ifingo
Norsk (Bokmål)
Matematikk 2P · Kapittel 4

Funksjoner – oppgaver med trinnvis løsning

Funksjoner er selve ryggraden i Matematikk 2P, og temaet du får bruk for i nesten alle andre deler av faget. En funksjon beskriver hvordan én størrelse avhenger av en annen — for eksempel hvordan kostnaden avhenger av antallet, eller hvordan en verdi endrer seg over tid. Her finner du oppgaver med fullstendig, trinnvis løsning som dekker hele funksjonspensumet i 2P, fra rette linjer til andregradsfunksjoner og praktiske modeller. Alle løsninger ligger bak «Vis løsning», så du kan prøve selv først.

Dette lærer du. I 2P jobber du med flere funksjonstyper. Lineære funksjoner på formen f(x) = ax + b, der stigningstallet a forteller hvor bratt grafen er og konstantleddet b hvor den skjærer y-aksen. Andregradsfunksjoner på formen f(x) = ax² + bx + c, med topp- eller bunnpunkt og opptil to nullpunkter. I tillegg møter du polynomfunksjoner og eksponentielle modeller for vekst. Du lærer å regne ut funksjonsverdier, finne nullpunkter og skjæringspunkter, og bestemme definisjonsmengde og verdimengde.

Grafer og modeller. En stor del av 2P handler om å bruke funksjoner som modeller for praktiske situasjoner: kostnad, inntekt og overskudd i økonomi, eller sammenhenger mellom tid og mengde. Du øver på å lese av grafer — nullpunkter, topp- og bunnpunkt, og når funksjonen vokser eller avtar — og på å tolke hva punktene betyr i den praktiske sammenhengen.

Digitale verktøy. På Del 2 er GeoGebra og CAS uunnværlige. Du lærer å tegne grafer, finne nullpunkter og ekstremalpunkter med kommandoer, løse likninger med CAS, og tilpasse en funksjon til data med regresjon. Python kan også brukes til å regne ut og plotte funksjonsverdier. Oppgavene viser både den manuelle metoden (Del 1) og den digitale (Del 2).

Vanlige fallgruver. Mange blander stigningstall og konstantledd, glemmer at en andregradsfunksjon kan ha to nullpunkter eller ingen, eller tolker topp- og bunnpunkt feil i praktiske oppgaver. En annen klassisk feil er å oppgi definisjonsmengden uten å tenke på hva som gir mening i situasjonen. Løsningene peker på disse feilene.

Slik jobber du best. Start med lineære funksjoner og grafforståelse, gå videre til andregradsfunksjoner og nullpunkter, og avslutt med sammensatte modelleringsoppgaver der du tolker en funksjon i en praktisk sammenheng. Målet er ikke bare å regne ut verdier, men å forstå hva funksjonen forteller — det er det sensor ser etter i 2P.

Funksjoner i praksis: lese, tolke, tegne og bruke funksjoner til å beskrive sammenhenger.

📘 GeoGebra & Python-guide
Fag
Matematikk 2P
Kapittel
4 · Funksjoner
Antall oppgaver
158
Nivå
VG2 · LK20

Alle oppgaver

Lineær funksjon i praktisk situasjon

(0, 45)(2, 81)(4, 117)(6, 153)(8, 189)(10, 225)taxi: lineær modellkmpris

En situasjon med taxi kan beskrives med funksjonen f(x) = 45 + 18x, der x er antall km og f(x) er pris i kr.

  1. Hva betyr konstantleddet?
  2. Hva betyr stigningstallet?
  3. Regn ut f(6).
  4. Finn x når prisen er 225 kr.
Vis løsning
  1. Konstantleddet 45 betyr startprisen før vi legger til variable kostnader.
  2. Stigningstallet 18 betyr at prisen øker med 18 kr for hver ekstra km.
  3. f(6) = 45 + 18·6 = 153 kr.
  4. Sett 225 = 45 + 18x. Da får vi 180 = 18x, altså x = 10.

Fasit

f(6) = 153 kr, og x = 10.

Regel / huskeregel

Lineær funksjon: f(x)=ax+b. Stigningstallet forteller endring per enhet, konstantleddet er startverdi.

Vanlige feil

Å bytte om stigningstall og konstantledd, eller glemme enhet i svaret.

Sensor ser etter

At du tolker tallene i modellen og løser likningen ryddig.

For høy måloppnåelse: Koble algebra, graf og praktisk betydning sammen.
📊 Utforsk i GeoGebra

Lineær funksjon i praktisk situasjon

(0, 120)(2, 190)(4, 260)(6, 330)(8, 400)(10, 470)leie av kano: lineær modelltimepris

En situasjon med leie av kano kan beskrives med funksjonen f(x) = 120 + 35x, der x er antall time og f(x) er pris i kr.

  1. Hva betyr konstantleddet?
  2. Hva betyr stigningstallet?
  3. Regn ut f(8).
  4. Finn x når prisen er 470 kr.
Vis løsning
  1. Konstantleddet 120 betyr startprisen før vi legger til variable kostnader.
  2. Stigningstallet 35 betyr at prisen øker med 35 kr for hver ekstra time.
  3. f(8) = 120 + 35·8 = 400 kr.
  4. Sett 470 = 120 + 35x. Da får vi 350 = 35x, altså x = 10.

Fasit

f(8) = 400 kr, og x = 10.

Regel / huskeregel

Lineær funksjon: f(x)=ax+b. Stigningstallet forteller endring per enhet, konstantleddet er startverdi.

Vanlige feil

Å bytte om stigningstall og konstantledd, eller glemme enhet i svaret.

Sensor ser etter

At du tolker tallene i modellen og løser likningen ryddig.

For høy måloppnåelse: Koble algebra, graf og praktisk betydning sammen.
📊 Utforsk i GeoGebra

Lineær funksjon i praktisk situasjon

(0, 199)(2, 199,78)(4, 200,56)(6, 201,34)(8, 202,12)(10, 202,9)mobilabonnement: lineær modellGBpris

En situasjon med mobilabonnement kan beskrives med funksjonen f(x) = 199 + 0,39x, der x er antall GB og f(x) er pris i kr.

  1. Hva betyr konstantleddet?
  2. Hva betyr stigningstallet?
  3. Regn ut f(6).
  4. Finn x når prisen er 202,9 kr.
Vis løsning
  1. Konstantleddet 199 betyr startprisen før vi legger til variable kostnader.
  2. Stigningstallet 0,39 betyr at prisen øker med 0,39 kr for hver ekstra GB.
  3. f(6) = 199 + 0,39·6 = 201,34 kr.
  4. Sett 202,9 = 199 + 0,39x. Da får vi 3,9 = 0,39x, altså x = 10.

Fasit

f(6) = 201,34 kr, og x = 10.

Regel / huskeregel

Lineær funksjon: f(x)=ax+b. Stigningstallet forteller endring per enhet, konstantleddet er startverdi.

Vanlige feil

Å bytte om stigningstall og konstantledd, eller glemme enhet i svaret.

Sensor ser etter

At du tolker tallene i modellen og løser likningen ryddig.

For høy måloppnåelse: Koble algebra, graf og praktisk betydning sammen.
📊 Utforsk i GeoGebra

Lineær funksjon i praktisk situasjon

(0, 240)(2, 242,5)(4, 245)(6, 247,5)(8, 250)(10, 252,5)strømregning: lineær modellkWhpris

En situasjon med strømregning kan beskrives med funksjonen f(x) = 240 + 1,25x, der x er antall kWh og f(x) er pris i kr.

  1. Hva betyr konstantleddet?
  2. Hva betyr stigningstallet?
  3. Regn ut f(8).
  4. Finn x når prisen er 252,5 kr.
Vis løsning
  1. Konstantleddet 240 betyr startprisen før vi legger til variable kostnader.
  2. Stigningstallet 1,25 betyr at prisen øker med 1,25 kr for hver ekstra kWh.
  3. f(8) = 240 + 1,25·8 = 250 kr.
  4. Sett 252,5 = 240 + 1,25x. Da får vi 12,5 = 1,25x, altså x = 10.

Fasit

f(8) = 250 kr, og x = 10.

Regel / huskeregel

Lineær funksjon: f(x)=ax+b. Stigningstallet forteller endring per enhet, konstantleddet er startverdi.

Vanlige feil

Å bytte om stigningstall og konstantledd, eller glemme enhet i svaret.

Sensor ser etter

At du tolker tallene i modellen og løser likningen ryddig.

For høy måloppnåelse: Koble algebra, graf og praktisk betydning sammen.
📊 Utforsk i GeoGebra

Lineær funksjon i praktisk situasjon

(0, 299)(2, 397)(4, 495)(6, 593)(8, 691)(10, 789)treningssenter: lineær modellukepris

En situasjon med treningssenter kan beskrives med funksjonen f(x) = 299 + 49x, der x er antall uke og f(x) er pris i kr.

  1. Hva betyr konstantleddet?
  2. Hva betyr stigningstallet?
  3. Regn ut f(6).
  4. Finn x når prisen er 789 kr.
Vis løsning
  1. Konstantleddet 299 betyr startprisen før vi legger til variable kostnader.
  2. Stigningstallet 49 betyr at prisen øker med 49 kr for hver ekstra uke.
  3. f(6) = 299 + 49·6 = 593 kr.
  4. Sett 789 = 299 + 49x. Da får vi 490 = 49x, altså x = 10.

Fasit

f(6) = 593 kr, og x = 10.

Regel / huskeregel

Lineær funksjon: f(x)=ax+b. Stigningstallet forteller endring per enhet, konstantleddet er startverdi.

Vanlige feil

Å bytte om stigningstall og konstantledd, eller glemme enhet i svaret.

Sensor ser etter

At du tolker tallene i modellen og løser likningen ryddig.

For høy måloppnåelse: Koble algebra, graf og praktisk betydning sammen.
📊 Utforsk i GeoGebra

Lineær funksjon i praktisk situasjon

(0, 30)(2, 74)(4, 118)(6, 162)(8, 206)(10, 250)parkering: lineær modelltimepris

En situasjon med parkering kan beskrives med funksjonen f(x) = 30 + 22x, der x er antall time og f(x) er pris i kr.

  1. Hva betyr konstantleddet?
  2. Hva betyr stigningstallet?
  3. Regn ut f(8).
  4. Finn x når prisen er 250 kr.
Vis løsning
  1. Konstantleddet 30 betyr startprisen før vi legger til variable kostnader.
  2. Stigningstallet 22 betyr at prisen øker med 22 kr for hver ekstra time.
  3. f(8) = 30 + 22·8 = 206 kr.
  4. Sett 250 = 30 + 22x. Da får vi 220 = 22x, altså x = 10.

Fasit

f(8) = 206 kr, og x = 10.

Regel / huskeregel

Lineær funksjon: f(x)=ax+b. Stigningstallet forteller endring per enhet, konstantleddet er startverdi.

Vanlige feil

Å bytte om stigningstall og konstantledd, eller glemme enhet i svaret.

Sensor ser etter

At du tolker tallene i modellen og løser likningen ryddig.

For høy måloppnåelse: Koble algebra, graf og praktisk betydning sammen.
📊 Utforsk i GeoGebra

Lineær funksjon i praktisk situasjon

(0, 50)(2, 53,6)(4, 57,2)(6, 60,8)(8, 64,4)(10, 68)printkort: lineær modellsidepris

En situasjon med printkort kan beskrives med funksjonen f(x) = 50 + 1,8x, der x er antall side og f(x) er pris i kr.

  1. Hva betyr konstantleddet?
  2. Hva betyr stigningstallet?
  3. Regn ut f(6).
  4. Finn x når prisen er 68 kr.
Vis løsning
  1. Konstantleddet 50 betyr startprisen før vi legger til variable kostnader.
  2. Stigningstallet 1,8 betyr at prisen øker med 1,8 kr for hver ekstra side.
  3. f(6) = 50 + 1,8·6 = 60,8 kr.
  4. Sett 68 = 50 + 1,8x. Da får vi 18 = 1,8x, altså x = 10.

Fasit

f(6) = 60,8 kr, og x = 10.

Regel / huskeregel

Lineær funksjon: f(x)=ax+b. Stigningstallet forteller endring per enhet, konstantleddet er startverdi.

Vanlige feil

Å bytte om stigningstall og konstantledd, eller glemme enhet i svaret.

Sensor ser etter

At du tolker tallene i modellen og løser likningen ryddig.

For høy måloppnåelse: Koble algebra, graf og praktisk betydning sammen.
📊 Utforsk i GeoGebra

Lineær funksjon i praktisk situasjon

(0, 80)(2, 110)(4, 140)(6, 170)(8, 200)(10, 230)billettpris: lineær modellsonepris

En situasjon med billettpris kan beskrives med funksjonen f(x) = 80 + 15x, der x er antall sone og f(x) er pris i kr.

  1. Hva betyr konstantleddet?
  2. Hva betyr stigningstallet?
  3. Regn ut f(8).
  4. Finn x når prisen er 230 kr.
Vis løsning
  1. Konstantleddet 80 betyr startprisen før vi legger til variable kostnader.
  2. Stigningstallet 15 betyr at prisen øker med 15 kr for hver ekstra sone.
  3. f(8) = 80 + 15·8 = 200 kr.
  4. Sett 230 = 80 + 15x. Da får vi 150 = 15x, altså x = 10.

Fasit

f(8) = 200 kr, og x = 10.

Regel / huskeregel

Lineær funksjon: f(x)=ax+b. Stigningstallet forteller endring per enhet, konstantleddet er startverdi.

Vanlige feil

Å bytte om stigningstall og konstantledd, eller glemme enhet i svaret.

Sensor ser etter

At du tolker tallene i modellen og løser likningen ryddig.

For høy måloppnåelse: Koble algebra, graf og praktisk betydning sammen.
📊 Utforsk i GeoGebra

Lineær funksjon i praktisk situasjon

(0, 200)(2, 350)(4, 500)(6, 650)(8, 800)(10, 950)maling: lineær modellliterpris

En situasjon med maling kan beskrives med funksjonen f(x) = 200 + 75x, der x er antall liter og f(x) er pris i kr.

  1. Hva betyr konstantleddet?
  2. Hva betyr stigningstallet?
  3. Regn ut f(6).
  4. Finn x når prisen er 950 kr.
Vis løsning
  1. Konstantleddet 200 betyr startprisen før vi legger til variable kostnader.
  2. Stigningstallet 75 betyr at prisen øker med 75 kr for hver ekstra liter.
  3. f(6) = 200 + 75·6 = 650 kr.
  4. Sett 950 = 200 + 75x. Da får vi 750 = 75x, altså x = 10.

Fasit

f(6) = 650 kr, og x = 10.

Regel / huskeregel

Lineær funksjon: f(x)=ax+b. Stigningstallet forteller endring per enhet, konstantleddet er startverdi.

Vanlige feil

Å bytte om stigningstall og konstantledd, eller glemme enhet i svaret.

Sensor ser etter

At du tolker tallene i modellen og løser likningen ryddig.

For høy måloppnåelse: Koble algebra, graf og praktisk betydning sammen.
📊 Utforsk i GeoGebra

Lineær funksjon i praktisk situasjon

(0, 150)(2, 270)(4, 390)(6, 510)(8, 630)(10, 750)sykkelutleie: lineær modelltimepris

En situasjon med sykkelutleie kan beskrives med funksjonen f(x) = 150 + 60x, der x er antall time og f(x) er pris i kr.

