1P eksamenHøst 2010

Matematikk 1P eksamen – høst 2010

ifingo
Norsk (Bokmål)

ifingo · løsningsforslag

Matematikk 1P eksamen Høst 2010 – løsningsforslag

Fullstendig, trinnvis og originalt løsningsforslag på bokmål. Del 1 er løst uten digitale hjelpemidler. Del 2 viser relevante kontrollsteg med GeoGebra og Python.

Del 1 — uten hjelpemidler

Del 1 · Oppgave 1aOverslag og enheter

Oppgave 1a

Oppgave:

Andersen kjøper fem bord. I enden av hvert bord står det et tall som forteller hvor mange centimeter bordet er. Se bildet til høyre.

Gjør overslag og finn ut omtrent hvor mye Andersen må betale når bordene koster 8,95 kroner per meter.

På bildet står lengdene 506 cm, 422 cm, 353 cm, 487 cm og 309 cm.

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal gjøre et overslag. Derfor runder vi både lengdene og prisen per meter.

Steg 1 — Rund lengdene

\[506+422+353+487+309\approx 500+400+350+500+300\]

Vi runder til tall som er raske å regne med.

Steg 2 — Finn samlet lengde

\[500+400+350+500+300=2050\text{ cm}=20{,}5\text{ m}\]

Centimeter gjøres om til meter fordi prisen er per meter.

Steg 3 — Rund prisen og regn

\[20{,}5\text{ m}\approx21\text{ m},\qquad 8{,}95\approx9\]

\[21\cdot9=189\]

Overslaget gir omtrent 190 kroner.

Tolkning

Andersen må betale rundt 190 kroner.

Vanlig feil: Å glemme å gjøre centimeter om til meter før prisen regnes ut.
Fasit: Omtrent \(190\) kroner.
Del 1 · Oppgave 1bProsent og prosentpoeng

Oppgave 1b

Oppgave:

Et politisk parti har økt sin oppslutning fra 10 % til 16 %.

1) Hvor mange prosentpoeng har økningen vært på?

2) Hvor mange prosent har økningen vært på?

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal skille mellom direkte forskjell i prosentpoeng og relativ prosentvis økning.

Steg 1 — Prosentpoeng

\[16-10=6\]

Prosentpoeng er direkte forskjell mellom prosenttallene.

Steg 2 — Prosentvis økning

\[\dfrac{6}{10}=0{,}60=60\%\]

Vi deler økningen på startverdien 10 %.

Tolkning

Oppslutningen økte med 6 prosentpoeng, som er 60 % relativt til utgangspunktet.

Vanlig feil: Å svare 6 % på begge spørsmålene.
Fasit: 1) \(6\) prosentpoeng. 2) \(60\%\).
Del 1 · Oppgave 1cForhold

Oppgave 1c

Oppgave:

Tegn et rektangel der den lengste siden er 9 cm og forholdet mellom den lengste og den korteste siden er 3 : 2.

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal finne den korte siden og tegne rektangelet.

Steg 1 — Sett opp forholdet

\[\dfrac{9}{x}=\dfrac{3}{2}\]

Den korte siden kalles \(x\).

Steg 2 — Løs

\[3x=18\]

\[x=6\]

Vi kryssmultipliserer og deler på 3.

Tolkning

Rektangelet tegnes med sider 9 cm og 6 cm.

Vanlig feil: Å tolke \(3:2\) som en differanse på 1 cm.
Fasit: Sider \(9\text{ cm}\) og \(6\text{ cm}\).
Del 1 · Oppgave 1dProporsjonalitet

Oppgave 1d

Oppgave:

Ove selger egg på torget. Han har laget en plakat som viser hvor mye eggene koster. Se figuren til høyre.

Undersøk om antall egg og pris er proporsjonale størrelser.

Antall eggPris
6 egg10,50 kroner
10 egg17,50 kroner
15 egg24,00 kroner
30 egg45,00 kroner
Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal se om pris per egg er konstant.

Steg 1 — Sjekk 6 og 10 egg

\[\dfrac{10{,}50}{6}=1{,}75\]

\[\dfrac{17{,}50}{10}=1{,}75\]

De to første radene har lik pris per egg.

Steg 2 — Sjekk 15 og 30 egg

\[\dfrac{24{,}00}{15}=1{,}60\]

\[\dfrac{45{,}00}{30}=1{,}50\]

Pris per egg endrer seg.

Tolkning

Antall egg og pris er ikke proporsjonale.

Vanlig feil: Å sjekke bare én rad.
Fasit: Nei, størrelsene er ikke proporsjonale.
Del 1 · Oppgave 1eFormel og måling

Oppgave 1e

Oppgave:

For at en trapp skal være behagelig å gå i, bør ett inntrinn pluss to opptrinn være omtrent 630 mm.

Hvor høyt bør opptrinnet i en trapp være dersom inntrinnet skal være 340 mm?

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal bruke trapperegelen og løse for opptrinnet.

Steg 1 — Sett opp likningen

\[340+2x=630\]

\(x\) er ett opptrinn.

Steg 2 — Regn ut

\[2x=630-340=290\]

\[x=145\]

Vi deler på 2 fordi det er to opptrinn.

Tolkning

Opptrinnet bør være omtrent 145 mm høyt.

Vanlig feil: Å glemme at det står to opptrinn i regelen.
Fasit: \(145\text{ mm}\).
Del 1 · Oppgave 1fKPI og kjøpekraft

Oppgave 1f

Oppgave:

Tabellen nedenfor viser konsumprisindeksen (KPI) for de tre siste årene.

År200720082009
KPI118,6123,1125,7

I 2008 hadde Sondre en reallønn på 1 000 000 kroner.

