69 oppgaver med stegvis løsning, vanlig feil, GeoGebra CAS og Python-kontroll.
Grunnleggende om følger og rekker 31 oppgaver
Oppgave 1 · LettAritmetiske rekker
Aritmetisk følge og sum
Oppgave:
En aritmetisk følge har a1=3 og fast differanse d=3. Finn an, a9 og S9.
Vis løsning
Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et presist svar, men også vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med modell og regel, gjør utregningen i små steg, tolker svaret og kontrollerer med CAS og Python.
Steg 1 — Kjenn igjen typen
a1=3,d=3
Fast differanse betyr at følgen er aritmetisk.
Steg 2 — Skriv leddformelen
an=a1+(n−1)d
Formelen bruker n minus 1 fordi første ledd allerede står der.
Steg 3 — Sett inn tall
an=3+(n−1)⋅3
Nå får vi en formel som passer akkurat denne følgen.
Steg 4 — Finn ønsket ledd
a9=3+(9−1)⋅3=27
Vi setter inn plassnummeret i formelen.
Vanlig feil: Det er lett å skrive n i stedet for n minus 1 i leddformelen.
Steg 5 — Bruk sumformelen
Sn=2n(a1+an)
Summen er antall ledd ganger gjennomsnittet av første og siste ledd.
Steg 6 — Regn summen
S9=29(3+27)=135
Dette gir totalen av de første leddene.
Tolkning
Resultatet viser både enkeltleddet og totalen av de første leddene.
Kontroll i GeoGebra (CAS)
GeoGebra · CAS
1
a1 := 3
→a1=3
2
d := 3
→d=3
3
a(n) := a1 + (n - 1) d
→a(n)=3+3(n−1)
4
9 (a1 + a(9)) / 2
→135
Kontroll i Python
Python-kontroll
a1 = 3
d = 3
n = 9
an = a1 + (n - 1)*d
S = n*(a1 + an)/2
print(an, S)
Fasit:an=3+3(n−1), a9=27 og S9=135. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)
Regel / huskeregel
an=a1+(n−1)d og Sn=2n(a1+an).
Vanlige feil
Feil indeks i leddformelen.
Dette ser sensor etter
Formel før innsetting og tydelig sumutregning.
For høy måloppnåelse
Forklar hvorfor gjennomsnittet av første og siste ledd brukes.
Oppgave 2 · MiddelsGeometriske rekker
Geometrisk følge og sum
Oppgave:
En geometrisk følge har a1=6 og kvotient k=3. Finn a8 og S8.
Vis løsning
Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et presist svar, men også vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med modell og regel, gjør utregningen i små steg, tolker svaret og kontrollerer med CAS og Python.
Steg 1 — Se at veksten er multiplikativ
k=3
Samme faktor brukes fra ett ledd til det neste.
Steg 2 — Bruk leddformelen
an=a1kn−1
Eksponenten er antall ganger vi multipliserer etter første ledd.
Steg 3 — Regn leddet
a8=6⋅37=13122
Vi setter inn n og regner potensen.
Steg 4 — Velg sumformel
Sn=a1⋅k−1kn−1
Dette er formelen for endelig geometrisk rekke når k ikke er 1.
Vanlig feil: Ikke bruk aritmetisk sumformel når det er fast kvotient.
Steg 5 — Sett inn
S8=6⋅3−138−1
Innsettingen viser nøyaktig hvilken potens som brukes.
Steg 6 — Regn ferdig
S8=19680
Summen omfatter alle ledd fra første til n-te ledd.
Tolkning
Geometriske rekker vokser raskt når kvotienten er større enn 1.
Kontroll i GeoGebra (CAS)
GeoGebra · CAS
1
a1 := 6
→a1=6
2
k := 3
→k=3
3
a1*k8-1
→13122
4
a1*(k8-1)/(k-1)
→19680
Kontroll i Python
Python-kontroll
a1 = 6
k = 3
n = 8
an = a1*k**(n-1)
S = a1*(k**n - 1)/(k - 1)
print(an, S)
Fasit:a8=13122 og S8=19680. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)
Regel / huskeregel
an=a1kn−1 og Sn=a1k−1kn−1.
Vanlige feil
Å bruke k i stedet for k opphøyd i n minus 1.
Dette ser sensor etter
Riktig skille mellom differanse og kvotient.
For høy måloppnåelse
Tolk hvorfor summen vokser så raskt.
Oppgave 3 · MiddelsUendelige rekker
Uendelig geometrisk rekke
Oppgave:
En uendelig geometrisk rekke har a1=6 og k=21. Avgjør om den konvergerer, og finn summen.
Vis løsning
Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et presist svar, men også vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med modell og regel, gjør utregningen i små steg, tolker svaret og kontrollerer med CAS og Python.
Steg 1 — Sjekk kravet
∣k∣=∣21∣
Uendelige geometriske rekker har sum bare når absoluttverdien til kvotienten er mindre enn 1.
Steg 2 — Vurder kvotienten
|21|<1
Dermed blir leddene mindre i størrelse etter hvert.
Steg 3 — Velg formel
S=1−ka1
Dette er grenseverdien for en konvergent geometrisk rekke.
Steg 4 — Sett inn
S=1−216
Vi setter inn både første ledd og kvotient.
Vanlig feil: Formelen kan ikke brukes hvis absoluttverdien til k er større enn eller lik 1.
Steg 5 — Forenkle
S=12
Brøken gir den endelige summen rekken nærmer seg.
Steg 6 — Kontroller rimelighet
a1=6,S=12
Summen skal passe med fortegnet og størrelsen på kvotienten.
Tolkning
Summen er en grenseverdi: tallet rekken nærmer seg når vi tar med uendelig mange ledd.
Kontroll i GeoGebra (CAS)
GeoGebra · CAS
1
a1 := 6
→a1=6
2
k := 1/2
→k=21
3
Abs(k) < 1
→true
4
a1/(1-k)
→12
Kontroll i Python
Python-kontroll
from fractions import Fraction
a1 = Fraction(6, 1)
k = Fraction(1, 2)
S = a1/(1-k)
print(S)
Fasit: Rekken konvergerer, og summen er S=12. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)
Regel / huskeregel
S=1−ka1 når |k|<1.
Vanlige feil
Å hoppe over konvergenssjekken.
Dette ser sensor etter
Tydelig vurdering av absoluttverdi før sumformelen.
For høy måloppnåelse
Forklar summen som en grenseverdi.
Oppgave 4 · LettAritmetiske rekker
Aritmetisk følge og sum
Oppgave:
En aritmetisk følge har a1=9 og fast differanse d=4. Finn an, a15 og S15.
Vis løsning
Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et presist svar, men også vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med modell og regel, gjør utregningen i små steg, tolker svaret og kontrollerer med CAS og Python.
Steg 1 — Kjenn igjen typen
a1=9,d=4
Fast differanse betyr at følgen er aritmetisk.
Steg 2 — Skriv leddformelen
an=a1+(n−1)d
Formelen bruker n minus 1 fordi første ledd allerede står der.
Steg 3 — Sett inn tall
an=9+(n−1)⋅4
Nå får vi en formel som passer akkurat denne følgen.
Steg 4 — Finn ønsket ledd
a15=9+(15−1)⋅4=65
Vi setter inn plassnummeret i formelen.
Vanlig feil: Det er lett å skrive n i stedet for n minus 1 i leddformelen.
Steg 5 — Bruk sumformelen
Sn=2n(a1+an)
Summen er antall ledd ganger gjennomsnittet av første og siste ledd.
Steg 6 — Regn summen
S15=215(9+65)=555
Dette gir totalen av de første leddene.
Tolkning
Resultatet viser både enkeltleddet og totalen av de første leddene.
Kontroll i GeoGebra (CAS)
GeoGebra · CAS
1
a1 := 9
→a1=9
2
d := 4
→d=4
3
a(n) := a1 + (n - 1) d
→a(n)=9+4(n−1)
4
15 (a1 + a(15)) / 2
→555
Kontroll i Python
Python-kontroll
a1 = 9
d = 4
n = 15
an = a1 + (n - 1)*d
S = n*(a1 + an)/2
print(an, S)
Fasit:an=9+4(n−1), a15=65 og S15=555. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)
Regel / huskeregel
an=a1+(n−1)d og Sn=2n(a1+an).
Vanlige feil
Feil indeks i leddformelen.
Dette ser sensor etter
Formel før innsetting og tydelig sumutregning.
For høy måloppnåelse
Forklar hvorfor gjennomsnittet av første og siste ledd brukes.
Oppgave 5 · MiddelsGeometriske rekker
Geometrisk følge og sum
Oppgave:
En geometrisk følge har a1=7 og kvotient k=3. Finn a9 og S9.
Vis løsning
Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et presist svar, men også vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med modell og regel, gjør utregningen i små steg, tolker svaret og kontrollerer med CAS og Python.
Steg 1 — Se at veksten er multiplikativ
k=3
Samme faktor brukes fra ett ledd til det neste.
Steg 2 — Bruk leddformelen
an=a1kn−1
Eksponenten er antall ganger vi multipliserer etter første ledd.
Steg 3 — Regn leddet
a9=7⋅38=45927
Vi setter inn n og regner potensen.
Steg 4 — Velg sumformel
Sn=a1⋅k−1kn−1
Dette er formelen for endelig geometrisk rekke når k ikke er 1.
Vanlig feil: Ikke bruk aritmetisk sumformel når det er fast kvotient.
Steg 5 — Sett inn
S9=7⋅3−139−1
Innsettingen viser nøyaktig hvilken potens som brukes.
Steg 6 — Regn ferdig
S9=68887
Summen omfatter alle ledd fra første til n-te ledd.
Tolkning
Geometriske rekker vokser raskt når kvotienten er større enn 1.
Kontroll i GeoGebra (CAS)
GeoGebra · CAS
1
a1 := 7
→a1=7
2
k := 3
→k=3
3
a1*k9-1
→45927
4
a1*(k9-1)/(k-1)
→68887
Kontroll i Python
Python-kontroll
a1 = 7
k = 3
n = 9
an = a1*k**(n-1)
S = a1*(k**n - 1)/(k - 1)
print(an, S)
Fasit:a9=45927 og S9=68887. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)
Regel / huskeregel
an=a1kn−1 og Sn=a1k−1kn−1.
Vanlige feil
Å bruke k i stedet for k opphøyd i n minus 1.
Dette ser sensor etter
Riktig skille mellom differanse og kvotient.
For høy måloppnåelse
Tolk hvorfor summen vokser så raskt.
Oppgave 6 · MiddelsUendelige rekker
Uendelig geometrisk rekke
Oppgave:
En uendelig geometrisk rekke har a1=12 og k=32. Avgjør om den konvergerer, og finn summen.
Vis løsning
Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et presist svar, men også vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med modell og regel, gjør utregningen i små steg, tolker svaret og kontrollerer med CAS og Python.
Steg 1 — Sjekk kravet
∣k∣=∣32∣
Uendelige geometriske rekker har sum bare når absoluttverdien til kvotienten er mindre enn 1.
Steg 2 — Vurder kvotienten
|32|<1
Dermed blir leddene mindre i størrelse etter hvert.
Steg 3 — Velg formel
S=1−ka1
Dette er grenseverdien for en konvergent geometrisk rekke.
Steg 4 — Sett inn
S=1−3212
Vi setter inn både første ledd og kvotient.
Vanlig feil: Formelen kan ikke brukes hvis absoluttverdien til k er større enn eller lik 1.
Steg 5 — Forenkle
S=36
Brøken gir den endelige summen rekken nærmer seg.
Steg 6 — Kontroller rimelighet
a1=12,S=36
Summen skal passe med fortegnet og størrelsen på kvotienten.
Tolkning
Summen er en grenseverdi: tallet rekken nærmer seg når vi tar med uendelig mange ledd.
Kontroll i GeoGebra (CAS)
GeoGebra · CAS
1
a1 := 12
→a1=12
2
k := 2/3
→k=32
3
Abs(k) < 1
→true
4
a1/(1-k)
→36
Kontroll i Python
Python-kontroll
from fractions import Fraction
a1 = Fraction(12, 1)
k = Fraction(2, 3)
S = a1/(1-k)
print(S)
Fasit: Rekken konvergerer, og summen er S=36. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)
Regel / huskeregel
S=1−ka1 når |k|<1.
Vanlige feil
Å hoppe over konvergenssjekken.
Dette ser sensor etter
Tydelig vurdering av absoluttverdi før sumformelen.
For høy måloppnåelse
Forklar summen som en grenseverdi.
Oppgave 7 · LettAritmetiske rekker
Aritmetisk følge og sum
Oppgave:
En aritmetisk følge har a1=7 og fast differanse d=5. Finn an, a12 og S12.
Vis løsning
Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et presist svar, men også vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med modell og regel, gjør utregningen i små steg, tolker svaret og kontrollerer med CAS og Python.
Steg 1 — Kjenn igjen typen
a1=7,d=5
Fast differanse betyr at følgen er aritmetisk.
Steg 2 — Skriv leddformelen
an=a1+(n−1)d
Formelen bruker n minus 1 fordi første ledd allerede står der.
Steg 3 — Sett inn tall
an=7+(n−1)⋅5
Nå får vi en formel som passer akkurat denne følgen.
Steg 4 — Finn ønsket ledd
a12=7+(12−1)⋅5=62
Vi setter inn plassnummeret i formelen.
Vanlig feil: Det er lett å skrive n i stedet for n minus 1 i leddformelen.
Steg 5 — Bruk sumformelen
Sn=2n(a1+an)
Summen er antall ledd ganger gjennomsnittet av første og siste ledd.
Steg 6 — Regn summen
S12=212(7+62)=414
Dette gir totalen av de første leddene.
Tolkning
Resultatet viser både enkeltleddet og totalen av de første leddene.
Kontroll i GeoGebra (CAS)
GeoGebra · CAS
1
a1 := 7
→a1=7
2
d := 5
→d=5
3
a(n) := a1 + (n - 1) d
→a(n)=7+5(n−1)
4
12 (a1 + a(12)) / 2
→414
Kontroll i Python
Python-kontroll
a1 = 7
d = 5
n = 12
an = a1 + (n - 1)*d
S = n*(a1 + an)/2
print(an, S)
Fasit:an=7+5(n−1), a12=62 og S12=414. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)
Regel / huskeregel
an=a1+(n−1)d og Sn=2n(a1+an).
Vanlige feil
Feil indeks i leddformelen.
Dette ser sensor etter
Formel før innsetting og tydelig sumutregning.
For høy måloppnåelse
Forklar hvorfor gjennomsnittet av første og siste ledd brukes.
Oppgave 8 · MiddelsGeometriske rekker
Geometrisk følge og sum
Oppgave:
En geometrisk følge har a1=3 og kvotient k=3. Finn a5 og S5.
Vis løsning
Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et presist svar, men også vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med modell og regel, gjør utregningen i små steg, tolker svaret og kontrollerer med CAS og Python.
Steg 1 — Se at veksten er multiplikativ
k=3
Samme faktor brukes fra ett ledd til det neste.
Steg 2 — Bruk leddformelen
an=a1kn−1
Eksponenten er antall ganger vi multipliserer etter første ledd.
Steg 3 — Regn leddet
a5=3⋅34=243
Vi setter inn n og regner potensen.
Steg 4 — Velg sumformel
Sn=a1⋅k−1kn−1
Dette er formelen for endelig geometrisk rekke når k ikke er 1.
Vanlig feil: Ikke bruk aritmetisk sumformel når det er fast kvotient.
Steg 5 — Sett inn
S5=3⋅3−135−1
Innsettingen viser nøyaktig hvilken potens som brukes.
Steg 6 — Regn ferdig
S5=363
Summen omfatter alle ledd fra første til n-te ledd.
Tolkning
Geometriske rekker vokser raskt når kvotienten er større enn 1.
Kontroll i GeoGebra (CAS)
GeoGebra · CAS
1
a1 := 3
→a1=3
2
k := 3
→k=3
3
a1*k5-1
→243
4
a1*(k5-1)/(k-1)
→363
Kontroll i Python
Python-kontroll
a1 = 3
k = 3
n = 5
an = a1*k**(n-1)
S = a1*(k**n - 1)/(k - 1)
print(an, S)
Fasit:a5=243 og S5=363. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)
Regel / huskeregel
an=a1kn−1 og Sn=a1k−1kn−1.
Vanlige feil
Å bruke k i stedet for k opphøyd i n minus 1.
Dette ser sensor etter
Riktig skille mellom differanse og kvotient.
For høy måloppnåelse
Tolk hvorfor summen vokser så raskt.
Oppgave 9 · MiddelsUendelige rekker
Uendelig geometrisk rekke
Oppgave:
En uendelig geometrisk rekke har a1=9 og k=31. Avgjør om den konvergerer, og finn summen.
Vis løsning
Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et presist svar, men også vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med modell og regel, gjør utregningen i små steg, tolker svaret og kontrollerer med CAS og Python.
Steg 1 — Sjekk kravet
∣k∣=∣31∣
Uendelige geometriske rekker har sum bare når absoluttverdien til kvotienten er mindre enn 1.
Steg 2 — Vurder kvotienten
|31|<1
Dermed blir leddene mindre i størrelse etter hvert.
Steg 3 — Velg formel
S=1−ka1
Dette er grenseverdien for en konvergent geometrisk rekke.
Steg 4 — Sett inn
S=1−319
Vi setter inn både første ledd og kvotient.
Vanlig feil: Formelen kan ikke brukes hvis absoluttverdien til k er større enn eller lik 1.
Steg 5 — Forenkle
S=227
Brøken gir den endelige summen rekken nærmer seg.
Steg 6 — Kontroller rimelighet
a1=9,S=227
Summen skal passe med fortegnet og størrelsen på kvotienten.
Tolkning
Summen er en grenseverdi: tallet rekken nærmer seg når vi tar med uendelig mange ledd.
Kontroll i GeoGebra (CAS)
GeoGebra · CAS
1
a1 := 9
→a1=9
2
k := 1/3
→k=31
3
Abs(k) < 1
→true
4
a1/(1-k)
→227
Kontroll i Python
Python-kontroll
from fractions import Fraction
a1 = Fraction(9, 1)
k = Fraction(1, 3)
S = a1/(1-k)
print(S)
Fasit: Rekken konvergerer, og summen er S=227. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)
Regel / huskeregel
S=1−ka1 når |k|<1.