  1. Hva betyr konstantleddet?
  2. Hva betyr stigningstallet?
  3. Regn ut f(8).
  4. Finn x når prisen er 750 kr.
Vis løsning
  1. Konstantleddet 150 betyr startprisen før vi legger til variable kostnader.
  2. Stigningstallet 60 betyr at prisen øker med 60 kr for hver ekstra time.
  3. f(8) = 150 + 60·8 = 630 kr.
  4. Sett 750 = 150 + 60x. Da får vi 600 = 60x, altså x = 10.

Fasit

f(8) = 630 kr, og x = 10.

Regel / huskeregel

Lineær funksjon: f(x)=ax+b. Stigningstallet forteller endring per enhet, konstantleddet er startverdi.

Vanlige feil

Å bytte om stigningstall og konstantledd, eller glemme enhet i svaret.

Sensor ser etter

At du tolker tallene i modellen og løser likningen ryddig.

For høy måloppnåelse: Koble algebra, graf og praktisk betydning sammen.
📊 Utforsk i GeoGebra

Lineær funksjon i praktisk situasjon

(0, 349)(2, 547)(4, 745)(6, 943)(8, 1141)(10, 1339)nettkurs: lineær modellmånedpris

En situasjon med nettkurs kan beskrives med funksjonen f(x) = 349 + 99x, der x er antall måned og f(x) er pris i kr.

  1. Hva betyr konstantleddet?
  2. Hva betyr stigningstallet?
  3. Regn ut f(6).
  4. Finn x når prisen er 1339 kr.
Vis løsning
  1. Konstantleddet 349 betyr startprisen før vi legger til variable kostnader.
  2. Stigningstallet 99 betyr at prisen øker med 99 kr for hver ekstra måned.
  3. f(6) = 349 + 99·6 = 943 kr.
  4. Sett 1339 = 349 + 99x. Da får vi 990 = 99x, altså x = 10.

Fasit

f(6) = 943 kr, og x = 10.

Regel / huskeregel

Lineær funksjon: f(x)=ax+b. Stigningstallet forteller endring per enhet, konstantleddet er startverdi.

Vanlige feil

Å bytte om stigningstall og konstantledd, eller glemme enhet i svaret.

Sensor ser etter

At du tolker tallene i modellen og løser likningen ryddig.

For høy måloppnåelse: Koble algebra, graf og praktisk betydning sammen.
📊 Utforsk i GeoGebra

Lineær funksjon i praktisk situasjon

(0, 99)(2, 123)(4, 147)(6, 171)(8, 195)(10, 219)levering: lineær modellkmpris

En situasjon med levering kan beskrives med funksjonen f(x) = 99 + 12x, der x er antall km og f(x) er pris i kr.

  1. Hva betyr konstantleddet?
  2. Hva betyr stigningstallet?
  3. Regn ut f(8).
  4. Finn x når prisen er 219 kr.
Vis løsning
  1. Konstantleddet 99 betyr startprisen før vi legger til variable kostnader.
  2. Stigningstallet 12 betyr at prisen øker med 12 kr for hver ekstra km.
  3. f(8) = 99 + 12·8 = 195 kr.
  4. Sett 219 = 99 + 12x. Da får vi 120 = 12x, altså x = 10.

Fasit

f(8) = 195 kr, og x = 10.

Regel / huskeregel

Lineær funksjon: f(x)=ax+b. Stigningstallet forteller endring per enhet, konstantleddet er startverdi.

Vanlige feil

Å bytte om stigningstall og konstantledd, eller glemme enhet i svaret.

Sensor ser etter

At du tolker tallene i modellen og løser likningen ryddig.

For høy måloppnåelse: Koble algebra, graf og praktisk betydning sammen.
📊 Utforsk i GeoGebra

Lineær funksjon i praktisk situasjon

(0, 180)(2, 236)(4, 292)(6, 348)(8, 404)(10, 460)vannforbruk: lineær modellpris

En situasjon med vannforbruk kan beskrives med funksjonen f(x) = 180 + 28x, der x er antall m³ og f(x) er pris i kr.

  1. Hva betyr konstantleddet?
  2. Hva betyr stigningstallet?
  3. Regn ut f(6).
  4. Finn x når prisen er 460 kr.
Vis løsning
  1. Konstantleddet 180 betyr startprisen før vi legger til variable kostnader.
  2. Stigningstallet 28 betyr at prisen øker med 28 kr for hver ekstra m³.
  3. f(6) = 180 + 28·6 = 348 kr.
  4. Sett 460 = 180 + 28x. Da får vi 280 = 28x, altså x = 10.

Fasit

f(6) = 348 kr, og x = 10.

Regel / huskeregel

Lineær funksjon: f(x)=ax+b. Stigningstallet forteller endring per enhet, konstantleddet er startverdi.

Vanlige feil

Å bytte om stigningstall og konstantledd, eller glemme enhet i svaret.

Sensor ser etter

At du tolker tallene i modellen og løser likningen ryddig.

For høy måloppnåelse: Koble algebra, graf og praktisk betydning sammen.
📊 Utforsk i GeoGebra

Lineær funksjon i praktisk situasjon

(0, 500)(2, 680)(4, 860)(6, 1040)(8, 1220)(10, 1400)fotballcup: lineær modelldeltakerpris

En situasjon med fotballcup kan beskrives med funksjonen f(x) = 500 + 90x, der x er antall deltaker og f(x) er pris i kr.

  1. Hva betyr konstantleddet?
  2. Hva betyr stigningstallet?
  3. Regn ut f(8).
  4. Finn x når prisen er 1400 kr.
Vis løsning
  1. Konstantleddet 500 betyr startprisen før vi legger til variable kostnader.
  2. Stigningstallet 90 betyr at prisen øker med 90 kr for hver ekstra deltaker.
  3. f(8) = 500 + 90·8 = 1220 kr.
  4. Sett 1400 = 500 + 90x. Da får vi 900 = 90x, altså x = 10.

Fasit

f(8) = 1220 kr, og x = 10.

Regel / huskeregel

Lineær funksjon: f(x)=ax+b. Stigningstallet forteller endring per enhet, konstantleddet er startverdi.

Vanlige feil

Å bytte om stigningstall og konstantledd, eller glemme enhet i svaret.

Sensor ser etter

At du tolker tallene i modellen og løser likningen ryddig.

For høy måloppnåelse: Koble algebra, graf og praktisk betydning sammen.
📊 Utforsk i GeoGebra

Lineær funksjon i praktisk situasjon

(0, 40)(2, 330)(4, 620)(6, 910)(8, 1200)(10, 1490)kino: lineær modellbillettpris

En situasjon med kino kan beskrives med funksjonen f(x) = 40 + 145x, der x er antall billett og f(x) er pris i kr.

  1. Hva betyr konstantleddet?
  2. Hva betyr stigningstallet?
  3. Regn ut f(6).
  4. Finn x når prisen er 1490 kr.
Vis løsning
  1. Konstantleddet 40 betyr startprisen før vi legger til variable kostnader.
  2. Stigningstallet 145 betyr at prisen øker med 145 kr for hver ekstra billett.
  3. f(6) = 40 + 145·6 = 910 kr.
  4. Sett 1490 = 40 + 145x. Da får vi 1450 = 145x, altså x = 10.

Fasit

f(6) = 910 kr, og x = 10.

Regel / huskeregel

Lineær funksjon: f(x)=ax+b. Stigningstallet forteller endring per enhet, konstantleddet er startverdi.

Vanlige feil

Å bytte om stigningstall og konstantledd, eller glemme enhet i svaret.

Sensor ser etter

At du tolker tallene i modellen og løser likningen ryddig.

For høy måloppnåelse: Koble algebra, graf og praktisk betydning sammen.
📊 Utforsk i GeoGebra

Lineær funksjon i praktisk situasjon

(0, 20)(2, 30)(4, 40)(6, 50)(8, 60)(10, 70)bibliotekgebyr: lineær modelldagpris

En situasjon med bibliotekgebyr kan beskrives med funksjonen f(x) = 20 + 5x, der x er antall dag og f(x) er pris i kr.

  1. Hva betyr konstantleddet?
  2. Hva betyr stigningstallet?
  3. Regn ut f(8).
  4. Finn x når prisen er 70 kr.
Vis løsning
  1. Konstantleddet 20 betyr startprisen før vi legger til variable kostnader.
  2. Stigningstallet 5 betyr at prisen øker med 5 kr for hver ekstra dag.
  3. f(8) = 20 + 5·8 = 60 kr.
  4. Sett 70 = 20 + 5x. Da får vi 50 = 5x, altså x = 10.

Fasit

f(8) = 60 kr, og x = 10.

Regel / huskeregel

Lineær funksjon: f(x)=ax+b. Stigningstallet forteller endring per enhet, konstantleddet er startverdi.

Vanlige feil

Å bytte om stigningstall og konstantledd, eller glemme enhet i svaret.

Sensor ser etter

At du tolker tallene i modellen og løser likningen ryddig.

For høy måloppnåelse: Koble algebra, graf og praktisk betydning sammen.
📊 Utforsk i GeoGebra

Lineær funksjon i praktisk situasjon

(0, 250)(2, 390)(4, 530)(6, 670)(8, 810)(10, 950)scooterleie: lineær modelltimepris

En situasjon med scooterleie kan beskrives med funksjonen f(x) = 250 + 70x, der x er antall time og f(x) er pris i kr.

  1. Hva betyr konstantleddet?
  2. Hva betyr stigningstallet?
  3. Regn ut f(6).
  4. Finn x når prisen er 950 kr.
Vis løsning
  1. Konstantleddet 250 betyr startprisen før vi legger til variable kostnader.
  2. Stigningstallet 70 betyr at prisen øker med 70 kr for hver ekstra time.
  3. f(6) = 250 + 70·6 = 670 kr.
  4. Sett 950 = 250 + 70x. Da får vi 700 = 70x, altså x = 10.

Fasit

f(6) = 670 kr, og x = 10.

Regel / huskeregel

Lineær funksjon: f(x)=ax+b. Stigningstallet forteller endring per enhet, konstantleddet er startverdi.

Vanlige feil

Å bytte om stigningstall og konstantledd, eller glemme enhet i svaret.

Sensor ser etter

At du tolker tallene i modellen og løser likningen ryddig.

For høy måloppnåelse: Koble algebra, graf og praktisk betydning sammen.
📊 Utforsk i GeoGebra

Lineær funksjon i praktisk situasjon

(0, 300)(2, 350)(4, 400)(6, 450)(8, 500)(10, 550)kakebestilling: lineær modellporsjonpris

En situasjon med kakebestilling kan beskrives med funksjonen f(x) = 300 + 25x, der x er antall porsjon og f(x) er pris i kr.

  1. Hva betyr konstantleddet?
  2. Hva betyr stigningstallet?
  3. Regn ut f(8).
  4. Finn x når prisen er 550 kr.
Vis løsning
  1. Konstantleddet 300 betyr startprisen før vi legger til variable kostnader.
  2. Stigningstallet 25 betyr at prisen øker med 25 kr for hver ekstra porsjon.
  3. f(8) = 300 + 25·8 = 500 kr.
  4. Sett 550 = 300 + 25x. Da får vi 250 = 25x, altså x = 10.

Fasit

f(8) = 500 kr, og x = 10.

Regel / huskeregel

Lineær funksjon: f(x)=ax+b. Stigningstallet forteller endring per enhet, konstantleddet er startverdi.

Vanlige feil

Å bytte om stigningstall og konstantledd, eller glemme enhet i svaret.

Sensor ser etter

At du tolker tallene i modellen og løser likningen ryddig.

For høy måloppnåelse: Koble algebra, graf og praktisk betydning sammen.
📊 Utforsk i GeoGebra

Lineær funksjon i praktisk situasjon

(0, 600)(2, 820)(4, 1040)(6, 1260)(8, 1480)(10, 1700)festivalarmbånd: lineær modelldagpris

En situasjon med festivalarmbånd kan beskrives med funksjonen f(x) = 600 + 110x, der x er antall dag og f(x) er pris i kr.

  1. Hva betyr konstantleddet?
  2. Hva betyr stigningstallet?
  3. Regn ut f(6).
  4. Finn x når prisen er 1700 kr.
Vis løsning
  1. Konstantleddet 600 betyr startprisen før vi legger til variable kostnader.
  2. Stigningstallet 110 betyr at prisen øker med 110 kr for hver ekstra dag.
  3. f(6) = 600 + 110·6 = 1260 kr.
  4. Sett 1700 = 600 + 110x. Da får vi 1100 = 110x, altså x = 10.

Fasit

f(6) = 1260 kr, og x = 10.

Regel / huskeregel

Lineær funksjon: f(x)=ax+b. Stigningstallet forteller endring per enhet, konstantleddet er startverdi.

Vanlige feil

Å bytte om stigningstall og konstantledd, eller glemme enhet i svaret.

Sensor ser etter

At du tolker tallene i modellen og løser likningen ryddig.

For høy måloppnåelse: Koble algebra, graf og praktisk betydning sammen.
📊 Utforsk i GeoGebra

Lineær funksjon i praktisk situasjon

(0, 80)(2, 190)(4, 300)(6, 410)(8, 520)(10, 630)renseri: lineær modellplaggpris

En situasjon med renseri kan beskrives med funksjonen f(x) = 80 + 55x, der x er antall plagg og f(x) er pris i kr.

  1. Hva betyr konstantleddet?
  2. Hva betyr stigningstallet?
  3. Regn ut f(8).
  4. Finn x når prisen er 630 kr.
Vis løsning
  1. Konstantleddet 80 betyr startprisen før vi legger til variable kostnader.
  2. Stigningstallet 55 betyr at prisen øker med 55 kr for hver ekstra plagg.
  3. f(8) = 80 + 55·8 = 520 kr.
  4. Sett 630 = 80 + 55x. Da får vi 550 = 55x, altså x = 10.

Fasit

f(8) = 520 kr, og x = 10.

Regel / huskeregel

Lineær funksjon: f(x)=ax+b. Stigningstallet forteller endring per enhet, konstantleddet er startverdi.

Vanlige feil

Å bytte om stigningstall og konstantledd, eller glemme enhet i svaret.

Sensor ser etter

At du tolker tallene i modellen og løser likningen ryddig.

For høy måloppnåelse: Koble algebra, graf og praktisk betydning sammen.
📊 Utforsk i GeoGebra

Les av graf og lag modell

(0, 20)(2, 30)(4, 40)(6, 50)Lineær graf fra målingerxy

Grafen viser en lineær utvikling for en praktisk situasjon.

  1. Les av startverdien.
  2. Finn stigningstallet mellom x=0 og x=6.
  3. Skriv en modell f(x).
  4. Bruk modellen til å beregne verdien når x=9.
Vis løsning
  1. Startverdien er f(0) = 20.
  2. Stigningstall = (50 − 20) / (6 − 0) = 30/6 = 5.
  3. Modellen blir f(x) = 5x + 20.
  4. f(9) = 5·9 + 20 = 65.

Fasit

f(x) = 5x + 20, f(9) = 65.

Regel / huskeregel

Stigningstall = endring i y delt på endring i x.

Vanlige feil

Å lese av feil punkt eller bruke x-endring og y-endring motsatt.

Sensor ser etter

At du viser to punkter og beregner stigningstall før du lager modellen.