Hvor mye måtte Sondre hatt i nominell lønn i 2009 hvis han skulle beholdt samme kjøpekraft som i 2008?

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Lønnen må justeres med KPI-endringen fra 2008 til 2009.

Steg 1 — Finn KPI-faktoren

\[\dfrac{125{,}7}{123{,}1}\approx1{,}0211\]

Dette er prisstigningen.

Steg 2 — Juster lønnen

\[1\,000\,000\cdot1{,}0211\approx1\,021\,121\]

Lønnen må øke med samme faktor.

Tolkning

Sondre måtte hatt litt over 1,02 millioner kroner i nominell lønn.

Vanlig feil: Å bruke KPI for 2007 som startpunkt.
Fasit: Omtrent \(1\,021\,000\) kroner.
Del 1 · Oppgave 1gLineær vekst

Oppgave 1g

Oppgave:

De tre funksjonene \(f\), \(g\) og \(h\) er gitt ved

\[f(x)=5x^2+100\qquad g(x)=100\cdot5^x\qquad h(x)=5x+100\]

Hvilken av de tre funksjonene beskriver lineær vekst? Lag et eksempel der du bruker denne lineære funksjonen til å beskrive en praktisk situasjon.

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal finne funksjonen på formen \(ax+b\).

Steg 1 — Vurder funksjonene

\[f(x)=5x^2+100\]

Dette er en andregradsfunksjon.

\[g(x)=100\cdot5^x\]

Dette er eksponentialvekst.

Steg 2 — Finn den lineære

\[h(x)=5x+100\]

Dette er på formen \(ax+b\), altså lineær.

Steg 3 — Praktisk eksempel

En drosjetur koster 100 kroner i startpris og 5 kroner per kilometer. Da er prisen \(h(x)=5x+100\).

Tolkning

Lineær vekst betyr fast økning hver gang \(x\) øker med 1.

Vanlig feil: Å tro at alle uttrykk med \(x\) er lineære.
Fasit: \(h(x)=5x+100\).
Del 1 · Oppgave 1hSirkel og overslag

Oppgave 1h

Oppgave:

Rune trenger 61 m kabel. Han har en kabel som er rullet opp på en trommel. Trommelen har en diameter på 50 cm, og kabelen går 40 ganger rundt trommelen.

Gjør overslag og finn ut om det er nok kabel på trommelen.

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal anslå kabelens lengde ved å bruke omkretsen av trommelen.

Steg 1 — Gjør diameteren om til meter

\[50\text{ cm}=0{,}50\text{ m}\]

Behovet er oppgitt i meter.

Steg 2 — Finn omkretsen

\[O\approx \pi\cdot0{,}50\approx1{,}6\text{ m}\]

Én runde er omtrent 1,6 m.

Steg 3 — Gang med 40

\[40\cdot1{,}6=64\text{ m}\]

Det er omtrent 64 m kabel.

Tolkning

Rune trenger 61 m, så overslaget tyder på at det er nok kabel.

Vanlig feil: Å bruke radius i stedet for diameter i omkretsformelen.
Fasit: Ja, omtrent \(64\text{ m}\), så det er nok.
Del 1 · Oppgave 1iGrafisk tolkning

Oppgave 1i

Oppgave:

Jens og far har løpt 100-meteren. Far fikk starte tre sekunder før Jens. Ovenfor ser du en forenklet grafisk framstilling av løpet til Jens og av løpet til far.

Hva kan du si om de to løpene ut fra den grafiske framstillingen ovenfor?

farJens

Forenklet skisse: Far starter først, men Jens øker farten og tar igjen far.

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal tolke start, fart og målgang fra grafene.

Steg 1 — Starten

Far starter ved \(t=0\), mens Jens starter omtrent tre sekunder senere.

Dette stemmer med teksten.

Steg 2 — Farten

Grafen til Jens blir brattere enn grafen til far.

Brattere graf betyr større fart.

Steg 3 — Målgang

Jens tar igjen far før mål og kommer omtrent samtidig eller litt før far til 100 meter.

Tolkning

Far ledet i starten, men Jens løp raskere.

Vanlig feil: Å sammenlikne bare hvem som startet først.
Fasit: Jens startet senere, men løp raskere og tok igjen far mot slutten.
Del 1 · Oppgave 1jSannsynlighet

Oppgave 1j

Oppgave:

I en twistpose er det 30 twistbiter. Per liker 18 av disse. Vi trekker tilfeldig én twistbit fra posen.

1) Finn sannsynligheten for at Per liker denne twistbiten.

Sannsynligheten for at Ola liker en tilfeldig valgt twistbit fra posen, er 0,4.

2) Hvor mange av twistbitene i posen liker Ola?

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal finne sannsynlighet for Per og antall biter for Ola.

Steg 1 — Sannsynlighet for Per

\[P=\dfrac{18}{30}=\dfrac{3}{5}=0{,}60\]

Per liker 18 av 30 twistbiter.

Steg 2 — Antall for Ola

\[0{,}4\cdot30=12\]

Ola liker 40 % av posen.

Tolkning

Per har 60 % sjanse for å få en bit han liker, og Ola liker 12 biter.

Vanlig feil: Å skrive 18 som 18 %.
Fasit: 1) \(60\%\). 2) \(12\) twistbiter.
Del 1 · Oppgave 1kPerspektivtegning

Oppgave 1k

Oppgave:

Tenk deg at du ser en kasse skrått ovenfra. Tegn kassen i ettpunktsperspektiv. Forsvinningspunkt og perspektivlinjer skal være med på tegningen.

forsvinningspunkt

Eksempel på kasse sett skrått ovenfra i ettpunktsperspektiv.

