ifingo
Norsk (Bokmål)
Matematikk S2 · Kapittel 3

Modeller – komplett Ifingo-oppgaveside

Denne siden dekker økonomiske modeller, grensekostnad og grenseinntekt, tilbud og etterspørsel, konstant og eksponentiell vekst og logistisk vekst. Oppgavene er med forklart steg for steg.

📘 GeoGebra & Python-guide
Fag
Matematikk S2
Kapittel
3 · Modeller
Antall oppgaver
68
Nivå
VG3 · LK20

Innhold

Innhold: eksempler og oppgaver, full trinnvis løsning, fasit, regler, vanlige feil, sensorpunkt, høy måloppnåelse, SVG-illustrasjoner og Ifingo-lærer-knapp.

Eksempler – forklart

Oppgave Eksempel 1Økonomisk modell for inntekt

Oppgave Eksempel 1 – Økonomisk modell for inntekt

Et firma selger x varer. Prisen per vare er p(x)=900−0,3x. Finn inntektsfunksjonen og tolk modellen.
pxy
Vis løsning
Trinnvis løsning
Inntekt er pris ganger antall. Derfor er I(x)=x·p(x)=x(900−0,3x)=900x−0,3x². Modellen gir mening så lenge pris og antall er ikke-negative.
Fasit
I(x)=900x−0,3x².
Regel/huskeregel
Inntekt = pris · antall.
Vanlige feil
Å bruke p(x) som inntekt uten å gange med x.
Sensor ser etter
Sensor ser etter modell, gyldighetsområde og tolkning.
Høy måloppnåelse
Du forklarer modellvalg, regner riktig, vurderer gyldighetsområde og tolker svaret i situasjonen.
📊 Utforsk i GeoGebra
Oppgave Eksempel 2Kostnad og overskudd

Oppgave Eksempel 2 – Kostnad og overskudd

Kostnaden er K(x)=0,2x²+120x+30 000 og inntekten er I(x)=700x. Finn overskuddet.
KIxy
Vis løsning
Trinnvis løsning
Overskudd er inntekt minus kostnad: O(x)=700x−(0,2x²+120x+30000)=−0,2x²+580x−30000.
Fasit
O(x)=−0,2x²+580x−30 000.
Regel/huskeregel
Overskudd = inntekt − kostnad.
Vanlige feil
Å trekke i feil rekkefølge.
Sensor ser etter
Sensor ser etter korrekt parentesbruk.
Høy måloppnåelse
Du forklarer modellvalg, regner riktig, vurderer gyldighetsområde og tolker svaret i situasjonen.
📊 Utforsk i GeoGebra
Oppgave Eksempel 3Maksimalt overskudd

Oppgave Eksempel 3 – Maksimalt overskudd

Finn produksjonen som gir størst overskudd når O(x)=−0,2x²+580x−30000.
Oxy
Vis løsning
Trinnvis løsning
O'(x)=−0,4x+580. Sett O'(x)=0: x=1450. Siden O''(x)=−0,4<0, er dette maksimum.
Fasit
Maksimalt overskudd ved x=1450 varer.
Regel/huskeregel
Maksimum finnes når O'(x)=0 og O''(x)<0.
Vanlige feil
Å finne nullpunktene til O i stedet for toppunktet.
Sensor ser etter
Sensor ser etter derivasjon og praktisk svar.
Høy måloppnåelse
Du forklarer modellvalg, regner riktig, vurderer gyldighetsområde og tolker svaret i situasjonen.
📊 Utforsk i GeoGebra
Oppgave Eksempel 4Grensekostnad

Oppgave Eksempel 4 – Grensekostnad

Kostnaden er K(x)=0,05x²+80x+15 000. Finn K'(400) og forklar.
Kxy
Vis løsning
Trinnvis løsning
K'(x)=0,1x+80. K'(400)=120. Det betyr at kostnaden øker med omtrent 120 kr når produksjonen økes litt fra 400 enheter.
Fasit
K'(400)=120 kr/enhet.
Regel/huskeregel
Grensekostnad er den deriverte av kostnadsfunksjonen.
Vanlige feil
Å tolke K'(400) som totalkostnaden.
Sensor ser etter
Sensor ser etter enhet og marginal tolkning.
Høy måloppnåelse
Du forklarer modellvalg, regner riktig, vurderer gyldighetsområde og tolker svaret i situasjonen.
📊 Utforsk i GeoGebra
Oppgave Eksempel 5Tilbud og etterspørsel

Oppgave Eksempel 5 – Tilbud og etterspørsel

Etterspørselen er p=600−0,4x og tilbudet er p=100+0,2x. Finn likevekten.
Vis løsning
Trinnvis løsning
Likevekt når prisene er like: 600−0,4x=100+0,2x. Da er 500=0,6x, x≈833. Prisen er p≈267.
Fasit
Likevektsmengde ca. 833 og pris ca. 267 kr.
Regel/huskeregel
Markedslikevekt finnes der tilbud = etterspørsel.
Vanlige feil
Å sette pris lik 0 i stedet for å sette funksjonene like.
Sensor ser etter
Sensor ser etter likningsoppsett og tolkning.
Høy måloppnåelse
Du forklarer modellvalg, regner riktig, vurderer gyldighetsområde og tolker svaret i situasjonen.
Oppgave Eksempel 6Eksponentiell vekst

Oppgave Eksempel 6 – Eksponentiell vekst

En populasjon er 1200 og øker med 6 % per år. Lag modell og finn antallet etter 8 år.
Vis løsning
Trinnvis løsning
Vekstfaktoren er 1,06. Modellen er N(t)=1200·1,06t. Etter 8 år er N(8)≈1913.
Fasit
N(t)=1200·1,06t, N(8)≈1913.
Regel/huskeregel
Prosentvis vekst gir eksponentiell modell.
Vanlige feil
Å legge til 6 hvert år i stedet for 6 %.
Sensor ser etter
Sensor ser etter vekstfaktor.
Høy måloppnåelse
Du forklarer modellvalg, regner riktig, vurderer gyldighetsområde og tolker svaret i situasjonen.
Oppgave Eksempel 7Eksponentiell nedgang

Oppgave Eksempel 7 – Eksponentiell nedgang

Verdien av en maskin er 250 000 kr og synker 14 % per år. Finn verdi etter 5 år.
Vis løsning
Trinnvis løsning
Nedgangsfaktoren er 0,86. V(t)=250000·0,86t. V(5)≈117 608 kr.
Fasit
Ca. 117 600 kr.
Regel/huskeregel
Nedgang p % gir faktor 1−p/100.
Vanlige feil
Å trekke samme kronebeløp hvert år.
Sensor ser etter
Sensor ser etter eksponentiell modell.
Høy måloppnåelse
Du forklarer modellvalg, regner riktig, vurderer gyldighetsområde og tolker svaret i situasjonen.
Oppgave Eksempel 8Logistisk vekst

Oppgave Eksempel 8 – Logistisk vekst

En bestand følger N(t)=500/(1+24e−0,4t). Forklar bæreevnen og finn N(0).
Vis løsning
Trinnvis løsning
Bæreevnen er 500, fordi funksjonen nærmer seg 500 når t blir stor. N(0)=500/(1+24)=20.
Fasit
Bæreevne 500, startverdi 20.
Regel/huskeregel
Logistisk vekst har øvre grense/bæreevne.
Vanlige feil
Å tro at 24 er bæreevnen.
Sensor ser etter
Sensor ser etter parameterforståelse.
Høy måloppnåelse
Du forklarer modellvalg, regner riktig, vurderer gyldighetsområde og tolker svaret i situasjonen.