For høy måloppnåelse: Bruk både grafisk og algebraisk argumentasjon.
📊 Utforsk i GeoGebra

Les av graf og lag modell

(0, 23)(2, 35)(4, 47)(6, 59)Lineær graf fra målingerxy

Grafen viser en lineær utvikling for en praktisk situasjon.

  1. Les av startverdien.
  2. Finn stigningstallet mellom x=0 og x=6.
  3. Skriv en modell f(x).
  4. Bruk modellen til å beregne verdien når x=9.
Vis løsning
  1. Startverdien er f(0) = 23.
  2. Stigningstall = (59 − 23) / (6 − 0) = 36/6 = 6.
  3. Modellen blir f(x) = 6x + 23.
  4. f(9) = 6·9 + 23 = 77.

Fasit

f(x) = 6x + 23, f(9) = 77.

Regel / huskeregel

Stigningstall = endring i y delt på endring i x.

Vanlige feil

Å lese av feil punkt eller bruke x-endring og y-endring motsatt.

Sensor ser etter

At du viser to punkter og beregner stigningstall før du lager modellen.

For høy måloppnåelse: Bruk både grafisk og algebraisk argumentasjon.
📊 Utforsk i GeoGebra

Les av graf og lag modell

(0, 26)(2, 40)(4, 54)(6, 68)Lineær graf fra målingerxy

Grafen viser en lineær utvikling for en praktisk situasjon.

  1. Les av startverdien.
  2. Finn stigningstallet mellom x=0 og x=6.
  3. Skriv en modell f(x).
  4. Bruk modellen til å beregne verdien når x=9.
Vis løsning
  1. Startverdien er f(0) = 26.
  2. Stigningstall = (68 − 26) / (6 − 0) = 42/6 = 7.
  3. Modellen blir f(x) = 7x + 26.
  4. f(9) = 7·9 + 26 = 89.

Fasit

f(x) = 7x + 26, f(9) = 89.

Regel / huskeregel

Stigningstall = endring i y delt på endring i x.

Vanlige feil

Å lese av feil punkt eller bruke x-endring og y-endring motsatt.

Sensor ser etter

At du viser to punkter og beregner stigningstall før du lager modellen.

For høy måloppnåelse: Bruk både grafisk og algebraisk argumentasjon.
📊 Utforsk i GeoGebra

Les av graf og lag modell

(0, 29)(2, 45)(4, 61)(6, 77)Lineær graf fra målingerxy

Grafen viser en lineær utvikling for en praktisk situasjon.

  1. Les av startverdien.
  2. Finn stigningstallet mellom x=0 og x=6.
  3. Skriv en modell f(x).
  4. Bruk modellen til å beregne verdien når x=9.
Vis løsning
  1. Startverdien er f(0) = 29.
  2. Stigningstall = (77 − 29) / (6 − 0) = 48/6 = 8.
  3. Modellen blir f(x) = 8x + 29.
  4. f(9) = 8·9 + 29 = 101.

Fasit

f(x) = 8x + 29, f(9) = 101.

Regel / huskeregel

Stigningstall = endring i y delt på endring i x.

Vanlige feil

Å lese av feil punkt eller bruke x-endring og y-endring motsatt.

Sensor ser etter

At du viser to punkter og beregner stigningstall før du lager modellen.

For høy måloppnåelse: Bruk både grafisk og algebraisk argumentasjon.
📊 Utforsk i GeoGebra

Les av graf og lag modell

(0, 32)(2, 42)(4, 52)(6, 62)Lineær graf fra målingerxy

Grafen viser en lineær utvikling for en praktisk situasjon.

  1. Les av startverdien.
  2. Finn stigningstallet mellom x=0 og x=6.
  3. Skriv en modell f(x).
  4. Bruk modellen til å beregne verdien når x=9.
Vis løsning
  1. Startverdien er f(0) = 32.
  2. Stigningstall = (62 − 32) / (6 − 0) = 30/6 = 5.
  3. Modellen blir f(x) = 5x + 32.
  4. f(9) = 5·9 + 32 = 77.

Fasit

f(x) = 5x + 32, f(9) = 77.

Regel / huskeregel

Stigningstall = endring i y delt på endring i x.

Vanlige feil

Å lese av feil punkt eller bruke x-endring og y-endring motsatt.

Sensor ser etter

At du viser to punkter og beregner stigningstall før du lager modellen.

For høy måloppnåelse: Bruk både grafisk og algebraisk argumentasjon.
📊 Utforsk i GeoGebra

Les av graf og lag modell

(0, 35)(2, 47)(4, 59)(6, 71)Lineær graf fra målingerxy

Grafen viser en lineær utvikling for en praktisk situasjon.

  1. Les av startverdien.
  2. Finn stigningstallet mellom x=0 og x=6.
  3. Skriv en modell f(x).
  4. Bruk modellen til å beregne verdien når x=9.
Vis løsning
  1. Startverdien er f(0) = 35.
  2. Stigningstall = (71 − 35) / (6 − 0) = 36/6 = 6.
  3. Modellen blir f(x) = 6x + 35.
  4. f(9) = 6·9 + 35 = 89.

Fasit

f(x) = 6x + 35, f(9) = 89.

Regel / huskeregel

Stigningstall = endring i y delt på endring i x.

Vanlige feil

Å lese av feil punkt eller bruke x-endring og y-endring motsatt.

Sensor ser etter

At du viser to punkter og beregner stigningstall før du lager modellen.

For høy måloppnåelse: Bruk både grafisk og algebraisk argumentasjon.
📊 Utforsk i GeoGebra

Les av graf og lag modell

(0, 38)(2, 52)(4, 66)(6, 80)Lineær graf fra målingerxy

Grafen viser en lineær utvikling for en praktisk situasjon.

  1. Les av startverdien.
  2. Finn stigningstallet mellom x=0 og x=6.
  3. Skriv en modell f(x).
  4. Bruk modellen til å beregne verdien når x=9.
Vis løsning
  1. Startverdien er f(0) = 38.
  2. Stigningstall = (80 − 38) / (6 − 0) = 42/6 = 7.
  3. Modellen blir f(x) = 7x + 38.
  4. f(9) = 7·9 + 38 = 101.

Fasit

f(x) = 7x + 38, f(9) = 101.

Regel / huskeregel

Stigningstall = endring i y delt på endring i x.

Vanlige feil

Å lese av feil punkt eller bruke x-endring og y-endring motsatt.

Sensor ser etter

At du viser to punkter og beregner stigningstall før du lager modellen.

For høy måloppnåelse: Bruk både grafisk og algebraisk argumentasjon.
📊 Utforsk i GeoGebra

Les av graf og lag modell

(0, 41)(2, 57)(4, 73)(6, 89)Lineær graf fra målingerxy

Grafen viser en lineær utvikling for en praktisk situasjon.

  1. Les av startverdien.
  2. Finn stigningstallet mellom x=0 og x=6.
  3. Skriv en modell f(x).
  4. Bruk modellen til å beregne verdien når x=9.
Vis løsning
  1. Startverdien er f(0) = 41.
  2. Stigningstall = (89 − 41) / (6 − 0) = 48/6 = 8.
  3. Modellen blir f(x) = 8x + 41.
  4. f(9) = 8·9 + 41 = 113.

Fasit

f(x) = 8x + 41, f(9) = 113.

Regel / huskeregel

Stigningstall = endring i y delt på endring i x.

Vanlige feil

Å lese av feil punkt eller bruke x-endring og y-endring motsatt.

Sensor ser etter

At du viser to punkter og beregner stigningstall før du lager modellen.

For høy måloppnåelse: Bruk både grafisk og algebraisk argumentasjon.
📊 Utforsk i GeoGebra

Les av graf og lag modell

(0, 44)(2, 54)(4, 64)(6, 74)Lineær graf fra målingerxy

Grafen viser en lineær utvikling for en praktisk situasjon.

  1. Les av startverdien.
  2. Finn stigningstallet mellom x=0 og x=6.
  3. Skriv en modell f(x).
  4. Bruk modellen til å beregne verdien når x=9.
Vis løsning
  1. Startverdien er f(0) = 44.
  2. Stigningstall = (74 − 44) / (6 − 0) = 30/6 = 5.
  3. Modellen blir f(x) = 5x + 44.
  4. f(9) = 5·9 + 44 = 89.

Fasit

f(x) = 5x + 44, f(9) = 89.

Regel / huskeregel

Stigningstall = endring i y delt på endring i x.

Vanlige feil

Å lese av feil punkt eller bruke x-endring og y-endring motsatt.

Sensor ser etter

At du viser to punkter og beregner stigningstall før du lager modellen.

For høy måloppnåelse: Bruk både grafisk og algebraisk argumentasjon.
📊 Utforsk i GeoGebra

Les av graf og lag modell

(0, 47)(2, 59)(4, 71)(6, 83)Lineær graf fra målingerxy

Grafen viser en lineær utvikling for en praktisk situasjon.

  1. Les av startverdien.
  2. Finn stigningstallet mellom x=0 og x=6.
  3. Skriv en modell f(x).
  4. Bruk modellen til å beregne verdien når x=9.
Vis løsning
  1. Startverdien er f(0) = 47.
  2. Stigningstall = (83 − 47) / (6 − 0) = 36/6 = 6.
  3. Modellen blir f(x) = 6x + 47.
  4. f(9) = 6·9 + 47 = 101.

Fasit

f(x) = 6x + 47, f(9) = 101.

Regel / huskeregel

Stigningstall = endring i y delt på endring i x.

Vanlige feil

Å lese av feil punkt eller bruke x-endring og y-endring motsatt.

Sensor ser etter

At du viser to punkter og beregner stigningstall før du lager modellen.

For høy måloppnåelse: Bruk både grafisk og algebraisk argumentasjon.
📊 Utforsk i GeoGebra

Les av graf og lag modell

(0, 50)(2, 64)(4, 78)(6, 92)Lineær graf fra målingerxy

Grafen viser en lineær utvikling for en praktisk situasjon.

  1. Les av startverdien.
  2. Finn stigningstallet mellom x=0 og x=6.
  3. Skriv en modell f(x).
  4. Bruk modellen til å beregne verdien når x=9.
Vis løsning
  1. Startverdien er f(0) = 50.
  2. Stigningstall = (92 − 50) / (6 − 0) = 42/6 = 7.
  3. Modellen blir f(x) = 7x + 50.
  4. f(9) = 7·9 + 50 = 113.

Fasit

f(x) = 7x + 50, f(9) = 113.

Regel / huskeregel

Stigningstall = endring i y delt på endring i x.

Vanlige feil

Å lese av feil punkt eller bruke x-endring og y-endring motsatt.

Sensor ser etter

At du viser to punkter og beregner stigningstall før du lager modellen.

For høy måloppnåelse: Bruk både grafisk og algebraisk argumentasjon.
📊 Utforsk i GeoGebra

Les av graf og lag modell

(0, 53)(2, 69)(4, 85)(6, 101)Lineær graf fra målingerxy

Grafen viser en lineær utvikling for en praktisk situasjon.

  1. Les av startverdien.
  2. Finn stigningstallet mellom x=0 og x=6.
  3. Skriv en modell f(x).
  4. Bruk modellen til å beregne verdien når x=9.
Vis løsning
  1. Startverdien er f(0) = 53.
  2. Stigningstall = (101 − 53) / (6 − 0) = 48/6 = 8.
  3. Modellen blir f(x) = 8x + 53.
  4. f(9) = 8·9 + 53 = 125.

Fasit

f(x) = 8x + 53, f(9) = 125.

Regel / huskeregel

Stigningstall = endring i y delt på endring i x.

Vanlige feil

Å lese av feil punkt eller bruke x-endring og y-endring motsatt.

Sensor ser etter

At du viser to punkter og beregner stigningstall før du lager modellen.

For høy måloppnåelse: Bruk både grafisk og algebraisk argumentasjon.
📊 Utforsk i GeoGebra

Les av graf og lag modell

(0, 56)(2, 66)(4, 76)(6, 86)Lineær graf fra målingerxy

Grafen viser en lineær utvikling for en praktisk situasjon.

  1. Les av startverdien.
  2. Finn stigningstallet mellom x=0 og x=6.
  3. Skriv en modell f(x).
  4. Bruk modellen til å beregne verdien når x=9.
Vis løsning
  1. Startverdien er f(0) = 56.
  2. Stigningstall = (86 − 56) / (6 − 0) = 30/6 = 5.
  3. Modellen blir f(x) = 5x + 56.
  4. f(9) = 5·9 + 56 = 101.

Fasit

f(x) = 5x + 56, f(9) = 101.

Regel / huskeregel

Stigningstall = endring i y delt på endring i x.

Vanlige feil

Å lese av feil punkt eller bruke x-endring og y-endring motsatt.

Sensor ser etter

At du viser to punkter og beregner stigningstall før du lager modellen.

For høy måloppnåelse: Bruk både grafisk og algebraisk argumentasjon.
📊 Utforsk i GeoGebra

Les av graf og lag modell

(0, 59)(2, 71)(4, 83)(6, 95)Lineær graf fra målingerxy

Grafen viser en lineær utvikling for en praktisk situasjon.

  1. Les av startverdien.
  2. Finn stigningstallet mellom x=0 og x=6.
  3. Skriv en modell f(x).
  4. Bruk modellen til å beregne verdien når x=9.
Vis løsning
  1. Startverdien er f(0) = 59.
  2. Stigningstall = (95 − 59) / (6 − 0) = 36/6 = 6.
  3. Modellen blir f(x) = 6x + 59.
  4. f(9) = 6·9 + 59 = 113.

Fasit

f(x) = 6x + 59, f(9) = 113.

Regel / huskeregel

Stigningstall = endring i y delt på endring i x.

Vanlige feil

Å lese av feil punkt eller bruke x-endring og y-endring motsatt.

Sensor ser etter

At du viser to punkter og beregner stigningstall før du lager modellen.

For høy måloppnåelse: Bruk både grafisk og algebraisk argumentasjon.
📊 Utforsk i GeoGebra

Les av graf og lag modell

(0, 62)(2, 76)(4, 90)(6, 104)Lineær graf fra målingerxy

Grafen viser en lineær utvikling for en praktisk situasjon.

  1. Les av startverdien.
  2. Finn stigningstallet mellom x=0 og x=6.
  3. Skriv en modell f(x).
  4. Bruk modellen til å beregne verdien når x=9.
Vis løsning
  1. Startverdien er f(0) = 62.
  2. Stigningstall = (104 − 62) / (6 − 0) = 42/6 = 7.
  3. Modellen blir f(x) = 7x + 62.
  4. f(9) = 7·9 + 62 = 125.

Fasit

f(x) = 7x + 62, f(9) = 125.

Regel / huskeregel

Stigningstall = endring i y delt på endring i x.

Vanlige feil

Å lese av feil punkt eller bruke x-endring og y-endring motsatt.

Sensor ser etter

At du viser to punkter og beregner stigningstall før du lager modellen.

For høy måloppnåelse: Bruk både grafisk og algebraisk argumentasjon.
📊 Utforsk i GeoGebra

Eksponentiell modell med vekstfaktor

(0, 500)(1, 520)(2, 540,8)(3, 562,43)(4, 584,93)(5, 608,33)(6, 632,66)(7, 657,97)Eksponentiell utviklingtidverdi

Verdien av en størrelse er 500 i starten. Den endrer seg med 4 % per år.