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Tegningen skal vise en kasse i ettpunktsperspektiv.

Steg 1 — Tegn forsiden

Start med et rektangel som front.

Steg 2 — Marker forsvinningspunkt

Sett ett punkt bak kassen og trekk perspektivlinjer dit.

Steg 3 — Fullfør kassen

Tegn topp og side slik at vi ser kassen skrått ovenfra.

Tolkning

Perspektivlinjene skal peke mot samme forsvinningspunkt.

Vanlig feil: Å bruke flere forsvinningspunkter.
Fasit: En korrekt tegning har ett forsvinningspunkt og tydelige perspektivlinjer.

Del 2 — med hjelpemidler

Del 2 · Oppgave 2aØkonomi

Oppgave 2a

Oppgave:

Byens beste bilpakke – Pakkepris: 16 900 kroner. Pakken består av 13 kjøretimer, sikkerhetskurs på bane, sikkerhetskurs på vei, 2 veiledningstimer og leie av bil på 1 førerprøve. Kjøretimer utover pakken koster 550 kroner per time.

Anne hadde til sammen 21 kjøretimer. Hvor mye betalte hun for kjøreopplæringen?

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal finne ekstra kjøretimer og legge til prisen for dem.

Steg 1 — Ekstra timer

\[21-13=8\]

Pakken dekker 13 timer.

Steg 2 — Ekstra kostnad

\[8\cdot550=4\,400\]

Steg 3 — Totalpris

\[16\,900+4\,400=21\,300\]

Kontroll (Python)

💻 Python

pakkepris = 16900
timer_i_pakke = 13
pris_per_ekstra_time = 550
anne_timer = 21

ekstra_timer = anne_timer - timer_i_pakke
ekstra_kostnad = ekstra_timer * pris_per_ekstra_time
totalpris = pakkepris + ekstra_kostnad

print("Pakkepris:", pakkepris, "kr")
print("Ekstra timer:", ekstra_timer)
print("Ekstra kostnad:", ekstra_kostnad, "kr")
print("Totalpris Anne:", totalpris, "kr")

Tolkning

Anne betalte 21 300 kroner.

Vanlig feil: Å gange alle 21 timer med 550 kroner.
Fasit: \(21\,300\) kroner.
Del 2 · Oppgave 2bØkonomi og likning

Oppgave 2b

Oppgave:

Jon betalte 29 000 kroner for kjøreopplæringen. Hvor mange kjøretimer hadde han?

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal finne ekstra timer fra beløpet Jon betalte utover pakken.

Steg 1 — Betalt utover pakken

\[29\,000-16\,900=12\,100\]

Steg 2 — Ekstra timer

\[\dfrac{12\,100}{550}=22\]

Steg 3 — Total antall timer

\[13+22=35\]

Kontroll (GeoGebra CAS)

GeoGebra · CAS
1
Løs(16900 + 550*(x - 13) = 29000)
\(x=35\)

💻 Python

pakkepris = 16900
timer_i_pakke = 13
pris_per_ekstra_time = 550
jon_totalpris = 29000

betalt_for_ekstra_timer = jon_totalpris - pakkepris
ekstra_timer = betalt_for_ekstra_timer / pris_per_ekstra_time
totalt_antall_timer = timer_i_pakke + ekstra_timer

print("Betalt utover pakken:", betalt_for_ekstra_timer, "kr")
print("Ekstra timer:", ekstra_timer)
print("Totalt antall kjøretimer:", totalt_antall_timer)

Tolkning

Jon hadde 35 kjøretimer.

Vanlig feil: Å svare 22 og glemme de 13 timene i pakken.
Fasit: \(35\) kjøretimer.
Del 2 · Oppgave 3aProsentvis endring

Oppgave 3a

Oppgave:

Tabellen ovenfor viser konsumprisindeksen (KPI) og prisen per liter bensin i årene fra 2001 til 2009.

ÅrKPIPris per liter bensin 95 blyfri
2001108,79,30
2009125,711,91

Hvor mange prosent økte bensinprisen med fra 2001 til 2009?

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal finne prosentvis økning fra 9,30 til 11,91 kroner.

Steg 1 — Økning i kroner

\[11{,}91-9{,}30=2{,}61\]

Steg 2 — Del på gammel pris

\[\dfrac{2{,}61}{9{,}30}\approx0{,}2806\]

Steg 3 — Gjør om til prosent

\[0{,}2806\approx28{,}1\%\]

Kontroll (Python)

💻 Python

pris_2001 = 9.30
pris_2009 = 11.91

okning_kroner = pris_2009 - pris_2001
okning_prosent = okning_kroner / pris_2001 * 100

print("Pris i 2001:", pris_2001, "kr")
print("Pris i 2009:", pris_2009, "kr")
print("Økning i kroner:", round(okning_kroner, 2), "kr")
print("Økning i prosent:", round(okning_prosent, 1), "%")

Tolkning

Bensinprisen økte med omtrent 28 %.

Vanlig feil: Å dele på 2009-prisen.
Fasit: Omtrent \(28\%\).
Del 2 · Oppgave 3bKPI

Oppgave 3b

Oppgave:

Sammenlikn årene 2001 og 2009.

Hva ville bensinprisen vært i 2009 dersom den hadde utviklet seg på samme måte som konsumprisindeksen?

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal la bensinprisen følge samme vekstfaktor som KPI.