Oppgaver 3.1–3.60

Oppgave 3.1Økonomisk modell

Oppgave 3.1 – Økonomisk modell

En bedrift har inntekt I(x)=615x−0.105x² og kostnad K(x)=103x+31200. Finn overskuddsfunksjonen og forklar hva den brukes til.
IKxy
Vis løsning
Trinnvis løsning
Vi bruker O(x)=I(x)−K(x). Da blir O(x)=−0.105x²+(615−103)x−31200. Funksjonen kan brukes til å finne når bedriften går i overskudd, og hvor produksjonen gir størst overskudd.
Fasit
O(x)=−0.105x²+512x−31200.
Regel/huskeregel
Overskudd = inntekt − kostnad.
Vanlige feil
Vanlig feil er å trekke i feil rekkefølge eller glemme parentes rundt kostnaden.
Sensor ser etter
Sensor ser etter korrekt modell, fortegn og økonomisk tolkning.
Høy måloppnåelse
Du forklarer modellvalg, regner riktig, vurderer gyldighetsområde og tolker svaret i situasjonen.
📊 Utforsk i GeoGebra
Oppgave 3.2Økonomisk modell

Oppgave 3.2 – Økonomisk modell

En bedrift har inntekt I(x)=630x−0.110x² og kostnad K(x)=106x+32400. Finn overskuddsfunksjonen og forklar hva den brukes til.
IKxy
Vis løsning
Trinnvis løsning
Vi bruker O(x)=I(x)−K(x). Da blir O(x)=−0.110x²+(630−106)x−32400. Funksjonen kan brukes til å finne når bedriften går i overskudd, og hvor produksjonen gir størst overskudd.
Fasit
O(x)=−0.110x²+524x−32400.
Regel/huskeregel
Overskudd = inntekt − kostnad.
Vanlige feil
Vanlig feil er å trekke i feil rekkefølge eller glemme parentes rundt kostnaden.
Sensor ser etter
Sensor ser etter korrekt modell, fortegn og økonomisk tolkning.
Høy måloppnåelse
Du forklarer modellvalg, regner riktig, vurderer gyldighetsområde og tolker svaret i situasjonen.
📊 Utforsk i GeoGebra
Oppgave 3.3Økonomisk modell

Oppgave 3.3 – Økonomisk modell

En bedrift har inntekt I(x)=645x−0.115x² og kostnad K(x)=109x+33600. Finn overskuddsfunksjonen og forklar hva den brukes til.
IKxy
Vis løsning
Trinnvis løsning
Vi bruker O(x)=I(x)−K(x). Da blir O(x)=−0.115x²+(645−109)x−33600. Funksjonen kan brukes til å finne når bedriften går i overskudd, og hvor produksjonen gir størst overskudd.
Fasit
O(x)=−0.115x²+536x−33600.
Regel/huskeregel
Overskudd = inntekt − kostnad.
Vanlige feil
Vanlig feil er å trekke i feil rekkefølge eller glemme parentes rundt kostnaden.
Sensor ser etter
Sensor ser etter korrekt modell, fortegn og økonomisk tolkning.
Høy måloppnåelse
Du forklarer modellvalg, regner riktig, vurderer gyldighetsområde og tolker svaret i situasjonen.
📊 Utforsk i GeoGebra
Oppgave 3.4Økonomisk modell

Oppgave 3.4 – Økonomisk modell

En bedrift har inntekt I(x)=660x−0.120x² og kostnad K(x)=112x+34800. Finn overskuddsfunksjonen og forklar hva den brukes til.
IKxy
Vis løsning
Trinnvis løsning
Vi bruker O(x)=I(x)−K(x). Da blir O(x)=−0.120x²+(660−112)x−34800. Funksjonen kan brukes til å finne når bedriften går i overskudd, og hvor produksjonen gir størst overskudd.
Fasit
O(x)=−0.120x²+548x−34800.
Regel/huskeregel
Overskudd = inntekt − kostnad.
Vanlige feil
Vanlig feil er å trekke i feil rekkefølge eller glemme parentes rundt kostnaden.
Sensor ser etter
Sensor ser etter korrekt modell, fortegn og økonomisk tolkning.
Høy måloppnåelse
Du forklarer modellvalg, regner riktig, vurderer gyldighetsområde og tolker svaret i situasjonen.
📊 Utforsk i GeoGebra
Oppgave 3.5Økonomisk modell

Oppgave 3.5 – Økonomisk modell

En bedrift har inntekt I(x)=675x−0.125x² og kostnad K(x)=115x+36000. Finn overskuddsfunksjonen og forklar hva den brukes til.
IKxy
Vis løsning
Trinnvis løsning
Vi bruker O(x)=I(x)−K(x). Da blir O(x)=−0.125x²+(675−115)x−36000. Funksjonen kan brukes til å finne når bedriften går i overskudd, og hvor produksjonen gir størst overskudd.
Fasit
O(x)=−0.125x²+560x−36000.
Regel/huskeregel
Overskudd = inntekt − kostnad.
Vanlige feil
Vanlig feil er å trekke i feil rekkefølge eller glemme parentes rundt kostnaden.
Sensor ser etter
Sensor ser etter korrekt modell, fortegn og økonomisk tolkning.
Høy måloppnåelse
Du forklarer modellvalg, regner riktig, vurderer gyldighetsområde og tolker svaret i situasjonen.
📊 Utforsk i GeoGebra
Oppgave 3.6Økonomisk modell

Oppgave 3.6 – Økonomisk modell

En bedrift har inntekt I(x)=690x−0.130x² og kostnad K(x)=118x+37200. Finn overskuddsfunksjonen og forklar hva den brukes til.
IKxy
Vis løsning
Trinnvis løsning
Vi bruker O(x)=I(x)−K(x). Da blir O(x)=−0.130x²+(690−118)x−37200. Funksjonen kan brukes til å finne når bedriften går i overskudd, og hvor produksjonen gir størst overskudd.
Fasit
O(x)=−0.130x²+572x−37200.
Regel/huskeregel
Overskudd = inntekt − kostnad.
Vanlige feil
Vanlig feil er å trekke i feil rekkefølge eller glemme parentes rundt kostnaden.
Sensor ser etter
Sensor ser etter korrekt modell, fortegn og økonomisk tolkning.
Høy måloppnåelse
Du forklarer modellvalg, regner riktig, vurderer gyldighetsområde og tolker svaret i situasjonen.
📊 Utforsk i GeoGebra
Oppgave 3.7Økonomisk modell

Oppgave 3.7 – Økonomisk modell

En bedrift har inntekt I(x)=705x−0.135x² og kostnad K(x)=121x+38400. Finn overskuddsfunksjonen og forklar hva den brukes til.
IKxy
Vis løsning
Trinnvis løsning
Vi bruker O(x)=I(x)−K(x). Da blir O(x)=−0.135x²+(705−121)x−38400. Funksjonen kan brukes til å finne når bedriften går i overskudd, og hvor produksjonen gir størst overskudd.
Fasit
O(x)=−0.135x²+584x−38400.
Regel/huskeregel
Overskudd = inntekt − kostnad.
Vanlige feil
Vanlig feil er å trekke i feil rekkefølge eller glemme parentes rundt kostnaden.
Sensor ser etter
Sensor ser etter korrekt modell, fortegn og økonomisk tolkning.
Høy måloppnåelse
Du forklarer modellvalg, regner riktig, vurderer gyldighetsområde og tolker svaret i situasjonen.
📊 Utforsk i GeoGebra
Oppgave 3.8Økonomisk modell

Oppgave 3.8 – Økonomisk modell

En bedrift har inntekt I(x)=720x−0.140x² og kostnad K(x)=124x+39600. Finn overskuddsfunksjonen og forklar hva den brukes til.
IKxy
Vis løsning
Trinnvis løsning
Vi bruker O(x)=I(x)−K(x). Da blir O(x)=−0.140x²+(720−124)x−39600. Funksjonen kan brukes til å finne når bedriften går i overskudd, og hvor produksjonen gir størst overskudd.
Fasit
O(x)=−0.140x²+596x−39600.
Regel/huskeregel
Overskudd = inntekt − kostnad.
Vanlige feil
Vanlig feil er å trekke i feil rekkefølge eller glemme parentes rundt kostnaden.
Sensor ser etter
Sensor ser etter korrekt modell, fortegn og økonomisk tolkning.
Høy måloppnåelse
Du forklarer modellvalg, regner riktig, vurderer gyldighetsområde og tolker svaret i situasjonen.
📊 Utforsk i GeoGebra
Oppgave 3.9Økonomisk modell

Oppgave 3.9 – Økonomisk modell

En bedrift har inntekt I(x)=735x−0.145x² og kostnad K(x)=127x+40800. Finn overskuddsfunksjonen og forklar hva den brukes til.
IKxy
Vis løsning
Trinnvis løsning
Vi bruker O(x)=I(x)−K(x). Da blir O(x)=−0.145x²+(735−127)x−40800. Funksjonen kan brukes til å finne når bedriften går i overskudd, og hvor produksjonen gir størst overskudd.
Fasit
O(x)=−0.145x²+608x−40800.
Regel/huskeregel
Overskudd = inntekt − kostnad.
Vanlige feil
Vanlig feil er å trekke i feil rekkefølge eller glemme parentes rundt kostnaden.
Sensor ser etter
Sensor ser etter korrekt modell, fortegn og økonomisk tolkning.
Høy måloppnåelse
Du forklarer modellvalg, regner riktig, vurderer gyldighetsområde og tolker svaret i situasjonen.
📊 Utforsk i GeoGebra
Oppgave 3.10Økonomisk modell