  1. Skriv vekstfaktoren.
  2. Lag en eksponentiell modell V(t).
  3. Finn verdien etter 5 år.
  4. Forklar om modellen viser vekst eller nedgang.
Vis løsning
  1. Vekstfaktoren er 1 + 4/100 = 1,04.
  2. Modellen er V(t) = 500·1,04t.
  3. V(5) = 500·1,045 ≈ 608,33.
  4. Siden vekstfaktoren er større enn 1, viser modellen vekst.

Fasit

Vekstfaktor 1,04. V(5) ≈ 608,33.

Regel / huskeregel

Ved p % endring er vekstfaktoren 1+p/100 ved økning og 1−p/100 ved nedgang.

Vanlige feil

Å bruke prosenttallet direkte som faktor, for eksempel 6 i stedet for 1,06.

Sensor ser etter

At du skriver modell, regner med eksponent og tolker vekstfaktor.

For høy måloppnåelse: Forklar begrensninger ved modellen over lang tid.
📊 Utforsk i GeoGebra

Eksponentiell modell med vekstfaktor

(0, 550)(1, 583)(2, 617,98)(3, 655,06)(4, 694,36)(5, 736,02)(6, 780,19)(7, 827)Eksponentiell utviklingtidverdi

Verdien av en størrelse er 550 i starten. Den endrer seg med 6 % per år.

  1. Skriv vekstfaktoren.
  2. Lag en eksponentiell modell V(t).
  3. Finn verdien etter 5 år.
  4. Forklar om modellen viser vekst eller nedgang.
Vis løsning
  1. Vekstfaktoren er 1 + 6/100 = 1,06.
  2. Modellen er V(t) = 550·1,06t.
  3. V(5) = 550·1,065 ≈ 736,02.
  4. Siden vekstfaktoren er større enn 1, viser modellen vekst.

Fasit

Vekstfaktor 1,06. V(5) ≈ 736,02.

Regel / huskeregel

Ved p % endring er vekstfaktoren 1+p/100 ved økning og 1−p/100 ved nedgang.

Vanlige feil

Å bruke prosenttallet direkte som faktor, for eksempel 6 i stedet for 1,06.

Sensor ser etter

At du skriver modell, regner med eksponent og tolker vekstfaktor.

For høy måloppnåelse: Forklar begrensninger ved modellen over lang tid.
📊 Utforsk i GeoGebra

Eksponentiell modell med vekstfaktor

(0, 600)(1, 648)(2, 699,84)(3, 755,83)(4, 816,29)(5, 881,6)(6, 952,12)(7, 1028,29)Eksponentiell utviklingtidverdi

Verdien av en størrelse er 600 i starten. Den endrer seg med 8 % per år.

  1. Skriv vekstfaktoren.
  2. Lag en eksponentiell modell V(t).
  3. Finn verdien etter 5 år.
  4. Forklar om modellen viser vekst eller nedgang.
Vis løsning
  1. Vekstfaktoren er 1 + 8/100 = 1,08.
  2. Modellen er V(t) = 600·1,08t.
  3. V(5) = 600·1,085 ≈ 881,6.
  4. Siden vekstfaktoren er større enn 1, viser modellen vekst.

Fasit

Vekstfaktor 1,08. V(5) ≈ 881,6.

Regel / huskeregel

Ved p % endring er vekstfaktoren 1+p/100 ved økning og 1−p/100 ved nedgang.

Vanlige feil

Å bruke prosenttallet direkte som faktor, for eksempel 6 i stedet for 1,06.

Sensor ser etter

At du skriver modell, regner med eksponent og tolker vekstfaktor.

For høy måloppnåelse: Forklar begrensninger ved modellen over lang tid.
📊 Utforsk i GeoGebra

Eksponentiell modell med vekstfaktor

(0, 650)(1, 617,5)(2, 586,62)(3, 557,29)(4, 529,43)(5, 502,96)(6, 477,81)(7, 453,92)Eksponentiell utviklingtidverdi

Verdien av en størrelse er 650 i starten. Den endrer seg med -5 % per år.

  1. Skriv vekstfaktoren.
  2. Lag en eksponentiell modell V(t).
  3. Finn verdien etter 5 år.
  4. Forklar om modellen viser vekst eller nedgang.
Vis løsning
  1. Vekstfaktoren er 1 + -5/100 = 0,95.
  2. Modellen er V(t) = 650·0,95t.
  3. V(5) = 650·0,955 ≈ 502,96.
  4. Siden vekstfaktoren er mindre enn 1, viser modellen nedgang.

Fasit

Vekstfaktor 0,95. V(5) ≈ 502,96.

Regel / huskeregel

Ved p % endring er vekstfaktoren 1+p/100 ved økning og 1−p/100 ved nedgang.

Vanlige feil

Å bruke prosenttallet direkte som faktor, for eksempel 6 i stedet for 1,06.

Sensor ser etter

At du skriver modell, regner med eksponent og tolker vekstfaktor.

For høy måloppnåelse: Forklar begrensninger ved modellen over lang tid.
📊 Utforsk i GeoGebra

Eksponentiell modell med vekstfaktor

(0, 700)(1, 651)(2, 605,43)(3, 563,05)(4, 523,64)(5, 486,98)(6, 452,89)(7, 421,19)Eksponentiell utviklingtidverdi

Verdien av en størrelse er 700 i starten. Den endrer seg med -7 % per år.

  1. Skriv vekstfaktoren.
  2. Lag en eksponentiell modell V(t).
  3. Finn verdien etter 5 år.
  4. Forklar om modellen viser vekst eller nedgang.
Vis løsning
  1. Vekstfaktoren er 1 + -7/100 = 0,93.
  2. Modellen er V(t) = 700·0,93t.
  3. V(5) = 700·0,935 ≈ 486,98.
  4. Siden vekstfaktoren er mindre enn 1, viser modellen nedgang.

Fasit

Vekstfaktor 0,93. V(5) ≈ 486,98.

Regel / huskeregel

Ved p % endring er vekstfaktoren 1+p/100 ved økning og 1−p/100 ved nedgang.

Vanlige feil

Å bruke prosenttallet direkte som faktor, for eksempel 6 i stedet for 1,06.

Sensor ser etter

At du skriver modell, regner med eksponent og tolker vekstfaktor.

For høy måloppnåelse: Forklar begrensninger ved modellen over lang tid.
📊 Utforsk i GeoGebra

Eksponentiell modell med vekstfaktor

(0, 750)(1, 780)(2, 811,2)(3, 843,65)(4, 877,39)(5, 912,49)(6, 948,99)(7, 986,95)Eksponentiell utviklingtidverdi

Verdien av en størrelse er 750 i starten. Den endrer seg med 4 % per år.

  1. Skriv vekstfaktoren.
  2. Lag en eksponentiell modell V(t).
  3. Finn verdien etter 5 år.
  4. Forklar om modellen viser vekst eller nedgang.
Vis løsning
  1. Vekstfaktoren er 1 + 4/100 = 1,04.
  2. Modellen er V(t) = 750·1,04t.
  3. V(5) = 750·1,045 ≈ 912,49.
  4. Siden vekstfaktoren er større enn 1, viser modellen vekst.

Fasit

Vekstfaktor 1,04. V(5) ≈ 912,49.

Regel / huskeregel

Ved p % endring er vekstfaktoren 1+p/100 ved økning og 1−p/100 ved nedgang.

Vanlige feil

Å bruke prosenttallet direkte som faktor, for eksempel 6 i stedet for 1,06.

Sensor ser etter

At du skriver modell, regner med eksponent og tolker vekstfaktor.

For høy måloppnåelse: Forklar begrensninger ved modellen over lang tid.
📊 Utforsk i GeoGebra

Eksponentiell modell med vekstfaktor

(0, 800)(1, 848)(2, 898,88)(3, 952,81)(4, 1009,98)(5, 1070,58)(6, 1134,82)(7, 1202,9)Eksponentiell utviklingtidverdi

Verdien av en størrelse er 800 i starten. Den endrer seg med 6 % per år.

  1. Skriv vekstfaktoren.
  2. Lag en eksponentiell modell V(t).
  3. Finn verdien etter 5 år.
  4. Forklar om modellen viser vekst eller nedgang.
Vis løsning
  1. Vekstfaktoren er 1 + 6/100 = 1,06.
  2. Modellen er V(t) = 800·1,06t.
  3. V(5) = 800·1,065 ≈ 1070,58.
  4. Siden vekstfaktoren er større enn 1, viser modellen vekst.

Fasit

Vekstfaktor 1,06. V(5) ≈ 1070,58.

Regel / huskeregel

Ved p % endring er vekstfaktoren 1+p/100 ved økning og 1−p/100 ved nedgang.

Vanlige feil

Å bruke prosenttallet direkte som faktor, for eksempel 6 i stedet for 1,06.

Sensor ser etter

At du skriver modell, regner med eksponent og tolker vekstfaktor.

For høy måloppnåelse: Forklar begrensninger ved modellen over lang tid.
📊 Utforsk i GeoGebra

Eksponentiell modell med vekstfaktor

(0, 850)(1, 918)(2, 991,44)(3, 1070,76)(4, 1156,42)(5, 1248,93)(6, 1348,84)(7, 1456,75)Eksponentiell utviklingtidverdi

Verdien av en størrelse er 850 i starten. Den endrer seg med 8 % per år.

  1. Skriv vekstfaktoren.
  2. Lag en eksponentiell modell V(t).
  3. Finn verdien etter 5 år.
  4. Forklar om modellen viser vekst eller nedgang.
Vis løsning
  1. Vekstfaktoren er 1 + 8/100 = 1,08.
  2. Modellen er V(t) = 850·1,08t.
  3. V(5) = 850·1,085 ≈ 1248,93.
  4. Siden vekstfaktoren er større enn 1, viser modellen vekst.

Fasit

Vekstfaktor 1,08. V(5) ≈ 1248,93.

Regel / huskeregel

Ved p % endring er vekstfaktoren 1+p/100 ved økning og 1−p/100 ved nedgang.

Vanlige feil

Å bruke prosenttallet direkte som faktor, for eksempel 6 i stedet for 1,06.

Sensor ser etter

At du skriver modell, regner med eksponent og tolker vekstfaktor.

For høy måloppnåelse: Forklar begrensninger ved modellen over lang tid.
📊 Utforsk i GeoGebra

Eksponentiell modell med vekstfaktor

(0, 900)(1, 855)(2, 812,25)(3, 771,64)(4, 733,06)(5, 696,4)(6, 661,58)(7, 628,5)Eksponentiell utviklingtidverdi

Verdien av en størrelse er 900 i starten. Den endrer seg med -5 % per år.

  1. Skriv vekstfaktoren.
  2. Lag en eksponentiell modell V(t).
  3. Finn verdien etter 5 år.
  4. Forklar om modellen viser vekst eller nedgang.
Vis løsning
  1. Vekstfaktoren er 1 + -5/100 = 0,95.
  2. Modellen er V(t) = 900·0,95t.
  3. V(5) = 900·0,955 ≈ 696,4.
  4. Siden vekstfaktoren er mindre enn 1, viser modellen nedgang.

Fasit

Vekstfaktor 0,95. V(5) ≈ 696,4.

Regel / huskeregel

Ved p % endring er vekstfaktoren 1+p/100 ved økning og 1−p/100 ved nedgang.

Vanlige feil

Å bruke prosenttallet direkte som faktor, for eksempel 6 i stedet for 1,06.

Sensor ser etter

At du skriver modell, regner med eksponent og tolker vekstfaktor.

For høy måloppnåelse: Forklar begrensninger ved modellen over lang tid.
📊 Utforsk i GeoGebra

Eksponentiell modell med vekstfaktor

(0, 950)(1, 883,5)(2, 821,65)(3, 764,14)(4, 710,65)(5, 660,9)(6, 614,64)(7, 571,62)Eksponentiell utviklingtidverdi

Verdien av en størrelse er 950 i starten. Den endrer seg med -7 % per år.

  1. Skriv vekstfaktoren.
  2. Lag en eksponentiell modell V(t).
  3. Finn verdien etter 5 år.
  4. Forklar om modellen viser vekst eller nedgang.
Vis løsning
  1. Vekstfaktoren er 1 + -7/100 = 0,93.
  2. Modellen er V(t) = 950·0,93t.
  3. V(5) = 950·0,935 ≈ 660,9.
  4. Siden vekstfaktoren er mindre enn 1, viser modellen nedgang.

Fasit

Vekstfaktor 0,93. V(5) ≈ 660,9.

Regel / huskeregel

Ved p % endring er vekstfaktoren 1+p/100 ved økning og 1−p/100 ved nedgang.

Vanlige feil

Å bruke prosenttallet direkte som faktor, for eksempel 6 i stedet for 1,06.

Sensor ser etter

At du skriver modell, regner med eksponent og tolker vekstfaktor.

For høy måloppnåelse: Forklar begrensninger ved modellen over lang tid.
📊 Utforsk i GeoGebra

Eksponentiell modell med vekstfaktor

(0, 1000)(1, 1040)(2, 1081,6)(3, 1124,86)(4, 1169,86)(5, 1216,65)(6, 1265,32)(7, 1315,93)Eksponentiell utviklingtidverdi

Verdien av en størrelse er 1000 i starten. Den endrer seg med 4 % per år.

  1. Skriv vekstfaktoren.
  2. Lag en eksponentiell modell V(t).
  3. Finn verdien etter 5 år.
  4. Forklar om modellen viser vekst eller nedgang.
Vis løsning
  1. Vekstfaktoren er 1 + 4/100 = 1,04.
  2. Modellen er V(t) = 1000·1,04t.
  3. V(5) = 1000·1,045 ≈ 1216,65.
  4. Siden vekstfaktoren er større enn 1, viser modellen vekst.

Fasit

Vekstfaktor 1,04. V(5) ≈ 1216,65.

Regel / huskeregel

Ved p % endring er vekstfaktoren 1+p/100 ved økning og 1−p/100 ved nedgang.

Vanlige feil

Å bruke prosenttallet direkte som faktor, for eksempel 6 i stedet for 1,06.

Sensor ser etter

At du skriver modell, regner med eksponent og tolker vekstfaktor.

For høy måloppnåelse: Forklar begrensninger ved modellen over lang tid.
📊 Utforsk i GeoGebra

Eksponentiell modell med vekstfaktor

(0, 1050)(1, 1113)(2, 1179,78)(3, 1250,57)(4, 1325,6)(5, 1405,14)(6, 1489,45)(7, 1578,81)Eksponentiell utviklingtidverdi

Verdien av en størrelse er 1050 i starten. Den endrer seg med 6 % per år.

  1. Skriv vekstfaktoren.
  2. Lag en eksponentiell modell V(t).
  3. Finn verdien etter 5 år.
  4. Forklar om modellen viser vekst eller nedgang.
Vis løsning
  1. Vekstfaktoren er 1 + 6/100 = 1,06.
  2. Modellen er V(t) = 1050·1,06t.
  3. V(5) = 1050·1,065 ≈ 1405,14.
  4. Siden vekstfaktoren er større enn 1, viser modellen vekst.

Fasit

Vekstfaktor 1,06. V(5) ≈ 1405,14.

Regel / huskeregel

Ved p % endring er vekstfaktoren 1+p/100 ved økning og 1−p/100 ved nedgang.