Steg 1 — KPI-faktor

\[\dfrac{125{,}7}{108{,}7}\approx1{,}1564\]

Steg 2 — Juster bensinprisen

\[9{,}30\cdot1{,}1564\approx10{,}75\]

Kontroll (Python)

💻 Python

bensinpris_2001 = 9.30
kpi_2001 = 108.7
kpi_2009 = 125.7

kpi_faktor = kpi_2009 / kpi_2001
forventet_bensinpris_2009 = bensinpris_2001 * kpi_faktor

print("KPI-faktor:", round(kpi_faktor, 4))
print("Forventet bensinpris i 2009:", round(forventet_bensinpris_2009, 2), "kr")

Tolkning

Dersom bensinprisen fulgte KPI, ville den vært omtrent 10,75 kroner.

Vanlig feil: Å legge KPI-tallene direkte til prisen.
Fasit: Omtrent \(10{,}75\) kroner per liter.
Del 2 · Oppgave 3cReell prisendring

Oppgave 3c

Oppgave:

En journalist skriver at bensinen var ca. 11 % dyrere i 2009 i forhold til i 2001 dersom vi tar hensyn til konsumprisindeksen.

Vis hvordan journalisten har kommet fram til dette.

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal sammenlikne faktisk pris i 2009 med KPI-justert pris.

Steg 1 — Bruk KPI-justert pris

\[10{,}75\text{ kr}\]

Dette fant vi i b).

Steg 2 — Sammenlikn med faktisk pris

\[\dfrac{11{,}91}{10{,}75}\approx1{,}108\]

Steg 3 — Finn prosent over KPI-prisen

\[(1{,}108-1)\cdot100\%\approx10{,}8\%\]

Dette rundes til omtrent 11 %.

Kontroll (Python)

💻 Python

faktisk_bensinpris_2009 = 11.91
kpi_justert_bensinpris = 10.754

reell_faktor = faktisk_bensinpris_2009 / kpi_justert_bensinpris
reell_okning_prosent = (reell_faktor - 1) * 100

print("KPI-justert bensinpris:", round(kpi_justert_bensinpris, 2), "kr")
print("Faktisk bensinpris i 2009:", faktisk_bensinpris_2009, "kr")
print("Reell økning:", round(reell_okning_prosent, 1), "%")

Tolkning

Journalisten har korrigert for vanlig prisstigning og ser på bensinens reelle prisøkning.

Vanlig feil: Å bruke 28 % fra a) uten å ta hensyn til KPI.
Fasit: \(11{,}91/10{,}75\approx1{,}11\), altså omtrent \(11\%\) dyrere.
Del 2 · Oppgave 4aVolum av sylinder

Oppgave 4a

Oppgave:

En ost har form som en sylinder. Den er 34,0 cm i diameter og 4,0 cm høy. Osten veier 3,0 kg.

Finn volumet av osten.

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal finne volumet av en sylinder.

Steg 1 — Radius

\[r=\dfrac{34{,}0}{2}=17{,}0\text{ cm}\]

Steg 2 — Volum

\[V=\pi r^2h=\pi\cdot17^2\cdot4=1156\pi\]

Steg 3 — Desimaltall

\[1156\pi\approx3632\text{ cm}^3\]

Kontroll (GeoGebra CAS)

GeoGebra · CAS
1
pi*17^2*4
\(3631{,}68\)

💻 Python

from math import pi

diameter_cm = 34.0
radius_cm = diameter_cm / 2
hoyde_cm = 4.0

volum_cm3 = pi * radius_cm**2 * hoyde_cm

print("Radius:", radius_cm, "cm")
print("Høyde:", hoyde_cm, "cm")
print("Volum:", round(volum_cm3, 1), "cm^3")

Tolkning

Osten har volum omtrent 3,6 liter.

Vanlig feil: Å bruke diameter som radius.
Fasit: \(1156\pi\approx3632\text{ cm}^3\).
Del 2 · Oppgave 4bVolum og prosent

Oppgave 4b

Oppgave:

Osten har en 2 mm tykk hvit skorpe.

Hvor stor del av osten utgjør skorpen?

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi sammenlikner hele osten med osten uten skorpe.

Steg 1 — Gjør om tykkelsen

\[2\text{ mm}=0{,}2\text{ cm}\]

Steg 2 — Indre mål

\[r_{\text{indre}}=17{,}0-0{,}2=16{,}8\]

\[h_{\text{indre}}=4{,}0-2\cdot0{,}2=3{,}6\]

Vi trekker skorpe fra topp og bunn.

Steg 3 — Andel skorpe

\[\dfrac{\pi\cdot17^2\cdot4-\pi\cdot16{,}8^2\cdot3{,}6}{\pi\cdot17^2\cdot4}\approx0{,}121\]

Det tilsvarer omtrent 12,1 %.

Kontroll (Python)

💻 Python

from math import pi

ytre_radius = 17.0
ytre_hoyde = 4.0
skorpe = 0.2

indre_radius = ytre_radius - skorpe
indre_hoyde = ytre_hoyde - 2 * skorpe

ytre_volum = pi * ytre_radius**2 * ytre_hoyde
indre_volum = pi * indre_radius**2 * indre_hoyde
skorpe_volum = ytre_volum - indre_volum
andel_skorpe = skorpe_volum / ytre_volum * 100

print("Ytre volum:", round(ytre_volum, 1), "cm^3")
print("Indre volum:", round(indre_volum, 1), "cm^3")
print("Skorpevolum:", round(skorpe_volum, 1), "cm^3")
print("Andel skorpe:", round(andel_skorpe, 1), "%")

Tolkning

Skorpen utgjør omtrent 12 % av osten, når vi regner skorpe på alle flater.

Vanlig feil: Å trekke skorpetykkelsen fra høyden bare én gang.
Fasit: Omtrent \(12\%\).
Del 2 · Oppgave 4cSirkelsektor

Oppgave 4c

Oppgave:

Gunnar kjøper 250 g ost. Han får et ostestykke formet som en sirkelsektor.