Vanlige feil
Å hoppe over konvergenssjekken.
Dette ser sensor etter
Tydelig vurdering av absoluttverdi før sumformelen.
For høy måloppnåelse
Forklar summen som en grenseverdi.
Oppgave 10 · LettAritmetiske rekker
Aritmetisk følge og sum
Oppgave:
En aritmetisk følge har a1=5 og fast differanse d=6. Finn an, a9 og S9.
Vis løsning
Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et presist svar, men også vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med modell og regel, gjør utregningen i små steg, tolker svaret og kontrollerer med CAS og Python.
Steg 1 — Kjenn igjen typen
a1=5,d=6
Fast differanse betyr at følgen er aritmetisk.
Steg 2 — Skriv leddformelen
an=a1+(n−1)d
Formelen bruker n minus 1 fordi første ledd allerede står der.
Steg 3 — Sett inn tall
an=5+(n−1)⋅6
Nå får vi en formel som passer akkurat denne følgen.
Steg 4 — Finn ønsket ledd
a9=5+(9−1)⋅6=53
Vi setter inn plassnummeret i formelen.
Vanlig feil: Det er lett å skrive n i stedet for n minus 1 i leddformelen.
Steg 5 — Bruk sumformelen
Sn=2n(a1+an)
Summen er antall ledd ganger gjennomsnittet av første og siste ledd.
Steg 6 — Regn summen
S9=29(5+53)=261
Dette gir totalen av de første leddene.
Tolkning
Resultatet viser både enkeltleddet og totalen av de første leddene.
Kontroll i GeoGebra (CAS)
GeoGebra · CAS
1
a1 := 5
→a1=5
2
d := 6
→d=6
3
a(n) := a1 + (n - 1) d
→a(n)=5+6(n−1)
4
9 (a1 + a(9)) / 2
→261
Kontroll i Python
Python-kontroll
a1 = 5
d = 6
n = 9
an = a1 + (n - 1)*d
S = n*(a1 + an)/2
print(an, S)
Fasit:an=5+6(n−1), a9=53 og S9=261. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)
Regel / huskeregel
an=a1+(n−1)d og Sn=2n(a1+an).
Vanlige feil
Feil indeks i leddformelen.
Dette ser sensor etter
Formel før innsetting og tydelig sumutregning.
For høy måloppnåelse
Forklar hvorfor gjennomsnittet av første og siste ledd brukes.
Oppgave 11 · MiddelsGeometriske rekker
Geometrisk følge og sum
Oppgave:
En geometrisk følge har a1=4 og kvotient k=3. Finn a6 og S6.
Vis løsning
Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et presist svar, men også vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med modell og regel, gjør utregningen i små steg, tolker svaret og kontrollerer med CAS og Python.
Steg 1 — Se at veksten er multiplikativ
k=3
Samme faktor brukes fra ett ledd til det neste.
Steg 2 — Bruk leddformelen
an=a1kn−1
Eksponenten er antall ganger vi multipliserer etter første ledd.
Steg 3 — Regn leddet
a6=4⋅35=972
Vi setter inn n og regner potensen.
Steg 4 — Velg sumformel
Sn=a1⋅k−1kn−1
Dette er formelen for endelig geometrisk rekke når k ikke er 1.
Vanlig feil: Ikke bruk aritmetisk sumformel når det er fast kvotient.
Steg 5 — Sett inn
S6=4⋅3−136−1
Innsettingen viser nøyaktig hvilken potens som brukes.
Steg 6 — Regn ferdig
S6=1456
Summen omfatter alle ledd fra første til n-te ledd.
Tolkning
Geometriske rekker vokser raskt når kvotienten er større enn 1.
Kontroll i GeoGebra (CAS)
GeoGebra · CAS
1
a1 := 4
→a1=4
2
k := 3
→k=3
3
a1*k6-1
→972
4
a1*(k6-1)/(k-1)
→1456
Kontroll i Python
Python-kontroll
a1 = 4
k = 3
n = 6
an = a1*k**(n-1)
S = a1*(k**n - 1)/(k - 1)
print(an, S)
Fasit:a6=972 og S6=1456. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)
Regel / huskeregel
an=a1kn−1 og Sn=a1k−1kn−1.
Vanlige feil
Å bruke k i stedet for k opphøyd i n minus 1.
Dette ser sensor etter
Riktig skille mellom differanse og kvotient.
For høy måloppnåelse
Tolk hvorfor summen vokser så raskt.
Oppgave 12 · MiddelsUendelige rekker
Uendelig geometrisk rekke
Oppgave:
En uendelig geometrisk rekke har a1=15 og k=52. Avgjør om den konvergerer, og finn summen.
Vis løsning
Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et presist svar, men også vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med modell og regel, gjør utregningen i små steg, tolker svaret og kontrollerer med CAS og Python.
Steg 1 — Sjekk kravet
∣k∣=∣52∣
Uendelige geometriske rekker har sum bare når absoluttverdien til kvotienten er mindre enn 1.
Steg 2 — Vurder kvotienten
|52|<1
Dermed blir leddene mindre i størrelse etter hvert.
Steg 3 — Velg formel
S=1−ka1
Dette er grenseverdien for en konvergent geometrisk rekke.
Steg 4 — Sett inn
S=1−5215
Vi setter inn både første ledd og kvotient.
Vanlig feil: Formelen kan ikke brukes hvis absoluttverdien til k er større enn eller lik 1.
Steg 5 — Forenkle
S=25
Brøken gir den endelige summen rekken nærmer seg.
Steg 6 — Kontroller rimelighet
a1=15,S=25
Summen skal passe med fortegnet og størrelsen på kvotienten.
Tolkning
Summen er en grenseverdi: tallet rekken nærmer seg når vi tar med uendelig mange ledd.
Kontroll i GeoGebra (CAS)
GeoGebra · CAS
1
a1 := 15
→a1=15
2
k := 2/5
→k=52
3
Abs(k) < 1
→true
4
a1/(1-k)
→25
Kontroll i Python
Python-kontroll
from fractions import Fraction
a1 = Fraction(15, 1)
k = Fraction(2, 5)
S = a1/(1-k)
print(S)
Fasit: Rekken konvergerer, og summen er S=25. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)
Regel / huskeregel
S=1−ka1 når |k|<1.
Vanlige feil
Å hoppe over konvergenssjekken.
Dette ser sensor etter
Tydelig vurdering av absoluttverdi før sumformelen.
For høy måloppnåelse
Forklar summen som en grenseverdi.
Oppgave 13 · LettAritmetiske rekker
Aritmetisk følge og sum
Oppgave:
En aritmetisk følge har a1=3 og fast differanse d=2. Finn an, a15 og S15.
Vis løsning
Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et presist svar, men også vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med modell og regel, gjør utregningen i små steg, tolker svaret og kontrollerer med CAS og Python.
Steg 1 — Kjenn igjen typen
a1=3,d=2
Fast differanse betyr at følgen er aritmetisk.
Steg 2 — Skriv leddformelen
an=a1+(n−1)d
Formelen bruker n minus 1 fordi første ledd allerede står der.
Steg 3 — Sett inn tall
an=3+(n−1)⋅2
Nå får vi en formel som passer akkurat denne følgen.
Steg 4 — Finn ønsket ledd
a15=3+(15−1)⋅2=31
Vi setter inn plassnummeret i formelen.
Vanlig feil: Det er lett å skrive n i stedet for n minus 1 i leddformelen.
Steg 5 — Bruk sumformelen
Sn=2n(a1+an)
Summen er antall ledd ganger gjennomsnittet av første og siste ledd.
Steg 6 — Regn summen
S15=215(3+31)=255
Dette gir totalen av de første leddene.
Tolkning
Resultatet viser både enkeltleddet og totalen av de første leddene.
Kontroll i GeoGebra (CAS)
GeoGebra · CAS
1
a1 := 3
→a1=3
2
d := 2
→d=2
3
a(n) := a1 + (n - 1) d
→a(n)=3+2(n−1)
4
15 (a1 + a(15)) / 2
→255
Kontroll i Python
Python-kontroll
a1 = 3
d = 2
n = 15
an = a1 + (n - 1)*d
S = n*(a1 + an)/2
print(an, S)
Fasit:an=3+2(n−1), a15=31 og S15=255. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)
Regel / huskeregel
an=a1+(n−1)d og Sn=2n(a1+an).
Vanlige feil
Feil indeks i leddformelen.
Dette ser sensor etter
Formel før innsetting og tydelig sumutregning.
For høy måloppnåelse
Forklar hvorfor gjennomsnittet av første og siste ledd brukes.
Oppgave 14 · MiddelsGeometriske rekker
Geometrisk følge og sum
Oppgave:
En geometrisk følge har a1=5 og kvotient k=3. Finn a7 og S7.
Vis løsning
Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et presist svar, men også vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med modell og regel, gjør utregningen i små steg, tolker svaret og kontrollerer med CAS og Python.
Steg 1 — Se at veksten er multiplikativ
k=3
Samme faktor brukes fra ett ledd til det neste.
Steg 2 — Bruk leddformelen
an=a1kn−1
Eksponenten er antall ganger vi multipliserer etter første ledd.
Steg 3 — Regn leddet
a7=5⋅36=3645
Vi setter inn n og regner potensen.
Steg 4 — Velg sumformel
Sn=a1⋅k−1kn−1
Dette er formelen for endelig geometrisk rekke når k ikke er 1.
Vanlig feil: Ikke bruk aritmetisk sumformel når det er fast kvotient.
Steg 5 — Sett inn
S7=5⋅3−137−1
Innsettingen viser nøyaktig hvilken potens som brukes.
Steg 6 — Regn ferdig
S7=5465
Summen omfatter alle ledd fra første til n-te ledd.
Tolkning
Geometriske rekker vokser raskt når kvotienten er større enn 1.
Kontroll i GeoGebra (CAS)
GeoGebra · CAS
1
a1 := 5
→a1=5
2
k := 3
→k=3
3
a1*k7-1
→3645
4
a1*(k7-1)/(k-1)
→5465
Kontroll i Python
Python-kontroll
a1 = 5
k = 3
n = 7
an = a1*k**(n-1)
S = a1*(k**n - 1)/(k - 1)
print(an, S)
Fasit:a7=3645 og S7=5465. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)
Regel / huskeregel
an=a1kn−1 og Sn=a1k−1kn−1.
Vanlige feil
Å bruke k i stedet for k opphøyd i n minus 1.
Dette ser sensor etter
Riktig skille mellom differanse og kvotient.
For høy måloppnåelse
Tolk hvorfor summen vokser så raskt.
Oppgave 15 · KrevendeUendelige rekker
Uendelig geometrisk rekke
Oppgave:
En uendelig geometrisk rekke har a1=10 og k=2−1. Avgjør om den konvergerer, og finn summen.
Vis løsning
Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et presist svar, men også vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med modell og regel, gjør utregningen i små steg, tolker svaret og kontrollerer med CAS og Python.
Steg 1 — Sjekk kravet
∣k∣=∣2−1∣
Uendelige geometriske rekker har sum bare når absoluttverdien til kvotienten er mindre enn 1.
Steg 2 — Vurder kvotienten
|2−1|<1
Dermed blir leddene mindre i størrelse etter hvert.
Steg 3 — Velg formel
S=1−ka1
Dette er grenseverdien for en konvergent geometrisk rekke.
Steg 4 — Sett inn
S=1−2−110
Vi setter inn både første ledd og kvotient.
Vanlig feil: Formelen kan ikke brukes hvis absoluttverdien til k er større enn eller lik 1.
Steg 5 — Forenkle
S=320
Brøken gir den endelige summen rekken nærmer seg.
Steg 6 — Kontroller rimelighet
a1=10,S=320
Summen skal passe med fortegnet og størrelsen på kvotienten.
Tolkning
Summen er en grenseverdi: tallet rekken nærmer seg når vi tar med uendelig mange ledd.
Kontroll i GeoGebra (CAS)
GeoGebra · CAS
1
a1 := 10
→a1=10
2
k := -1/2
→k=2−1
3
Abs(k) < 1
→true
4
a1/(1-k)
→320
Kontroll i Python
Python-kontroll
from fractions import Fraction
a1 = Fraction(10, 1)
k = Fraction(-1, 2)
S = a1/(1-k)
print(S)
Fasit: Rekken konvergerer, og summen er S=320. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)
Regel / huskeregel
S=1−ka1 når |k|<1.
Vanlige feil
Å hoppe over konvergenssjekken.
Dette ser sensor etter
Tydelig vurdering av absoluttverdi før sumformelen.
For høy måloppnåelse
Forklar summen som en grenseverdi.
Oppgave 16 · LettAritmetiske rekker
Aritmetisk følge og sum
Oppgave:
En aritmetisk følge har a1=9 og fast differanse d=3. Finn an, a12 og S12.
Vis løsning
Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et presist svar, men også vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med modell og regel, gjør utregningen i små steg, tolker svaret og kontrollerer med CAS og Python.
Steg 1 — Kjenn igjen typen
a1=9,d=3
Fast differanse betyr at følgen er aritmetisk.
Steg 2 — Skriv leddformelen
an=a1+(n−1)d
Formelen bruker n minus 1 fordi første ledd allerede står der.
Steg 3 — Sett inn tall
an=9+(n−1)⋅3
Nå får vi en formel som passer akkurat denne følgen.
Steg 4 — Finn ønsket ledd
a12=9+(12−1)⋅3=42
Vi setter inn plassnummeret i formelen.
Vanlig feil: Det er lett å skrive n i stedet for n minus 1 i leddformelen.
Steg 5 — Bruk sumformelen
Sn=2n(a1+an)
Summen er antall ledd ganger gjennomsnittet av første og siste ledd.
Steg 6 — Regn summen
S12=212(9+42)=306
Dette gir totalen av de første leddene.
Tolkning
Resultatet viser både enkeltleddet og totalen av de første leddene.
Kontroll i GeoGebra (CAS)
GeoGebra · CAS
1
a1 := 9
→a1=9
2
d := 3
→d=3
3
a(n) := a1 + (n - 1) d
→a(n)=9+3(n−1)
4
12 (a1 + a(12)) / 2
→306
Kontroll i Python
Python-kontroll
a1 = 9
d = 3
n = 12
an = a1 + (n - 1)*d
S = n*(a1 + an)/2
print(an, S)
Fasit:an=9+3(n−1), a12=42 og S12=306. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)
Regel / huskeregel
an=a1+(n−1)d og Sn=2n(a1+an).
Vanlige feil
Feil indeks i leddformelen.
Dette ser sensor etter
Formel før innsetting og tydelig sumutregning.
For høy måloppnåelse
Forklar hvorfor gjennomsnittet av første og siste ledd brukes.
Oppgave 17 · MiddelsGeometriske rekker
Geometrisk følge og sum
Oppgave:
En geometrisk følge har a1=6 og kvotient k=3. Finn a8 og S8.
Vis løsning
Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et presist svar, men også vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med modell og regel, gjør utregningen i små steg, tolker svaret og kontrollerer med CAS og Python.
Steg 1 — Se at veksten er multiplikativ
k=3
Samme faktor brukes fra ett ledd til det neste.
Steg 2 — Bruk leddformelen
an=a1kn−1
Eksponenten er antall ganger vi multipliserer etter første ledd.
Steg 3 — Regn leddet
a8=6⋅37=13122
Vi setter inn n og regner potensen.
Steg 4 — Velg sumformel
Sn=a1⋅k−1kn−1
Dette er formelen for endelig geometrisk rekke når k ikke er 1.
Vanlig feil: Ikke bruk aritmetisk sumformel når det er fast kvotient.
Steg 5 — Sett inn
S8=6⋅3−138−1
Innsettingen viser nøyaktig hvilken potens som brukes.
Steg 6 — Regn ferdig
S8=19680
Summen omfatter alle ledd fra første til n-te ledd.
Tolkning
Geometriske rekker vokser raskt når kvotienten er større enn 1.
Kontroll i GeoGebra (CAS)
GeoGebra · CAS
1
a1 := 6
→a1=6
2
k := 3
→k=3
3
a1*k8-1
→13122
4
a1*(k8-1)/(k-1)
→19680
Kontroll i Python
Python-kontroll
a1 = 6
k = 3
n = 8
an = a1*k**(n-1)
S = a1*(k**n - 1)/(k - 1)
print(an, S)
Fasit:a8=13122 og S8=19680. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)
Regel / huskeregel
an=a1kn−1 og Sn=a1k−1kn−1.
Vanlige feil
Å bruke k i stedet for k opphøyd i n minus 1.
Dette ser sensor etter
Riktig skille mellom differanse og kvotient.
For høy måloppnåelse
Tolk hvorfor summen vokser så raskt.
Oppgave 18 · MiddelsUendelige rekker
Uendelig geometrisk rekke
Oppgave:
En uendelig geometrisk rekke har a1=6 og k=21. Avgjør om den konvergerer, og finn summen.
Vis løsning
Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et presist svar, men også vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med modell og regel, gjør utregningen i små steg, tolker svaret og kontrollerer med CAS og Python.
Steg 1 — Sjekk kravet
∣k∣=∣21∣
Uendelige geometriske rekker har sum bare når absoluttverdien til kvotienten er mindre enn 1.
Steg 2 — Vurder kvotienten
|21|<1
Dermed blir leddene mindre i størrelse etter hvert.
Steg 3 — Velg formel
S=1−ka1
Dette er grenseverdien for en konvergent geometrisk rekke.
Steg 4 — Sett inn
S=1−216
Vi setter inn både første ledd og kvotient.
Vanlig feil: Formelen kan ikke brukes hvis absoluttverdien til k er større enn eller lik 1.
Steg 5 — Forenkle
S=12
Brøken gir den endelige summen rekken nærmer seg.
Steg 6 — Kontroller rimelighet
a1=6,S=12
Summen skal passe med fortegnet og størrelsen på kvotienten.
Tolkning
Summen er en grenseverdi: tallet rekken nærmer seg når vi tar med uendelig mange ledd.