Vanlige feil

Å bruke prosenttallet direkte som faktor, for eksempel 6 i stedet for 1,06.

Sensor ser etter

At du skriver modell, regner med eksponent og tolker vekstfaktor.

For høy måloppnåelse: Forklar begrensninger ved modellen over lang tid.
📊 Utforsk i GeoGebra

Eksponentiell modell med vekstfaktor

(0, 1100)(1, 1188)(2, 1283,04)(3, 1385,68)(4, 1496,54)(5, 1616,26)(6, 1745,56)(7, 1885,21)Eksponentiell utviklingtidverdi

Verdien av en størrelse er 1100 i starten. Den endrer seg med 8 % per år.

  1. Skriv vekstfaktoren.
  2. Lag en eksponentiell modell V(t).
  3. Finn verdien etter 5 år.
  4. Forklar om modellen viser vekst eller nedgang.
Vis løsning
  1. Vekstfaktoren er 1 + 8/100 = 1,08.
  2. Modellen er V(t) = 1100·1,08t.
  3. V(5) = 1100·1,085 ≈ 1616,26.
  4. Siden vekstfaktoren er større enn 1, viser modellen vekst.

Fasit

Vekstfaktor 1,08. V(5) ≈ 1616,26.

Regel / huskeregel

Ved p % endring er vekstfaktoren 1+p/100 ved økning og 1−p/100 ved nedgang.

Vanlige feil

Å bruke prosenttallet direkte som faktor, for eksempel 6 i stedet for 1,06.

Sensor ser etter

At du skriver modell, regner med eksponent og tolker vekstfaktor.

For høy måloppnåelse: Forklar begrensninger ved modellen over lang tid.
📊 Utforsk i GeoGebra

Eksponentiell modell med vekstfaktor

(0, 1150)(1, 1092,5)(2, 1037,88)(3, 985,98)(4, 936,68)(5, 889,85)(6, 845,36)(7, 803,09)Eksponentiell utviklingtidverdi

Verdien av en størrelse er 1150 i starten. Den endrer seg med -5 % per år.

  1. Skriv vekstfaktoren.
  2. Lag en eksponentiell modell V(t).
  3. Finn verdien etter 5 år.
  4. Forklar om modellen viser vekst eller nedgang.
Vis løsning
  1. Vekstfaktoren er 1 + -5/100 = 0,95.
  2. Modellen er V(t) = 1150·0,95t.
  3. V(5) = 1150·0,955 ≈ 889,85.
  4. Siden vekstfaktoren er mindre enn 1, viser modellen nedgang.

Fasit

Vekstfaktor 0,95. V(5) ≈ 889,85.

Regel / huskeregel

Ved p % endring er vekstfaktoren 1+p/100 ved økning og 1−p/100 ved nedgang.

Vanlige feil

Å bruke prosenttallet direkte som faktor, for eksempel 6 i stedet for 1,06.

Sensor ser etter

At du skriver modell, regner med eksponent og tolker vekstfaktor.

For høy måloppnåelse: Forklar begrensninger ved modellen over lang tid.
📊 Utforsk i GeoGebra

Eksponentiell modell med vekstfaktor

(0, 1200)(1, 1116)(2, 1037,88)(3, 965,23)(4, 897,66)(5, 834,83)(6, 776,39)(7, 722,04)Eksponentiell utviklingtidverdi

Verdien av en størrelse er 1200 i starten. Den endrer seg med -7 % per år.

  1. Skriv vekstfaktoren.
  2. Lag en eksponentiell modell V(t).
  3. Finn verdien etter 5 år.
  4. Forklar om modellen viser vekst eller nedgang.
Vis løsning
  1. Vekstfaktoren er 1 + -7/100 = 0,93.
  2. Modellen er V(t) = 1200·0,93t.
  3. V(5) = 1200·0,935 ≈ 834,83.
  4. Siden vekstfaktoren er mindre enn 1, viser modellen nedgang.

Fasit

Vekstfaktor 0,93. V(5) ≈ 834,83.

Regel / huskeregel

Ved p % endring er vekstfaktoren 1+p/100 ved økning og 1−p/100 ved nedgang.

Vanlige feil

Å bruke prosenttallet direkte som faktor, for eksempel 6 i stedet for 1,06.

Sensor ser etter

At du skriver modell, regner med eksponent og tolker vekstfaktor.

For høy måloppnåelse: Forklar begrensninger ved modellen over lang tid.
📊 Utforsk i GeoGebra

Andregradsfunksjon og toppunkt

(0, 50)(2, 102)(4, 138)(6, 158)(8, 162)(10, 150)(12, 122)(14, 78)Andregradsmodellenheteroverskudd

Overskuddet i en liten elevbedrift kan modelleres med O(x) = -2x² + 30x + 50, der x er antall enheter.

  1. Forklar hvorfor grafen har toppunkt.
  2. Finn produksjonsmengden som gir størst overskudd.
  3. Finn det største overskuddet.
  4. Vurder gyldighetsområdet for modellen.
Vis løsning
  1. Koeffisienten foran x² er negativ. Derfor vender parablen nedover og har toppunkt.
  2. Toppunktets x-verdi er x = −b/(2a) = −30/(2·−2) = 7,5.
  3. O(7,5) = −2·7,5² + 30·7,5 + 50 ≈ 162,5.
  4. Modellen gir bare mening for praktiske, ikke-negative produksjonsmengder, og ikke nødvendigvis for svært store x.

Fasit

Størst overskudd ved x ≈ 7,5, overskudd ≈ 162,5.

Regel / huskeregel

For f(x)=ax²+bx+c er symmetrilinja x = −b/(2a). Hvis a<0, har grafen toppunkt.

Vanlige feil

Å glemme fortegn i formelen eller å tolke negative x-verdier praktisk.

Sensor ser etter

At du finner toppunkt og kommenterer gyldighetsområde.

For høy måloppnåelse: Bruk toppunktet til en praktisk anbefaling, ikke bare et tall.
📊 Utforsk i GeoGebra

Andregradsfunksjon og toppunkt

(0, 53)(2, 109)(4, 149)(6, 173)(8, 181)(10, 173)(12, 149)(14, 109)Andregradsmodellenheteroverskudd

Overskuddet i en liten elevbedrift kan modelleres med O(x) = -2x² + 32x + 53, der x er antall enheter.

  1. Forklar hvorfor grafen har toppunkt.
  2. Finn produksjonsmengden som gir størst overskudd.
  3. Finn det største overskuddet.
  4. Vurder gyldighetsområdet for modellen.
Vis løsning
  1. Koeffisienten foran x² er negativ. Derfor vender parablen nedover og har toppunkt.
  2. Toppunktets x-verdi er x = −b/(2a) = −32/(2·−2) = 8.
  3. O(8) = −2·8² + 32·8 + 53 ≈ 181.
  4. Modellen gir bare mening for praktiske, ikke-negative produksjonsmengder, og ikke nødvendigvis for svært store x.

Fasit

Størst overskudd ved x ≈ 8, overskudd ≈ 181.

Regel / huskeregel

For f(x)=ax²+bx+c er symmetrilinja x = −b/(2a). Hvis a<0, har grafen toppunkt.

Vanlige feil

Å glemme fortegn i formelen eller å tolke negative x-verdier praktisk.

Sensor ser etter

At du finner toppunkt og kommenterer gyldighetsområde.

For høy måloppnåelse: Bruk toppunktet til en praktisk anbefaling, ikke bare et tall.
📊 Utforsk i GeoGebra

Andregradsfunksjon og toppunkt

(0, 56)(2, 116)(4, 160)(6, 188)(8, 200)(10, 196)(12, 176)(14, 140)Andregradsmodellenheteroverskudd

Overskuddet i en liten elevbedrift kan modelleres med O(x) = -2x² + 34x + 56, der x er antall enheter.

  1. Forklar hvorfor grafen har toppunkt.
  2. Finn produksjonsmengden som gir størst overskudd.
  3. Finn det største overskuddet.
  4. Vurder gyldighetsområdet for modellen.
Vis løsning
  1. Koeffisienten foran x² er negativ. Derfor vender parablen nedover og har toppunkt.
  2. Toppunktets x-verdi er x = −b/(2a) = −34/(2·−2) = 8,5.
  3. O(8,5) = −2·8,5² + 34·8,5 + 56 ≈ 200,5.
  4. Modellen gir bare mening for praktiske, ikke-negative produksjonsmengder, og ikke nødvendigvis for svært store x.

Fasit

Størst overskudd ved x ≈ 8,5, overskudd ≈ 200,5.

Regel / huskeregel

For f(x)=ax²+bx+c er symmetrilinja x = −b/(2a). Hvis a<0, har grafen toppunkt.

Vanlige feil

Å glemme fortegn i formelen eller å tolke negative x-verdier praktisk.

Sensor ser etter

At du finner toppunkt og kommenterer gyldighetsområde.

For høy måloppnåelse: Bruk toppunktet til en praktisk anbefaling, ikke bare et tall.
📊 Utforsk i GeoGebra

Andregradsfunksjon og toppunkt

(0, 59)(2, 123)(4, 171)(6, 203)(8, 219)(10, 219)(12, 203)(14, 171)Andregradsmodellenheteroverskudd

Overskuddet i en liten elevbedrift kan modelleres med O(x) = -2x² + 36x + 59, der x er antall enheter.

  1. Forklar hvorfor grafen har toppunkt.
  2. Finn produksjonsmengden som gir størst overskudd.
  3. Finn det største overskuddet.
  4. Vurder gyldighetsområdet for modellen.
Vis løsning
  1. Koeffisienten foran x² er negativ. Derfor vender parablen nedover og har toppunkt.
  2. Toppunktets x-verdi er x = −b/(2a) = −36/(2·−2) = 9.
  3. O(9) = −2·9² + 36·9 + 59 ≈ 221.
  4. Modellen gir bare mening for praktiske, ikke-negative produksjonsmengder, og ikke nødvendigvis for svært store x.

Fasit

Størst overskudd ved x ≈ 9, overskudd ≈ 221.

Regel / huskeregel

For f(x)=ax²+bx+c er symmetrilinja x = −b/(2a). Hvis a<0, har grafen toppunkt.

Vanlige feil

Å glemme fortegn i formelen eller å tolke negative x-verdier praktisk.

Sensor ser etter

At du finner toppunkt og kommenterer gyldighetsområde.

For høy måloppnåelse: Bruk toppunktet til en praktisk anbefaling, ikke bare et tall.
📊 Utforsk i GeoGebra

Andregradsfunksjon og toppunkt

(0, 62)(2, 130)(4, 182)(6, 218)(8, 238)(10, 242)(12, 230)(14, 202)Andregradsmodellenheteroverskudd

Overskuddet i en liten elevbedrift kan modelleres med O(x) = -2x² + 38x + 62, der x er antall enheter.

  1. Forklar hvorfor grafen har toppunkt.
  2. Finn produksjonsmengden som gir størst overskudd.
  3. Finn det største overskuddet.
  4. Vurder gyldighetsområdet for modellen.
Vis løsning
  1. Koeffisienten foran x² er negativ. Derfor vender parablen nedover og har toppunkt.
  2. Toppunktets x-verdi er x = −b/(2a) = −38/(2·−2) = 9,5.
  3. O(9,5) = −2·9,5² + 38·9,5 + 62 ≈ 242,5.
  4. Modellen gir bare mening for praktiske, ikke-negative produksjonsmengder, og ikke nødvendigvis for svært store x.

Fasit

Størst overskudd ved x ≈ 9,5, overskudd ≈ 242,5.

Regel / huskeregel

For f(x)=ax²+bx+c er symmetrilinja x = −b/(2a). Hvis a<0, har grafen toppunkt.

Vanlige feil

Å glemme fortegn i formelen eller å tolke negative x-verdier praktisk.

Sensor ser etter

At du finner toppunkt og kommenterer gyldighetsområde.

For høy måloppnåelse: Bruk toppunktet til en praktisk anbefaling, ikke bare et tall.
📊 Utforsk i GeoGebra

Andregradsfunksjon og toppunkt

(0, 65)(2, 137)(4, 193)(6, 233)(8, 257)(10, 265)(12, 257)(14, 233)Andregradsmodellenheteroverskudd

Overskuddet i en liten elevbedrift kan modelleres med O(x) = -2x² + 40x + 65, der x er antall enheter.

  1. Forklar hvorfor grafen har toppunkt.
  2. Finn produksjonsmengden som gir størst overskudd.
  3. Finn det største overskuddet.
  4. Vurder gyldighetsområdet for modellen.
Vis løsning
  1. Koeffisienten foran x² er negativ. Derfor vender parablen nedover og har toppunkt.
  2. Toppunktets x-verdi er x = −b/(2a) = −40/(2·−2) = 10.
  3. O(10) = −2·10² + 40·10 + 65 ≈ 265.
  4. Modellen gir bare mening for praktiske, ikke-negative produksjonsmengder, og ikke nødvendigvis for svært store x.

Fasit

Størst overskudd ved x ≈ 10, overskudd ≈ 265.

Regel / huskeregel

For f(x)=ax²+bx+c er symmetrilinja x = −b/(2a). Hvis a<0, har grafen toppunkt.

Vanlige feil

Å glemme fortegn i formelen eller å tolke negative x-verdier praktisk.

Sensor ser etter

At du finner toppunkt og kommenterer gyldighetsområde.

For høy måloppnåelse: Bruk toppunktet til en praktisk anbefaling, ikke bare et tall.
📊 Utforsk i GeoGebra

Andregradsfunksjon og toppunkt

(0, 68)(2, 144)(4, 204)(6, 248)(8, 276)(10, 288)(12, 284)(14, 264)Andregradsmodellenheteroverskudd

Overskuddet i en liten elevbedrift kan modelleres med O(x) = -2x² + 42x + 68, der x er antall enheter.

  1. Forklar hvorfor grafen har toppunkt.
  2. Finn produksjonsmengden som gir størst overskudd.
  3. Finn det største overskuddet.
  4. Vurder gyldighetsområdet for modellen.
Vis løsning
  1. Koeffisienten foran x² er negativ. Derfor vender parablen nedover og har toppunkt.
  2. Toppunktets x-verdi er x = −b/(2a) = −42/(2·−2) = 10,5.
  3. O(10,5) = −2·10,5² + 42·10,5 + 68 ≈ 288,5.
  4. Modellen gir bare mening for praktiske, ikke-negative produksjonsmengder, og ikke nødvendigvis for svært store x.

Fasit

Størst overskudd ved x ≈ 10,5, overskudd ≈ 288,5.

Regel / huskeregel

For f(x)=ax²+bx+c er symmetrilinja x = −b/(2a). Hvis a<0, har grafen toppunkt.

Vanlige feil

Å glemme fortegn i formelen eller å tolke negative x-verdier praktisk.

Sensor ser etter

At du finner toppunkt og kommenterer gyldighetsområde.

For høy måloppnåelse: Bruk toppunktet til en praktisk anbefaling, ikke bare et tall.
📊 Utforsk i GeoGebra

Andregradsfunksjon og toppunkt

(0, 71)(2, 151)(4, 215)(6, 263)(8, 295)(10, 311)(12, 311)(14, 295)Andregradsmodellenheteroverskudd

Overskuddet i en liten elevbedrift kan modelleres med O(x) = -2x² + 44x + 71, der x er antall enheter.