Oppgave 3.10 – Økonomisk modell

En bedrift har inntekt I(x)=750x−0.150x² og kostnad K(x)=130x+42000. Finn overskuddsfunksjonen og forklar hva den brukes til.
IKxy
Vis løsning
Trinnvis løsning
Vi bruker O(x)=I(x)−K(x). Da blir O(x)=−0.150x²+(750−130)x−42000. Funksjonen kan brukes til å finne når bedriften går i overskudd, og hvor produksjonen gir størst overskudd.
Fasit
O(x)=−0.150x²+620x−42000.
Regel/huskeregel
Overskudd = inntekt − kostnad.
Vanlige feil
Vanlig feil er å trekke i feil rekkefølge eller glemme parentes rundt kostnaden.
Sensor ser etter
Sensor ser etter korrekt modell, fortegn og økonomisk tolkning.
Høy måloppnåelse
Du forklarer modellvalg, regner riktig, vurderer gyldighetsområde og tolker svaret i situasjonen.
📊 Utforsk i GeoGebra
Oppgave 3.11Økonomisk modell

Oppgave 3.11 – Økonomisk modell

En bedrift har inntekt I(x)=765x−0.155x² og kostnad K(x)=133x+43200. Finn overskuddsfunksjonen og forklar hva den brukes til.
IKxy
Vis løsning
Trinnvis løsning
Vi bruker O(x)=I(x)−K(x). Da blir O(x)=−0.155x²+(765−133)x−43200. Funksjonen kan brukes til å finne når bedriften går i overskudd, og hvor produksjonen gir størst overskudd.
Fasit
O(x)=−0.155x²+632x−43200.
Regel/huskeregel
Overskudd = inntekt − kostnad.
Vanlige feil
Vanlig feil er å trekke i feil rekkefølge eller glemme parentes rundt kostnaden.
Sensor ser etter
Sensor ser etter korrekt modell, fortegn og økonomisk tolkning.
Høy måloppnåelse
Du forklarer modellvalg, regner riktig, vurderer gyldighetsområde og tolker svaret i situasjonen.
📊 Utforsk i GeoGebra
Oppgave 3.12Økonomisk modell

Oppgave 3.12 – Økonomisk modell

En bedrift har inntekt I(x)=780x−0.160x² og kostnad K(x)=136x+44400. Finn overskuddsfunksjonen og forklar hva den brukes til.
IKxy
Vis løsning
Trinnvis løsning
Vi bruker O(x)=I(x)−K(x). Da blir O(x)=−0.160x²+(780−136)x−44400. Funksjonen kan brukes til å finne når bedriften går i overskudd, og hvor produksjonen gir størst overskudd.
Fasit
O(x)=−0.160x²+644x−44400.
Regel/huskeregel
Overskudd = inntekt − kostnad.
Vanlige feil
Vanlig feil er å trekke i feil rekkefølge eller glemme parentes rundt kostnaden.
Sensor ser etter
Sensor ser etter korrekt modell, fortegn og økonomisk tolkning.
Høy måloppnåelse
Du forklarer modellvalg, regner riktig, vurderer gyldighetsområde og tolker svaret i situasjonen.
📊 Utforsk i GeoGebra
Oppgave 3.13Grensekostnad og grenseinntekt

Oppgave 3.13 – Grensekostnad og grenseinntekt

Kostnaden er K(x)=0.02x²+74x+16000. Finn K'(x), K'(250) og tolk svaret.
Kxy
Vis løsning
Trinnvis løsning
Vi deriverer: K'(x)=0.04x+74. Setter inn x=250: K'(250)≈84.0. Dette er omtrentlig ekstra kostnad per ny enhet ved denne produksjonen.
Fasit
K'(x)=0.04x+74, K'(250)≈84.0.
Regel/huskeregel
Grensekostnad er den deriverte av kostnadsfunksjonen.
Vanlige feil
Vanlig feil er å tolke K'(x) som total kostnad i stedet for kostnadsøkning per enhet.
Sensor ser etter
Sensor ser etter derivasjon, innsetting og enhet.
Høy måloppnåelse
Du forklarer modellvalg, regner riktig, vurderer gyldighetsområde og tolker svaret i situasjonen.
📊 Utforsk i GeoGebra
Oppgave 3.14Grensekostnad og grenseinntekt

Oppgave 3.14 – Grensekostnad og grenseinntekt

Kostnaden er K(x)=0.04x²+78x+17000. Finn K'(x), K'(300) og tolk svaret.
Kxy
Vis løsning
Trinnvis løsning
Vi deriverer: K'(x)=0.08x+78. Setter inn x=300: K'(300)≈102.0. Dette er omtrentlig ekstra kostnad per ny enhet ved denne produksjonen.
Fasit
K'(x)=0.08x+78, K'(300)≈102.0.
Regel/huskeregel
Grensekostnad er den deriverte av kostnadsfunksjonen.
Vanlige feil
Vanlig feil er å tolke K'(x) som total kostnad i stedet for kostnadsøkning per enhet.
Sensor ser etter
Sensor ser etter derivasjon, innsetting og enhet.
Høy måloppnåelse
Du forklarer modellvalg, regner riktig, vurderer gyldighetsområde og tolker svaret i situasjonen.
📊 Utforsk i GeoGebra
Oppgave 3.15Grensekostnad og grenseinntekt

Oppgave 3.15 – Grensekostnad og grenseinntekt

Kostnaden er K(x)=0.06x²+82x+18000. Finn K'(x), K'(350) og tolk svaret.
Kxy
Vis løsning
Trinnvis løsning
Vi deriverer: K'(x)=0.12x+82. Setter inn x=350: K'(350)≈124.0. Dette er omtrentlig ekstra kostnad per ny enhet ved denne produksjonen.
Fasit
K'(x)=0.12x+82, K'(350)≈124.0.
Regel/huskeregel
Grensekostnad er den deriverte av kostnadsfunksjonen.
Vanlige feil
Vanlig feil er å tolke K'(x) som total kostnad i stedet for kostnadsøkning per enhet.
Sensor ser etter
Sensor ser etter derivasjon, innsetting og enhet.
Høy måloppnåelse
Du forklarer modellvalg, regner riktig, vurderer gyldighetsområde og tolker svaret i situasjonen.
📊 Utforsk i GeoGebra
Oppgave 3.16Grensekostnad og grenseinntekt

Oppgave 3.16 – Grensekostnad og grenseinntekt

Kostnaden er K(x)=0.08x²+86x+19000. Finn K'(x), K'(400) og tolk svaret.
Kxy
Vis løsning
Trinnvis løsning
Vi deriverer: K'(x)=0.16x+86. Setter inn x=400: K'(400)≈150.0. Dette er omtrentlig ekstra kostnad per ny enhet ved denne produksjonen.
Fasit
K'(x)=0.16x+86, K'(400)≈150.0.
Regel/huskeregel
Grensekostnad er den deriverte av kostnadsfunksjonen.
Vanlige feil
Vanlig feil er å tolke K'(x) som total kostnad i stedet for kostnadsøkning per enhet.
Sensor ser etter
Sensor ser etter derivasjon, innsetting og enhet.
Høy måloppnåelse
Du forklarer modellvalg, regner riktig, vurderer gyldighetsområde og tolker svaret i situasjonen.
📊 Utforsk i GeoGebra
Oppgave 3.17Grensekostnad og grenseinntekt