Kontroll i GeoGebra (CAS)
GeoGebra · CAS
1
a1 := 6
→a1=6
2
k := 1/2
→k=21
3
Abs(k) < 1
→true
4
a1/(1-k)
→12
Kontroll i Python
Python-kontroll
from fractions import Fraction
a1 = Fraction(6, 1)
k = Fraction(1, 2)
S = a1/(1-k)
print(S)
Fasit: Rekken konvergerer, og summen er S=12. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)
Regel / huskeregel
S=1−ka1 når |k|<1.
Vanlige feil
Å hoppe over konvergenssjekken.
Dette ser sensor etter
Tydelig vurdering av absoluttverdi før sumformelen.
For høy måloppnåelse
Forklar summen som en grenseverdi.
Oppgave 19 · LettAritmetiske rekker
Aritmetisk følge og sum
Oppgave:
En aritmetisk følge har a1=7 og fast differanse d=4. Finn an, a9 og S9.
Vis løsning
Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et presist svar, men også vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med modell og regel, gjør utregningen i små steg, tolker svaret og kontrollerer med CAS og Python.
Steg 1 — Kjenn igjen typen
a1=7,d=4
Fast differanse betyr at følgen er aritmetisk.
Steg 2 — Skriv leddformelen
an=a1+(n−1)d
Formelen bruker n minus 1 fordi første ledd allerede står der.
Steg 3 — Sett inn tall
an=7+(n−1)⋅4
Nå får vi en formel som passer akkurat denne følgen.
Steg 4 — Finn ønsket ledd
a9=7+(9−1)⋅4=39
Vi setter inn plassnummeret i formelen.
Vanlig feil: Det er lett å skrive n i stedet for n minus 1 i leddformelen.
Steg 5 — Bruk sumformelen
Sn=2n(a1+an)
Summen er antall ledd ganger gjennomsnittet av første og siste ledd.
Steg 6 — Regn summen
S9=29(7+39)=207
Dette gir totalen av de første leddene.
Tolkning
Resultatet viser både enkeltleddet og totalen av de første leddene.
Kontroll i GeoGebra (CAS)
GeoGebra · CAS
1
a1 := 7
→a1=7
2
d := 4
→d=4
3
a(n) := a1 + (n - 1) d
→a(n)=7+4(n−1)
4
9 (a1 + a(9)) / 2
→207
Kontroll i Python
Python-kontroll
a1 = 7
d = 4
n = 9
an = a1 + (n - 1)*d
S = n*(a1 + an)/2
print(an, S)
Fasit:an=7+4(n−1), a9=39 og S9=207. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)
Regel / huskeregel
an=a1+(n−1)d og Sn=2n(a1+an).
Vanlige feil
Feil indeks i leddformelen.
Dette ser sensor etter
Formel før innsetting og tydelig sumutregning.
For høy måloppnåelse
Forklar hvorfor gjennomsnittet av første og siste ledd brukes.
Oppgave 20 · MiddelsGeometriske rekker
Geometrisk følge og sum
Oppgave:
En geometrisk følge har a1=7 og kvotient k=3. Finn a9 og S9.
Vis løsning
Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et presist svar, men også vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med modell og regel, gjør utregningen i små steg, tolker svaret og kontrollerer med CAS og Python.
Steg 1 — Se at veksten er multiplikativ
k=3
Samme faktor brukes fra ett ledd til det neste.
Steg 2 — Bruk leddformelen
an=a1kn−1
Eksponenten er antall ganger vi multipliserer etter første ledd.
Steg 3 — Regn leddet
a9=7⋅38=45927
Vi setter inn n og regner potensen.
Steg 4 — Velg sumformel
Sn=a1⋅k−1kn−1
Dette er formelen for endelig geometrisk rekke når k ikke er 1.
Vanlig feil: Ikke bruk aritmetisk sumformel når det er fast kvotient.
Steg 5 — Sett inn
S9=7⋅3−139−1
Innsettingen viser nøyaktig hvilken potens som brukes.
Steg 6 — Regn ferdig
S9=68887
Summen omfatter alle ledd fra første til n-te ledd.
Tolkning
Geometriske rekker vokser raskt når kvotienten er større enn 1.
Kontroll i GeoGebra (CAS)
GeoGebra · CAS
1
a1 := 7
→a1=7
2
k := 3
→k=3
3
a1*k9-1
→45927
4
a1*(k9-1)/(k-1)
→68887
Kontroll i Python
Python-kontroll
a1 = 7
k = 3
n = 9
an = a1*k**(n-1)
S = a1*(k**n - 1)/(k - 1)
print(an, S)
Fasit:a9=45927 og S9=68887. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)
Regel / huskeregel
an=a1kn−1 og Sn=a1k−1kn−1.
Vanlige feil
Å bruke k i stedet for k opphøyd i n minus 1.
Dette ser sensor etter
Riktig skille mellom differanse og kvotient.
For høy måloppnåelse
Tolk hvorfor summen vokser så raskt.
Oppgave 21 · MiddelsUendelige rekker
Uendelig geometrisk rekke
Oppgave:
En uendelig geometrisk rekke har a1=12 og k=32. Avgjør om den konvergerer, og finn summen.
Vis løsning
Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et presist svar, men også vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med modell og regel, gjør utregningen i små steg, tolker svaret og kontrollerer med CAS og Python.
Steg 1 — Sjekk kravet
∣k∣=∣32∣
Uendelige geometriske rekker har sum bare når absoluttverdien til kvotienten er mindre enn 1.
Steg 2 — Vurder kvotienten
|32|<1
Dermed blir leddene mindre i størrelse etter hvert.
Steg 3 — Velg formel
S=1−ka1
Dette er grenseverdien for en konvergent geometrisk rekke.
Steg 4 — Sett inn
S=1−3212
Vi setter inn både første ledd og kvotient.
Vanlig feil: Formelen kan ikke brukes hvis absoluttverdien til k er større enn eller lik 1.
Steg 5 — Forenkle
S=36
Brøken gir den endelige summen rekken nærmer seg.
Steg 6 — Kontroller rimelighet
a1=12,S=36
Summen skal passe med fortegnet og størrelsen på kvotienten.
Tolkning
Summen er en grenseverdi: tallet rekken nærmer seg når vi tar med uendelig mange ledd.
Kontroll i GeoGebra (CAS)
GeoGebra · CAS
1
a1 := 12
→a1=12
2
k := 2/3
→k=32
3
Abs(k) < 1
→true
4
a1/(1-k)
→36
Kontroll i Python
Python-kontroll
from fractions import Fraction
a1 = Fraction(12, 1)
k = Fraction(2, 3)
S = a1/(1-k)
print(S)
Fasit: Rekken konvergerer, og summen er S=36. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)
Regel / huskeregel
S=1−ka1 når |k|<1.
Vanlige feil
Å hoppe over konvergenssjekken.
Dette ser sensor etter
Tydelig vurdering av absoluttverdi før sumformelen.
For høy måloppnåelse
Forklar summen som en grenseverdi.
Oppgave 22 · LettAritmetiske rekker
Aritmetisk følge og sum
Oppgave:
En aritmetisk følge har a1=5 og fast differanse d=5. Finn an, a15 og S15.
Vis løsning
Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et presist svar, men også vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med modell og regel, gjør utregningen i små steg, tolker svaret og kontrollerer med CAS og Python.
Steg 1 — Kjenn igjen typen
a1=5,d=5
Fast differanse betyr at følgen er aritmetisk.
Steg 2 — Skriv leddformelen
an=a1+(n−1)d
Formelen bruker n minus 1 fordi første ledd allerede står der.
Steg 3 — Sett inn tall
an=5+(n−1)⋅5
Nå får vi en formel som passer akkurat denne følgen.
Steg 4 — Finn ønsket ledd
a15=5+(15−1)⋅5=75
Vi setter inn plassnummeret i formelen.
Vanlig feil: Det er lett å skrive n i stedet for n minus 1 i leddformelen.
Steg 5 — Bruk sumformelen
Sn=2n(a1+an)
Summen er antall ledd ganger gjennomsnittet av første og siste ledd.
Steg 6 — Regn summen
S15=215(5+75)=600
Dette gir totalen av de første leddene.
Tolkning
Resultatet viser både enkeltleddet og totalen av de første leddene.
Kontroll i GeoGebra (CAS)
GeoGebra · CAS
1
a1 := 5
→a1=5
2
d := 5
→d=5
3
a(n) := a1 + (n - 1) d
→a(n)=5+5(n−1)
4
15 (a1 + a(15)) / 2
→600
Kontroll i Python
Python-kontroll
a1 = 5
d = 5
n = 15
an = a1 + (n - 1)*d
S = n*(a1 + an)/2
print(an, S)
Fasit:an=5+5(n−1), a15=75 og S15=600. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)
Regel / huskeregel
an=a1+(n−1)d og Sn=2n(a1+an).
Vanlige feil
Feil indeks i leddformelen.
Dette ser sensor etter
Formel før innsetting og tydelig sumutregning.
For høy måloppnåelse
Forklar hvorfor gjennomsnittet av første og siste ledd brukes.
Oppgave 23 · MiddelsGeometriske rekker
Geometrisk følge og sum
Oppgave:
En geometrisk følge har a1=3 og kvotient k=3. Finn a5 og S5.
Vis løsning
Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et presist svar, men også vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med modell og regel, gjør utregningen i små steg, tolker svaret og kontrollerer med CAS og Python.
Steg 1 — Se at veksten er multiplikativ
k=3
Samme faktor brukes fra ett ledd til det neste.
Steg 2 — Bruk leddformelen
an=a1kn−1
Eksponenten er antall ganger vi multipliserer etter første ledd.
Steg 3 — Regn leddet
a5=3⋅34=243
Vi setter inn n og regner potensen.
Steg 4 — Velg sumformel
Sn=a1⋅k−1kn−1
Dette er formelen for endelig geometrisk rekke når k ikke er 1.
Vanlig feil: Ikke bruk aritmetisk sumformel når det er fast kvotient.
Steg 5 — Sett inn
S5=3⋅3−135−1
Innsettingen viser nøyaktig hvilken potens som brukes.
Steg 6 — Regn ferdig
S5=363
Summen omfatter alle ledd fra første til n-te ledd.
Tolkning
Geometriske rekker vokser raskt når kvotienten er større enn 1.
Kontroll i GeoGebra (CAS)
GeoGebra · CAS
1
a1 := 3
→a1=3
2
k := 3
→k=3
3
a1*k5-1
→243
4
a1*(k5-1)/(k-1)
→363
Kontroll i Python
Python-kontroll
a1 = 3
k = 3
n = 5
an = a1*k**(n-1)
S = a1*(k**n - 1)/(k - 1)
print(an, S)
Fasit:a5=243 og S5=363. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)
Regel / huskeregel
an=a1kn−1 og Sn=a1k−1kn−1.
Vanlige feil
Å bruke k i stedet for k opphøyd i n minus 1.
Dette ser sensor etter
Riktig skille mellom differanse og kvotient.
For høy måloppnåelse
Tolk hvorfor summen vokser så raskt.
Oppgave 24 · MiddelsUendelige rekker
Uendelig geometrisk rekke
Oppgave:
En uendelig geometrisk rekke har a1=9 og k=31. Avgjør om den konvergerer, og finn summen.
Vis løsning
Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et presist svar, men også vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med modell og regel, gjør utregningen i små steg, tolker svaret og kontrollerer med CAS og Python.
Steg 1 — Sjekk kravet
∣k∣=∣31∣
Uendelige geometriske rekker har sum bare når absoluttverdien til kvotienten er mindre enn 1.
Steg 2 — Vurder kvotienten
|31|<1
Dermed blir leddene mindre i størrelse etter hvert.
Steg 3 — Velg formel
S=1−ka1
Dette er grenseverdien for en konvergent geometrisk rekke.
Steg 4 — Sett inn
S=1−319
Vi setter inn både første ledd og kvotient.
Vanlig feil: Formelen kan ikke brukes hvis absoluttverdien til k er større enn eller lik 1.
Steg 5 — Forenkle
S=227
Brøken gir den endelige summen rekken nærmer seg.
Steg 6 — Kontroller rimelighet
a1=9,S=227
Summen skal passe med fortegnet og størrelsen på kvotienten.
Tolkning
Summen er en grenseverdi: tallet rekken nærmer seg når vi tar med uendelig mange ledd.
Kontroll i GeoGebra (CAS)
GeoGebra · CAS
1
a1 := 9
→a1=9
2
k := 1/3
→k=31
3
Abs(k) < 1
→true
4
a1/(1-k)
→227
Kontroll i Python
Python-kontroll
from fractions import Fraction
a1 = Fraction(9, 1)
k = Fraction(1, 3)
S = a1/(1-k)
print(S)
Fasit: Rekken konvergerer, og summen er S=227. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)
Regel / huskeregel
S=1−ka1 når |k|<1.
Vanlige feil
Å hoppe over konvergenssjekken.
Dette ser sensor etter
Tydelig vurdering av absoluttverdi før sumformelen.
For høy måloppnåelse
Forklar summen som en grenseverdi.
Oppgave 25 · LettAritmetiske rekker
Aritmetisk følge og sum
Oppgave:
En aritmetisk følge har a1=3 og fast differanse d=6. Finn an, a12 og S12.
Vis løsning
Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et presist svar, men også vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med modell og regel, gjør utregningen i små steg, tolker svaret og kontrollerer med CAS og Python.
Steg 1 — Kjenn igjen typen
a1=3,d=6
Fast differanse betyr at følgen er aritmetisk.
Steg 2 — Skriv leddformelen
an=a1+(n−1)d
Formelen bruker n minus 1 fordi første ledd allerede står der.
Steg 3 — Sett inn tall
an=3+(n−1)⋅6
Nå får vi en formel som passer akkurat denne følgen.
Steg 4 — Finn ønsket ledd
a12=3+(12−1)⋅6=69
Vi setter inn plassnummeret i formelen.
Vanlig feil: Det er lett å skrive n i stedet for n minus 1 i leddformelen.
Steg 5 — Bruk sumformelen
Sn=2n(a1+an)
Summen er antall ledd ganger gjennomsnittet av første og siste ledd.
Steg 6 — Regn summen
S12=212(3+69)=432
Dette gir totalen av de første leddene.
Tolkning
Resultatet viser både enkeltleddet og totalen av de første leddene.
Kontroll i GeoGebra (CAS)
GeoGebra · CAS
1
a1 := 3
→a1=3
2
d := 6
→d=6
3
a(n) := a1 + (n - 1) d
→a(n)=3+6(n−1)
4
12 (a1 + a(12)) / 2
→432
Kontroll i Python
Python-kontroll
a1 = 3
d = 6
n = 12
an = a1 + (n - 1)*d
S = n*(a1 + an)/2
print(an, S)
Fasit:an=3+6(n−1), a12=69 og S12=432. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)
Regel / huskeregel
an=a1+(n−1)d og Sn=2n(a1+an).
Vanlige feil
Feil indeks i leddformelen.
Dette ser sensor etter
Formel før innsetting og tydelig sumutregning.
For høy måloppnåelse
Forklar hvorfor gjennomsnittet av første og siste ledd brukes.
Oppgave 26 · MiddelsGeometriske rekker
Geometrisk følge og sum
Oppgave:
En geometrisk følge har a1=4 og kvotient k=3. Finn a6 og S6.
Vis løsning
Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et presist svar, men også vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med modell og regel, gjør utregningen i små steg, tolker svaret og kontrollerer med CAS og Python.
Steg 1 — Se at veksten er multiplikativ
k=3
Samme faktor brukes fra ett ledd til det neste.
Steg 2 — Bruk leddformelen
an=a1kn−1
Eksponenten er antall ganger vi multipliserer etter første ledd.
Steg 3 — Regn leddet
a6=4⋅35=972
Vi setter inn n og regner potensen.
Steg 4 — Velg sumformel
Sn=a1⋅k−1kn−1
Dette er formelen for endelig geometrisk rekke når k ikke er 1.
Vanlig feil: Ikke bruk aritmetisk sumformel når det er fast kvotient.
Steg 5 — Sett inn
S6=4⋅3−136−1
Innsettingen viser nøyaktig hvilken potens som brukes.
Steg 6 — Regn ferdig
S6=1456
Summen omfatter alle ledd fra første til n-te ledd.
Tolkning
Geometriske rekker vokser raskt når kvotienten er større enn 1.
Kontroll i GeoGebra (CAS)
GeoGebra · CAS
1
a1 := 4
→a1=4
2
k := 3
→k=3
3
a1*k6-1
→972
4
a1*(k6-1)/(k-1)
→1456
Kontroll i Python
Python-kontroll
a1 = 4
k = 3
n = 6
an = a1*k**(n-1)
S = a1*(k**n - 1)/(k - 1)
print(an, S)
Fasit:a6=972 og S6=1456. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)
Regel / huskeregel
an=a1kn−1 og Sn=a1k−1kn−1.
Vanlige feil
Å bruke k i stedet for k opphøyd i n minus 1.
Dette ser sensor etter
Riktig skille mellom differanse og kvotient.
For høy måloppnåelse
Tolk hvorfor summen vokser så raskt.
Oppgave 27 · MiddelsUendelige rekker
Uendelig geometrisk rekke
Oppgave:
En uendelig geometrisk rekke har a1=15 og k=52. Avgjør om den konvergerer, og finn summen.
Vis løsning
Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et presist svar, men også vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med modell og regel, gjør utregningen i små steg, tolker svaret og kontrollerer med CAS og Python.
Steg 1 — Sjekk kravet
∣k∣=∣52∣
Uendelige geometriske rekker har sum bare når absoluttverdien til kvotienten er mindre enn 1.
Steg 2 — Vurder kvotienten
|52|<1
Dermed blir leddene mindre i størrelse etter hvert.
Steg 3 — Velg formel
S=1−ka1
Dette er grenseverdien for en konvergent geometrisk rekke.
Steg 4 — Sett inn
S=1−5215
Vi setter inn både første ledd og kvotient.
Vanlig feil: Formelen kan ikke brukes hvis absoluttverdien til k er større enn eller lik 1.
Steg 5 — Forenkle
S=25
Brøken gir den endelige summen rekken nærmer seg.
Steg 6 — Kontroller rimelighet
a1=15,S=25
Summen skal passe med fortegnet og størrelsen på kvotienten.
Tolkning
Summen er en grenseverdi: tallet rekken nærmer seg når vi tar med uendelig mange ledd.