Hvor mange grader er denne sirkelsektoren?

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal finne hvor stor andel 250 g er av 3,0 kg.

Steg 1 — Gjør om til gram

\[3{,}0\text{ kg}=3000\text{ g}\]

Steg 2 — Finn andelen

\[\dfrac{250}{3000}=\dfrac{1}{12}\]

Steg 3 — Finn vinkel

\[\dfrac{1}{12}\cdot360^\circ=30^\circ\]

Kontroll (Python)

💻 Python

hel_ost_gram = 3000
stykke_gram = 250
hel_vinkel = 360

andel = stykke_gram / hel_ost_gram
vinkel = andel * hel_vinkel

print("Andel av osten:", andel)
print("Vinkel i sektoren:", vinkel, "grader")

Tolkning

Ostestykket er en sektor på 30 grader.

Vanlig feil: Å bruke 250 som prosent i stedet for gram.
Fasit: \(30^\circ\).
Del 2 · Oppgave 5aKrysstabell

Oppgave 5a

Oppgave:

Fotballgruppa i et idrettslag ønsker seg en ny ballbinge. De gjennomfører en spørreundersøkelse for å finne ut hva medlemmene i idrettslaget mener om dette.

Alle de 240 medlemmene i idrettslaget blir spurt. 45 % av medlemmene er kvinner. 63 av mennene ønsker ballbinge. Til sammen 110 av medlemmene ønsker ikke ballbinge.

Tegn av tabellen nedenfor i besvarelsen din. Bruk opplysningene ovenfor og fyll inn tallene som skal stå i de hvite feltene.

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal fylle ut en krysstabell.

Steg 1 — Kvinner og menn

\[0{,}45\cdot240=108\]

Det er 108 kvinner og \(240-108=132\) menn.

Steg 2 — Ønsker ballbinge

\[240-110=130\]

130 medlemmer ønsker ballbinge.

Steg 3 — Fyll ut tabellen

MannKvinneTotalt
Ønsker ballbinge6367130
Ønsker ikke ballbinge6941110
Totalt132108240

Kvinnene som ønsker ballbinge er \(130-63=67\).

Kontroll (Python)

💻 Python

medlemmer = 240
kvinner_totalt = 0.45 * medlemmer
menn_totalt = medlemmer - kvinner_totalt
menn_som_onsker = 63
onsker_ikke_totalt = 110
onsker_totalt = medlemmer - onsker_ikke_totalt
kvinner_som_onsker = onsker_totalt - menn_som_onsker
menn_som_ikke = menn_totalt - menn_som_onsker
kvinner_som_ikke = kvinner_totalt - kvinner_som_onsker

print("Menn totalt:", int(menn_totalt))
print("Kvinner totalt:", int(kvinner_totalt))
print("Ønsker ballbinge totalt:", int(onsker_totalt))
print("Kvinner som ønsker:", int(kvinner_som_onsker))
print("Menn som ikke ønsker:", int(menn_som_ikke))
print("Kvinner som ikke ønsker:", int(kvinner_som_ikke))

Tolkning

Tabellen viser at 130 av 240 ønsker ballbinge.

Vanlig feil: Å beregne 45 % menn i stedet for 45 % kvinner.
Fasit: Tabellen er utfylt med \(63\), \(67\), \(130\), \(69\), \(41\), \(110\), \(132\), \(108\), \(240\).
Del 2 · Oppgave 5bSannsynlighet

Oppgave 5b

Oppgave:

Finn sannsynligheten for at et tilfeldig valgt medlem i idrettslaget ønsker ballbinge.

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal finne andelen som ønsker ballbinge.

Steg 1 — Hent tall fra tabellen

\[130\text{ av }240\]

Steg 2 — Regn sannsynligheten

\[P=\dfrac{130}{240}=\dfrac{13}{24}\approx0{,}542\]

Steg 3 — Prosent

\[0{,}542\approx54{,}2\%\]

Tolkning

Litt over halvparten av medlemmene ønsker ballbinge.

Vanlig feil: Å bruke 110 i telleren.
Fasit: \(\dfrac{130}{240}\approx54{,}2\%\).
Del 2 · Oppgave 5cBetinget sannsynlighet

Oppgave 5c

Oppgave:

Et medlem blir valgt tilfeldig. Det viser seg at dette medlemmet ønsker ballbinge.

Finn sannsynligheten for at dette medlemmet er en mann.

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi vet at medlemmet ønsker ballbinge, så vi ser bare på de 130 som ønsker det.

Steg 1 — Gunstige utfall

\[63\text{ menn ønsker ballbinge}\]

Steg 2 — Mulige utfall

\[130\text{ medlemmer ønsker ballbinge}\]

Steg 3 — Sannsynlighet

\[P=\dfrac{63}{130}\approx0{,}485=48{,}5\%\]

Tolkning

Blant dem som ønsker ballbinge, er omtrent 49 % menn.

Vanlig feil: Å dele på 240 i stedet for 130.
Fasit: \(\dfrac{63}{130}\approx48{,}5\%\).
Del 2 · Oppgave 5dLikning og prosent

Oppgave 5d

Oppgave:

Styret i idrettslaget setter som krav at minst 75 % av medlemmene må ønske ballbinge dersom de skal godkjenne planene.

Fotballgruppa prøver å verve nye medlemmer som ønsker ballbinge.

Hvor mange slike medlemmer må fotballgruppa verve for at kravet fra styret skal innfris?

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal finne hvor mange nye medlemmer som må komme inn når alle de nye ønsker ballbinge.