Oppgave 3.17 – Grensekostnad og grenseinntekt

Kostnaden er K(x)=0.10x²+90x+20000. Finn K'(x), K'(450) og tolk svaret.
Kxy
Vis løsning
Trinnvis løsning
Vi deriverer: K'(x)=0.20x+90. Setter inn x=450: K'(450)≈180.0. Dette er omtrentlig ekstra kostnad per ny enhet ved denne produksjonen.
Fasit
K'(x)=0.20x+90, K'(450)≈180.0.
Regel/huskeregel
Grensekostnad er den deriverte av kostnadsfunksjonen.
Vanlige feil
Vanlig feil er å tolke K'(x) som total kostnad i stedet for kostnadsøkning per enhet.
Sensor ser etter
Sensor ser etter derivasjon, innsetting og enhet.
Høy måloppnåelse
Du forklarer modellvalg, regner riktig, vurderer gyldighetsområde og tolker svaret i situasjonen.
📊 Utforsk i GeoGebra
Oppgave 3.18Grensekostnad og grenseinntekt

Oppgave 3.18 – Grensekostnad og grenseinntekt

Kostnaden er K(x)=0.12x²+94x+21000. Finn K'(x), K'(500) og tolk svaret.
Kxy
Vis løsning
Trinnvis løsning
Vi deriverer: K'(x)=0.24x+94. Setter inn x=500: K'(500)≈214.0. Dette er omtrentlig ekstra kostnad per ny enhet ved denne produksjonen.
Fasit
K'(x)=0.24x+94, K'(500)≈214.0.
Regel/huskeregel
Grensekostnad er den deriverte av kostnadsfunksjonen.
Vanlige feil
Vanlig feil er å tolke K'(x) som total kostnad i stedet for kostnadsøkning per enhet.
Sensor ser etter
Sensor ser etter derivasjon, innsetting og enhet.
Høy måloppnåelse
Du forklarer modellvalg, regner riktig, vurderer gyldighetsområde og tolker svaret i situasjonen.
📊 Utforsk i GeoGebra
Oppgave 3.19Grensekostnad og grenseinntekt

Oppgave 3.19 – Grensekostnad og grenseinntekt

Kostnaden er K(x)=0.14x²+98x+22000. Finn K'(x), K'(550) og tolk svaret.
Kxy
Vis løsning
Trinnvis løsning
Vi deriverer: K'(x)=0.28x+98. Setter inn x=550: K'(550)≈252.0. Dette er omtrentlig ekstra kostnad per ny enhet ved denne produksjonen.
Fasit
K'(x)=0.28x+98, K'(550)≈252.0.
Regel/huskeregel
Grensekostnad er den deriverte av kostnadsfunksjonen.
Vanlige feil
Vanlig feil er å tolke K'(x) som total kostnad i stedet for kostnadsøkning per enhet.
Sensor ser etter
Sensor ser etter derivasjon, innsetting og enhet.
Høy måloppnåelse
Du forklarer modellvalg, regner riktig, vurderer gyldighetsområde og tolker svaret i situasjonen.
📊 Utforsk i GeoGebra
Oppgave 3.20Grensekostnad og grenseinntekt

Oppgave 3.20 – Grensekostnad og grenseinntekt

Kostnaden er K(x)=0.16x²+102x+23000. Finn K'(x), K'(600) og tolk svaret.
Kxy
Vis løsning
Trinnvis løsning
Vi deriverer: K'(x)=0.32x+102. Setter inn x=600: K'(600)≈294.0. Dette er omtrentlig ekstra kostnad per ny enhet ved denne produksjonen.
Fasit
K'(x)=0.32x+102, K'(600)≈294.0.
Regel/huskeregel
Grensekostnad er den deriverte av kostnadsfunksjonen.
Vanlige feil
Vanlig feil er å tolke K'(x) som total kostnad i stedet for kostnadsøkning per enhet.
Sensor ser etter
Sensor ser etter derivasjon, innsetting og enhet.
Høy måloppnåelse
Du forklarer modellvalg, regner riktig, vurderer gyldighetsområde og tolker svaret i situasjonen.
📊 Utforsk i GeoGebra
Oppgave 3.21Grensekostnad og grenseinntekt

Oppgave 3.21 – Grensekostnad og grenseinntekt

Kostnaden er K(x)=0.18x²+106x+24000. Finn K'(x), K'(650) og tolk svaret.
Kxy
Vis løsning
Trinnvis løsning
Vi deriverer: K'(x)=0.36x+106. Setter inn x=650: K'(650)≈340.0. Dette er omtrentlig ekstra kostnad per ny enhet ved denne produksjonen.
Fasit
K'(x)=0.36x+106, K'(650)≈340.0.
Regel/huskeregel
Grensekostnad er den deriverte av kostnadsfunksjonen.
Vanlige feil
Vanlig feil er å tolke K'(x) som total kostnad i stedet for kostnadsøkning per enhet.
Sensor ser etter
Sensor ser etter derivasjon, innsetting og enhet.
Høy måloppnåelse
Du forklarer modellvalg, regner riktig, vurderer gyldighetsområde og tolker svaret i situasjonen.
📊 Utforsk i GeoGebra
Oppgave 3.22Grensekostnad og grenseinntekt

Oppgave 3.22 – Grensekostnad og grenseinntekt

Kostnaden er K(x)=0.20x²+110x+25000. Finn K'(x), K'(700) og tolk svaret.
Kxy
Vis løsning
Trinnvis løsning
Vi deriverer: K'(x)=0.40x+110. Setter inn x=700: K'(700)≈390.0. Dette er omtrentlig ekstra kostnad per ny enhet ved denne produksjonen.
Fasit
K'(x)=0.40x+110, K'(700)≈390.0.
Regel/huskeregel
Grensekostnad er den deriverte av kostnadsfunksjonen.
Vanlige feil
Vanlig feil er å tolke K'(x) som total kostnad i stedet for kostnadsøkning per enhet.
Sensor ser etter
Sensor ser etter derivasjon, innsetting og enhet.
Høy måloppnåelse
Du forklarer modellvalg, regner riktig, vurderer gyldighetsområde og tolker svaret i situasjonen.
📊 Utforsk i GeoGebra
Oppgave 3.23Grensekostnad og grenseinntekt

Oppgave 3.23 – Grensekostnad og grenseinntekt

Kostnaden er K(x)=0.22x²+114x+26000. Finn K'(x), K'(750) og tolk svaret.
Kxy
Vis løsning
Trinnvis løsning
Vi deriverer: K'(x)=0.44x+114. Setter inn x=750: K'(750)≈444.0. Dette er omtrentlig ekstra kostnad per ny enhet ved denne produksjonen.
Fasit
K'(x)=0.44x+114, K'(750)≈444.0.
Regel/huskeregel
Grensekostnad er den deriverte av kostnadsfunksjonen.
Vanlige feil
Vanlig feil er å tolke K'(x) som total kostnad i stedet for kostnadsøkning per enhet.
Sensor ser etter
Sensor ser etter derivasjon, innsetting og enhet.
Høy måloppnåelse
Du forklarer modellvalg, regner riktig, vurderer gyldighetsområde og tolker svaret i situasjonen.
📊 Utforsk i GeoGebra
Oppgave 3.24Grensekostnad og grenseinntekt

Oppgave 3.24 – Grensekostnad og grenseinntekt

Kostnaden er K(x)=0.24x²+118x+27000. Finn K'(x), K'(800) og tolk svaret.
Kxy
Vis løsning
Trinnvis løsning
Vi deriverer: K'(x)=0.48x+118. Setter inn x=800: K'(800)≈502.0. Dette er omtrentlig ekstra kostnad per ny enhet ved denne produksjonen.
Fasit
K'(x)=0.48x+118, K'(800)≈502.0.
Regel/huskeregel
Grensekostnad er den deriverte av kostnadsfunksjonen.
Vanlige feil
Vanlig feil er å tolke K'(x) som total kostnad i stedet for kostnadsøkning per enhet.
Sensor ser etter
Sensor ser etter derivasjon, innsetting og enhet.
Høy måloppnåelse
Du forklarer modellvalg, regner riktig, vurderer gyldighetsområde og tolker svaret i situasjonen.
📊 Utforsk i GeoGebra
Oppgave 3.25Tilbud og etterspørsel

Oppgave 3.25 – Tilbud og etterspørsel

Tilbudet er p=85+0.11x, og etterspørselen er p=708−0.22x. Finn markedslikevekten.
Vis løsning
Trinnvis løsning
Likevekt får vi når tilbudspris er lik etterspørselspris. Vi setter 85+0.11x=708−0.22x. Løsningen gir x≈1887.9. Prisen finnes ved å sette x inn i en av funksjonene.
Fasit
Likevektsmengde x≈1887.9.
Regel/huskeregel
Markedslikevekt: tilbud = etterspørsel.
Vanlige feil
Vanlig feil er å sette én av funksjonene lik null i stedet for å sette dem like.
Sensor ser etter
Sensor ser etter likningsoppsett, løsning og praktisk tolkning.
Høy måloppnåelse
Du forklarer modellvalg, regner riktig, vurderer gyldighetsområde og tolker svaret i situasjonen.
Oppgave 3.26Tilbud og etterspørsel

