon, "kr")
print("Fagforeningskontingent:", fagforeningskontingent, "kr")
print("Trekkgrunnlag:", trekkgrunnlag, "kr")
print("Avrundet tabellgrunnlag:", avrundet_grunnlag, "kr")
print("Skatt fra tabell:", skatt_fra_tabell, "kr")
Fasit: \(9\,831\) kroner.
Del 2 · Oppgave 7aVolum

Oppgave 7a

Oppgave:

Tore har laget en stor modell av en kuleis. Modellen har tilnærmet form som en kjegle med en halvkule i enden. Toppen av kjeglen har radius \(0{,}60\) m, og modellen er \(3{,}2\) m lang. Se skissen ovenfor.

Regn ut volumet av modellen.

0,60 m3,2 m
Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal finne svaret med praktisk regning og kontrollere at enhetene og størrelsene er rimelige.

Steg 1 — Finn høyden i kjeglen

\[h=3{,}2-0{,}60=2{,}6\text{ m}\]

Halvkulen bygger én radius i lengderetningen.

Steg 2 — Regn volum av kjeglen

\[V_{\text{kjegle}}=\dfrac{1}{3}\pi r^2h=\dfrac{1}{3}\pi\cdot0{,}60^2\cdot2{,}6\approx0{,}980\]

Kjeglen er den spisse delen av modellen.

Steg 3 — Regn volum av halvkulen

\[V_{\text{halvkule}}=\dfrac{2}{3}\pi r^3=\dfrac{2}{3}\pi\cdot0{,}60^3\approx0{,}452\]

En halvkule har halvparten av volumet til en kule.

Steg 4 — Legg sammen

\[V\approx0{,}980+0{,}452=1{,}43\text{ m}^3\]

Modellen består av kjegle og halvkule.

Tolkning

Modellen rommer omtrent 1,43 kubikkmeter i volum.

Vanlig feil: Å bruke hele lengden 3,2 m som høyde i kjeglen.

Kontroll

GeoGebra · CAS
1
(1/3)*pi*0.6^2*2.6+(2/3)*pi*0.6^3
\(1{,}43257\)

💻 Python

from math import pi

radius = 0.60
modell_lengde = 3.2
hoyde_kjegle = modell_lengde - radius
volum_kjegle = (1/3) * pi * radius**2 * hoyde_kjegle
volum_halvkule = (2/3) * pi * radius**3
volum_total = volum_kjegle + volum_halvkule

print("Radius:", radius, "m")
print("Høyde i kjegle:", hoyde_kjegle, "m")
print("Volum kjegle:", round(volum_kjegle, 4), "m^3")
print("Volum halvkule:", round(volum_halvkule, 4), "m^3")
print("Volum totalt:", round(volum_total, 4), "m^3")
Fasit: Omtrent \(1{,}43\text{ m}^3\).
Del 2 · Oppgave 7bOverflate

Oppgave 7b

Oppgave:

Modellen skal lakkeres. En boks lakk er nok til \(2{,}2\text{ m}^2\).

Hvor mange bokser vil gå med for å lakkere modellen?

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal finne svaret med praktisk regning og kontrollere at enhetene og størrelsene er rimelige.

Steg 1 — Finn sidekanten i kjeglen

\[s=\sqrt{2{,}6^2+0{,}60^2}\approx2{,}67\text{ m}\]

Vi trenger sidekanten for å finne kjeglens sideflate.

Steg 2 — Regn kjeglens sideareal

\[A_{\text{kjegle}}=\pi rs=\pi\cdot0{,}60\cdot2{,}67\approx5{,}03\]

Bare den buede sideflaten skal lakkeres.

Steg 3 — Regn halvkulens areal

\[A_{\text{halvkule}}=2\pi r^2=2\pi\cdot0{,}60^2\approx2{,}26\]

Halvkuleflaten er den buede delen av halvkulen.

Steg 4 — Finn antall bokser

\[\dfrac{5{,}03+2{,}26}{2{,}2}\approx3{,}31\]

Vi må runde opp fordi man ikke kan kjøpe 0,31 boks.

Steg 5 — Rund opp

\[3{,}31\Rightarrow4\]

Det trengs fire hele bokser.

Tolkning

Selv om beregningen gir litt over 3 bokser, må Tore kjøpe 4 bokser.

Vanlig feil: Å runde ned til 3 bokser. Da blir det ikke nok lakk.

Kontroll

GeoGebra · CAS
1
s=sqrt(2.6^2+0.6^2)
\(2{,}66833\)
2
(pi*0.6*s+2*pi*0.6^2)/2.2
\(3{,}31386\)

💻 Python

from math import pi, sqrt, ceil

radius = 0.60
hoyde_kjegle = 2.6
sidekant = sqrt(hoyde_kjegle**2 + radius**2)
areal_kjegle = pi * radius * sidekant
areal_halvkule = 2 * pi * radius**2
areal_total = areal_kjegle + areal_halvkule
areal_per_boks = 2.2
bokser = ceil(areal_total / areal_per_boks)

print("Sidekant i kjegle:", round(sidekant, 4), "m")
print("Areal kjegleflate:", round(areal_kjegle, 4), "m^2")
print("Areal halvkule:", round(areal_halvkule, 4), "m^2")
print("Areal totalt:", round(areal_total, 4), "m^2")
print("Areal per boks:", areal_per_boks, "m^2")
print("Antall bokser:", bokser)
Fasit: \(4\) bokser lakk.