  1. Forklar hvorfor grafen har toppunkt.
  2. Finn produksjonsmengden som gir størst overskudd.
  3. Finn det største overskuddet.
  4. Vurder gyldighetsområdet for modellen.
Vis løsning
  1. Koeffisienten foran x² er negativ. Derfor vender parablen nedover og har toppunkt.
  2. Toppunktets x-verdi er x = −b/(2a) = −44/(2·−2) = 11.
  3. O(11) = −2·11² + 44·11 + 71 ≈ 313.
  4. Modellen gir bare mening for praktiske, ikke-negative produksjonsmengder, og ikke nødvendigvis for svært store x.

Fasit

Størst overskudd ved x ≈ 11, overskudd ≈ 313.

Regel / huskeregel

For f(x)=ax²+bx+c er symmetrilinja x = −b/(2a). Hvis a<0, har grafen toppunkt.

Vanlige feil

Å glemme fortegn i formelen eller å tolke negative x-verdier praktisk.

Sensor ser etter

At du finner toppunkt og kommenterer gyldighetsområde.

For høy måloppnåelse: Bruk toppunktet til en praktisk anbefaling, ikke bare et tall.
📊 Utforsk i GeoGebra

Andregradsfunksjon og toppunkt

(0, 74)(2, 158)(4, 226)(6, 278)(8, 314)(10, 334)(12, 338)(14, 326)Andregradsmodellenheteroverskudd

Overskuddet i en liten elevbedrift kan modelleres med O(x) = -2x² + 46x + 74, der x er antall enheter.

  1. Forklar hvorfor grafen har toppunkt.
  2. Finn produksjonsmengden som gir størst overskudd.
  3. Finn det største overskuddet.
  4. Vurder gyldighetsområdet for modellen.
Vis løsning
  1. Koeffisienten foran x² er negativ. Derfor vender parablen nedover og har toppunkt.
  2. Toppunktets x-verdi er x = −b/(2a) = −46/(2·−2) = 11,5.
  3. O(11,5) = −2·11,5² + 46·11,5 + 74 ≈ 338,5.
  4. Modellen gir bare mening for praktiske, ikke-negative produksjonsmengder, og ikke nødvendigvis for svært store x.

Fasit

Størst overskudd ved x ≈ 11,5, overskudd ≈ 338,5.

Regel / huskeregel

For f(x)=ax²+bx+c er symmetrilinja x = −b/(2a). Hvis a<0, har grafen toppunkt.

Vanlige feil

Å glemme fortegn i formelen eller å tolke negative x-verdier praktisk.

Sensor ser etter

At du finner toppunkt og kommenterer gyldighetsområde.

For høy måloppnåelse: Bruk toppunktet til en praktisk anbefaling, ikke bare et tall.
📊 Utforsk i GeoGebra

Andregradsfunksjon og toppunkt

(0, 77)(2, 165)(4, 237)(6, 293)(8, 333)(10, 357)(12, 365)(14, 357)Andregradsmodellenheteroverskudd

Overskuddet i en liten elevbedrift kan modelleres med O(x) = -2x² + 48x + 77, der x er antall enheter.

  1. Forklar hvorfor grafen har toppunkt.
  2. Finn produksjonsmengden som gir størst overskudd.
  3. Finn det største overskuddet.
  4. Vurder gyldighetsområdet for modellen.
Vis løsning
  1. Koeffisienten foran x² er negativ. Derfor vender parablen nedover og har toppunkt.
  2. Toppunktets x-verdi er x = −b/(2a) = −48/(2·−2) = 12.
  3. O(12) = −2·12² + 48·12 + 77 ≈ 365.
  4. Modellen gir bare mening for praktiske, ikke-negative produksjonsmengder, og ikke nødvendigvis for svært store x.

Fasit

Størst overskudd ved x ≈ 12, overskudd ≈ 365.

Regel / huskeregel

For f(x)=ax²+bx+c er symmetrilinja x = −b/(2a). Hvis a<0, har grafen toppunkt.

Vanlige feil

Å glemme fortegn i formelen eller å tolke negative x-verdier praktisk.

Sensor ser etter

At du finner toppunkt og kommenterer gyldighetsområde.

For høy måloppnåelse: Bruk toppunktet til en praktisk anbefaling, ikke bare et tall.
📊 Utforsk i GeoGebra

Andregradsfunksjon og toppunkt

(0, 80)(2, 172)(4, 248)(6, 308)(8, 352)(10, 380)(12, 392)(14, 388)Andregradsmodellenheteroverskudd

Overskuddet i en liten elevbedrift kan modelleres med O(x) = -2x² + 50x + 80, der x er antall enheter.

  1. Forklar hvorfor grafen har toppunkt.
  2. Finn produksjonsmengden som gir størst overskudd.
  3. Finn det største overskuddet.
  4. Vurder gyldighetsområdet for modellen.
Vis løsning
  1. Koeffisienten foran x² er negativ. Derfor vender parablen nedover og har toppunkt.
  2. Toppunktets x-verdi er x = −b/(2a) = −50/(2·−2) = 12,5.
  3. O(12,5) = −2·12,5² + 50·12,5 + 80 ≈ 392,5.
  4. Modellen gir bare mening for praktiske, ikke-negative produksjonsmengder, og ikke nødvendigvis for svært store x.

Fasit

Størst overskudd ved x ≈ 12,5, overskudd ≈ 392,5.

Regel / huskeregel

For f(x)=ax²+bx+c er symmetrilinja x = −b/(2a). Hvis a<0, har grafen toppunkt.

Vanlige feil

Å glemme fortegn i formelen eller å tolke negative x-verdier praktisk.

Sensor ser etter

At du finner toppunkt og kommenterer gyldighetsområde.

For høy måloppnåelse: Bruk toppunktet til en praktisk anbefaling, ikke bare et tall.
📊 Utforsk i GeoGebra

Andregradsfunksjon og toppunkt

(0, 83)(2, 179)(4, 259)(6, 323)(8, 371)(10, 403)(12, 419)(14, 419)Andregradsmodellenheteroverskudd

Overskuddet i en liten elevbedrift kan modelleres med O(x) = -2x² + 52x + 83, der x er antall enheter.

  1. Forklar hvorfor grafen har toppunkt.
  2. Finn produksjonsmengden som gir størst overskudd.
  3. Finn det største overskuddet.
  4. Vurder gyldighetsområdet for modellen.
Vis løsning
  1. Koeffisienten foran x² er negativ. Derfor vender parablen nedover og har toppunkt.
  2. Toppunktets x-verdi er x = −b/(2a) = −52/(2·−2) = 13.
  3. O(13) = −2·13² + 52·13 + 83 ≈ 421.
  4. Modellen gir bare mening for praktiske, ikke-negative produksjonsmengder, og ikke nødvendigvis for svært store x.

Fasit

Størst overskudd ved x ≈ 13, overskudd ≈ 421.

Regel / huskeregel

For f(x)=ax²+bx+c er symmetrilinja x = −b/(2a). Hvis a<0, har grafen toppunkt.

Vanlige feil

Å glemme fortegn i formelen eller å tolke negative x-verdier praktisk.

Sensor ser etter

At du finner toppunkt og kommenterer gyldighetsområde.

For høy måloppnåelse: Bruk toppunktet til en praktisk anbefaling, ikke bare et tall.
📊 Utforsk i GeoGebra

Andregradsfunksjon og toppunkt

(0, 86)(2, 186)(4, 270)(6, 338)(8, 390)(10, 426)(12, 446)(14, 450)Andregradsmodellenheteroverskudd

Overskuddet i en liten elevbedrift kan modelleres med O(x) = -2x² + 54x + 86, der x er antall enheter.

  1. Forklar hvorfor grafen har toppunkt.
  2. Finn produksjonsmengden som gir størst overskudd.
  3. Finn det største overskuddet.
  4. Vurder gyldighetsområdet for modellen.
Vis løsning
  1. Koeffisienten foran x² er negativ. Derfor vender parablen nedover og har toppunkt.
  2. Toppunktets x-verdi er x = −b/(2a) = −54/(2·−2) = 13,5.
  3. O(13,5) = −2·13,5² + 54·13,5 + 86 ≈ 450,5.
  4. Modellen gir bare mening for praktiske, ikke-negative produksjonsmengder, og ikke nødvendigvis for svært store x.

Fasit

Størst overskudd ved x ≈ 13,5, overskudd ≈ 450,5.

Regel / huskeregel

For f(x)=ax²+bx+c er symmetrilinja x = −b/(2a). Hvis a<0, har grafen toppunkt.

Vanlige feil

Å glemme fortegn i formelen eller å tolke negative x-verdier praktisk.

Sensor ser etter

At du finner toppunkt og kommenterer gyldighetsområde.

For høy måloppnåelse: Bruk toppunktet til en praktisk anbefaling, ikke bare et tall.
📊 Utforsk i GeoGebra

Andregradsfunksjon og toppunkt

(0, 89)(2, 193)(4, 281)(6, 353)(8, 409)(10, 449)(12, 473)(14, 481)Andregradsmodellenheteroverskudd

Overskuddet i en liten elevbedrift kan modelleres med O(x) = -2x² + 56x + 89, der x er antall enheter.

  1. Forklar hvorfor grafen har toppunkt.
  2. Finn produksjonsmengden som gir størst overskudd.
  3. Finn det største overskuddet.
  4. Vurder gyldighetsområdet for modellen.
Vis løsning
  1. Koeffisienten foran x² er negativ. Derfor vender parablen nedover og har toppunkt.
  2. Toppunktets x-verdi er x = −b/(2a) = −56/(2·−2) = 14.
  3. O(14) = −2·14² + 56·14 + 89 ≈ 481.
  4. Modellen gir bare mening for praktiske, ikke-negative produksjonsmengder, og ikke nødvendigvis for svært store x.

Fasit

Størst overskudd ved x ≈ 14, overskudd ≈ 481.

Regel / huskeregel

For f(x)=ax²+bx+c er symmetrilinja x = −b/(2a). Hvis a<0, har grafen toppunkt.

Vanlige feil

Å glemme fortegn i formelen eller å tolke negative x-verdier praktisk.

Sensor ser etter

At du finner toppunkt og kommenterer gyldighetsområde.

For høy måloppnåelse: Bruk toppunktet til en praktisk anbefaling, ikke bare et tall.
📊 Utforsk i GeoGebra

Andregradsfunksjon og toppunkt

(0, 92)(2, 200)(4, 292)(6, 368)(8, 428)(10, 472)(12, 500)(14, 512)Andregradsmodellenheteroverskudd

Overskuddet i en liten elevbedrift kan modelleres med O(x) = -2x² + 58x + 92, der x er antall enheter.

  1. Forklar hvorfor grafen har toppunkt.
  2. Finn produksjonsmengden som gir størst overskudd.
  3. Finn det største overskuddet.
  4. Vurder gyldighetsområdet for modellen.
Vis løsning
  1. Koeffisienten foran x² er negativ. Derfor vender parablen nedover og har toppunkt.
  2. Toppunktets x-verdi er x = −b/(2a) = −58/(2·−2) = 14,5.
  3. O(14,5) = −2·14,5² + 58·14,5 + 92 ≈ 512,5.
  4. Modellen gir bare mening for praktiske, ikke-negative produksjonsmengder, og ikke nødvendigvis for svært store x.

Fasit

Størst overskudd ved x ≈ 14,5, overskudd ≈ 512,5.

Regel / huskeregel

For f(x)=ax²+bx+c er symmetrilinja x = −b/(2a). Hvis a<0, har grafen toppunkt.

Vanlige feil

Å glemme fortegn i formelen eller å tolke negative x-verdier praktisk.

Sensor ser etter

At du finner toppunkt og kommenterer gyldighetsområde.

For høy måloppnåelse: Bruk toppunktet til en praktisk anbefaling, ikke bare et tall.
📊 Utforsk i GeoGebra

Sammenlikning av modeller

(0, 120)(1, 129,6)(2, 139,97)(3, 151,17)(4, 163,26)(5, 176,32)(6, 190,42)(7, 205,66)Lineær og eksponentiell modelltidverdi

To modeller skal beskrive samme datasett:

  • Lineær modell: L(x) = 120 + 15x
  • Eksponentiell modell: E(x) = 120·1,08x
  1. Regn ut L(6) og E(6).
  2. Hvilken modell vokser raskest etter hvert?
  3. Forklar hvilken modell du ville brukt hvis dataene øker med omtrent samme prosent hver periode.
Vis løsning
  1. L(6) = 120 + 15·6 = 210. E(6) = 120·1,086 ≈ 190,42.
  2. Eksponentiell modell vil ofte vokse raskest på lang sikt når faktoren er større enn 1.
  3. Hvis økningen er omtrent samme prosent hver periode, passer en eksponentiell modell best.

Fasit

L(6)=210, E(6)≈190,42.

Regel / huskeregel

Lineær vekst: samme tillegg. Eksponentiell vekst: samme prosent/faktor.

Vanlige feil

Å velge modell bare fordi den gir høyest tall, uten å se på typen endring.

Sensor ser etter

At du sammenlikner både beregning og modelltype.

For høy måloppnåelse: Drøft modellvalg med ord som “samme differanse” og “samme forhold”.
📊 Utforsk i GeoGebra

Sammenlikning av modeller

(0, 130)(1, 141,05)(2, 153,04)(3, 166,05)(4, 180,16)(5, 195,48)(6, 212,09)(7, 230,12)Lineær og eksponentiell modelltidverdi

To modeller skal beskrive samme datasett:

  • Lineær modell: L(x) = 130 + 16x
  • Eksponentiell modell: E(x) = 130·1,08x
  1. Regn ut L(6) og E(6).
  2. Hvilken modell vokser raskest etter hvert?
  3. Forklar hvilken modell du ville brukt hvis dataene øker med omtrent samme prosent hver periode.
Vis løsning
  1. L(6) = 130 + 16·6 = 226. E(6) = 130·1,086 ≈ 212,09.
  2. Eksponentiell modell vil ofte vokse raskest på lang sikt når faktoren er større enn 1.
  3. Hvis økningen er omtrent samme prosent hver periode, passer en eksponentiell modell best.

Fasit

L(6)=226, E(6)≈212,09.

Regel / huskeregel

Lineær vekst: samme tillegg. Eksponentiell vekst: samme prosent/faktor.

Vanlige feil

Å velge modell bare fordi den gir høyest tall, uten å se på typen endring.

Sensor ser etter

At du sammenlikner både beregning og modelltype.

For høy måloppnåelse: Drøft modellvalg med ord som “samme differanse” og “samme forhold”.
📊 Utforsk i GeoGebra

Sammenlikning av modeller

(0, 140)(1, 152,6)(2, 166,33)(3, 181,3)(4, 197,62)(5, 215,41)(6, 234,79)(7, 255,93)Lineær og eksponentiell modelltidverdi

To modeller skal beskrive samme datasett:

  • Lineær modell: L(x) = 140 + 17x
  • Eksponentiell modell: E(x) = 140·1,09x
  1. Regn ut L(6) og E(6).
  2. Hvilken modell vokser raskest etter hvert?
  3. Forklar hvilken modell du ville brukt hvis dataene øker med omtrent samme prosent hver periode.
Vis løsning
  1. L(6) = 140 + 17·6 = 242. E(6) = 140·1,096 ≈ 234,79.
  2. Eksponentiell modell vil ofte vokse raskest på lang sikt når faktoren er større enn 1.
  3. Hvis økningen er omtrent samme prosent hver periode, passer en eksponentiell modell best.