Oppgave 3.26 – Tilbud og etterspørsel

Tilbudet er p=90+0.12x, og etterspørselen er p=716−0.24x. Finn markedslikevekten.
Vis løsning
Trinnvis løsning
Likevekt får vi når tilbudspris er lik etterspørselspris. Vi setter 90+0.12x=716−0.24x. Løsningen gir x≈1738.9. Prisen finnes ved å sette x inn i en av funksjonene.
Fasit
Likevektsmengde x≈1738.9.
Regel/huskeregel
Markedslikevekt: tilbud = etterspørsel.
Vanlige feil
Vanlig feil er å sette én av funksjonene lik null i stedet for å sette dem like.
Sensor ser etter
Sensor ser etter likningsoppsett, løsning og praktisk tolkning.
Høy måloppnåelse
Du forklarer modellvalg, regner riktig, vurderer gyldighetsområde og tolker svaret i situasjonen.
Oppgave 3.27Tilbud og etterspørsel

Oppgave 3.27 – Tilbud og etterspørsel

Tilbudet er p=95+0.13x, og etterspørselen er p=724−0.26x. Finn markedslikevekten.
Vis løsning
Trinnvis løsning
Likevekt får vi når tilbudspris er lik etterspørselspris. Vi setter 95+0.13x=724−0.26x. Løsningen gir x≈1612.8. Prisen finnes ved å sette x inn i en av funksjonene.
Fasit
Likevektsmengde x≈1612.8.
Regel/huskeregel
Markedslikevekt: tilbud = etterspørsel.
Vanlige feil
Vanlig feil er å sette én av funksjonene lik null i stedet for å sette dem like.
Sensor ser etter
Sensor ser etter likningsoppsett, løsning og praktisk tolkning.
Høy måloppnåelse
Du forklarer modellvalg, regner riktig, vurderer gyldighetsområde og tolker svaret i situasjonen.
Oppgave 3.28Tilbud og etterspørsel

Oppgave 3.28 – Tilbud og etterspørsel

Tilbudet er p=100+0.14x, og etterspørselen er p=732−0.28x. Finn markedslikevekten.
Vis løsning
Trinnvis løsning
Likevekt får vi når tilbudspris er lik etterspørselspris. Vi setter 100+0.14x=732−0.28x. Løsningen gir x≈1504.8. Prisen finnes ved å sette x inn i en av funksjonene.
Fasit
Likevektsmengde x≈1504.8.
Regel/huskeregel
Markedslikevekt: tilbud = etterspørsel.
Vanlige feil
Vanlig feil er å sette én av funksjonene lik null i stedet for å sette dem like.
Sensor ser etter
Sensor ser etter likningsoppsett, løsning og praktisk tolkning.
Høy måloppnåelse
Du forklarer modellvalg, regner riktig, vurderer gyldighetsområde og tolker svaret i situasjonen.
Oppgave 3.29Tilbud og etterspørsel

Oppgave 3.29 – Tilbud og etterspørsel

Tilbudet er p=105+0.15x, og etterspørselen er p=740−0.30x. Finn markedslikevekten.
Vis løsning
Trinnvis løsning
Likevekt får vi når tilbudspris er lik etterspørselspris. Vi setter 105+0.15x=740−0.30x. Løsningen gir x≈1411.1. Prisen finnes ved å sette x inn i en av funksjonene.
Fasit
Likevektsmengde x≈1411.1.
Regel/huskeregel
Markedslikevekt: tilbud = etterspørsel.
Vanlige feil
Vanlig feil er å sette én av funksjonene lik null i stedet for å sette dem like.
Sensor ser etter
Sensor ser etter likningsoppsett, løsning og praktisk tolkning.
Høy måloppnåelse
Du forklarer modellvalg, regner riktig, vurderer gyldighetsområde og tolker svaret i situasjonen.
Oppgave 3.30Tilbud og etterspørsel

Oppgave 3.30 – Tilbud og etterspørsel

Tilbudet er p=110+0.16x, og etterspørselen er p=748−0.32x. Finn markedslikevekten.
Vis løsning
Trinnvis løsning
Likevekt får vi når tilbudspris er lik etterspørselspris. Vi setter 110+0.16x=748−0.32x. Løsningen gir x≈1329.2. Prisen finnes ved å sette x inn i en av funksjonene.
Fasit
Likevektsmengde x≈1329.2.
Regel/huskeregel
Markedslikevekt: tilbud = etterspørsel.
Vanlige feil
Vanlig feil er å sette én av funksjonene lik null i stedet for å sette dem like.
Sensor ser etter
Sensor ser etter likningsoppsett, løsning og praktisk tolkning.
Høy måloppnåelse
Du forklarer modellvalg, regner riktig, vurderer gyldighetsområde og tolker svaret i situasjonen.
Oppgave 3.31Tilbud og etterspørsel

Oppgave 3.31 – Tilbud og etterspørsel

Tilbudet er p=115+0.17x, og etterspørselen er p=756−0.34x. Finn markedslikevekten.
Vis løsning
Trinnvis løsning
Likevekt får vi når tilbudspris er lik etterspørselspris. Vi setter 115+0.17x=756−0.34x. Løsningen gir x≈1256.9. Prisen finnes ved å sette x inn i en av funksjonene.
Fasit
Likevektsmengde x≈1256.9.
Regel/huskeregel
Markedslikevekt: tilbud = etterspørsel.
Vanlige feil
Vanlig feil er å sette én av funksjonene lik null i stedet for å sette dem like.
Sensor ser etter
Sensor ser etter likningsoppsett, løsning og praktisk tolkning.
Høy måloppnåelse
Du forklarer modellvalg, regner riktig, vurderer gyldighetsområde og tolker svaret i situasjonen.
Oppgave 3.32Tilbud og etterspørsel

Oppgave 3.32 – Tilbud og etterspørsel

Tilbudet er p=120+0.18x, og etterspørselen er p=764−0.36x. Finn markedslikevekten.
Vis løsning
Trinnvis løsning
Likevekt får vi når tilbudspris er lik etterspørselspris. Vi setter 120+0.18x=764−0.36x. Løsningen gir x≈1192.6. Prisen finnes ved å sette x inn i en av funksjonene.
Fasit
Likevektsmengde x≈1192.6.
Regel/huskeregel
Markedslikevekt: tilbud = etterspørsel.
Vanlige feil
Vanlig feil er å sette én av funksjonene lik null i stedet for å sette dem like.
Sensor ser etter
Sensor ser etter likningsoppsett, løsning og praktisk tolkning.
Høy måloppnåelse
Du forklarer modellvalg, regner riktig, vurderer gyldighetsområde og tolker svaret i situasjonen.
Oppgave 3.33Tilbud og etterspørsel

Oppgave 3.33 – Tilbud og etterspørsel

Tilbudet er p=125+0.19x, og etterspørselen er p=772−0.38x. Finn markedslikevekten.
Vis løsning
Trinnvis løsning
Likevekt får vi når tilbudspris er lik etterspørselspris. Vi setter 125+0.19x=772−0.38x. Løsningen gir x≈1135.1. Prisen finnes ved å sette x inn i en av funksjonene.
Fasit
Likevektsmengde x≈1135.1.
Regel/huskeregel
Markedslikevekt: tilbud = etterspørsel.
Vanlige feil
Vanlig feil er å sette én av funksjonene lik null i stedet for å sette dem like.
Sensor ser etter
Sensor ser etter likningsoppsett, løsning og praktisk tolkning.
Høy måloppnåelse
Du forklarer modellvalg, regner riktig, vurderer gyldighetsområde og tolker svaret i situasjonen.
Oppgave 3.34Tilbud og etterspørsel

