Frekvenstabell – forklaring, eksempler og oppgaver

Frekvenstabell

En frekvenstabell ordner et datasett slik at du ser hvor ofte hver verdi forekommer. Den er utgangspunktet for både sentralmål, spredning og diagram.

Kolonnene

• Frekvens — hvor mange observasjoner som har verdien
• Relativ frekvens — frekvensen delt på totalt antall, ofte i prosent
• Kumulativ frekvens — summen av alle frekvenser til og med denne raden

Den kumulative kolonnen er nyttig når du skal finne medianen eller svare på spørsmål av typen «hvor mange fikk 4 eller lavere».

Klasser og klassebredde

Har dataene mange ulike verdier, grupperer du dem i klasser, for eksempel 0–9, 10–19, 20–29.

Klassene må dekke alle observasjoner uten å overlappe. Hver observasjon skal ha nøyaktig én plass.

Ved gruppering bruker du klassemidtpunktet som representant for hele klassen når du regner videre.

Gjennomsnitt fra tabellen

x̄ = Σ(x · f) / Σf — gang hver verdi med frekvensen, summer, og del på totalt antall.

Bruker du klasser, blir svaret et estimat, fordi du erstatter de faktiske verdiene med midtpunktet.

Median fra tabellen

Finn hvilken observasjon som ligger i midten, og bruk den kumulative kolonnen til å se hvilken verdi eller klasse den havner i.

Valg av diagram

Søylediagram for verdier som er atskilte, histogram for klasser med bredde, og sektordiagram når andelene av en helhet er poenget.