Fasit

L(6)=242, E(6)≈234,79.

Regel / huskeregel

Lineær vekst: samme tillegg. Eksponentiell vekst: samme prosent/faktor.

Vanlige feil

Å velge modell bare fordi den gir høyest tall, uten å se på typen endring.

Sensor ser etter

At du sammenlikner både beregning og modelltype.

For høy måloppnåelse: Drøft modellvalg med ord som “samme differanse” og “samme forhold”.
📊 Utforsk i GeoGebra

Sammenlikning av modeller

(0, 150)(1, 164,25)(2, 179,85)(3, 196,94)(4, 215,65)(5, 236,14)(6, 258,57)(7, 283,13)Lineær og eksponentiell modelltidverdi

To modeller skal beskrive samme datasett:

  • Lineær modell: L(x) = 150 + 18x
  • Eksponentiell modell: E(x) = 150·1,09x
  1. Regn ut L(6) og E(6).
  2. Hvilken modell vokser raskest etter hvert?
  3. Forklar hvilken modell du ville brukt hvis dataene øker med omtrent samme prosent hver periode.
Vis løsning
  1. L(6) = 150 + 18·6 = 258. E(6) = 150·1,096 ≈ 258,57.
  2. Eksponentiell modell vil ofte vokse raskest på lang sikt når faktoren er større enn 1.
  3. Hvis økningen er omtrent samme prosent hver periode, passer en eksponentiell modell best.

Fasit

L(6)=258, E(6)≈258,57.

Regel / huskeregel

Lineær vekst: samme tillegg. Eksponentiell vekst: samme prosent/faktor.

Vanlige feil

Å velge modell bare fordi den gir høyest tall, uten å se på typen endring.

Sensor ser etter

At du sammenlikner både beregning og modelltype.

For høy måloppnåelse: Drøft modellvalg med ord som “samme differanse” og “samme forhold”.
📊 Utforsk i GeoGebra

Sammenlikning av modeller

(0, 160)(1, 176)(2, 193,6)(3, 212,96)(4, 234,26)(5, 257,68)(6, 283,45)(7, 311,79)Lineær og eksponentiell modelltidverdi

To modeller skal beskrive samme datasett:

  • Lineær modell: L(x) = 160 + 19x
  • Eksponentiell modell: E(x) = 160·1,1x
  1. Regn ut L(6) og E(6).
  2. Hvilken modell vokser raskest etter hvert?
  3. Forklar hvilken modell du ville brukt hvis dataene øker med omtrent samme prosent hver periode.
Vis løsning
  1. L(6) = 160 + 19·6 = 274. E(6) = 160·1,16 ≈ 283,45.
  2. Eksponentiell modell vil ofte vokse raskest på lang sikt når faktoren er større enn 1.
  3. Hvis økningen er omtrent samme prosent hver periode, passer en eksponentiell modell best.

Fasit

L(6)=274, E(6)≈283,45.

Regel / huskeregel

Lineær vekst: samme tillegg. Eksponentiell vekst: samme prosent/faktor.

Vanlige feil

Å velge modell bare fordi den gir høyest tall, uten å se på typen endring.

Sensor ser etter

At du sammenlikner både beregning og modelltype.

For høy måloppnåelse: Drøft modellvalg med ord som “samme differanse” og “samme forhold”.
📊 Utforsk i GeoGebra

Sammenlikning av modeller

(0, 170)(1, 187,85)(2, 207,57)(3, 229,37)(4, 253,45)(5, 280,07)(6, 309,47)(7, 341,97)Lineær og eksponentiell modelltidverdi

To modeller skal beskrive samme datasett:

  • Lineær modell: L(x) = 170 + 20x
  • Eksponentiell modell: E(x) = 170·1,1x
  1. Regn ut L(6) og E(6).
  2. Hvilken modell vokser raskest etter hvert?
  3. Forklar hvilken modell du ville brukt hvis dataene øker med omtrent samme prosent hver periode.
Vis løsning
  1. L(6) = 170 + 20·6 = 290. E(6) = 170·1,16 ≈ 309,47.
  2. Eksponentiell modell vil ofte vokse raskest på lang sikt når faktoren er større enn 1.
  3. Hvis økningen er omtrent samme prosent hver periode, passer en eksponentiell modell best.

Fasit

L(6)=290, E(6)≈309,47.

Regel / huskeregel

Lineær vekst: samme tillegg. Eksponentiell vekst: samme prosent/faktor.

Vanlige feil

Å velge modell bare fordi den gir høyest tall, uten å se på typen endring.

Sensor ser etter

At du sammenlikner både beregning og modelltype.

For høy måloppnåelse: Drøft modellvalg med ord som “samme differanse” og “samme forhold”.
📊 Utforsk i GeoGebra

Sammenlikning av modeller

(0, 180)(1, 199,8)(2, 221,78)(3, 246,17)(4, 273,25)(5, 303,31)(6, 336,67)(7, 373,71)Lineær og eksponentiell modelltidverdi

To modeller skal beskrive samme datasett:

  • Lineær modell: L(x) = 180 + 21x
  • Eksponentiell modell: E(x) = 180·1,11x
  1. Regn ut L(6) og E(6).
  2. Hvilken modell vokser raskest etter hvert?
  3. Forklar hvilken modell du ville brukt hvis dataene øker med omtrent samme prosent hver periode.
Vis løsning
  1. L(6) = 180 + 21·6 = 306. E(6) = 180·1,116 ≈ 336,67.
  2. Eksponentiell modell vil ofte vokse raskest på lang sikt når faktoren er større enn 1.
  3. Hvis økningen er omtrent samme prosent hver periode, passer en eksponentiell modell best.

Fasit

L(6)=306, E(6)≈336,67.

Regel / huskeregel

Lineær vekst: samme tillegg. Eksponentiell vekst: samme prosent/faktor.

Vanlige feil

Å velge modell bare fordi den gir høyest tall, uten å se på typen endring.

Sensor ser etter

At du sammenlikner både beregning og modelltype.

For høy måloppnåelse: Drøft modellvalg med ord som “samme differanse” og “samme forhold”.
📊 Utforsk i GeoGebra

Sammenlikning av modeller

(0, 190)(1, 211,85)(2, 236,21)(3, 263,38)(4, 293,67)(5, 327,44)(6, 365,09)(7, 407,08)Lineær og eksponentiell modelltidverdi

To modeller skal beskrive samme datasett:

  • Lineær modell: L(x) = 190 + 22x
  • Eksponentiell modell: E(x) = 190·1,11x
  1. Regn ut L(6) og E(6).
  2. Hvilken modell vokser raskest etter hvert?
  3. Forklar hvilken modell du ville brukt hvis dataene øker med omtrent samme prosent hver periode.
Vis løsning
  1. L(6) = 190 + 22·6 = 322. E(6) = 190·1,116 ≈ 365,09.
  2. Eksponentiell modell vil ofte vokse raskest på lang sikt når faktoren er større enn 1.
  3. Hvis økningen er omtrent samme prosent hver periode, passer en eksponentiell modell best.

Fasit

L(6)=322, E(6)≈365,09.

Regel / huskeregel

Lineær vekst: samme tillegg. Eksponentiell vekst: samme prosent/faktor.

Vanlige feil

Å velge modell bare fordi den gir høyest tall, uten å se på typen endring.

Sensor ser etter

At du sammenlikner både beregning og modelltype.

For høy måloppnåelse: Drøft modellvalg med ord som “samme differanse” og “samme forhold”.
📊 Utforsk i GeoGebra

Sammenlikning av modeller

(0, 200)(1, 224)(2, 250,88)(3, 280,99)(4, 314,7)(5, 352,47)(6, 394,76)(7, 442,14)Lineær og eksponentiell modelltidverdi

To modeller skal beskrive samme datasett:

  • Lineær modell: L(x) = 200 + 23x
  • Eksponentiell modell: E(x) = 200·1,12x
  1. Regn ut L(6) og E(6).
  2. Hvilken modell vokser raskest etter hvert?
  3. Forklar hvilken modell du ville brukt hvis dataene øker med omtrent samme prosent hver periode.
Vis løsning
  1. L(6) = 200 + 23·6 = 338. E(6) = 200·1,126 ≈ 394,76.
  2. Eksponentiell modell vil ofte vokse raskest på lang sikt når faktoren er større enn 1.
  3. Hvis økningen er omtrent samme prosent hver periode, passer en eksponentiell modell best.

Fasit

L(6)=338, E(6)≈394,76.

Regel / huskeregel

Lineær vekst: samme tillegg. Eksponentiell vekst: samme prosent/faktor.

Vanlige feil

Å velge modell bare fordi den gir høyest tall, uten å se på typen endring.

Sensor ser etter

At du sammenlikner både beregning og modelltype.

For høy måloppnåelse: Drøft modellvalg med ord som “samme differanse” og “samme forhold”.
📊 Utforsk i GeoGebra

Sammenlikning av modeller

(0, 210)(1, 236,25)(2, 265,78)(3, 299)(4, 336,38)(5, 378,43)(6, 425,73)(7, 478,95)Lineær og eksponentiell modelltidverdi

To modeller skal beskrive samme datasett:

  • Lineær modell: L(x) = 210 + 24x
  • Eksponentiell modell: E(x) = 210·1,12x
  1. Regn ut L(6) og E(6).
  2. Hvilken modell vokser raskest etter hvert?
  3. Forklar hvilken modell du ville brukt hvis dataene øker med omtrent samme prosent hver periode.
Vis løsning
  1. L(6) = 210 + 24·6 = 354. E(6) = 210·1,126 ≈ 425,73.
  2. Eksponentiell modell vil ofte vokse raskest på lang sikt når faktoren er større enn 1.
  3. Hvis økningen er omtrent samme prosent hver periode, passer en eksponentiell modell best.

Fasit

L(6)=354, E(6)≈425,73.

Regel / huskeregel

Lineær vekst: samme tillegg. Eksponentiell vekst: samme prosent/faktor.

Vanlige feil

Å velge modell bare fordi den gir høyest tall, uten å se på typen endring.

Sensor ser etter

At du sammenlikner både beregning og modelltype.

For høy måloppnåelse: Drøft modellvalg med ord som “samme differanse” og “samme forhold”.
📊 Utforsk i GeoGebra

Tabell, modellvalg og vekstfart

(0, 50)(1, 57)(2, 62)(3, 65)(4, 66)(5, 65)Målepunkter fra tabellxy

Tabellen viser målinger fra en praktisk situasjon.

x012345
f(x)505762656665
  1. Beskriv utviklingen med ord.
  2. Vurder om modellen bør være lineær eller ikke-lineær.
  3. Finn gjennomsnittlig vekstfart fra x=1 til x=5.
  4. Skriv en presis konklusjon.
Vis løsning
  1. Verdiene endrer seg fra 50 til 65. Se om økningen mellom målingene er omtrent jevn.
  2. Differansene mellom naboverdier avgjør om lineær modell er rimelig. Like differanser tyder på lineær modell.
  3. Gjennomsnittlig vekstfart = (65 − 57)/(5 − 1) = 2.
  4. En god konklusjon beskriver både retning, styrke og usikkerhet i modellen.

Fasit

Gjennomsnittlig vekstfart ≈ 2 per x-enhet.

Regel / huskeregel

Gjennomsnittlig vekstfart = endring i funksjonsverdi delt på endring i x.

Vanlige feil

Å blande sammen total endring og vekstfart per enhet.

Sensor ser etter

At du begrunner modellvalg med tall fra tabellen.

For høy måloppnåelse: Vis at du kan tolke tallene i kontekst og nevne usikkerhet.
📊 Utforsk i GeoGebra

Tabell, modellvalg og vekstfart

(0, 53)(1, 61)(2, 69)(3, 77)(4, 85)(5, 93)Målepunkter fra tabellxy

Tabellen viser målinger fra en praktisk situasjon.

x012345
f(x)536169778593
  1. Beskriv utviklingen med ord.
  2. Vurder om modellen bør være lineær eller ikke-lineær.
  3. Finn gjennomsnittlig vekstfart fra x=1 til x=5.
  4. Skriv en presis konklusjon.
Vis løsning
  1. Verdiene endrer seg fra 53 til 93. Se om økningen mellom målingene er omtrent jevn.
  2. Differansene mellom naboverdier avgjør om lineær modell er rimelig. Like differanser tyder på lineær modell.
  3. Gjennomsnittlig vekstfart = (93 − 61)/(5 − 1) = 8.
  4. En god konklusjon beskriver både retning, styrke og usikkerhet i modellen.

Fasit

Gjennomsnittlig vekstfart ≈ 8 per x-enhet.

Regel / huskeregel

Gjennomsnittlig vekstfart = endring i funksjonsverdi delt på endring i x.

Vanlige feil

Å blande sammen total endring og vekstfart per enhet.

Sensor ser etter

At du begrunner modellvalg med tall fra tabellen.

For høy måloppnåelse: Vis at du kan tolke tallene i kontekst og nevne usikkerhet.
📊 Utforsk i GeoGebra

Tabell, modellvalg og vekstfart

(0, 50)(1, 59)(2, 70)(3, 83)(4, 98)(5, 115)Målepunkter fra tabellxy

Tabellen viser målinger fra en praktisk situasjon.

x012345
f(x)5059708398115
  1. Beskriv utviklingen med ord.
  2. Vurder om modellen bør være lineær eller ikke-lineær.
  3. Finn gjennomsnittlig vekstfart fra x=1 til x=5.
  4. Skriv en presis konklusjon.
Vis løsning
  1. Verdiene endrer seg fra 50 til 115. Se om økningen mellom målingene er omtrent jevn.
  2. Differansene mellom naboverdier avgjør om lineær modell er rimelig. Like differanser tyder på lineær modell.
  3. Gjennomsnittlig vekstfart = (115 − 59)/(5 − 1) = 14.
  4. En god konklusjon beskriver både retning, styrke og usikkerhet i modellen.

Fasit

Gjennomsnittlig vekstfart ≈ 14 per x-enhet.

Regel / huskeregel

Gjennomsnittlig vekstfart = endring i funksjonsverdi delt på endring i x.

Vanlige feil

Å blande sammen total endring og vekstfart per enhet.

Sensor ser etter

At du begrunner modellvalg med tall fra tabellen.

For høy måloppnåelse: Vis at du kan tolke tallene i kontekst og nevne usikkerhet.
📊 Utforsk i GeoGebra

Tabell, modellvalg og vekstfart

(0, 53)(1, 60)(2, 65)(3, 68)(4, 69)(5, 68)Målepunkter fra tabellxy

Tabellen viser målinger fra en praktisk situasjon.

x012345
f(x)536065686968
  1. Beskriv utviklingen med ord.
  2. Vurder om modellen bør være lineær eller ikke-lineær.
  3. Finn gjennomsnittlig vekstfart fra x=1 til x=5.
  4. Skriv en presis konklusjon.
Vis løsning
  1. Verdiene endrer seg fra 53 til 68. Se om økningen mellom målingene er omtrent jevn.
  2. Differansene mellom naboverdier avgjør om lineær modell er rimelig. Like differanser tyder på lineær modell.
  3. Gjennomsnittlig vekstfart = (68 − 60)/(5 − 1) = 2.
  4. En god konklusjon beskriver både retning, styrke og usikkerhet i modellen.