Oppgave 3.34 – Tilbud og etterspørsel

Tilbudet er p=130+0.20x, og etterspørselen er p=780−0.40x. Finn markedslikevekten.
Vis løsning
Trinnvis løsning
Likevekt får vi når tilbudspris er lik etterspørselspris. Vi setter 130+0.20x=780−0.40x. Løsningen gir x≈1083.3. Prisen finnes ved å sette x inn i en av funksjonene.
Fasit
Likevektsmengde x≈1083.3.
Regel/huskeregel
Markedslikevekt: tilbud = etterspørsel.
Vanlige feil
Vanlig feil er å sette én av funksjonene lik null i stedet for å sette dem like.
Sensor ser etter
Sensor ser etter likningsoppsett, løsning og praktisk tolkning.
Høy måloppnåelse
Du forklarer modellvalg, regner riktig, vurderer gyldighetsområde og tolker svaret i situasjonen.
Oppgave 3.35Tilbud og etterspørsel

Oppgave 3.35 – Tilbud og etterspørsel

Tilbudet er p=135+0.21x, og etterspørselen er p=788−0.42x. Finn markedslikevekten.
Vis løsning
Trinnvis løsning
Likevekt får vi når tilbudspris er lik etterspørselspris. Vi setter 135+0.21x=788−0.42x. Løsningen gir x≈1036.5. Prisen finnes ved å sette x inn i en av funksjonene.
Fasit
Likevektsmengde x≈1036.5.
Regel/huskeregel
Markedslikevekt: tilbud = etterspørsel.
Vanlige feil
Vanlig feil er å sette én av funksjonene lik null i stedet for å sette dem like.
Sensor ser etter
Sensor ser etter likningsoppsett, løsning og praktisk tolkning.
Høy måloppnåelse
Du forklarer modellvalg, regner riktig, vurderer gyldighetsområde og tolker svaret i situasjonen.
Oppgave 3.36Tilbud og etterspørsel

Oppgave 3.36 – Tilbud og etterspørsel

Tilbudet er p=140+0.22x, og etterspørselen er p=796−0.44x. Finn markedslikevekten.
Vis løsning
Trinnvis løsning
Likevekt får vi når tilbudspris er lik etterspørselspris. Vi setter 140+0.22x=796−0.44x. Løsningen gir x≈993.9. Prisen finnes ved å sette x inn i en av funksjonene.
Fasit
Likevektsmengde x≈993.9.
Regel/huskeregel
Markedslikevekt: tilbud = etterspørsel.
Vanlige feil
Vanlig feil er å sette én av funksjonene lik null i stedet for å sette dem like.
Sensor ser etter
Sensor ser etter likningsoppsett, løsning og praktisk tolkning.
Høy måloppnåelse
Du forklarer modellvalg, regner riktig, vurderer gyldighetsområde og tolker svaret i situasjonen.
Oppgave 3.37Eksponentiell modell

Oppgave 3.37 – Eksponentiell modell

En størrelse er 600 ved start og øker med 3% per år. Lag modell og finn verdien etter 6 år.
Vis løsning
Trinnvis løsning
Vekstfaktoren er 1+3/100=1.03. Modellen blir f(t)=600·1.03t. Etter 6 år får vi f(6)≈716.
Fasit
f(t)=600·1.03t, f(6)≈716.
Regel/huskeregel
Fast prosentvis vekst gir eksponentiell modell.
Vanlige feil
Vanlig feil er å legge til prosenttallet som et fast tall hvert år.
Sensor ser etter
Sensor ser etter vekstfaktor, modell og avrundet svar.
Høy måloppnåelse
Du forklarer modellvalg, regner riktig, vurderer gyldighetsområde og tolker svaret i situasjonen.
Oppgave 3.38Eksponentiell modell

Oppgave 3.38 – Eksponentiell modell

En størrelse er 700 ved start og øker med 4% per år. Lag modell og finn verdien etter 7 år.
Vis løsning
Trinnvis løsning
Vekstfaktoren er 1+4/100=1.04. Modellen blir f(t)=700·1.04t. Etter 7 år får vi f(7)≈921.
Fasit
f(t)=700·1.04t, f(7)≈921.
Regel/huskeregel
Fast prosentvis vekst gir eksponentiell modell.
Vanlige feil
Vanlig feil er å legge til prosenttallet som et fast tall hvert år.
Sensor ser etter
Sensor ser etter vekstfaktor, modell og avrundet svar.
Høy måloppnåelse
Du forklarer modellvalg, regner riktig, vurderer gyldighetsområde og tolker svaret i situasjonen.
Oppgave 3.39Eksponentiell modell

Oppgave 3.39 – Eksponentiell modell

En størrelse er 800 ved start og øker med 5% per år. Lag modell og finn verdien etter 8 år.
Vis løsning
Trinnvis løsning
Vekstfaktoren er 1+5/100=1.05. Modellen blir f(t)=800·1.05t. Etter 8 år får vi f(8)≈1182.
Fasit
f(t)=800·1.05t, f(8)≈1182.
Regel/huskeregel
Fast prosentvis vekst gir eksponentiell modell.
Vanlige feil
Vanlig feil er å legge til prosenttallet som et fast tall hvert år.
Sensor ser etter
Sensor ser etter vekstfaktor, modell og avrundet svar.
Høy måloppnåelse
Du forklarer modellvalg, regner riktig, vurderer gyldighetsområde og tolker svaret i situasjonen.
Oppgave 3.40Eksponentiell modell

Oppgave 3.40 – Eksponentiell modell

En størrelse er 900 ved start og øker med 6% per år. Lag modell og finn verdien etter 9 år.
Vis løsning
Trinnvis løsning
Vekstfaktoren er 1+6/100=1.06. Modellen blir f(t)=900·1.06t. Etter 9 år får vi f(9)≈1521.
Fasit
f(t)=900·1.06t, f(9)≈1521.
Regel/huskeregel
Fast prosentvis vekst gir eksponentiell modell.
Vanlige feil
Vanlig feil er å legge til prosenttallet som et fast tall hvert år.
Sensor ser etter
Sensor ser etter vekstfaktor, modell og avrundet svar.
Høy måloppnåelse
Du forklarer modellvalg, regner riktig, vurderer gyldighetsområde og tolker svaret i situasjonen.
Oppgave 3.41Eksponentiell modell

Oppgave 3.41 – Eksponentiell modell

En størrelse er 1000 ved start og øker med 7% per år. Lag modell og finn verdien etter 10 år.
Vis løsning
Trinnvis løsning
Vekstfaktoren er 1+7/100=1.07. Modellen blir f(t)=1000·1.07t. Etter 10 år får vi f(10)≈1967.
Fasit
f(t)=1000·1.07t, f(10)≈1967.
Regel/huskeregel
Fast prosentvis vekst gir eksponentiell modell.
Vanlige feil
Vanlig feil er å legge til prosenttallet som et fast tall hvert år.
Sensor ser etter
Sensor ser etter vekstfaktor, modell og avrundet svar.
Høy måloppnåelse
Du forklarer modellvalg, regner riktig, vurderer gyldighetsområde og tolker svaret i situasjonen.
Oppgave 3.42Eksponentiell modell

Oppgave 3.42 – Eksponentiell modell

En størrelse er 1100 ved start og øker med 8% per år. Lag modell og finn verdien etter 11 år.
Vis løsning
Trinnvis løsning
Vekstfaktoren er 1+8/100=1.08. Modellen blir f(t)=1100·1.08t. Etter 11 år får vi f(11)≈2565.
Fasit
f(t)=1100·1.08t, f(11)≈2565.
Regel/huskeregel
Fast prosentvis vekst gir eksponentiell modell.
Vanlige feil
Vanlig feil er å legge til prosenttallet som et fast tall hvert år.
Sensor ser etter
Sensor ser etter vekstfaktor, modell og avrundet svar.
Høy måloppnåelse
Du forklarer modellvalg, regner riktig, vurderer gyldighetsområde og tolker svaret i situasjonen.
Oppgave 3.43Eksponentiell modell

Oppgave 3.43 – Eksponentiell modell

En størrelse er 1200 ved start og øker med 9% per år. Lag modell og finn verdien etter 12 år.
Vis løsning
Trinnvis løsning
Vekstfaktoren er 1+9/100=1.09. Modellen blir f(t)=1200·1.09t. Etter 12 år får vi f(12)≈3375.
Fasit
f(t)=1200·1.09t, f(12)≈3375.
Regel/huskeregel
Fast prosentvis vekst gir eksponentiell modell.
Vanlige feil
Vanlig feil er å legge til prosenttallet som et fast tall hvert år.
Sensor ser etter
Sensor ser etter vekstfaktor, modell og avrundet svar.
Høy måloppnåelse
Du forklarer modellvalg, regner riktig, vurderer gyldighetsområde og tolker svaret i situasjonen.
Oppgave 3.44Eksponentiell modell