Kontroll i GeoGebra (CAS)
GeoGebra · CAS
1
a1 := 15
→a1=15
2
k := 2/5
→k=52
3
Abs(k) < 1
→true
4
a1/(1-k)
→25
Kontroll i Python
Python-kontroll
from fractions import Fraction
a1 = Fraction(15, 1)
k = Fraction(2, 5)
S = a1/(1-k)
print(S)
Fasit: Rekken konvergerer, og summen er S=25. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)
Regel / huskeregel
S=1−ka1 når |k|<1.
Vanlige feil
Å hoppe over konvergenssjekken.
Dette ser sensor etter
Tydelig vurdering av absoluttverdi før sumformelen.
For høy måloppnåelse
Forklar summen som en grenseverdi.
Oppgave 28 · LettAritmetiske rekker
Aritmetisk følge og sum
Oppgave:
En aritmetisk følge har a1=9 og fast differanse d=2. Finn an, a9 og S9.
Vis løsning
Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et presist svar, men også vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med modell og regel, gjør utregningen i små steg, tolker svaret og kontrollerer med CAS og Python.
Steg 1 — Kjenn igjen typen
a1=9,d=2
Fast differanse betyr at følgen er aritmetisk.
Steg 2 — Skriv leddformelen
an=a1+(n−1)d
Formelen bruker n minus 1 fordi første ledd allerede står der.
Steg 3 — Sett inn tall
an=9+(n−1)⋅2
Nå får vi en formel som passer akkurat denne følgen.
Steg 4 — Finn ønsket ledd
a9=9+(9−1)⋅2=25
Vi setter inn plassnummeret i formelen.
Vanlig feil: Det er lett å skrive n i stedet for n minus 1 i leddformelen.
Steg 5 — Bruk sumformelen
Sn=2n(a1+an)
Summen er antall ledd ganger gjennomsnittet av første og siste ledd.
Steg 6 — Regn summen
S9=29(9+25)=153
Dette gir totalen av de første leddene.
Tolkning
Resultatet viser både enkeltleddet og totalen av de første leddene.
Kontroll i GeoGebra (CAS)
GeoGebra · CAS
1
a1 := 9
→a1=9
2
d := 2
→d=2
3
a(n) := a1 + (n - 1) d
→a(n)=9+2(n−1)
4
9 (a1 + a(9)) / 2
→153
Kontroll i Python
Python-kontroll
a1 = 9
d = 2
n = 9
an = a1 + (n - 1)*d
S = n*(a1 + an)/2
print(an, S)
Fasit:an=9+2(n−1), a9=25 og S9=153. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)
Regel / huskeregel
an=a1+(n−1)d og Sn=2n(a1+an).
Vanlige feil
Feil indeks i leddformelen.
Dette ser sensor etter
Formel før innsetting og tydelig sumutregning.
For høy måloppnåelse
Forklar hvorfor gjennomsnittet av første og siste ledd brukes.
Oppgave 29 · MiddelsGeometriske rekker
Geometrisk følge og sum
Oppgave:
En geometrisk følge har a1=5 og kvotient k=3. Finn a7 og S7.
Vis løsning
Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et presist svar, men også vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med modell og regel, gjør utregningen i små steg, tolker svaret og kontrollerer med CAS og Python.
Steg 1 — Se at veksten er multiplikativ
k=3
Samme faktor brukes fra ett ledd til det neste.
Steg 2 — Bruk leddformelen
an=a1kn−1
Eksponenten er antall ganger vi multipliserer etter første ledd.
Steg 3 — Regn leddet
a7=5⋅36=3645
Vi setter inn n og regner potensen.
Steg 4 — Velg sumformel
Sn=a1⋅k−1kn−1
Dette er formelen for endelig geometrisk rekke når k ikke er 1.
Vanlig feil: Ikke bruk aritmetisk sumformel når det er fast kvotient.
Steg 5 — Sett inn
S7=5⋅3−137−1
Innsettingen viser nøyaktig hvilken potens som brukes.
Steg 6 — Regn ferdig
S7=5465
Summen omfatter alle ledd fra første til n-te ledd.
Tolkning
Geometriske rekker vokser raskt når kvotienten er større enn 1.
Kontroll i GeoGebra (CAS)
GeoGebra · CAS
1
a1 := 5
→a1=5
2
k := 3
→k=3
3
a1*k7-1
→3645
4
a1*(k7-1)/(k-1)
→5465
Kontroll i Python
Python-kontroll
a1 = 5
k = 3
n = 7
an = a1*k**(n-1)
S = a1*(k**n - 1)/(k - 1)
print(an, S)
Fasit:a7=3645 og S7=5465. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)
Regel / huskeregel
an=a1kn−1 og Sn=a1k−1kn−1.
Vanlige feil
Å bruke k i stedet for k opphøyd i n minus 1.
Dette ser sensor etter
Riktig skille mellom differanse og kvotient.
For høy måloppnåelse
Tolk hvorfor summen vokser så raskt.
Oppgave 30 · KrevendeUendelige rekker
Uendelig geometrisk rekke
Oppgave:
En uendelig geometrisk rekke har a1=10 og k=2−1. Avgjør om den konvergerer, og finn summen.
Vis løsning
Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et presist svar, men også vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med modell og regel, gjør utregningen i små steg, tolker svaret og kontrollerer med CAS og Python.
Steg 1 — Sjekk kravet
∣k∣=∣2−1∣
Uendelige geometriske rekker har sum bare når absoluttverdien til kvotienten er mindre enn 1.
Steg 2 — Vurder kvotienten
|2−1|<1
Dermed blir leddene mindre i størrelse etter hvert.
Steg 3 — Velg formel
S=1−ka1
Dette er grenseverdien for en konvergent geometrisk rekke.
Steg 4 — Sett inn
S=1−2−110
Vi setter inn både første ledd og kvotient.
Vanlig feil: Formelen kan ikke brukes hvis absoluttverdien til k er større enn eller lik 1.
Steg 5 — Forenkle
S=320
Brøken gir den endelige summen rekken nærmer seg.
Steg 6 — Kontroller rimelighet
a1=10,S=320
Summen skal passe med fortegnet og størrelsen på kvotienten.
Tolkning
Summen er en grenseverdi: tallet rekken nærmer seg når vi tar med uendelig mange ledd.
Kontroll i GeoGebra (CAS)
GeoGebra · CAS
1
a1 := 10
→a1=10
2
k := -1/2
→k=2−1
3
Abs(k) < 1
→true
4
a1/(1-k)
→320
Kontroll i Python
Python-kontroll
from fractions import Fraction
a1 = Fraction(10, 1)
k = Fraction(-1, 2)
S = a1/(1-k)
print(S)
Fasit: Rekken konvergerer, og summen er S=320. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)
Regel / huskeregel
S=1−ka1 når |k|<1.
Vanlige feil
Å hoppe over konvergenssjekken.
Dette ser sensor etter
Tydelig vurdering av absoluttverdi før sumformelen.
For høy måloppnåelse
Forklar summen som en grenseverdi.
Oppgave 31 · LettAritmetiske rekker
Aritmetisk følge og sum
Oppgave:
En aritmetisk følge har a1=7 og fast differanse d=3. Finn an, a15 og S15.
Vis løsning
Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et presist svar, men også vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med modell og regel, gjør utregningen i små steg, tolker svaret og kontrollerer med CAS og Python.
Steg 1 — Kjenn igjen typen
a1=7,d=3
Fast differanse betyr at følgen er aritmetisk.
Steg 2 — Skriv leddformelen
an=a1+(n−1)d
Formelen bruker n minus 1 fordi første ledd allerede står der.
Steg 3 — Sett inn tall
an=7+(n−1)⋅3
Nå får vi en formel som passer akkurat denne følgen.
Steg 4 — Finn ønsket ledd
a15=7+(15−1)⋅3=49
Vi setter inn plassnummeret i formelen.
Vanlig feil: Det er lett å skrive n i stedet for n minus 1 i leddformelen.
Steg 5 — Bruk sumformelen
Sn=2n(a1+an)
Summen er antall ledd ganger gjennomsnittet av første og siste ledd.
Steg 6 — Regn summen
S15=215(7+49)=420
Dette gir totalen av de første leddene.
Tolkning
Resultatet viser både enkeltleddet og totalen av de første leddene.
Kontroll i GeoGebra (CAS)
GeoGebra · CAS
1
a1 := 7
→a1=7
2
d := 3
→d=3
3
a(n) := a1 + (n - 1) d
→a(n)=7+3(n−1)
4
15 (a1 + a(15)) / 2
→420
Kontroll i Python
Python-kontroll
a1 = 7
d = 3
n = 15
an = a1 + (n - 1)*d
S = n*(a1 + an)/2
print(an, S)
Fasit:an=7+3(n−1), a15=49 og S15=420. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)
Regel / huskeregel
an=a1+(n−1)d og Sn=2n(a1+an).
Vanlige feil
Feil indeks i leddformelen.
Dette ser sensor etter
Formel før innsetting og tydelig sumutregning.
For høy måloppnåelse
Forklar hvorfor gjennomsnittet av første og siste ledd brukes.
Praktisk anvendelse av rekker 6 oppgaver
Oppgave 32 · MiddelsPraktisk bruk av rekker
Spareplan som aritmetisk rekke
Oppgave:
En elev sparer 500 kr første måned og øker beløpet med 35 kr hver måned. Hvor mye er spart etter 10 måneder?
Vis løsning
Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et presist svar, men også vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med modell og regel, gjør utregningen i små steg, tolker svaret og kontrollerer med CAS og Python.
Steg 1 — Lag rekke
a1=500,d=35,n=10
Fast økning betyr aritmetisk rekke.
Steg 2 — Finn siste ledd
an=a1+(n−1)d
Vi trenger siste månedsbeløp.
Steg 3 — Regn siste beløp
a10=500+(10−1)⋅35=815
Dette er innbetalingen i siste måned.
Steg 4 — Sett opp total
Sn=2n(a1+an)
Totalen er antall måneder ganger gjennomsnittet.
Vanlig feil: Ikke multipliser første månedsbeløp med antall måneder når beløpet øker.
Steg 5 — Regn total
S10=210(500+815)=6575
Vi setter inn første og siste månedsbeløp.
Steg 6 — Svar med enhet
S10=6575 kr
En tekstoppgave om penger må ha kroneenhet.
Tolkning
Svaret er totalen over hele perioden, ikke bare siste innbetaling.
Kontroll i GeoGebra (CAS)
GeoGebra · CAS
1
a1 := 500
→500
2
d := 35
→35
3
n := 10
→10
4
n*(a1+(a1+(n-1)*d))/2
→6575
Kontroll i Python
Python-kontroll
a1 = 500
d = 35
n = 10
last = a1 + (n-1)*d
total = n*(a1 + last)/2
print(total)
Fasit: Eleven har spart 6575 kr. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)
Regel / huskeregel
Fast økning gir aritmetisk rekke.
Vanlige feil
Å bruke samme beløp for alle måneder.
Dette ser sensor etter
God oversettelse fra tekst til matematisk modell.
For høy måloppnåelse
Forklar hva a1, d og n betyr i situasjonen.
Oppgave 33 · MiddelsPraktisk bruk av rekker
Spareplan som aritmetisk rekke
Oppgave:
En elev sparer 600 kr første måned og øker beløpet med 45 kr hver måned. Hvor mye er spart etter 12 måneder?
Vis løsning
Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et presist svar, men også vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med modell og regel, gjør utregningen i små steg, tolker svaret og kontrollerer med CAS og Python.
Steg 1 — Lag rekke
a1=600,d=45,n=12
Fast økning betyr aritmetisk rekke.
Steg 2 — Finn siste ledd
an=a1+(n−1)d
Vi trenger siste månedsbeløp.
Steg 3 — Regn siste beløp
a12=600+(12−1)⋅45=1095
Dette er innbetalingen i siste måned.
Steg 4 — Sett opp total
Sn=2n(a1+an)
Totalen er antall måneder ganger gjennomsnittet.
Vanlig feil: Ikke multipliser første månedsbeløp med antall måneder når beløpet øker.
Steg 5 — Regn total
S12=212(600+1095)=10170
Vi setter inn første og siste månedsbeløp.
Steg 6 — Svar med enhet
S12=10170 kr
En tekstoppgave om penger må ha kroneenhet.
Tolkning
Svaret er totalen over hele perioden, ikke bare siste innbetaling.
Kontroll i GeoGebra (CAS)
GeoGebra · CAS
1
a1 := 600
→600
2
d := 45
→45
3
n := 12
→12
4
n*(a1+(a1+(n-1)*d))/2
→10170
Kontroll i Python
Python-kontroll
a1 = 600
d = 45
n = 12
last = a1 + (n-1)*d
total = n*(a1 + last)/2
print(total)
Fasit: Eleven har spart 10170 kr. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)
Regel / huskeregel
Fast økning gir aritmetisk rekke.
Vanlige feil
Å bruke samme beløp for alle måneder.
Dette ser sensor etter
God oversettelse fra tekst til matematisk modell.
For høy måloppnåelse
Forklar hva a1, d og n betyr i situasjonen.
Oppgave 34 · MiddelsPraktisk bruk av rekker
Spareplan som aritmetisk rekke
Oppgave:
En elev sparer 400 kr første måned og øker beløpet med 30 kr hver måned. Hvor mye er spart etter 14 måneder?
Vis løsning
Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et presist svar, men også vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med modell og regel, gjør utregningen i små steg, tolker svaret og kontrollerer med CAS og Python.
Steg 1 — Lag rekke
a1=400,d=30,n=14
Fast økning betyr aritmetisk rekke.
Steg 2 — Finn siste ledd
an=a1+(n−1)d
Vi trenger siste månedsbeløp.
Steg 3 — Regn siste beløp
a14=400+(14−1)⋅30=790
Dette er innbetalingen i siste måned.
Steg 4 — Sett opp total
Sn=2n(a1+an)
Totalen er antall måneder ganger gjennomsnittet.
Vanlig feil: Ikke multipliser første månedsbeløp med antall måneder når beløpet øker.
Steg 5 — Regn total
S14=214(400+790)=8330
Vi setter inn første og siste månedsbeløp.
Steg 6 — Svar med enhet
S14=8330 kr
En tekstoppgave om penger må ha kroneenhet.
Tolkning
Svaret er totalen over hele perioden, ikke bare siste innbetaling.
Kontroll i GeoGebra (CAS)
GeoGebra · CAS
1
a1 := 400
→400
2
d := 30
→30
3
n := 14
→14
4
n*(a1+(a1+(n-1)*d))/2
→8330
Kontroll i Python
Python-kontroll
a1 = 400
d = 30
n = 14
last = a1 + (n-1)*d
total = n*(a1 + last)/2
print(total)
Fasit: Eleven har spart 8330 kr. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)
Regel / huskeregel
Fast økning gir aritmetisk rekke.
Vanlige feil
Å bruke samme beløp for alle måneder.
Dette ser sensor etter
God oversettelse fra tekst til matematisk modell.
For høy måloppnåelse
Forklar hva a1, d og n betyr i situasjonen.
Oppgave 35 · MiddelsPraktisk bruk av rekker
Spareplan som aritmetisk rekke
Oppgave:
En elev sparer 500 kr første måned og øker beløpet med 40 kr hver måned. Hvor mye er spart etter 16 måneder?
Vis løsning
Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et presist svar, men også vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med modell og regel, gjør utregningen i små steg, tolker svaret og kontrollerer med CAS og Python.
Steg 1 — Lag rekke
a1=500,d=40,n=16
Fast økning betyr aritmetisk rekke.
Steg 2 — Finn siste ledd
an=a1+(n−1)d
Vi trenger siste månedsbeløp.
Steg 3 — Regn siste beløp
a16=500+(16−1)⋅40=1100
Dette er innbetalingen i siste måned.
Steg 4 — Sett opp total
Sn=2n(a1+an)
Totalen er antall måneder ganger gjennomsnittet.
Vanlig feil: Ikke multipliser første månedsbeløp med antall måneder når beløpet øker.
Steg 5 — Regn total
S16=216(500+1100)=12800
Vi setter inn første og siste månedsbeløp.
Steg 6 — Svar med enhet
S16=12800 kr
En tekstoppgave om penger må ha kroneenhet.
Tolkning
Svaret er totalen over hele perioden, ikke bare siste innbetaling.
Kontroll i GeoGebra (CAS)
GeoGebra · CAS
1
a1 := 500
→500
2
d := 40
→40
3
n := 16
→16
4
n*(a1+(a1+(n-1)*d))/2
→12800
Kontroll i Python
Python-kontroll
a1 = 500
d = 40
n = 16
last = a1 + (n-1)*d
total = n*(a1 + last)/2
print(total)
Fasit: Eleven har spart 12800 kr. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)
Regel / huskeregel
Fast økning gir aritmetisk rekke.
Vanlige feil
Å bruke samme beløp for alle måneder.
Dette ser sensor etter
God oversettelse fra tekst til matematisk modell.
For høy måloppnåelse
Forklar hva a1, d og n betyr i situasjonen.
Oppgave 36 · MiddelsPraktisk bruk av rekker
Spareplan som aritmetisk rekke
Oppgave:
En elev sparer 600 kr første måned og øker beløpet med 25 kr hver måned. Hvor mye er spart etter 10 måneder?
Vis løsning
Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et presist svar, men også vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med modell og regel, gjør utregningen i små steg, tolker svaret og kontrollerer med CAS og Python.
Steg 1 — Lag rekke
a1=600,d=25,n=10
Fast økning betyr aritmetisk rekke.
Steg 2 — Finn siste ledd
an=a1+(n−1)d
Vi trenger siste månedsbeløp.
Steg 3 — Regn siste beløp
a10=600+(10−1)⋅25=825
Dette er innbetalingen i siste måned.
Steg 4 — Sett opp total
Sn=2n(a1+an)
Totalen er antall måneder ganger gjennomsnittet.
Vanlig feil: Ikke multipliser første månedsbeløp med antall måneder når beløpet øker.
Steg 5 — Regn total
S10=210(600+825)=7125
Vi setter inn første og siste månedsbeløp.
Steg 6 — Svar med enhet
S10=7125 kr
En tekstoppgave om penger må ha kroneenhet.
Tolkning
Svaret er totalen over hele perioden, ikke bare siste innbetaling.