Steg 1 — Sett opp modellen

La \(x\) være antall nye medlemmer.

\[\dfrac{130+x}{240+x}\ge0{,}75\]

Steg 2 — Løs ulikheten

\[130+x\ge0{,}75(240+x)\]

\[130+x\ge180+0{,}75x\]

\[0{,}25x\ge50\]

\[x\ge200\]

Kontroll (GeoGebra CAS)

GeoGebra · CAS
1
Løs((130 + x)/(240 + x) >= 0.75)
\(x\ge200\)

💻 Python

onsker_gammelt = 130
medlemmer_gammelt = 240
krav = 0.75

for nye in range(0, 1000):
    andel = (onsker_gammelt + nye) / (medlemmer_gammelt + nye)
    if andel >= krav:
        print("Minste antall nye medlemmer:", nye)
        print("Ny andel:", round(andel * 100, 1), "%")
        break

Tolkning

Fotballgruppa må verve 200 nye medlemmer som ønsker ballbinge.

Vanlig feil: Å glemme at totalantallet medlemmer også øker.
Fasit: Minst \(200\) nye medlemmer.
Del 2 · Oppgave 6aFunksjonsmodell

Oppgave 6a

Oppgave:

Aud arbeider ved et laboratorium. En dag samler hun fluer i en kasse. Hun mater fluene og holder dem isolert i to måneder. Hun finner ut at en god tilnærming for antall fluer i kassen etter \(t\) dager er gitt ved

\[f(t)=-0{,}007t^3+0{,}5t^2-3t+20\]

Bruk opplysningene i teksten ovenfor til å avgjøre hvilke \(t\)-verdier du bør bruke når du tegner grafen til \(f\). Tegn grafen for disse verdiene av \(t\).

Graf for modellen på intervallet \(0\le t\le60\).

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal velge et fornuftig intervall for \(t\) og tegne grafen.

Steg 1 — Tolk tidsperioden

To måneder er omtrent 60 dager.

Steg 2 — Skriv intervallet

\[0\le t\le60\]

Dag 0 er starten, og dag 60 er slutten.

Steg 3 — Digital graf

Grafen tegnes for funksjonen \(f(t)=-0{,}007t^3+0{,}5t^2-3t+20\) på dette intervallet.

Kontroll (GeoGebra)

GeoGebra · CAS
1
f(t) := -0.007*t^3 + 0.5*t^2 - 3*t + 20
\(f(t)=-0{,}007t^3+0{,}5t^2-3t+20\)
2
Funksjon(f, 0, 60)
graf for \(0\le t\le60\)

💻 Python

from sympy import symbols

t = symbols('t')
f = -0.007*t**3 + 0.5*t**2 - 3*t + 20

print("Funksjon:", f)
print("Gyldig intervall: 0 til 60 dager")
print("Noen punkter på grafen:")
for dag in [0, 10, 20, 30, 40, 50, 60]:
    print("t =", dag, "gir f(t) =", round(float(f.subs(t, dag)), 1))

Tolkning

Grafen skal bare tolkes for de to månedene eksperimentet varer.

Vanlig feil: Å tegne grafen for negative dager.
Fasit: Bruk \(0\le t\le60\).
Del 2 · Oppgave 6bFunksjonsverdi

Oppgave 6b

Oppgave:

Finn grafisk og ved regning hvor mange fluer det var i kassen ved starten og ved slutten av eksperimentet.

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal finne \(f(0)\) og \(f(60)\).

Steg 1 — Starten

\[f(0)=20\]

Alle ledd med \(t\) blir 0.

Steg 2 — Slutten

\[f(60)=-0{,}007\cdot60^3+0{,}5\cdot60^2-3\cdot60+20\]

\[f(60)=128\]

Kontroll (GeoGebra CAS)

GeoGebra · CAS
1
f(0)
\(20\)
2
f(60)
\(128\)

💻 Python

from sympy import symbols

t = symbols('t')
f = -0.007*t**3 + 0.5*t**2 - 3*t + 20

start = f.subs(t, 0)
slutt = f.subs(t, 60)

print("Antall fluer ved start, f(0):", start)
print("Antall fluer ved slutt, f(60):", slutt)

Tolkning

Det var 20 fluer ved starten og omtrent 128 fluer etter to måneder.

Vanlig feil: Å bruke \(t=2\) fordi teksten sier to måneder.
Fasit: Start: \(20\) fluer. Slutt: \(128\) fluer.
Del 2 · Oppgave 6cEndring og gjennomsnitt

Oppgave 6c

Oppgave:

1) I hvilket tidsrom økte antall fluer i kassen?

2) Finn den gjennomsnittlige økningen per dag i dette tidsrommet.

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal finne hvor grafen stiger, og regne gjennomsnittlig vekst i dette intervallet.

Steg 1 — Finn kritiske punkter

Ved digital løsning av \(f'(t)=0\) får vi omtrent

\[t\approx3{,}2\quad\text{og}\quad t\approx44{,}4\]

Grafen øker mellom disse verdiene.

Steg 2 — Gjennomsnittlig økning

\[\dfrac{f(44{,}4)-f(3{,}2)}{44{,}4-3{,}2}\approx5{,}9\]

Kontroll (GeoGebra CAS)

GeoGebra · CAS
1
Ekstremalpunkt(f, 0, 60)
\((3{,}22,15{,}38), (44{,}40,259{,}86)\)
2
(f(44.4017)-f(3.2174))/(44.4017-3.2174)
\(5{,}94\)

💻 Python

from sympy import symbols, diff, solve

t = symbols('t')
f = -0.007*t**3 + 0.5*t**2 - 3*t + 20
f_derivert = diff(f, t)
kritiske_punkter = solve(f_derivert, t)

print("f(t) =", f)
print("f'(t) =", f_derivert)
print("Kritiske punkter:")
for punkt in kritiske_punkter:
    print("t =", round(float(punkt), 4), "gir f(t) =", round(float(f.subs(t, punkt)), 2))

t_start = kritiske_punkter[0]
t_slutt = kritiske_punkter[1]
gjennomsnittlig_okning = (f.subs(t, t_slutt) - f.subs(t, t_start)) / (t_slutt - t_start)

print("Øker omtrent fra dag", round(float(t_start), 1), "til dag", round(float(t_slutt), 1))
print("Gjennomsnittlig økning per dag:", round(float(gjennomsnittlig_okning), 1), "fluer per dag")

Tolkning

Bestanden øker omtrent fra dag 3,2 til dag 44,4, med omtrent 6 fluer per dag i gjennomsnitt.