Oppgave 3.44 – Eksponentiell modell

En størrelse er 1300 ved start og øker med 10% per år. Lag modell og finn verdien etter 13 år.
Vis løsning
Trinnvis løsning
Vekstfaktoren er 1+10/100=1.10. Modellen blir f(t)=1300·1.10t. Etter 13 år får vi f(13)≈4488.
Fasit
f(t)=1300·1.10t, f(13)≈4488.
Regel/huskeregel
Fast prosentvis vekst gir eksponentiell modell.
Vanlige feil
Vanlig feil er å legge til prosenttallet som et fast tall hvert år.
Sensor ser etter
Sensor ser etter vekstfaktor, modell og avrundet svar.
Høy måloppnåelse
Du forklarer modellvalg, regner riktig, vurderer gyldighetsområde og tolker svaret i situasjonen.
Oppgave 3.45Eksponentiell modell

Oppgave 3.45 – Eksponentiell modell

En størrelse er 1400 ved start og øker med 11% per år. Lag modell og finn verdien etter 14 år.
Vis løsning
Trinnvis løsning
Vekstfaktoren er 1+11/100=1.11. Modellen blir f(t)=1400·1.11t. Etter 14 år får vi f(14)≈6035.
Fasit
f(t)=1400·1.11t, f(14)≈6035.
Regel/huskeregel
Fast prosentvis vekst gir eksponentiell modell.
Vanlige feil
Vanlig feil er å legge til prosenttallet som et fast tall hvert år.
Sensor ser etter
Sensor ser etter vekstfaktor, modell og avrundet svar.
Høy måloppnåelse
Du forklarer modellvalg, regner riktig, vurderer gyldighetsområde og tolker svaret i situasjonen.
Oppgave 3.46Eksponentiell modell

Oppgave 3.46 – Eksponentiell modell

En størrelse er 1500 ved start og øker med 12% per år. Lag modell og finn verdien etter 15 år.
Vis løsning
Trinnvis løsning
Vekstfaktoren er 1+12/100=1.12. Modellen blir f(t)=1500·1.12t. Etter 15 år får vi f(15)≈8210.
Fasit
f(t)=1500·1.12t, f(15)≈8210.
Regel/huskeregel
Fast prosentvis vekst gir eksponentiell modell.
Vanlige feil
Vanlig feil er å legge til prosenttallet som et fast tall hvert år.
Sensor ser etter
Sensor ser etter vekstfaktor, modell og avrundet svar.
Høy måloppnåelse
Du forklarer modellvalg, regner riktig, vurderer gyldighetsområde og tolker svaret i situasjonen.
Oppgave 3.47Eksponentiell modell

Oppgave 3.47 – Eksponentiell modell

En størrelse er 1600 ved start og øker med 13% per år. Lag modell og finn verdien etter 16 år.
Vis løsning
Trinnvis løsning
Vekstfaktoren er 1+13/100=1.13. Modellen blir f(t)=1600·1.13t. Etter 16 år får vi f(16)≈11308.
Fasit
f(t)=1600·1.13t, f(16)≈11308.
Regel/huskeregel
Fast prosentvis vekst gir eksponentiell modell.
Vanlige feil
Vanlig feil er å legge til prosenttallet som et fast tall hvert år.
Sensor ser etter
Sensor ser etter vekstfaktor, modell og avrundet svar.
Høy måloppnåelse
Du forklarer modellvalg, regner riktig, vurderer gyldighetsområde og tolker svaret i situasjonen.
Oppgave 3.48Eksponentiell modell

Oppgave 3.48 – Eksponentiell modell

En størrelse er 1700 ved start og øker med 14% per år. Lag modell og finn verdien etter 17 år.
Vis løsning
Trinnvis løsning
Vekstfaktoren er 1+14/100=1.14. Modellen blir f(t)=1700·1.14t. Etter 17 år får vi f(17)≈15770.
Fasit
f(t)=1700·1.14t, f(17)≈15770.
Regel/huskeregel
Fast prosentvis vekst gir eksponentiell modell.
Vanlige feil
Vanlig feil er å legge til prosenttallet som et fast tall hvert år.
Sensor ser etter
Sensor ser etter vekstfaktor, modell og avrundet svar.
Høy måloppnåelse
Du forklarer modellvalg, regner riktig, vurderer gyldighetsområde og tolker svaret i situasjonen.
Oppgave 3.49Logistisk vekst

Oppgave 3.49 – Logistisk vekst

En bestand følger N(t)=900/(1+10e−0,3t). Finn startverdien, bæreevnen og når bestanden vokser raskest.
Vis løsning
Trinnvis løsning
Bæreevnen er 900. Startverdien er N(0)=900/(1+10)≈81.8. Raskest vekst skjer ved halv bæreevne, altså N=450.
Fasit
Startverdi ≈81.8, bæreevne 900, raskest vekst ved N=450.
Regel/huskeregel
I logistisk modell er K bæreevne, og vendepunktet ligger ved K/2.
Vanlige feil
Vanlig feil er å tro at parameteren foran e-leddet er bæreevnen.
Sensor ser etter
Sensor ser etter parameterforståelse og praktisk tolkning.
Høy måloppnåelse
Du forklarer modellvalg, regner riktig, vurderer gyldighetsområde og tolker svaret i situasjonen.
Oppgave 3.50Logistisk vekst

Oppgave 3.50 – Logistisk vekst

En bestand følger N(t)=1000/(1+11e−0,4t). Finn startverdien, bæreevnen og når bestanden vokser raskest.
Vis løsning
Trinnvis løsning
Bæreevnen er 1000. Startverdien er N(0)=1000/(1+11)≈83.3. Raskest vekst skjer ved halv bæreevne, altså N=500.
Fasit
Startverdi ≈83.3, bæreevne 1000, raskest vekst ved N=500.
Regel/huskeregel
I logistisk modell er K bæreevne, og vendepunktet ligger ved K/2.
Vanlige feil
Vanlig feil er å tro at parameteren foran e-leddet er bæreevnen.
Sensor ser etter
Sensor ser etter parameterforståelse og praktisk tolkning.
Høy måloppnåelse
Du forklarer modellvalg, regner riktig, vurderer gyldighetsområde og tolker svaret i situasjonen.
Oppgave 3.51Logistisk vekst

Oppgave 3.51 – Logistisk vekst

En bestand følger N(t)=1100/(1+12e−0,5t). Finn startverdien, bæreevnen og når bestanden vokser raskest.
Vis løsning
Trinnvis løsning
Bæreevnen er 1100. Startverdien er N(0)=1100/(1+12)≈84.6. Raskest vekst skjer ved halv bæreevne, altså N=550.
Fasit
Startverdi ≈84.6, bæreevne 1100, raskest vekst ved N=550.
Regel/huskeregel
I logistisk modell er K bæreevne, og vendepunktet ligger ved K/2.
Vanlige feil
Vanlig feil er å tro at parameteren foran e-leddet er bæreevnen.
Sensor ser etter
Sensor ser etter parameterforståelse og praktisk tolkning.
Høy måloppnåelse
Du forklarer modellvalg, regner riktig, vurderer gyldighetsområde og tolker svaret i situasjonen.
Oppgave 3.52Logistisk vekst

Oppgave 3.52 – Logistisk vekst

En bestand følger N(t)=1200/(1+13e−0,6t). Finn startverdien, bæreevnen og når bestanden vokser raskest.
Vis løsning
Trinnvis løsning
Bæreevnen er 1200. Startverdien er N(0)=1200/(1+13)≈85.7. Raskest vekst skjer ved halv bæreevne, altså N=600.
Fasit
Startverdi ≈85.7, bæreevne 1200, raskest vekst ved N=600.
Regel/huskeregel
I logistisk modell er K bæreevne, og vendepunktet ligger ved K/2.
Vanlige feil
Vanlig feil er å tro at parameteren foran e-leddet er bæreevnen.
Sensor ser etter
Sensor ser etter parameterforståelse og praktisk tolkning.
Høy måloppnåelse
Du forklarer modellvalg, regner riktig, vurderer gyldighetsområde og tolker svaret i situasjonen.
Oppgave 3.53Logistisk vekst