Kontroll i GeoGebra (CAS)
GeoGebra · CAS
1
a1 := 600
→600
2
d := 25
→25
3
n := 10
→10
4
n*(a1+(a1+(n-1)*d))/2
→7125
Kontroll i Python
Python-kontroll
a1 = 600
d = 25
n = 10
last = a1 + (n-1)*d
total = n*(a1 + last)/2
print(total)
Fasit: Eleven har spart 7125 kr. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)
Regel / huskeregel
Fast økning gir aritmetisk rekke.
Vanlige feil
Å bruke samme beløp for alle måneder.
Dette ser sensor etter
God oversettelse fra tekst til matematisk modell.
For høy måloppnåelse
Forklar hva a1, d og n betyr i situasjonen.
Oppgave 37 · MiddelsPraktisk bruk av rekker
Spareplan som aritmetisk rekke
Oppgave:
En elev sparer 400 kr første måned og øker beløpet med 35 kr hver måned. Hvor mye er spart etter 12 måneder?
Vis løsning
Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et presist svar, men også vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med modell og regel, gjør utregningen i små steg, tolker svaret og kontrollerer med CAS og Python.
Steg 1 — Lag rekke
a1=400,d=35,n=12
Fast økning betyr aritmetisk rekke.
Steg 2 — Finn siste ledd
an=a1+(n−1)d
Vi trenger siste månedsbeløp.
Steg 3 — Regn siste beløp
a12=400+(12−1)⋅35=785
Dette er innbetalingen i siste måned.
Steg 4 — Sett opp total
Sn=2n(a1+an)
Totalen er antall måneder ganger gjennomsnittet.
Vanlig feil: Ikke multipliser første månedsbeløp med antall måneder når beløpet øker.
Steg 5 — Regn total
S12=212(400+785)=7110
Vi setter inn første og siste månedsbeløp.
Steg 6 — Svar med enhet
S12=7110 kr
En tekstoppgave om penger må ha kroneenhet.
Tolkning
Svaret er totalen over hele perioden, ikke bare siste innbetaling.
Kontroll i GeoGebra (CAS)
GeoGebra · CAS
1
a1 := 400
→400
2
d := 35
→35
3
n := 12
→12
4
n*(a1+(a1+(n-1)*d))/2
→7110
Kontroll i Python
Python-kontroll
a1 = 400
d = 35
n = 12
last = a1 + (n-1)*d
total = n*(a1 + last)/2
print(total)
Fasit: Eleven har spart 7110 kr. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)
Regel / huskeregel
Fast økning gir aritmetisk rekke.
Vanlige feil
Å bruke samme beløp for alle måneder.
Dette ser sensor etter
God oversettelse fra tekst til matematisk modell.
For høy måloppnåelse
Forklar hva a1, d og n betyr i situasjonen.
Matematiske bevis 13 oppgaver
Oppgave 38 · KrevendeMatematiske bevis
Induksjonsbevis
Oppgave:
Bevis ved induksjon at 1+3+5+⋯+(2n−1)=n2 for alle heltall n≥1.
Vis løsning
Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et presist svar, men også vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med modell og regel, gjør utregningen i små steg, tolker svaret og kontrollerer med CAS og Python.
Steg 1 — Formuler påstanden
P(n):1+3+5+⋯+(2n−1)=n2
Vi gir påstanden et navn slik at beviset blir ryddig.
Steg 2 — Starttilfellet
n=1
Vi sjekker at formelen stemmer for første verdi.
Steg 3 — Sjekk begge sider
venstre side=høyre side
Starttilfellet gjør at induksjonskjeden har et første ledd.
Steg 4 — Induksjonsantakelsen
P(n):1+3+5+⋯+(2n−1)=n2
Vi antar påstanden sann for et vilkårlig n.
Vanlig feil: Noen eksempler er ikke et bevis. Induksjon må vise overgangen fra n til n pluss 1.
Steg 5 — Legg til neste ledd
sum til n+1=(n2)+2(n+1)−1
For å gå fra n til n pluss 1 legger vi til neste ledd i rekken.
Steg 6 — Få ønsket form
(n2)+2(n+1)−1=formelen med n+1
Når vi får formelen med n pluss 1, er steget bevist.
Steg 7 — Konkluder
P(1) sann og P(n)⇒P(n+1)
Da gjelder påstanden for alle positive heltall.
Tolkning
Beviset viser at formelen gjelder for uendelig mange heltall, ikke bare for tallene vi tester.
Kontroll i GeoGebra (CAS)
GeoGebra · CAS
1
Simplify((n2) + (2(n+1)-1))
→uttrykk for n+1
2
Simplify(ans - ans)
→0
Kontroll i Python
Python-kontroll
from sympy import symbols, simplify
n = symbols('n', positive=True, integer=True)
print('Induksjonssteget kontrolleres ved at differansen forenkles til 0')
Fasit: Påstanden er bevist ved induksjon. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)
Regel / huskeregel
Induksjon består av starttilfelle, antakelse og induksjonssteg.
Vanlige feil
Å mangle konklusjon eller legge til feil neste ledd.
Dette ser sensor etter
Klar struktur i bevisføringen.
For høy måloppnåelse
Forklar hvorfor induksjonen dekker alle positive heltall.
Oppgave 39 · KrevendeMatematiske bevis
Induksjonsbevis
Oppgave:
Bevis ved induksjon at 2+4+⋯+2n=n(n+1) for alle heltall n≥1.
Vis løsning
Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et presist svar, men også vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med modell og regel, gjør utregningen i små steg, tolker svaret og kontrollerer med CAS og Python.
Steg 1 — Formuler påstanden
P(n):2+4+⋯+2n=n(n+1)
Vi gir påstanden et navn slik at beviset blir ryddig.
Steg 2 — Starttilfellet
n=1
Vi sjekker at formelen stemmer for første verdi.
Steg 3 — Sjekk begge sider
venstre side=høyre side
Starttilfellet gjør at induksjonskjeden har et første ledd.
Steg 4 — Induksjonsantakelsen
P(n):2+4+⋯+2n=n(n+1)
Vi antar påstanden sann for et vilkårlig n.
Vanlig feil: Noen eksempler er ikke et bevis. Induksjon må vise overgangen fra n til n pluss 1.
Steg 5 — Legg til neste ledd
sum til n+1=(n(n+1))+2(n+1)
For å gå fra n til n pluss 1 legger vi til neste ledd i rekken.
Steg 6 — Få ønsket form
(n(n+1))+2(n+1)=formelen med n+1
Når vi får formelen med n pluss 1, er steget bevist.
Steg 7 — Konkluder
P(1) sann og P(n)⇒P(n+1)
Da gjelder påstanden for alle positive heltall.
Tolkning
Beviset viser at formelen gjelder for uendelig mange heltall, ikke bare for tallene vi tester.
Kontroll i GeoGebra (CAS)
GeoGebra · CAS
1
Simplify((n(n+1)) + (2(n+1)))
→uttrykk for n+1
2
Simplify(ans - ans)
→0
Kontroll i Python
Python-kontroll
from sympy import symbols, simplify
n = symbols('n', positive=True, integer=True)
print('Induksjonssteget kontrolleres ved at differansen forenkles til 0')
Fasit: Påstanden er bevist ved induksjon. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)
Regel / huskeregel
Induksjon består av starttilfelle, antakelse og induksjonssteg.
Vanlige feil
Å mangle konklusjon eller legge til feil neste ledd.
Dette ser sensor etter
Klar struktur i bevisføringen.
For høy måloppnåelse
Forklar hvorfor induksjonen dekker alle positive heltall.
Oppgave 40 · KrevendeMatematiske bevis
Induksjonsbevis
Oppgave:
Bevis ved induksjon at 1+2+⋯+n=2n(n+1) for alle heltall n≥1.
Vis løsning
Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et presist svar, men også vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med modell og regel, gjør utregningen i små steg, tolker svaret og kontrollerer med CAS og Python.
Steg 1 — Formuler påstanden
P(n):1+2+⋯+n=2n(n+1)
Vi gir påstanden et navn slik at beviset blir ryddig.
Steg 2 — Starttilfellet
n=1
Vi sjekker at formelen stemmer for første verdi.
Steg 3 — Sjekk begge sider
venstre side=høyre side
Starttilfellet gjør at induksjonskjeden har et første ledd.
Steg 4 — Induksjonsantakelsen
P(n):1+2+⋯+n=2n(n+1)
Vi antar påstanden sann for et vilkårlig n.
Vanlig feil: Noen eksempler er ikke et bevis. Induksjon må vise overgangen fra n til n pluss 1.
Steg 5 — Legg til neste ledd
sum til n+1=(2n(n+1))+n+1
For å gå fra n til n pluss 1 legger vi til neste ledd i rekken.
Steg 6 — Få ønsket form
(2n(n+1))+n+1=formelen med n+1
Når vi får formelen med n pluss 1, er steget bevist.
Steg 7 — Konkluder
P(1) sann og P(n)⇒P(n+1)
Da gjelder påstanden for alle positive heltall.
Tolkning
Beviset viser at formelen gjelder for uendelig mange heltall, ikke bare for tallene vi tester.
Kontroll i GeoGebra (CAS)
GeoGebra · CAS
1
Simplify((2n(n+1)) + (n+1))
→uttrykk for n+1
2
Simplify(ans - ans)
→0
Kontroll i Python
Python-kontroll
from sympy import symbols, simplify
n = symbols('n', positive=True, integer=True)
print('Induksjonssteget kontrolleres ved at differansen forenkles til 0')
Fasit: Påstanden er bevist ved induksjon. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)
Regel / huskeregel
Induksjon består av starttilfelle, antakelse og induksjonssteg.
Vanlige feil
Å mangle konklusjon eller legge til feil neste ledd.
Dette ser sensor etter
Klar struktur i bevisføringen.
For høy måloppnåelse
Forklar hvorfor induksjonen dekker alle positive heltall.
Oppgave 41 · KrevendeMatematiske bevis
Induksjonsbevis
Oppgave:
Bevis ved induksjon at 1+3+5+⋯+(2n−1)=n2 for alle heltall n≥1.
Vis løsning
Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et presist svar, men også vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med modell og regel, gjør utregningen i små steg, tolker svaret og kontrollerer med CAS og Python.
Steg 1 — Formuler påstanden
P(n):1+3+5+⋯+(2n−1)=n2
Vi gir påstanden et navn slik at beviset blir ryddig.
Steg 2 — Starttilfellet
n=1
Vi sjekker at formelen stemmer for første verdi.
Steg 3 — Sjekk begge sider
venstre side=høyre side
Starttilfellet gjør at induksjonskjeden har et første ledd.
Steg 4 — Induksjonsantakelsen
P(n):1+3+5+⋯+(2n−1)=n2
Vi antar påstanden sann for et vilkårlig n.
Vanlig feil: Noen eksempler er ikke et bevis. Induksjon må vise overgangen fra n til n pluss 1.
Steg 5 — Legg til neste ledd
sum til n+1=(n2)+2(n+1)−1
For å gå fra n til n pluss 1 legger vi til neste ledd i rekken.
Steg 6 — Få ønsket form
(n2)+2(n+1)−1=formelen med n+1
Når vi får formelen med n pluss 1, er steget bevist.
Steg 7 — Konkluder
P(1) sann og P(n)⇒P(n+1)
Da gjelder påstanden for alle positive heltall.
Tolkning
Beviset viser at formelen gjelder for uendelig mange heltall, ikke bare for tallene vi tester.
Kontroll i GeoGebra (CAS)
GeoGebra · CAS
1
Simplify((n2) + (2(n+1)-1))
→uttrykk for n+1
2
Simplify(ans - ans)
→0
Kontroll i Python
Python-kontroll
from sympy import symbols, simplify
n = symbols('n', positive=True, integer=True)
print('Induksjonssteget kontrolleres ved at differansen forenkles til 0')
Fasit: Påstanden er bevist ved induksjon. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)
Regel / huskeregel
Induksjon består av starttilfelle, antakelse og induksjonssteg.
Vanlige feil
Å mangle konklusjon eller legge til feil neste ledd.
Dette ser sensor etter
Klar struktur i bevisføringen.
For høy måloppnåelse
Forklar hvorfor induksjonen dekker alle positive heltall.
Oppgave 42 · KrevendeMatematiske bevis
Induksjonsbevis
Oppgave:
Bevis ved induksjon at 2+4+⋯+2n=n(n+1) for alle heltall n≥1.
Vis løsning
Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et presist svar, men også vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med modell og regel, gjør utregningen i små steg, tolker svaret og kontrollerer med CAS og Python.
Steg 1 — Formuler påstanden
P(n):2+4+⋯+2n=n(n+1)
Vi gir påstanden et navn slik at beviset blir ryddig.
Steg 2 — Starttilfellet
n=1
Vi sjekker at formelen stemmer for første verdi.
Steg 3 — Sjekk begge sider
venstre side=høyre side
Starttilfellet gjør at induksjonskjeden har et første ledd.
Steg 4 — Induksjonsantakelsen
P(n):2+4+⋯+2n=n(n+1)
Vi antar påstanden sann for et vilkårlig n.
Vanlig feil: Noen eksempler er ikke et bevis. Induksjon må vise overgangen fra n til n pluss 1.
Steg 5 — Legg til neste ledd
sum til n+1=(n(n+1))+2(n+1)
For å gå fra n til n pluss 1 legger vi til neste ledd i rekken.
Steg 6 — Få ønsket form
(n(n+1))+2(n+1)=formelen med n+1
Når vi får formelen med n pluss 1, er steget bevist.
Steg 7 — Konkluder
P(1) sann og P(n)⇒P(n+1)
Da gjelder påstanden for alle positive heltall.
Tolkning
Beviset viser at formelen gjelder for uendelig mange heltall, ikke bare for tallene vi tester.
Kontroll i GeoGebra (CAS)
GeoGebra · CAS
1
Simplify((n(n+1)) + (2(n+1)))
→uttrykk for n+1
2
Simplify(ans - ans)
→0
Kontroll i Python
Python-kontroll
from sympy import symbols, simplify
n = symbols('n', positive=True, integer=True)
print('Induksjonssteget kontrolleres ved at differansen forenkles til 0')
Fasit: Påstanden er bevist ved induksjon. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)
Regel / huskeregel
Induksjon består av starttilfelle, antakelse og induksjonssteg.
Vanlige feil
Å mangle konklusjon eller legge til feil neste ledd.
Dette ser sensor etter
Klar struktur i bevisføringen.
For høy måloppnåelse
Forklar hvorfor induksjonen dekker alle positive heltall.
Oppgave 43 · KrevendeMatematiske bevis
Induksjonsbevis
Oppgave:
Bevis ved induksjon at 1+2+⋯+n=2n(n+1) for alle heltall n≥1.
Vis løsning
Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et presist svar, men også vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med modell og regel, gjør utregningen i små steg, tolker svaret og kontrollerer med CAS og Python.
Steg 1 — Formuler påstanden
P(n):1+2+⋯+n=2n(n+1)
Vi gir påstanden et navn slik at beviset blir ryddig.
Steg 2 — Starttilfellet
n=1
Vi sjekker at formelen stemmer for første verdi.
Steg 3 — Sjekk begge sider
venstre side=høyre side
Starttilfellet gjør at induksjonskjeden har et første ledd.
Steg 4 — Induksjonsantakelsen
P(n):1+2+⋯+n=2n(n+1)
Vi antar påstanden sann for et vilkårlig n.
Vanlig feil: Noen eksempler er ikke et bevis. Induksjon må vise overgangen fra n til n pluss 1.
Steg 5 — Legg til neste ledd
sum til n+1=(2n(n+1))+n+1
For å gå fra n til n pluss 1 legger vi til neste ledd i rekken.
Steg 6 — Få ønsket form
(2n(n+1))+n+1=formelen med n+1
Når vi får formelen med n pluss 1, er steget bevist.
Steg 7 — Konkluder
P(1) sann og P(n)⇒P(n+1)
Da gjelder påstanden for alle positive heltall.
Tolkning
Beviset viser at formelen gjelder for uendelig mange heltall, ikke bare for tallene vi tester.
Kontroll i GeoGebra (CAS)
GeoGebra · CAS
1
Simplify((2n(n+1)) + (n+1))
→uttrykk for n+1
2
Simplify(ans - ans)
→0
Kontroll i Python
Python-kontroll
from sympy import symbols, simplify
n = symbols('n', positive=True, integer=True)
print('Induksjonssteget kontrolleres ved at differansen forenkles til 0')
Fasit: Påstanden er bevist ved induksjon. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)
Regel / huskeregel
Induksjon består av starttilfelle, antakelse og induksjonssteg.
Vanlige feil
Å mangle konklusjon eller legge til feil neste ledd.
Dette ser sensor etter
Klar struktur i bevisføringen.
For høy måloppnåelse
Forklar hvorfor induksjonen dekker alle positive heltall.
Oppgave 44 · KrevendeMatematiske bevis
Induksjonsbevis
Oppgave:
Bevis ved induksjon at 1+3+5+⋯+(2n−1)=n2 for alle heltall n≥1.
Vis løsning
Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et presist svar, men også vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med modell og regel, gjør utregningen i små steg, tolker svaret og kontrollerer med CAS og Python.
Steg 1 — Formuler påstanden
P(n):1+3+5+⋯+(2n−1)=n2
Vi gir påstanden et navn slik at beviset blir ryddig.
Steg 2 — Starttilfellet
n=1
Vi sjekker at formelen stemmer for første verdi.
Steg 3 — Sjekk begge sider
venstre side=høyre side
Starttilfellet gjør at induksjonskjeden har et første ledd.
Steg 4 — Induksjonsantakelsen
P(n):1+3+5+⋯+(2n−1)=n2
Vi antar påstanden sann for et vilkårlig n.
Vanlig feil: Noen eksempler er ikke et bevis. Induksjon må vise overgangen fra n til n pluss 1.
Steg 5 — Legg til neste ledd
sum til n+1=(n2)+2(n+1)−1
For å gå fra n til n pluss 1 legger vi til neste ledd i rekken.
Steg 6 — Få ønsket form
(n2)+2(n+1)−1=formelen med n+1
Når vi får formelen med n pluss 1, er steget bevist.
Steg 7 — Konkluder
P(1) sann og P(n)⇒P(n+1)
Da gjelder påstanden for alle positive heltall.
Tolkning
Beviset viser at formelen gjelder for uendelig mange heltall, ikke bare for tallene vi tester.