Vanlig feil: Å bruke hele perioden 0–60 dager.
Fasit: Øker omtrent fra dag \(3{,}2\) til dag \(44{,}4\). Gjennomsnittlig økning er omtrent \(5{,}9\) fluer per dag.
Del 2 · Oppgave 7 Alternativ I aTelefonabonnement

Oppgave 7 Alternativ I a

Oppgave:

I denne oppgaven skal du velge enten alternativ I eller alternativ II. De to alternativene teller like mye ved sensuren.

Alternativ I: Et telefonabonnement har ofte en fast månedspris. I tillegg betaler du for hvert minutt du ringer.

Grafen til høyre viser kostnader per måned med et gitt telefonabonnement. Bruk grafen og finn den faste månedsprisen og prisen for hvert minutt du ringer.

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal lese startverdi og stigningstall fra grafen.

Steg 1 — Fast pris

Grafen skjærer \(y\)-aksen omtrent ved 100 kroner.

Steg 2 — Pris per minutt

Fra grafen kan vi lese omtrent \((0,100)\) og \((200,300)\).

\[\dfrac{300-100}{200}=1\]

Tolkning

Abonnementet har omtrent 100 kroner fastpris og omtrent 1 krone per minutt.

Vanlig feil: Å lese av totalpris som minuttpris.
Fasit: Fast månedspris omtrent \(100\) kroner, og omtrent \(1\) krone per minutt.
Del 2 · Oppgave 7 Alternativ I bGrafer

Oppgave 7 Alternativ I b

Oppgave:

Tabellen nedenfor viser kostnader per måned med tre ulike telefonabonnementer, A, B og C.

AbonnementFast månedsprisPris per minutt du ringer
A0 kroner1,59 kroner per minutt
B100 kronerDe første 100 minuttene er gratis, deretter 1,19 kroner per minutt
C250 kroner0,49 kroner per minutt

Tegn grafer som viser de månedlige kostnadene med hvert av de tre telefonabonnementene i ett nytt koordinatsystem. Velg \(x\)-verdier fra og med 0 minutter til og med 500 minutter.

ABC

Skisse av kostnadsfunksjonene for A, B og C.

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal lage tre kostnadsfunksjoner og tegne dem.

Steg 1 — Abonnement A

\[A(x)=1{,}59x\]

Steg 2 — Abonnement B

\[B(x)=100\quad\text{for }0\le x\le100\]

\[B(x)=100+1{,}19(x-100)\quad\text{for }x>100\]

Steg 3 — Abonnement C

\[C(x)=250+0{,}49x\]

Kontroll (GeoGebra)

GeoGebra · CAS
1
A(x) := 1.59*x
\(A(x)=1{,}59x\)
2
B(x) := Dersom(x <= 100, 100, 100 + 1.19*(x - 100))
stykkevis graf
3
C(x) := 250 + 0.49*x
\(C(x)=250+0{,}49x\)

Tolkning

Grafene viser hvilken avtale som er billigst ved ulike ringetider.

Vanlig feil: Å la B koste per minutt fra første minutt.
Fasit: Tegn \(A(x)=1{,}59x\), stykkevis \(B(x)\), og \(C(x)=250+0{,}49x\) for \(0\le x\le500\).
Del 2 · Oppgave 7 Alternativ I cSammenlikning

Oppgave 7 Alternativ I c

Oppgave:

Hvor mye må du ringe for at det skal lønne seg å bruke hvert av de tre abonnementene A, B og C?

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal finne intervallene der hvert abonnement er billigst.

Steg 1 — A mot B

\[1{,}59x=100\]

\[x\approx62{,}9\]

A er billigst før omtrent 63 minutter.

Steg 2 — B mot C

\[100+1{,}19(x-100)=250+0{,}49x\]

\[x\approx384{,}3\]

Steg 3 — Intervaller

A: 0 til ca. 63 minutter. B: ca. 63 til ca. 384 minutter. C: mer enn ca. 384 minutter.

Kontroll (Python)

💻 Python

from sympy import symbols, Eq, solve

x = symbols('x')
A = 1.59*x
B_etter_100 = 100 + 1.19*(x - 100)
C = 250 + 0.49*x

grense_A_B = solve(Eq(A, 100), x)[0]
grense_B_C = solve(Eq(B_etter_100, C), x)[0]

print("Grense mellom A og B:", round(float(grense_A_B), 1), "minutter")
print("Grense mellom B og C:", round(float(grense_B_C), 1), "minutter")
print("A billigst: 0 til ca.", round(float(grense_A_B), 1), "minutter")
print("B billigst: ca.", round(float(grense_A_B), 1), "til ca.", round(float(grense_B_C), 1), "minutter")
print("C billigst: mer enn ca.", round(float(grense_B_C), 1), "minutter")

Tolkning

A passer for lite bruk, B for middels bruk, C for mye bruk.