Oppgave 3.53 – Logistisk vekst

En bestand følger N(t)=1300/(1+14e−0,7t). Finn startverdien, bæreevnen og når bestanden vokser raskest.
Vis løsning
Trinnvis løsning
Bæreevnen er 1300. Startverdien er N(0)=1300/(1+14)≈86.7. Raskest vekst skjer ved halv bæreevne, altså N=650.
Fasit
Startverdi ≈86.7, bæreevne 1300, raskest vekst ved N=650.
Regel/huskeregel
I logistisk modell er K bæreevne, og vendepunktet ligger ved K/2.
Vanlige feil
Vanlig feil er å tro at parameteren foran e-leddet er bæreevnen.
Sensor ser etter
Sensor ser etter parameterforståelse og praktisk tolkning.
Høy måloppnåelse
Du forklarer modellvalg, regner riktig, vurderer gyldighetsområde og tolker svaret i situasjonen.
Oppgave 3.54Logistisk vekst

Oppgave 3.54 – Logistisk vekst

En bestand følger N(t)=1400/(1+15e−0,8t). Finn startverdien, bæreevnen og når bestanden vokser raskest.
Vis løsning
Trinnvis løsning
Bæreevnen er 1400. Startverdien er N(0)=1400/(1+15)≈87.5. Raskest vekst skjer ved halv bæreevne, altså N=700.
Fasit
Startverdi ≈87.5, bæreevne 1400, raskest vekst ved N=700.
Regel/huskeregel
I logistisk modell er K bæreevne, og vendepunktet ligger ved K/2.
Vanlige feil
Vanlig feil er å tro at parameteren foran e-leddet er bæreevnen.
Sensor ser etter
Sensor ser etter parameterforståelse og praktisk tolkning.
Høy måloppnåelse
Du forklarer modellvalg, regner riktig, vurderer gyldighetsområde og tolker svaret i situasjonen.
Oppgave 3.55Logistisk vekst

Oppgave 3.55 – Logistisk vekst

En bestand følger N(t)=1500/(1+16e−0,9t). Finn startverdien, bæreevnen og når bestanden vokser raskest.
Vis løsning
Trinnvis løsning
Bæreevnen er 1500. Startverdien er N(0)=1500/(1+16)≈88.2. Raskest vekst skjer ved halv bæreevne, altså N=750.
Fasit
Startverdi ≈88.2, bæreevne 1500, raskest vekst ved N=750.
Regel/huskeregel
I logistisk modell er K bæreevne, og vendepunktet ligger ved K/2.
Vanlige feil
Vanlig feil er å tro at parameteren foran e-leddet er bæreevnen.
Sensor ser etter
Sensor ser etter parameterforståelse og praktisk tolkning.
Høy måloppnåelse
Du forklarer modellvalg, regner riktig, vurderer gyldighetsområde og tolker svaret i situasjonen.
Oppgave 3.56Logistisk vekst

Oppgave 3.56 – Logistisk vekst

En bestand følger N(t)=1600/(1+17e−0,10t). Finn startverdien, bæreevnen og når bestanden vokser raskest.
Vis løsning
Trinnvis løsning
Bæreevnen er 1600. Startverdien er N(0)=1600/(1+17)≈88.9. Raskest vekst skjer ved halv bæreevne, altså N=800.
Fasit
Startverdi ≈88.9, bæreevne 1600, raskest vekst ved N=800.
Regel/huskeregel
I logistisk modell er K bæreevne, og vendepunktet ligger ved K/2.
Vanlige feil
Vanlig feil er å tro at parameteren foran e-leddet er bæreevnen.
Sensor ser etter
Sensor ser etter parameterforståelse og praktisk tolkning.
Høy måloppnåelse
Du forklarer modellvalg, regner riktig, vurderer gyldighetsområde og tolker svaret i situasjonen.
Oppgave 3.57Logistisk vekst

Oppgave 3.57 – Logistisk vekst

En bestand følger N(t)=1700/(1+18e−0,11t). Finn startverdien, bæreevnen og når bestanden vokser raskest.
Vis løsning
Trinnvis løsning
Bæreevnen er 1700. Startverdien er N(0)=1700/(1+18)≈89.5. Raskest vekst skjer ved halv bæreevne, altså N=850.
Fasit
Startverdi ≈89.5, bæreevne 1700, raskest vekst ved N=850.
Regel/huskeregel
I logistisk modell er K bæreevne, og vendepunktet ligger ved K/2.
Vanlige feil
Vanlig feil er å tro at parameteren foran e-leddet er bæreevnen.
Sensor ser etter
Sensor ser etter parameterforståelse og praktisk tolkning.
Høy måloppnåelse
Du forklarer modellvalg, regner riktig, vurderer gyldighetsområde og tolker svaret i situasjonen.
Oppgave 3.58Logistisk vekst

Oppgave 3.58 – Logistisk vekst

En bestand følger N(t)=1800/(1+19e−0,12t). Finn startverdien, bæreevnen og når bestanden vokser raskest.
Vis løsning
Trinnvis løsning
Bæreevnen er 1800. Startverdien er N(0)=1800/(1+19)≈90.0. Raskest vekst skjer ved halv bæreevne, altså N=900.
Fasit
Startverdi ≈90.0, bæreevne 1800, raskest vekst ved N=900.
Regel/huskeregel
I logistisk modell er K bæreevne, og vendepunktet ligger ved K/2.
Vanlige feil
Vanlig feil er å tro at parameteren foran e-leddet er bæreevnen.
Sensor ser etter
Sensor ser etter parameterforståelse og praktisk tolkning.
Høy måloppnåelse
Du forklarer modellvalg, regner riktig, vurderer gyldighetsområde og tolker svaret i situasjonen.
Oppgave 3.59Logistisk vekst

Oppgave 3.59 – Logistisk vekst

En bestand følger N(t)=1900/(1+20e−0,13t). Finn startverdien, bæreevnen og når bestanden vokser raskest.
Vis løsning
Trinnvis løsning
Bæreevnen er 1900. Startverdien er N(0)=1900/(1+20)≈90.5. Raskest vekst skjer ved halv bæreevne, altså N=950.
Fasit
Startverdi ≈90.5, bæreevne 1900, raskest vekst ved N=950.
Regel/huskeregel
I logistisk modell er K bæreevne, og vendepunktet ligger ved K/2.
Vanlige feil
Vanlig feil er å tro at parameteren foran e-leddet er bæreevnen.
Sensor ser etter
Sensor ser etter parameterforståelse og praktisk tolkning.
Høy måloppnåelse
Du forklarer modellvalg, regner riktig, vurderer gyldighetsområde og tolker svaret i situasjonen.
Oppgave 3.60Logistisk vekst

Oppgave 3.60 – Logistisk vekst

En bestand følger N(t)=2000/(1+21e−0,14t). Finn startverdien, bæreevnen og når bestanden vokser raskest.
Vis løsning
Trinnvis løsning
Bæreevnen er 2000. Startverdien er N(0)=2000/(1+21)≈90.9. Raskest vekst skjer ved halv bæreevne, altså N=1000.
Fasit
Startverdi ≈90.9, bæreevne 2000, raskest vekst ved N=1000.
Regel/huskeregel
I logistisk modell er K bæreevne, og vendepunktet ligger ved K/2.
Vanlige feil
Vanlig feil er å tro at parameteren foran e-leddet er bæreevnen.
Sensor ser etter
Sensor ser etter parameterforståelse og praktisk tolkning.
Høy måloppnåelse
Du forklarer modellvalg, regner riktig, vurderer gyldighetsområde og tolker svaret i situasjonen.

Regler og huskeregler

Inntekt: I(x)=x·p(x), der p(x) er pris per enhet.
Overskudd: O(x)=I(x)−K(x).
Grensekostnad: K'(x) viser omtrent kostnadsøkningen ved én ekstra enhet.
Grenseinntekt: I'(x) viser omtrent inntektsøkningen ved én ekstra solgt enhet.
Maksimum/minimum: Finn kritiske punkter med f'(x)=0 og vurder med fortegn eller f''.
Tilbud og etterspørsel: Likevekt finnes der tilbudspris = etterspørselspris.
Eksponentiell vekst: f(t)=a·bt, der b er vekstfaktor.
Kontinuerlig vekst: f(t)=Cekt, og f'(t)=k·f(t).
Logistisk vekst: N(t)=K/(1+a e-bt), der K er bæreevne.