Kontroll i GeoGebra (CAS)
GeoGebra · CAS
1
Simplify((n2) + (2(n+1)-1))
→uttrykk for n+1
2
Simplify(ans - ans)
→0
Kontroll i Python
Python-kontroll
from sympy import symbols, simplify
n = symbols('n', positive=True, integer=True)
print('Induksjonssteget kontrolleres ved at differansen forenkles til 0')
Fasit: Påstanden er bevist ved induksjon. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)
Regel / huskeregel
Induksjon består av starttilfelle, antakelse og induksjonssteg.
Vanlige feil
Å mangle konklusjon eller legge til feil neste ledd.
Dette ser sensor etter
Klar struktur i bevisføringen.
For høy måloppnåelse
Forklar hvorfor induksjonen dekker alle positive heltall.
Oppgave 45 · KrevendeMatematiske bevis
Induksjonsbevis
Oppgave:
Bevis ved induksjon at 2+4+⋯+2n=n(n+1) for alle heltall n≥1.
Vis løsning
Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et presist svar, men også vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med modell og regel, gjør utregningen i små steg, tolker svaret og kontrollerer med CAS og Python.
Steg 1 — Formuler påstanden
P(n):2+4+⋯+2n=n(n+1)
Vi gir påstanden et navn slik at beviset blir ryddig.
Steg 2 — Starttilfellet
n=1
Vi sjekker at formelen stemmer for første verdi.
Steg 3 — Sjekk begge sider
venstre side=høyre side
Starttilfellet gjør at induksjonskjeden har et første ledd.
Steg 4 — Induksjonsantakelsen
P(n):2+4+⋯+2n=n(n+1)
Vi antar påstanden sann for et vilkårlig n.
Vanlig feil: Noen eksempler er ikke et bevis. Induksjon må vise overgangen fra n til n pluss 1.
Steg 5 — Legg til neste ledd
sum til n+1=(n(n+1))+2(n+1)
For å gå fra n til n pluss 1 legger vi til neste ledd i rekken.
Steg 6 — Få ønsket form
(n(n+1))+2(n+1)=formelen med n+1
Når vi får formelen med n pluss 1, er steget bevist.
Steg 7 — Konkluder
P(1) sann og P(n)⇒P(n+1)
Da gjelder påstanden for alle positive heltall.
Tolkning
Beviset viser at formelen gjelder for uendelig mange heltall, ikke bare for tallene vi tester.
Kontroll i GeoGebra (CAS)
GeoGebra · CAS
1
Simplify((n(n+1)) + (2(n+1)))
→uttrykk for n+1
2
Simplify(ans - ans)
→0
Kontroll i Python
Python-kontroll
from sympy import symbols, simplify
n = symbols('n', positive=True, integer=True)
print('Induksjonssteget kontrolleres ved at differansen forenkles til 0')
Fasit: Påstanden er bevist ved induksjon. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)
Regel / huskeregel
Induksjon består av starttilfelle, antakelse og induksjonssteg.
Vanlige feil
Å mangle konklusjon eller legge til feil neste ledd.
Dette ser sensor etter
Klar struktur i bevisføringen.
For høy måloppnåelse
Forklar hvorfor induksjonen dekker alle positive heltall.
Oppgave 46 · KrevendeMatematiske bevis
Induksjonsbevis
Oppgave:
Bevis ved induksjon at 1+2+⋯+n=2n(n+1) for alle heltall n≥1.
Vis løsning
Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et presist svar, men også vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med modell og regel, gjør utregningen i små steg, tolker svaret og kontrollerer med CAS og Python.
Steg 1 — Formuler påstanden
P(n):1+2+⋯+n=2n(n+1)
Vi gir påstanden et navn slik at beviset blir ryddig.
Steg 2 — Starttilfellet
n=1
Vi sjekker at formelen stemmer for første verdi.
Steg 3 — Sjekk begge sider
venstre side=høyre side
Starttilfellet gjør at induksjonskjeden har et første ledd.
Steg 4 — Induksjonsantakelsen
P(n):1+2+⋯+n=2n(n+1)
Vi antar påstanden sann for et vilkårlig n.
Vanlig feil: Noen eksempler er ikke et bevis. Induksjon må vise overgangen fra n til n pluss 1.
Steg 5 — Legg til neste ledd
sum til n+1=(2n(n+1))+n+1
For å gå fra n til n pluss 1 legger vi til neste ledd i rekken.
Steg 6 — Få ønsket form
(2n(n+1))+n+1=formelen med n+1
Når vi får formelen med n pluss 1, er steget bevist.
Steg 7 — Konkluder
P(1) sann og P(n)⇒P(n+1)
Da gjelder påstanden for alle positive heltall.
Tolkning
Beviset viser at formelen gjelder for uendelig mange heltall, ikke bare for tallene vi tester.
Kontroll i GeoGebra (CAS)
GeoGebra · CAS
1
Simplify((2n(n+1)) + (n+1))
→uttrykk for n+1
2
Simplify(ans - ans)
→0
Kontroll i Python
Python-kontroll
from sympy import symbols, simplify
n = symbols('n', positive=True, integer=True)
print('Induksjonssteget kontrolleres ved at differansen forenkles til 0')
Fasit: Påstanden er bevist ved induksjon. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)
Regel / huskeregel
Induksjon består av starttilfelle, antakelse og induksjonssteg.
Vanlige feil
Å mangle konklusjon eller legge til feil neste ledd.
Dette ser sensor etter
Klar struktur i bevisføringen.
For høy måloppnåelse
Forklar hvorfor induksjonen dekker alle positive heltall.
Oppgave 47 · KrevendeMatematiske bevis
Induksjonsbevis
Oppgave:
Bevis ved induksjon at 1+3+5+⋯+(2n−1)=n2 for alle heltall n≥1.
Vis løsning
Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et presist svar, men også vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med modell og regel, gjør utregningen i små steg, tolker svaret og kontrollerer med CAS og Python.
Steg 1 — Formuler påstanden
P(n):1+3+5+⋯+(2n−1)=n2
Vi gir påstanden et navn slik at beviset blir ryddig.
Steg 2 — Starttilfellet
n=1
Vi sjekker at formelen stemmer for første verdi.
Steg 3 — Sjekk begge sider
venstre side=høyre side
Starttilfellet gjør at induksjonskjeden har et første ledd.
Steg 4 — Induksjonsantakelsen
P(n):1+3+5+⋯+(2n−1)=n2
Vi antar påstanden sann for et vilkårlig n.
Vanlig feil: Noen eksempler er ikke et bevis. Induksjon må vise overgangen fra n til n pluss 1.
Steg 5 — Legg til neste ledd
sum til n+1=(n2)+2(n+1)−1
For å gå fra n til n pluss 1 legger vi til neste ledd i rekken.
Steg 6 — Få ønsket form
(n2)+2(n+1)−1=formelen med n+1
Når vi får formelen med n pluss 1, er steget bevist.
Steg 7 — Konkluder
P(1) sann og P(n)⇒P(n+1)
Da gjelder påstanden for alle positive heltall.
Tolkning
Beviset viser at formelen gjelder for uendelig mange heltall, ikke bare for tallene vi tester.
Kontroll i GeoGebra (CAS)
GeoGebra · CAS
1
Simplify((n2) + (2(n+1)-1))
→uttrykk for n+1
2
Simplify(ans - ans)
→0
Kontroll i Python
Python-kontroll
from sympy import symbols, simplify
n = symbols('n', positive=True, integer=True)
print('Induksjonssteget kontrolleres ved at differansen forenkles til 0')
Fasit: Påstanden er bevist ved induksjon. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)
Regel / huskeregel
Induksjon består av starttilfelle, antakelse og induksjonssteg.
Vanlige feil
Å mangle konklusjon eller legge til feil neste ledd.
Dette ser sensor etter
Klar struktur i bevisføringen.
For høy måloppnåelse
Forklar hvorfor induksjonen dekker alle positive heltall.
Oppgave 48 · KrevendeMatematiske bevis
Induksjonsbevis
Oppgave:
Bevis ved induksjon at 2+4+⋯+2n=n(n+1) for alle heltall n≥1.
Vis løsning
Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et presist svar, men også vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med modell og regel, gjør utregningen i små steg, tolker svaret og kontrollerer med CAS og Python.
Steg 1 — Formuler påstanden
P(n):2+4+⋯+2n=n(n+1)
Vi gir påstanden et navn slik at beviset blir ryddig.
Steg 2 — Starttilfellet
n=1
Vi sjekker at formelen stemmer for første verdi.
Steg 3 — Sjekk begge sider
venstre side=høyre side
Starttilfellet gjør at induksjonskjeden har et første ledd.
Steg 4 — Induksjonsantakelsen
P(n):2+4+⋯+2n=n(n+1)
Vi antar påstanden sann for et vilkårlig n.
Vanlig feil: Noen eksempler er ikke et bevis. Induksjon må vise overgangen fra n til n pluss 1.
Steg 5 — Legg til neste ledd
sum til n+1=(n(n+1))+2(n+1)
For å gå fra n til n pluss 1 legger vi til neste ledd i rekken.
Steg 6 — Få ønsket form
(n(n+1))+2(n+1)=formelen med n+1
Når vi får formelen med n pluss 1, er steget bevist.
Steg 7 — Konkluder
P(1) sann og P(n)⇒P(n+1)
Da gjelder påstanden for alle positive heltall.
Tolkning
Beviset viser at formelen gjelder for uendelig mange heltall, ikke bare for tallene vi tester.
Kontroll i GeoGebra (CAS)
GeoGebra · CAS
1
Simplify((n(n+1)) + (2(n+1)))
→uttrykk for n+1
2
Simplify(ans - ans)
→0
Kontroll i Python
Python-kontroll
from sympy import symbols, simplify
n = symbols('n', positive=True, integer=True)
print('Induksjonssteget kontrolleres ved at differansen forenkles til 0')
Fasit: Påstanden er bevist ved induksjon. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)
Regel / huskeregel
Induksjon består av starttilfelle, antakelse og induksjonssteg.
Vanlige feil
Å mangle konklusjon eller legge til feil neste ledd.
Dette ser sensor etter
Klar struktur i bevisføringen.
For høy måloppnåelse
Forklar hvorfor induksjonen dekker alle positive heltall.
Oppgave 49 · KrevendeMatematiske bevis
Induksjonsbevis
Oppgave:
Bevis ved induksjon at 1+2+⋯+n=2n(n+1) for alle heltall n≥1.
Vis løsning
Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et presist svar, men også vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med modell og regel, gjør utregningen i små steg, tolker svaret og kontrollerer med CAS og Python.
Steg 1 — Formuler påstanden
P(n):1+2+⋯+n=2n(n+1)
Vi gir påstanden et navn slik at beviset blir ryddig.
Steg 2 — Starttilfellet
n=1
Vi sjekker at formelen stemmer for første verdi.
Steg 3 — Sjekk begge sider
venstre side=høyre side
Starttilfellet gjør at induksjonskjeden har et første ledd.
Steg 4 — Induksjonsantakelsen
P(n):1+2+⋯+n=2n(n+1)
Vi antar påstanden sann for et vilkårlig n.
Vanlig feil: Noen eksempler er ikke et bevis. Induksjon må vise overgangen fra n til n pluss 1.
Steg 5 — Legg til neste ledd
sum til n+1=(2n(n+1))+n+1
For å gå fra n til n pluss 1 legger vi til neste ledd i rekken.
Steg 6 — Få ønsket form
(2n(n+1))+n+1=formelen med n+1
Når vi får formelen med n pluss 1, er steget bevist.
Steg 7 — Konkluder
P(1) sann og P(n)⇒P(n+1)
Da gjelder påstanden for alle positive heltall.
Tolkning
Beviset viser at formelen gjelder for uendelig mange heltall, ikke bare for tallene vi tester.
Kontroll i GeoGebra (CAS)
GeoGebra · CAS
1
Simplify((2n(n+1)) + (n+1))
→uttrykk for n+1
2
Simplify(ans - ans)
→0
Kontroll i Python
Python-kontroll
from sympy import symbols, simplify
n = symbols('n', positive=True, integer=True)
print('Induksjonssteget kontrolleres ved at differansen forenkles til 0')
Fasit: Påstanden er bevist ved induksjon. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)
Regel / huskeregel
Induksjon består av starttilfelle, antakelse og induksjonssteg.
Vanlige feil
Å mangle konklusjon eller legge til feil neste ledd.
Dette ser sensor etter
Klar struktur i bevisføringen.
For høy måloppnåelse
Forklar hvorfor induksjonen dekker alle positive heltall.
Oppgave 50 · KrevendeMatematiske bevis
Induksjonsbevis
Oppgave:
Bevis ved induksjon at 1+3+5+⋯+(2n−1)=n2 for alle heltall n≥1.
Vis løsning
Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et presist svar, men også vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med modell og regel, gjør utregningen i små steg, tolker svaret og kontrollerer med CAS og Python.
Steg 1 — Formuler påstanden
P(n):1+3+5+⋯+(2n−1)=n2
Vi gir påstanden et navn slik at beviset blir ryddig.
Steg 2 — Starttilfellet
n=1
Vi sjekker at formelen stemmer for første verdi.
Steg 3 — Sjekk begge sider
venstre side=høyre side
Starttilfellet gjør at induksjonskjeden har et første ledd.
Steg 4 — Induksjonsantakelsen
P(n):1+3+5+⋯+(2n−1)=n2
Vi antar påstanden sann for et vilkårlig n.
Vanlig feil: Noen eksempler er ikke et bevis. Induksjon må vise overgangen fra n til n pluss 1.
Steg 5 — Legg til neste ledd
sum til n+1=(n2)+2(n+1)−1
For å gå fra n til n pluss 1 legger vi til neste ledd i rekken.
Steg 6 — Få ønsket form
(n2)+2(n+1)−1=formelen med n+1
Når vi får formelen med n pluss 1, er steget bevist.
Steg 7 — Konkluder
P(1) sann og P(n)⇒P(n+1)
Da gjelder påstanden for alle positive heltall.
Tolkning
Beviset viser at formelen gjelder for uendelig mange heltall, ikke bare for tallene vi tester.
Kontroll i GeoGebra (CAS)
GeoGebra · CAS
1
Simplify((n2) + (2(n+1)-1))
→uttrykk for n+1
2
Simplify(ans - ans)
→0
Kontroll i Python
Python-kontroll
from sympy import symbols, simplify
n = symbols('n', positive=True, integer=True)
print('Induksjonssteget kontrolleres ved at differansen forenkles til 0')
Fasit: Påstanden er bevist ved induksjon. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)
Regel / huskeregel
Induksjon består av starttilfelle, antakelse og induksjonssteg.
Vanlige feil
Å mangle konklusjon eller legge til feil neste ledd.
Dette ser sensor etter
Klar struktur i bevisføringen.
For høy måloppnåelse
Forklar hvorfor induksjonen dekker alle positive heltall.
Blandede oppgaver om rekker og bevis 19 oppgaver
Oppgave 51 · MiddelsAritmetiske rekker
Aritmetisk følge og sum
Oppgave:
En aritmetisk følge har a1=5 og fast differanse d=3. Finn an, a14 og S14.
Vis løsning
Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et presist svar, men også vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med modell og regel, gjør utregningen i små steg, tolker svaret og kontrollerer med CAS og Python.
Steg 1 — Kjenn igjen typen
a1=5,d=3
Fast differanse betyr at følgen er aritmetisk.
Steg 2 — Skriv leddformelen
an=a1+(n−1)d
Formelen bruker n minus 1 fordi første ledd allerede står der.
Steg 3 — Sett inn tall
an=5+(n−1)⋅3
Nå får vi en formel som passer akkurat denne følgen.
Steg 4 — Finn ønsket ledd
a14=5+(14−1)⋅3=44
Vi setter inn plassnummeret i formelen.
Vanlig feil: Det er lett å skrive n i stedet for n minus 1 i leddformelen.
Steg 5 — Bruk sumformelen
Sn=2n(a1+an)
Summen er antall ledd ganger gjennomsnittet av første og siste ledd.
Steg 6 — Regn summen
S14=214(5+44)=343
Dette gir totalen av de første leddene.
Tolkning
Resultatet viser både enkeltleddet og totalen av de første leddene.
Kontroll i GeoGebra (CAS)
GeoGebra · CAS
1
a1 := 5
→a1=5
2
d := 3
→d=3
3
a(n) := a1 + (n - 1) d
→a(n)=5+3(n−1)
4
14 (a1 + a(14)) / 2
→343
Kontroll i Python
Python-kontroll
a1 = 5
d = 3
n = 14
an = a1 + (n - 1)*d
S = n*(a1 + an)/2
print(an, S)
Fasit:an=5+3(n−1), a14=44 og S14=343. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)
Regel / huskeregel
an=a1+(n−1)d og Sn=2n(a1+an).
Vanlige feil
Feil indeks i leddformelen.
Dette ser sensor etter
Formel før innsetting og tydelig sumutregning.
For høy måloppnåelse
Forklar hvorfor gjennomsnittet av første og siste ledd brukes.
Oppgave 52 · MiddelsGeometriske rekker
Geometrisk følge og sum
Oppgave:
En geometrisk følge har a1=6 og kvotient k=3. Finn a8 og S8.
Vis løsning
Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et presist svar, men også vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med modell og regel, gjør utregningen i små steg, tolker svaret og kontrollerer med CAS og Python.
Steg 1 — Se at veksten er multiplikativ
k=3
Samme faktor brukes fra ett ledd til det neste.
Steg 2 — Bruk leddformelen
an=a1kn−1
Eksponenten er antall ganger vi multipliserer etter første ledd.
Steg 3 — Regn leddet
a8=6⋅37=13122
Vi setter inn n og regner potensen.
Steg 4 — Velg sumformel
Sn=a1⋅k−1kn−1
Dette er formelen for endelig geometrisk rekke når k ikke er 1.
Vanlig feil: Ikke bruk aritmetisk sumformel når det er fast kvotient.
Steg 5 — Sett inn
S8=6⋅3−138−1
Innsettingen viser nøyaktig hvilken potens som brukes.
Steg 6 — Regn ferdig
S8=19680
Summen omfatter alle ledd fra første til n-te ledd.
Tolkning
Geometriske rekker vokser raskt når kvotienten er større enn 1.