Vanlig feil: Å sammenlikne bare fastprisene.
Fasit: A: ca. \(0\)–\(63\) min. B: ca. \(63\)–\(384\) min. C: mer enn ca. \(384\) min.
Del 2 · Oppgave 7 Alternativ II aAreal og prosent

Oppgave 7 Alternativ II a

Oppgave:

Alternativ II: Trine tegner et kvadrat der sidene er 8 cm lange. Hun tegner også et rektangel. To av sidene i rektangelet er 10 % lengre enn sidene i kvadratet, og to av sidene er 10 % kortere enn sidene i kvadratet.

Hun regner ut arealet av kvadratet og arealet av rektangelet. Så finner hun forholdet mellom de to arealene. Resultatene setter hun opp i en tabell.

Tegn av tabellen. Velg to ulike kvadrater som er forskjellige fra kvadratet til Trine. For hvert av kvadratene skal du gjøre de samme beregningene som Trine gjorde. Skriv resultatene på de to neste radene i tabellen.

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal velge to kvadrater og gjøre samme type beregning.

Steg 1 — Side 10 cm

\[10^2=100\]

Rektangel: \(11\) cm og \(9\) cm, areal \(11\cdot9=99\).

Steg 2 — Side 20 cm

\[20^2=400\]

Rektangel: \(22\) cm og \(18\) cm, areal \(22\cdot18=396\).

Steg 3 — Forhold

\[\dfrac{99}{100}=0{,}99,\qquad \dfrac{396}{400}=0{,}99\]

Side i kvadratAreal av kvadratSider i rektangelAreal av rektangelForhold
1010011 og 9990,99
2040022 og 183960,99

Kontroll (Python)

💻 Python

for side in [10, 20]:
    areal_kvadrat = side**2
    lang_side = 1.10 * side
    kort_side = 0.90 * side
    areal_rektangel = lang_side * kort_side
    forhold = areal_rektangel / areal_kvadrat

    print("Side i kvadrat:", side)
    print("Areal kvadrat:", areal_kvadrat)
    print("Sider i rektangel:", lang_side, "og", kort_side)
    print("Areal rektangel:", areal_rektangel)
    print("Forhold:", forhold)
    print()

Tolkning

Rektangelet får 99 % av kvadratets areal i begge eksemplene.

Vanlig feil: Å tro at 10 % opp og 10 % ned gir uendret areal.
Fasit: Eksempelrader: \(10\to100\to99\to0{,}99\) og \(20\to400\to396\to0{,}99\).
Del 2 · Oppgave 7 Alternativ II bAlgebra

Oppgave 7 Alternativ II b

Oppgave:

Gjør tilsvarende beregninger for et kvadrat der sidene er \(a\) cm lange, og fyll ut siste rad i tabellen. Kommenter resultatet.

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal gjøre beregningen generelt med side \(a\).

Steg 1 — Areal av kvadrat

\[A_{\text{kvadrat}}=a^2\]

Steg 2 — Sider i rektangel

\[1{,}10a\quad\text{og}\quad0{,}90a\]

Steg 3 — Areal og forhold

\[A_{\text{rektangel}}=1{,}10a\cdot0{,}90a=0{,}99a^2\]

\[\dfrac{0{,}99a^2}{a^2}=0{,}99\]

Kontroll (GeoGebra CAS)

GeoGebra · CAS
1
Faktoriser(1.10*a*0.90*a)
\(0{,}99a^2\)
2
(1.10*a*0.90*a)/(a^2)
\(0{,}99\)

Tolkning

Uansett side blir rektangelets areal 1 % mindre enn kvadratets areal.

Vanlig feil: Å kommentere at arealet er uendret.
Fasit: Siste rad: \(a\), \(a^2\), \(1{,}10a\) og \(0{,}90a\), \(0{,}99a^2\), forhold \(0{,}99\).
Del 2 · Oppgave 7 Alternativ II cAreal og prosent

Oppgave 7 Alternativ II c

Oppgave:

Øyvind har bygget en mur. Planen var at muren skulle være like høy som den var lang, men under byggingen bestemte Øyvind seg for å redusere høyden med 10 % og øke lengden med 10 %. Arealet av sideflaten til muren han bygget, ble 8,91 m2.

Hvor lang og hvor høy ble muren?

Vis løsning

Hva spør oppgaven om? Vi skal finne opprinnelig side og deretter den nye lengden og høyden.

Steg 1 — Bruk resultatet fra b)

\[A_{\text{ny}}=0{,}99a^2\]

Steg 2 — Sett inn arealet

\[0{,}99a^2=8{,}91\]

\[a^2=9\]

\[a=3\]

Steg 3 — Finn ny lengde og høyde

\[\text{lengde}=1{,}10\cdot3=3{,}3\text{ m}\]

\[\text{høyde}=0{,}90\cdot3=2{,}7\text{ m}\]

Kontroll (Python)

💻 Python

from sympy import symbols, Eq, solve

a = symbols('a', positive=True)
nytt_areal = 8.91
likning = Eq(0.99 * a**2, nytt_areal)
losning = solve(likning, a)[0]

lengde = 1.10 * losning
hoyde = 0.90 * losning
kontroll_areal = lengde * hoyde

print("Opprinnelig side a:", float(losning), "m")
print("Ny lengde:", float(lengde), "m")
print("Ny høyde:", float(hoyde), "m")
print("Kontrollareal:", float(kontroll_areal), "m^2")

Tolkning

Muren ble 3,3 m lang og 2,7 m høy.

Vanlig feil: Å sette opprinnelig areal lik 8,91 m². 8,91 m² er arealet etter endringen.
Fasit: Lengde \(3{,}3\text{ m}\), høyde \(2{,}7\text{ m}\).