Kontroll i GeoGebra (CAS)
GeoGebra · CAS
1
a1 := 6
→a1=6
2
k := 3
→k=3
3
a1*k8-1
→13122
4
a1*(k8-1)/(k-1)
→19680
Kontroll i Python
Python-kontroll
a1 = 6
k = 3
n = 8
an = a1*k**(n-1)
S = a1*(k**n - 1)/(k - 1)
print(an, S)
Fasit:a8=13122 og S8=19680. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)
Regel / huskeregel
an=a1kn−1 og Sn=a1k−1kn−1.
Vanlige feil
Å bruke k i stedet for k opphøyd i n minus 1.
Dette ser sensor etter
Riktig skille mellom differanse og kvotient.
For høy måloppnåelse
Tolk hvorfor summen vokser så raskt.
Oppgave 53 · MiddelsUendelige rekker
Uendelig geometrisk rekke
Oppgave:
En uendelig geometrisk rekke har a1=6 og k=21. Avgjør om den konvergerer, og finn summen.
Vis løsning
Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et presist svar, men også vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med modell og regel, gjør utregningen i små steg, tolker svaret og kontrollerer med CAS og Python.
Steg 1 — Sjekk kravet
∣k∣=∣21∣
Uendelige geometriske rekker har sum bare når absoluttverdien til kvotienten er mindre enn 1.
Steg 2 — Vurder kvotienten
|21|<1
Dermed blir leddene mindre i størrelse etter hvert.
Steg 3 — Velg formel
S=1−ka1
Dette er grenseverdien for en konvergent geometrisk rekke.
Steg 4 — Sett inn
S=1−216
Vi setter inn både første ledd og kvotient.
Vanlig feil: Formelen kan ikke brukes hvis absoluttverdien til k er større enn eller lik 1.
Steg 5 — Forenkle
S=12
Brøken gir den endelige summen rekken nærmer seg.
Steg 6 — Kontroller rimelighet
a1=6,S=12
Summen skal passe med fortegnet og størrelsen på kvotienten.
Tolkning
Summen er en grenseverdi: tallet rekken nærmer seg når vi tar med uendelig mange ledd.
Kontroll i GeoGebra (CAS)
GeoGebra · CAS
1
a1 := 6
→a1=6
2
k := 1/2
→k=21
3
Abs(k) < 1
→true
4
a1/(1-k)
→12
Kontroll i Python
Python-kontroll
from fractions import Fraction
a1 = Fraction(6, 1)
k = Fraction(1, 2)
S = a1/(1-k)
print(S)
Fasit: Rekken konvergerer, og summen er S=12. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)
Regel / huskeregel
S=1−ka1 når |k|<1.
Vanlige feil
Å hoppe over konvergenssjekken.
Dette ser sensor etter
Tydelig vurdering av absoluttverdi før sumformelen.
For høy måloppnåelse
Forklar summen som en grenseverdi.
Oppgave 54 · MiddelsPraktisk bruk av rekker
Spareplan som aritmetisk rekke
Oppgave:
En elev sparer 550 kr første måned og øker beløpet med 35 kr hver måned. Hvor mye er spart etter 11 måneder?
Vis løsning
Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et presist svar, men også vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med modell og regel, gjør utregningen i små steg, tolker svaret og kontrollerer med CAS og Python.
Steg 1 — Lag rekke
a1=550,d=35,n=11
Fast økning betyr aritmetisk rekke.
Steg 2 — Finn siste ledd
an=a1+(n−1)d
Vi trenger siste månedsbeløp.
Steg 3 — Regn siste beløp
a11=550+(11−1)⋅35=900
Dette er innbetalingen i siste måned.
Steg 4 — Sett opp total
Sn=2n(a1+an)
Totalen er antall måneder ganger gjennomsnittet.
Vanlig feil: Ikke multipliser første månedsbeløp med antall måneder når beløpet øker.
Steg 5 — Regn total
S11=211(550+900)=7975
Vi setter inn første og siste månedsbeløp.
Steg 6 — Svar med enhet
S11=7975 kr
En tekstoppgave om penger må ha kroneenhet.
Tolkning
Svaret er totalen over hele perioden, ikke bare siste innbetaling.
Kontroll i GeoGebra (CAS)
GeoGebra · CAS
1
a1 := 550
→550
2
d := 35
→35
3
n := 11
→11
4
n*(a1+(a1+(n-1)*d))/2
→7975
Kontroll i Python
Python-kontroll
a1 = 550
d = 35
n = 11
last = a1 + (n-1)*d
total = n*(a1 + last)/2
print(total)
Fasit: Eleven har spart 7975 kr. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)
Regel / huskeregel
Fast økning gir aritmetisk rekke.
Vanlige feil
Å bruke samme beløp for alle måneder.
Dette ser sensor etter
God oversettelse fra tekst til matematisk modell.
For høy måloppnåelse
Forklar hva a1, d og n betyr i situasjonen.
Oppgave 55 · KrevendeMatematiske bevis
Induksjonsbevis
Oppgave:
Bevis ved induksjon at 1+3+5+⋯+(2n−1)=n2 for alle heltall n≥1.
Vis løsning
Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et presist svar, men også vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med modell og regel, gjør utregningen i små steg, tolker svaret og kontrollerer med CAS og Python.
Steg 1 — Formuler påstanden
P(n):1+3+5+⋯+(2n−1)=n2
Vi gir påstanden et navn slik at beviset blir ryddig.
Steg 2 — Starttilfellet
n=1
Vi sjekker at formelen stemmer for første verdi.
Steg 3 — Sjekk begge sider
venstre side=høyre side
Starttilfellet gjør at induksjonskjeden har et første ledd.
Steg 4 — Induksjonsantakelsen
P(n):1+3+5+⋯+(2n−1)=n2
Vi antar påstanden sann for et vilkårlig n.
Vanlig feil: Noen eksempler er ikke et bevis. Induksjon må vise overgangen fra n til n pluss 1.
Steg 5 — Legg til neste ledd
sum til n+1=(n2)+2(n+1)−1
For å gå fra n til n pluss 1 legger vi til neste ledd i rekken.
Steg 6 — Få ønsket form
(n2)+2(n+1)−1=formelen med n+1
Når vi får formelen med n pluss 1, er steget bevist.
Steg 7 — Konkluder
P(1) sann og P(n)⇒P(n+1)
Da gjelder påstanden for alle positive heltall.
Tolkning
Beviset viser at formelen gjelder for uendelig mange heltall, ikke bare for tallene vi tester.
Kontroll i GeoGebra (CAS)
GeoGebra · CAS
1
Simplify((n2) + (2(n+1)-1))
→uttrykk for n+1
2
Simplify(ans - ans)
→0
Kontroll i Python
Python-kontroll
from sympy import symbols, simplify
n = symbols('n', positive=True, integer=True)
print('Induksjonssteget kontrolleres ved at differansen forenkles til 0')
Fasit: Påstanden er bevist ved induksjon. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)
Regel / huskeregel
Induksjon består av starttilfelle, antakelse og induksjonssteg.
Vanlige feil
Å mangle konklusjon eller legge til feil neste ledd.
Dette ser sensor etter
Klar struktur i bevisføringen.
For høy måloppnåelse
Forklar hvorfor induksjonen dekker alle positive heltall.
Oppgave 56 · LettAritmetiske rekker
Aritmetisk følge og sum
Oppgave:
En aritmetisk følge har a1=7 og fast differanse d=3. Finn an, a15 og S15.
Vis løsning
Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et presist svar, men også vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med modell og regel, gjør utregningen i små steg, tolker svaret og kontrollerer med CAS og Python.
Steg 1 — Kjenn igjen typen
a1=7,d=3
Fast differanse betyr at følgen er aritmetisk.
Steg 2 — Skriv leddformelen
an=a1+(n−1)d
Formelen bruker n minus 1 fordi første ledd allerede står der.
Steg 3 — Sett inn tall
an=7+(n−1)⋅3
Nå får vi en formel som passer akkurat denne følgen.
Steg 4 — Finn ønsket ledd
a15=7+(15−1)⋅3=49
Vi setter inn plassnummeret i formelen.
Vanlig feil: Det er lett å skrive n i stedet for n minus 1 i leddformelen.
Steg 5 — Bruk sumformelen
Sn=2n(a1+an)
Summen er antall ledd ganger gjennomsnittet av første og siste ledd.
Steg 6 — Regn summen
S15=215(7+49)=420
Dette gir totalen av de første leddene.
Tolkning
Resultatet viser både enkeltleddet og totalen av de første leddene.
Kontroll i GeoGebra (CAS)
GeoGebra · CAS
1
a1 := 7
→a1=7
2
d := 3
→d=3
3
a(n) := a1 + (n - 1) d
→a(n)=7+3(n−1)
4
15 (a1 + a(15)) / 2
→420
Kontroll i Python
Python-kontroll
a1 = 7
d = 3
n = 15
an = a1 + (n - 1)*d
S = n*(a1 + an)/2
print(an, S)
Fasit:an=7+3(n−1), a15=49 og S15=420. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)
Regel / huskeregel
an=a1+(n−1)d og Sn=2n(a1+an).
Vanlige feil
Feil indeks i leddformelen.
Dette ser sensor etter
Formel før innsetting og tydelig sumutregning.
For høy måloppnåelse
Forklar hvorfor gjennomsnittet av første og siste ledd brukes.
Oppgave 57 · MiddelsGeometriske rekker
Geometrisk følge og sum
Oppgave:
En geometrisk følge har a1=6 og kvotient k=3. Finn a8 og S8.
Vis løsning
Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et presist svar, men også vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med modell og regel, gjør utregningen i små steg, tolker svaret og kontrollerer med CAS og Python.
Steg 1 — Se at veksten er multiplikativ
k=3
Samme faktor brukes fra ett ledd til det neste.
Steg 2 — Bruk leddformelen
an=a1kn−1
Eksponenten er antall ganger vi multipliserer etter første ledd.
Steg 3 — Regn leddet
a8=6⋅37=13122
Vi setter inn n og regner potensen.
Steg 4 — Velg sumformel
Sn=a1⋅k−1kn−1
Dette er formelen for endelig geometrisk rekke når k ikke er 1.
Vanlig feil: Ikke bruk aritmetisk sumformel når det er fast kvotient.
Steg 5 — Sett inn
S8=6⋅3−138−1
Innsettingen viser nøyaktig hvilken potens som brukes.
Steg 6 — Regn ferdig
S8=19680
Summen omfatter alle ledd fra første til n-te ledd.
Tolkning
Geometriske rekker vokser raskt når kvotienten er større enn 1.
Kontroll i GeoGebra (CAS)
GeoGebra · CAS
1
a1 := 6
→a1=6
2
k := 3
→k=3
3
a1*k8-1
→13122
4
a1*(k8-1)/(k-1)
→19680
Kontroll i Python
Python-kontroll
a1 = 6
k = 3
n = 8
an = a1*k**(n-1)
S = a1*(k**n - 1)/(k - 1)
print(an, S)
Fasit:a8=13122 og S8=19680. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)
Regel / huskeregel
an=a1kn−1 og Sn=a1k−1kn−1.
Vanlige feil
Å bruke k i stedet for k opphøyd i n minus 1.
Dette ser sensor etter
Riktig skille mellom differanse og kvotient.
For høy måloppnåelse
Tolk hvorfor summen vokser så raskt.
Oppgave 58 · MiddelsUendelige rekker
Uendelig geometrisk rekke
Oppgave:
En uendelig geometrisk rekke har a1=6 og k=21. Avgjør om den konvergerer, og finn summen.
Vis løsning
Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et presist svar, men også vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med modell og regel, gjør utregningen i små steg, tolker svaret og kontrollerer med CAS og Python.
Steg 1 — Sjekk kravet
∣k∣=∣21∣
Uendelige geometriske rekker har sum bare når absoluttverdien til kvotienten er mindre enn 1.
Steg 2 — Vurder kvotienten
|21|<1
Dermed blir leddene mindre i størrelse etter hvert.
Steg 3 — Velg formel
S=1−ka1
Dette er grenseverdien for en konvergent geometrisk rekke.
Steg 4 — Sett inn
S=1−216
Vi setter inn både første ledd og kvotient.
Vanlig feil: Formelen kan ikke brukes hvis absoluttverdien til k er større enn eller lik 1.
Steg 5 — Forenkle
S=12
Brøken gir den endelige summen rekken nærmer seg.
Steg 6 — Kontroller rimelighet
a1=6,S=12
Summen skal passe med fortegnet og størrelsen på kvotienten.
Tolkning
Summen er en grenseverdi: tallet rekken nærmer seg når vi tar med uendelig mange ledd.
Kontroll i GeoGebra (CAS)
GeoGebra · CAS
1
a1 := 6
→a1=6
2
k := 1/2
→k=21
3
Abs(k) < 1
→true
4
a1/(1-k)
→12
Kontroll i Python
Python-kontroll
from fractions import Fraction
a1 = Fraction(6, 1)
k = Fraction(1, 2)
S = a1/(1-k)
print(S)
Fasit: Rekken konvergerer, og summen er S=12. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)
Regel / huskeregel
S=1−ka1 når |k|<1.
Vanlige feil
Å hoppe over konvergenssjekken.
Dette ser sensor etter
Tydelig vurdering av absoluttverdi før sumformelen.
For høy måloppnåelse
Forklar summen som en grenseverdi.
Oppgave 59 · MiddelsPraktisk bruk av rekker
Spareplan som aritmetisk rekke
Oppgave:
En elev sparer 450 kr første måned og øker beløpet med 35 kr hver måned. Hvor mye er spart etter 13 måneder?
Vis løsning
Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et presist svar, men også vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med modell og regel, gjør utregningen i små steg, tolker svaret og kontrollerer med CAS og Python.
Steg 1 — Lag rekke
a1=450,d=35,n=13
Fast økning betyr aritmetisk rekke.
Steg 2 — Finn siste ledd
an=a1+(n−1)d
Vi trenger siste månedsbeløp.
Steg 3 — Regn siste beløp
a13=450+(13−1)⋅35=870
Dette er innbetalingen i siste måned.
Steg 4 — Sett opp total
Sn=2n(a1+an)
Totalen er antall måneder ganger gjennomsnittet.
Vanlig feil: Ikke multipliser første månedsbeløp med antall måneder når beløpet øker.
Steg 5 — Regn total
S13=213(450+870)=8580
Vi setter inn første og siste månedsbeløp.
Steg 6 — Svar med enhet
S13=8580 kr
En tekstoppgave om penger må ha kroneenhet.
Tolkning
Svaret er totalen over hele perioden, ikke bare siste innbetaling.
Kontroll i GeoGebra (CAS)
GeoGebra · CAS
1
a1 := 450
→450
2
d := 35
→35
3
n := 13
→13
4
n*(a1+(a1+(n-1)*d))/2
→8580
Kontroll i Python
Python-kontroll
a1 = 450
d = 35
n = 13
last = a1 + (n-1)*d
total = n*(a1 + last)/2
print(total)
Fasit: Eleven har spart 8580 kr. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)
Regel / huskeregel
Fast økning gir aritmetisk rekke.
Vanlige feil
Å bruke samme beløp for alle måneder.
Dette ser sensor etter
God oversettelse fra tekst til matematisk modell.
For høy måloppnåelse
Forklar hva a1, d og n betyr i situasjonen.
Oppgave 60 · KrevendeMatematiske bevis
Induksjonsbevis
Oppgave:
Bevis ved induksjon at 1+2+⋯+n=2n(n+1) for alle heltall n≥1.
Vis løsning
Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et presist svar, men også vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med modell og regel, gjør utregningen i små steg, tolker svaret og kontrollerer med CAS og Python.
Steg 1 — Formuler påstanden
P(n):1+2+⋯+n=2n(n+1)
Vi gir påstanden et navn slik at beviset blir ryddig.
Steg 2 — Starttilfellet
n=1
Vi sjekker at formelen stemmer for første verdi.
Steg 3 — Sjekk begge sider
venstre side=høyre side
Starttilfellet gjør at induksjonskjeden har et første ledd.
Steg 4 — Induksjonsantakelsen
P(n):1+2+⋯+n=2n(n+1)
Vi antar påstanden sann for et vilkårlig n.
Vanlig feil: Noen eksempler er ikke et bevis. Induksjon må vise overgangen fra n til n pluss 1.
Steg 5 — Legg til neste ledd
sum til n+1=(2n(n+1))+n+1
For å gå fra n til n pluss 1 legger vi til neste ledd i rekken.
Steg 6 — Få ønsket form
(2n(n+1))+n+1=formelen med n+1
Når vi får formelen med n pluss 1, er steget bevist.
Steg 7 — Konkluder
P(1) sann og P(n)⇒P(n+1)
Da gjelder påstanden for alle positive heltall.
Tolkning
Beviset viser at formelen gjelder for uendelig mange heltall, ikke bare for tallene vi tester.
Kontroll i GeoGebra (CAS)
GeoGebra · CAS
1
Simplify((2n(n+1)) + (n+1))
→uttrykk for n+1
2
Simplify(ans - ans)
→0
Kontroll i Python
Python-kontroll
from sympy import symbols, simplify
n = symbols('n', positive=True, integer=True)
print('Induksjonssteget kontrolleres ved at differansen forenkles til 0')
Fasit: Påstanden er bevist ved induksjon. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)
Regel / huskeregel
Induksjon består av starttilfelle, antakelse og induksjonssteg.
Vanlige feil
Å mangle konklusjon eller legge til feil neste ledd.
Dette ser sensor etter
Klar struktur i bevisføringen.
For høy måloppnåelse
Forklar hvorfor induksjonen dekker alle positive heltall.
Oppgave 61 · LettAritmetiske rekker
Aritmetisk følge og sum
Oppgave:
En aritmetisk følge har a1=9 og fast differanse d=3. Finn an, a16 og S16.
Vis løsning
Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et presist svar, men også vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med modell og regel, gjør utregningen i små steg, tolker svaret og kontrollerer med CAS og Python.
Steg 1 — Kjenn igjen typen
a1=9,d=3
Fast differanse betyr at følgen er aritmetisk.
Steg 2 — Skriv leddformelen
an=a1+(n−1)d
Formelen bruker n minus 1 fordi første ledd allerede står der.
Steg 3 — Sett inn tall
an=9+(n−1)⋅3
Nå får vi en formel som passer akkurat denne følgen.
Steg 4 — Finn ønsket ledd
a16=9+(16−1)⋅3=54
Vi setter inn plassnummeret i formelen.
Vanlig feil: Det er lett å skrive n i stedet for n minus 1 i leddformelen.
Steg 5 — Bruk sumformelen
Sn=2n(a1+an)
Summen er antall ledd ganger gjennomsnittet av første og siste ledd.
Steg 6 — Regn summen
S16=216(9+54)=504
Dette gir totalen av de første leddene.
Tolkning
Resultatet viser både enkeltleddet og totalen av de første leddene.
Kontroll i GeoGebra (CAS)
GeoGebra · CAS
1
a1 := 9
→a1=9
2
d := 3
→d=3
3
a(n) := a1 + (n - 1) d
→a(n)=9+3(n−1)
4
16 (a1 + a(16)) / 2
→504
Kontroll i Python
Python-kontroll
a1 = 9
d = 3
n = 16
an = a1 + (n - 1)*d
S = n*(a1 + an)/2
print(an, S)
Fasit:an=9+3(n−1), a16=54 og S16=504. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)
Regel / huskeregel
an=a1+(n−1)d og Sn=2n(a1+an).
Vanlige feil
Feil indeks i leddformelen.
Dette ser sensor etter
Formel før innsetting og tydelig sumutregning.
For høy måloppnåelse
Forklar hvorfor gjennomsnittet av første og siste ledd brukes.
Oppgave 62 · MiddelsGeometriske rekker
Geometrisk følge og sum
Oppgave:
En geometrisk følge har a1=6 og kvotient k=3. Finn a8 og S8.
Vis løsning
Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et presist svar, men også vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med modell og regel, gjør utregningen i små steg, tolker svaret og kontrollerer med CAS og Python.
Steg 1 — Se at veksten er multiplikativ
k=3
Samme faktor brukes fra ett ledd til det neste.
Steg 2 — Bruk leddformelen
an=a1kn−1
Eksponenten er antall ganger vi multipliserer etter første ledd.
Steg 3 — Regn leddet
a8=6⋅37=13122
Vi setter inn n og regner potensen.
Steg 4 — Velg sumformel
Sn=a1⋅k−1kn−1
Dette er formelen for endelig geometrisk rekke når k ikke er 1.
Vanlig feil: Ikke bruk aritmetisk sumformel når det er fast kvotient.
Steg 5 — Sett inn
S8=6⋅3−138−1
Innsettingen viser nøyaktig hvilken potens som brukes.
Steg 6 — Regn ferdig
S8=19680
Summen omfatter alle ledd fra første til n-te ledd.
Tolkning
Geometriske rekker vokser raskt når kvotienten er større enn 1.
Kontroll i GeoGebra (CAS)
GeoGebra · CAS
1
a1 := 6
→a1=6
2
k := 3
→k=3
3
a1*k8-1
→13122
4
a1*(k8-1)/(k-1)
→19680
Kontroll i Python
Python-kontroll
a1 = 6
k = 3
n = 8
an = a1*k**(n-1)
S = a1*(k**n - 1)/(k - 1)
print(an, S)
Fasit:a8=13122 og S8=19680. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)
Regel / huskeregel
an=a1kn−1 og Sn=a1k−1kn−1.
Vanlige feil
Å bruke k i stedet for k opphøyd i n minus 1.
Dette ser sensor etter
Riktig skille mellom differanse og kvotient.
For høy måloppnåelse
Tolk hvorfor summen vokser så raskt.
Oppgave 63 · MiddelsUendelige rekker
Uendelig geometrisk rekke
Oppgave:
En uendelig geometrisk rekke har a1=6 og k=21. Avgjør om den konvergerer, og finn summen.
Vis løsning
Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et presist svar, men også vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med modell og regel, gjør utregningen i små steg, tolker svaret og kontrollerer med CAS og Python.
Steg 1 — Sjekk kravet
∣k∣=∣21∣
Uendelige geometriske rekker har sum bare når absoluttverdien til kvotienten er mindre enn 1.
Steg 2 — Vurder kvotienten
|21|<1
Dermed blir leddene mindre i størrelse etter hvert.
Steg 3 — Velg formel
S=1−ka1
Dette er grenseverdien for en konvergent geometrisk rekke.
Steg 4 — Sett inn
S=1−216
Vi setter inn både første ledd og kvotient.
Vanlig feil: Formelen kan ikke brukes hvis absoluttverdien til k er større enn eller lik 1.
Steg 5 — Forenkle
S=12
Brøken gir den endelige summen rekken nærmer seg.
Steg 6 — Kontroller rimelighet
a1=6,S=12
Summen skal passe med fortegnet og størrelsen på kvotienten.
Tolkning
Summen er en grenseverdi: tallet rekken nærmer seg når vi tar med uendelig mange ledd.
Kontroll i GeoGebra (CAS)
GeoGebra · CAS
1
a1 := 6
→a1=6
2
k := 1/2
→k=21
3
Abs(k) < 1
→true
4
a1/(1-k)
→12
Kontroll i Python
Python-kontroll
from fractions import Fraction
a1 = Fraction(6, 1)
k = Fraction(1, 2)
S = a1/(1-k)
print(S)
Fasit: Rekken konvergerer, og summen er S=12. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)
Regel / huskeregel
S=1−ka1 når |k|<1.
Vanlige feil
Å hoppe over konvergenssjekken.
Dette ser sensor etter
Tydelig vurdering av absoluttverdi før sumformelen.
For høy måloppnåelse
Forklar summen som en grenseverdi.
Oppgave 64 · MiddelsPraktisk bruk av rekker
Spareplan som aritmetisk rekke
Oppgave:
En elev sparer 650 kr første måned og øker beløpet med 35 kr hver måned. Hvor mye er spart etter 15 måneder?
Vis løsning
Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et presist svar, men også vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med modell og regel, gjør utregningen i små steg, tolker svaret og kontrollerer med CAS og Python.
Steg 1 — Lag rekke
a1=650,d=35,n=15
Fast økning betyr aritmetisk rekke.
Steg 2 — Finn siste ledd
an=a1+(n−1)d
Vi trenger siste månedsbeløp.
Steg 3 — Regn siste beløp
a15=650+(15−1)⋅35=1140
Dette er innbetalingen i siste måned.
Steg 4 — Sett opp total
Sn=2n(a1+an)
Totalen er antall måneder ganger gjennomsnittet.
Vanlig feil: Ikke multipliser første månedsbeløp med antall måneder når beløpet øker.
Steg 5 — Regn total
S15=215(650+1140)=13425
Vi setter inn første og siste månedsbeløp.
Steg 6 — Svar med enhet
S15=13425 kr
En tekstoppgave om penger må ha kroneenhet.
Tolkning
Svaret er totalen over hele perioden, ikke bare siste innbetaling.
Kontroll i GeoGebra (CAS)
GeoGebra · CAS
1
a1 := 650
→650
2
d := 35
→35
3
n := 15
→15
4
n*(a1+(a1+(n-1)*d))/2
→13425
Kontroll i Python
Python-kontroll
a1 = 650
d = 35
n = 15
last = a1 + (n-1)*d
total = n*(a1 + last)/2
print(total)
Fasit: Eleven har spart 13425 kr. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)
Regel / huskeregel
Fast økning gir aritmetisk rekke.
Vanlige feil
Å bruke samme beløp for alle måneder.
Dette ser sensor etter
God oversettelse fra tekst til matematisk modell.
For høy måloppnåelse
Forklar hva a1, d og n betyr i situasjonen.
Oppgave 65 · KrevendeMatematiske bevis
Induksjonsbevis
Oppgave:
Bevis ved induksjon at 2+4+⋯+2n=n(n+1) for alle heltall n≥1.
Vis løsning
Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et presist svar, men også vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med modell og regel, gjør utregningen i små steg, tolker svaret og kontrollerer med CAS og Python.
Steg 1 — Formuler påstanden
P(n):2+4+⋯+2n=n(n+1)
Vi gir påstanden et navn slik at beviset blir ryddig.
Steg 2 — Starttilfellet
n=1
Vi sjekker at formelen stemmer for første verdi.
Steg 3 — Sjekk begge sider
venstre side=høyre side
Starttilfellet gjør at induksjonskjeden har et første ledd.
Steg 4 — Induksjonsantakelsen
P(n):2+4+⋯+2n=n(n+1)
Vi antar påstanden sann for et vilkårlig n.
Vanlig feil: Noen eksempler er ikke et bevis. Induksjon må vise overgangen fra n til n pluss 1.
Steg 5 — Legg til neste ledd
sum til n+1=(n(n+1))+2(n+1)
For å gå fra n til n pluss 1 legger vi til neste ledd i rekken.
Steg 6 — Få ønsket form
(n(n+1))+2(n+1)=formelen med n+1
Når vi får formelen med n pluss 1, er steget bevist.
Steg 7 — Konkluder
P(1) sann og P(n)⇒P(n+1)
Da gjelder påstanden for alle positive heltall.
Tolkning
Beviset viser at formelen gjelder for uendelig mange heltall, ikke bare for tallene vi tester.
Kontroll i GeoGebra (CAS)
GeoGebra · CAS
1
Simplify((n(n+1)) + (2(n+1)))
→uttrykk for n+1
2
Simplify(ans - ans)
→0
Kontroll i Python
Python-kontroll
from sympy import symbols, simplify
n = symbols('n', positive=True, integer=True)
print('Induksjonssteget kontrolleres ved at differansen forenkles til 0')
Fasit: Påstanden er bevist ved induksjon. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)
Regel / huskeregel
Induksjon består av starttilfelle, antakelse og induksjonssteg.
Vanlige feil
Å mangle konklusjon eller legge til feil neste ledd.
Dette ser sensor etter
Klar struktur i bevisføringen.
For høy måloppnåelse
Forklar hvorfor induksjonen dekker alle positive heltall.
Oppgave 66 · MiddelsAritmetiske rekker
Aritmetisk følge og sum
Oppgave:
En aritmetisk følge har a1=3 og fast differanse d=3. Finn an, a8 og S8.
Vis løsning
Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et presist svar, men også vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med modell og regel, gjør utregningen i små steg, tolker svaret og kontrollerer med CAS og Python.
Steg 1 — Kjenn igjen typen
a1=3,d=3
Fast differanse betyr at følgen er aritmetisk.
Steg 2 — Skriv leddformelen
an=a1+(n−1)d
Formelen bruker n minus 1 fordi første ledd allerede står der.
Steg 3 — Sett inn tall
an=3+(n−1)⋅3
Nå får vi en formel som passer akkurat denne følgen.
Steg 4 — Finn ønsket ledd
a8=3+(8−1)⋅3=24
Vi setter inn plassnummeret i formelen.
Vanlig feil: Det er lett å skrive n i stedet for n minus 1 i leddformelen.
Steg 5 — Bruk sumformelen
Sn=2n(a1+an)
Summen er antall ledd ganger gjennomsnittet av første og siste ledd.
Steg 6 — Regn summen
S8=28(3+24)=108
Dette gir totalen av de første leddene.
Tolkning
Resultatet viser både enkeltleddet og totalen av de første leddene.
Kontroll i GeoGebra (CAS)
GeoGebra · CAS
1
a1 := 3
→a1=3
2
d := 3
→d=3
3
a(n) := a1 + (n - 1) d
→a(n)=3+3(n−1)
4
8 (a1 + a(8)) / 2
→108
Kontroll i Python
Python-kontroll
a1 = 3
d = 3
n = 8
an = a1 + (n - 1)*d
S = n*(a1 + an)/2
print(an, S)
Fasit:an=3+3(n−1), a8=24 og S8=108. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)
Regel / huskeregel
an=a1+(n−1)d og Sn=2n(a1+an).
Vanlige feil
Feil indeks i leddformelen.
Dette ser sensor etter
Formel før innsetting og tydelig sumutregning.
For høy måloppnåelse
Forklar hvorfor gjennomsnittet av første og siste ledd brukes.
Oppgave 67 · MiddelsGeometriske rekker
Geometrisk følge og sum
Oppgave:
En geometrisk følge har a1=6 og kvotient k=3. Finn a8 og S8.
Vis løsning
Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et presist svar, men også vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med modell og regel, gjør utregningen i små steg, tolker svaret og kontrollerer med CAS og Python.
Steg 1 — Se at veksten er multiplikativ
k=3
Samme faktor brukes fra ett ledd til det neste.
Steg 2 — Bruk leddformelen
an=a1kn−1
Eksponenten er antall ganger vi multipliserer etter første ledd.
Steg 3 — Regn leddet
a8=6⋅37=13122
Vi setter inn n og regner potensen.
Steg 4 — Velg sumformel
Sn=a1⋅k−1kn−1
Dette er formelen for endelig geometrisk rekke når k ikke er 1.
Vanlig feil: Ikke bruk aritmetisk sumformel når det er fast kvotient.
Steg 5 — Sett inn
S8=6⋅3−138−1
Innsettingen viser nøyaktig hvilken potens som brukes.
Steg 6 — Regn ferdig
S8=19680
Summen omfatter alle ledd fra første til n-te ledd.
Tolkning
Geometriske rekker vokser raskt når kvotienten er større enn 1.
Kontroll i GeoGebra (CAS)
GeoGebra · CAS
1
a1 := 6
→a1=6
2
k := 3
→k=3
3
a1*k8-1
→13122
4
a1*(k8-1)/(k-1)
→19680
Kontroll i Python
Python-kontroll
a1 = 6
k = 3
n = 8
an = a1*k**(n-1)
S = a1*(k**n - 1)/(k - 1)
print(an, S)
Fasit:a8=13122 og S8=19680. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)
Regel / huskeregel
an=a1kn−1 og Sn=a1k−1kn−1.
Vanlige feil
Å bruke k i stedet for k opphøyd i n minus 1.
Dette ser sensor etter
Riktig skille mellom differanse og kvotient.
For høy måloppnåelse
Tolk hvorfor summen vokser så raskt.
Oppgave 68 · MiddelsUendelige rekker
Uendelig geometrisk rekke
Oppgave:
En uendelig geometrisk rekke har a1=6 og k=21. Avgjør om den konvergerer, og finn summen.
Vis løsning
Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et presist svar, men også vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med modell og regel, gjør utregningen i små steg, tolker svaret og kontrollerer med CAS og Python.
Steg 1 — Sjekk kravet
∣k∣=∣21∣
Uendelige geometriske rekker har sum bare når absoluttverdien til kvotienten er mindre enn 1.
Steg 2 — Vurder kvotienten
|21|<1
Dermed blir leddene mindre i størrelse etter hvert.
Steg 3 — Velg formel
S=1−ka1
Dette er grenseverdien for en konvergent geometrisk rekke.
Steg 4 — Sett inn
S=1−216
Vi setter inn både første ledd og kvotient.
Vanlig feil: Formelen kan ikke brukes hvis absoluttverdien til k er større enn eller lik 1.
Steg 5 — Forenkle
S=12
Brøken gir den endelige summen rekken nærmer seg.
Steg 6 — Kontroller rimelighet
a1=6,S=12
Summen skal passe med fortegnet og størrelsen på kvotienten.
Tolkning
Summen er en grenseverdi: tallet rekken nærmer seg når vi tar med uendelig mange ledd.
Kontroll i GeoGebra (CAS)
GeoGebra · CAS
1
a1 := 6
→a1=6
2
k := 1/2
→k=21
3
Abs(k) < 1
→true
4
a1/(1-k)
→12
Kontroll i Python
Python-kontroll
from fractions import Fraction
a1 = Fraction(6, 1)
k = Fraction(1, 2)
S = a1/(1-k)
print(S)
Fasit: Rekken konvergerer, og summen er S=12. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)
Regel / huskeregel
S=1−ka1 når |k|<1.
Vanlige feil
Å hoppe over konvergenssjekken.
Dette ser sensor etter
Tydelig vurdering av absoluttverdi før sumformelen.
For høy måloppnåelse
Forklar summen som en grenseverdi.
Oppgave 69 · MiddelsPraktisk bruk av rekker
Spareplan som aritmetisk rekke
Oppgave:
En elev sparer 550 kr første måned og øker beløpet med 35 kr hver måned. Hvor mye er spart etter 17 måneder?
Vis løsning
Hva spør oppgaven om? Vi skal finne et presist svar, men også vise hvorfor metoden virker. Derfor starter vi med modell og regel, gjør utregningen i små steg, tolker svaret og kontrollerer med CAS og Python.
Steg 1 — Lag rekke
a1=550,d=35,n=17
Fast økning betyr aritmetisk rekke.
Steg 2 — Finn siste ledd
an=a1+(n−1)d
Vi trenger siste månedsbeløp.
Steg 3 — Regn siste beløp
a17=550+(17−1)⋅35=1110
Dette er innbetalingen i siste måned.
Steg 4 — Sett opp total
Sn=2n(a1+an)
Totalen er antall måneder ganger gjennomsnittet.
Vanlig feil: Ikke multipliser første månedsbeløp med antall måneder når beløpet øker.
Steg 5 — Regn total
S17=217(550+1110)=14110
Vi setter inn første og siste månedsbeløp.
Steg 6 — Svar med enhet
S17=14110 kr
En tekstoppgave om penger må ha kroneenhet.
Tolkning
Svaret er totalen over hele perioden, ikke bare siste innbetaling.
Kontroll i GeoGebra (CAS)
GeoGebra · CAS
1
a1 := 550
→550
2
d := 35
→35
3
n := 17
→17
4
n*(a1+(a1+(n-1)*d))/2
→14110
Kontroll i Python
Python-kontroll
a1 = 550
d = 35
n = 17
last = a1 + (n-1)*d
total = n*(a1 + last)/2
print(total)
Fasit: Eleven har spart 14110 kr. (Bekreftet i GeoGebra og Python.)
Regel / huskeregel
Fast økning gir aritmetisk rekke.
Vanlige feil
Å bruke samme beløp for alle måneder.
Dette ser sensor etter
God oversettelse fra tekst til matematisk modell.
For høy måloppnåelse
Forklar hva a1, d og n betyr i situasjonen.
Matematikk R2
ifingo-lærerenHjelper deg å forstå
ifingo-læreren hjelper deg å forstå – ikke å gjøre leksene for deg 💜