Fasit

Gjennomsnittlig vekstfart ≈ 2 per x-enhet.

Regel / huskeregel

Gjennomsnittlig vekstfart = endring i funksjonsverdi delt på endring i x.

Vanlige feil

Å blande sammen total endring og vekstfart per enhet.

Sensor ser etter

At du begrunner modellvalg med tall fra tabellen.

For høy måloppnåelse: Vis at du kan tolke tallene i kontekst og nevne usikkerhet.
📊 Utforsk i GeoGebra

Tabell, modellvalg og vekstfart

(0, 50)(1, 58)(2, 66)(3, 74)(4, 82)(5, 90)Målepunkter fra tabellxy

Tabellen viser målinger fra en praktisk situasjon.

x012345
f(x)505866748290
  1. Beskriv utviklingen med ord.
  2. Vurder om modellen bør være lineær eller ikke-lineær.
  3. Finn gjennomsnittlig vekstfart fra x=1 til x=5.
  4. Skriv en presis konklusjon.
Vis løsning
  1. Verdiene endrer seg fra 50 til 90. Se om økningen mellom målingene er omtrent jevn.
  2. Differansene mellom naboverdier avgjør om lineær modell er rimelig. Like differanser tyder på lineær modell.
  3. Gjennomsnittlig vekstfart = (90 − 58)/(5 − 1) = 8.
  4. En god konklusjon beskriver både retning, styrke og usikkerhet i modellen.

Fasit

Gjennomsnittlig vekstfart ≈ 8 per x-enhet.

Regel / huskeregel

Gjennomsnittlig vekstfart = endring i funksjonsverdi delt på endring i x.

Vanlige feil

Å blande sammen total endring og vekstfart per enhet.

Sensor ser etter

At du begrunner modellvalg med tall fra tabellen.

For høy måloppnåelse: Vis at du kan tolke tallene i kontekst og nevne usikkerhet.
📊 Utforsk i GeoGebra

Tabell, modellvalg og vekstfart

(0, 53)(1, 62)(2, 73)(3, 86)(4, 101)(5, 118)Målepunkter fra tabellxy

Tabellen viser målinger fra en praktisk situasjon.

x012345
f(x)53627386101118
  1. Beskriv utviklingen med ord.
  2. Vurder om modellen bør være lineær eller ikke-lineær.
  3. Finn gjennomsnittlig vekstfart fra x=1 til x=5.
  4. Skriv en presis konklusjon.
Vis løsning
  1. Verdiene endrer seg fra 53 til 118. Se om økningen mellom målingene er omtrent jevn.
  2. Differansene mellom naboverdier avgjør om lineær modell er rimelig. Like differanser tyder på lineær modell.
  3. Gjennomsnittlig vekstfart = (118 − 62)/(5 − 1) = 14.
  4. En god konklusjon beskriver både retning, styrke og usikkerhet i modellen.

Fasit

Gjennomsnittlig vekstfart ≈ 14 per x-enhet.

Regel / huskeregel

Gjennomsnittlig vekstfart = endring i funksjonsverdi delt på endring i x.

Vanlige feil

Å blande sammen total endring og vekstfart per enhet.

Sensor ser etter

At du begrunner modellvalg med tall fra tabellen.

For høy måloppnåelse: Vis at du kan tolke tallene i kontekst og nevne usikkerhet.
📊 Utforsk i GeoGebra

Tabell, modellvalg og vekstfart

(0, 50)(1, 57)(2, 62)(3, 65)(4, 66)(5, 65)Målepunkter fra tabellxy

Tabellen viser målinger fra en praktisk situasjon.

x012345
f(x)505762656665
  1. Beskriv utviklingen med ord.
  2. Vurder om modellen bør være lineær eller ikke-lineær.
  3. Finn gjennomsnittlig vekstfart fra x=1 til x=5.
  4. Skriv en presis konklusjon.
Vis løsning
  1. Verdiene endrer seg fra 50 til 65. Se om økningen mellom målingene er omtrent jevn.
  2. Differansene mellom naboverdier avgjør om lineær modell er rimelig. Like differanser tyder på lineær modell.
  3. Gjennomsnittlig vekstfart = (65 − 57)/(5 − 1) = 2.
  4. En god konklusjon beskriver både retning, styrke og usikkerhet i modellen.

Fasit

Gjennomsnittlig vekstfart ≈ 2 per x-enhet.

Regel / huskeregel

Gjennomsnittlig vekstfart = endring i funksjonsverdi delt på endring i x.

Vanlige feil

Å blande sammen total endring og vekstfart per enhet.

Sensor ser etter

At du begrunner modellvalg med tall fra tabellen.

For høy måloppnåelse: Vis at du kan tolke tallene i kontekst og nevne usikkerhet.
📊 Utforsk i GeoGebra

Tabell, modellvalg og vekstfart

(0, 53)(1, 61)(2, 69)(3, 77)(4, 85)(5, 93)Målepunkter fra tabellxy

Tabellen viser målinger fra en praktisk situasjon.

x012345
f(x)536169778593
  1. Beskriv utviklingen med ord.
  2. Vurder om modellen bør være lineær eller ikke-lineær.
  3. Finn gjennomsnittlig vekstfart fra x=1 til x=5.
  4. Skriv en presis konklusjon.
Vis løsning
  1. Verdiene endrer seg fra 53 til 93. Se om økningen mellom målingene er omtrent jevn.
  2. Differansene mellom naboverdier avgjør om lineær modell er rimelig. Like differanser tyder på lineær modell.
  3. Gjennomsnittlig vekstfart = (93 − 61)/(5 − 1) = 8.
  4. En god konklusjon beskriver både retning, styrke og usikkerhet i modellen.

Fasit

Gjennomsnittlig vekstfart ≈ 8 per x-enhet.

Regel / huskeregel

Gjennomsnittlig vekstfart = endring i funksjonsverdi delt på endring i x.

Vanlige feil

Å blande sammen total endring og vekstfart per enhet.

Sensor ser etter

At du begrunner modellvalg med tall fra tabellen.

For høy måloppnåelse: Vis at du kan tolke tallene i kontekst og nevne usikkerhet.
📊 Utforsk i GeoGebra

Tabell, modellvalg og vekstfart

(0, 50)(1, 59)(2, 70)(3, 83)(4, 98)(5, 115)Målepunkter fra tabellxy

Tabellen viser målinger fra en praktisk situasjon.

x012345
f(x)5059708398115
  1. Beskriv utviklingen med ord.
  2. Vurder om modellen bør være lineær eller ikke-lineær.
  3. Finn gjennomsnittlig vekstfart fra x=1 til x=5.
  4. Skriv en presis konklusjon.
Vis løsning
  1. Verdiene endrer seg fra 50 til 115. Se om økningen mellom målingene er omtrent jevn.
  2. Differansene mellom naboverdier avgjør om lineær modell er rimelig. Like differanser tyder på lineær modell.
  3. Gjennomsnittlig vekstfart = (115 − 59)/(5 − 1) = 14.
  4. En god konklusjon beskriver både retning, styrke og usikkerhet i modellen.

Fasit

Gjennomsnittlig vekstfart ≈ 14 per x-enhet.

Regel / huskeregel

Gjennomsnittlig vekstfart = endring i funksjonsverdi delt på endring i x.

Vanlige feil

Å blande sammen total endring og vekstfart per enhet.

Sensor ser etter

At du begrunner modellvalg med tall fra tabellen.

For høy måloppnåelse: Vis at du kan tolke tallene i kontekst og nevne usikkerhet.
📊 Utforsk i GeoGebra

Tabell, modellvalg og vekstfart

(0, 53)(1, 60)(2, 65)(3, 68)(4, 69)(5, 68)Målepunkter fra tabellxy

Tabellen viser målinger fra en praktisk situasjon.

x012345
f(x)536065686968
  1. Beskriv utviklingen med ord.
  2. Vurder om modellen bør være lineær eller ikke-lineær.
  3. Finn gjennomsnittlig vekstfart fra x=1 til x=5.
  4. Skriv en presis konklusjon.
Vis løsning
  1. Verdiene endrer seg fra 53 til 68. Se om økningen mellom målingene er omtrent jevn.
  2. Differansene mellom naboverdier avgjør om lineær modell er rimelig. Like differanser tyder på lineær modell.
  3. Gjennomsnittlig vekstfart = (68 − 60)/(5 − 1) = 2.
  4. En god konklusjon beskriver både retning, styrke og usikkerhet i modellen.

Fasit

Gjennomsnittlig vekstfart ≈ 2 per x-enhet.

Regel / huskeregel

Gjennomsnittlig vekstfart = endring i funksjonsverdi delt på endring i x.

Vanlige feil

Å blande sammen total endring og vekstfart per enhet.

Sensor ser etter

At du begrunner modellvalg med tall fra tabellen.

For høy måloppnåelse: Vis at du kan tolke tallene i kontekst og nevne usikkerhet.
📊 Utforsk i GeoGebra

Tabell, modellvalg og vekstfart

(0, 50)(1, 58)(2, 66)(3, 74)(4, 82)(5, 90)Målepunkter fra tabellxy

Tabellen viser målinger fra en praktisk situasjon.

x012345
f(x)505866748290
  1. Beskriv utviklingen med ord.
  2. Vurder om modellen bør være lineær eller ikke-lineær.
  3. Finn gjennomsnittlig vekstfart fra x=1 til x=5.
  4. Skriv en presis konklusjon.
Vis løsning
  1. Verdiene endrer seg fra 50 til 90. Se om økningen mellom målingene er omtrent jevn.
  2. Differansene mellom naboverdier avgjør om lineær modell er rimelig. Like differanser tyder på lineær modell.
  3. Gjennomsnittlig vekstfart = (90 − 58)/(5 − 1) = 8.
  4. En god konklusjon beskriver både retning, styrke og usikkerhet i modellen.

Fasit

Gjennomsnittlig vekstfart ≈ 8 per x-enhet.

Regel / huskeregel

Gjennomsnittlig vekstfart = endring i funksjonsverdi delt på endring i x.

Vanlige feil

Å blande sammen total endring og vekstfart per enhet.

Sensor ser etter

At du begrunner modellvalg med tall fra tabellen.

For høy måloppnåelse: Vis at du kan tolke tallene i kontekst og nevne usikkerhet.
📊 Utforsk i GeoGebra

Tabell, modellvalg og vekstfart

(0, 53)(1, 62)(2, 73)(3, 86)(4, 101)(5, 118)Målepunkter fra tabellxy

Tabellen viser målinger fra en praktisk situasjon.

x012345
f(x)53627386101118
  1. Beskriv utviklingen med ord.
  2. Vurder om modellen bør være lineær eller ikke-lineær.
  3. Finn gjennomsnittlig vekstfart fra x=1 til x=5.
  4. Skriv en presis konklusjon.
Vis løsning
  1. Verdiene endrer seg fra 53 til 118. Se om økningen mellom målingene er omtrent jevn.
  2. Differansene mellom naboverdier avgjør om lineær modell er rimelig. Like differanser tyder på lineær modell.
  3. Gjennomsnittlig vekstfart = (118 − 62)/(5 − 1) = 14.
  4. En god konklusjon beskriver både retning, styrke og usikkerhet i modellen.

Fasit

Gjennomsnittlig vekstfart ≈ 14 per x-enhet.

Regel / huskeregel

Gjennomsnittlig vekstfart = endring i funksjonsverdi delt på endring i x.

Vanlige feil

Å blande sammen total endring og vekstfart per enhet.

Sensor ser etter

At du begrunner modellvalg med tall fra tabellen.

For høy måloppnåelse: Vis at du kan tolke tallene i kontekst og nevne usikkerhet.
📊 Utforsk i GeoGebra

Tabell, modellvalg og vekstfart

(0, 50)(1, 57)(2, 62)(3, 65)(4, 66)(5, 65)Målepunkter fra tabellxy

Tabellen viser målinger fra en praktisk situasjon.

x012345
f(x)505762656665
  1. Beskriv utviklingen med ord.
  2. Vurder om modellen bør være lineær eller ikke-lineær.
  3. Finn gjennomsnittlig vekstfart fra x=1 til x=5.
  4. Skriv en presis konklusjon.
Vis løsning
  1. Verdiene endrer seg fra 50 til 65. Se om økningen mellom målingene er omtrent jevn.
  2. Differansene mellom naboverdier avgjør om lineær modell er rimelig. Like differanser tyder på lineær modell.
  3. Gjennomsnittlig vekstfart = (65 − 57)/(5 − 1) = 2.
  4. En god konklusjon beskriver både retning, styrke og usikkerhet i modellen.

Fasit

Gjennomsnittlig vekstfart ≈ 2 per x-enhet.

Regel / huskeregel

Gjennomsnittlig vekstfart = endring i funksjonsverdi delt på endring i x.

Vanlige feil

Å blande sammen total endring og vekstfart per enhet.

Sensor ser etter

At du begrunner modellvalg med tall fra tabellen.

For høy måloppnåelse: Vis at du kan tolke tallene i kontekst og nevne usikkerhet.
📊 Utforsk i GeoGebra

Tabell, modellvalg og vekstfart

(0, 53)(1, 61)(2, 69)(3, 77)(4, 85)(5, 93)Målepunkter fra tabellxy

Tabellen viser målinger fra en praktisk situasjon.

x012345
f(x)536169778593
  1. Beskriv utviklingen med ord.
  2. Vurder om modellen bør være lineær eller ikke-lineær.
  3. Finn gjennomsnittlig vekstfart fra x=1 til x=5.
  4. Skriv en presis konklusjon.
Vis løsning
  1. Verdiene endrer seg fra 53 til 93. Se om økningen mellom målingene er omtrent jevn.
  2. Differansene mellom naboverdier avgjør om lineær modell er rimelig. Like differanser tyder på lineær modell.
  3. Gjennomsnittlig vekstfart = (93 − 61)/(5 − 1) = 8.
  4. En god konklusjon beskriver både retning, styrke og usikkerhet i modellen.

Fasit

Gjennomsnittlig vekstfart ≈ 8 per x-enhet.

Regel / huskeregel

Gjennomsnittlig vekstfart = endring i funksjonsverdi delt på endring i x.

Vanlige feil

Å blande sammen total endring og vekstfart per enhet.

Sensor ser etter

At du begrunner modellvalg med tall fra tabellen.

For høy måloppnåelse: Vis at du kan tolke tallene i kontekst og nevne usikkerhet.
📊 Utforsk i GeoGebra

Tabell, modellvalg og vekstfart

(0, 50)(1, 59)(2, 70)(3, 83)(4, 98)(5, 115)Målepunkter fra tabellxy

Tabellen viser målinger fra en praktisk situasjon.

x012345
f(x)5059708398115
  1. Beskriv utviklingen med ord.
  2. Vurder om modellen bør være lineær eller ikke-lineær.
  3. Finn gjennomsnittlig vekstfart fra x=1 til x=5.
  4. Skriv en presis konklusjon.
Vis løsning
  1. Verdiene endrer seg fra 50 til 115. Se om økningen mellom målingene er omtrent jevn.
  2. Differansene mellom naboverdier avgjør om lineær modell er rimelig. Like differanser tyder på lineær modell.
  3. Gjennomsnittlig vekstfart = (115 − 59)/(5 − 1) = 14.
  4. En god konklusjon beskriver både retning, styrke og usikkerhet i modellen.

Fasit

Gjennomsnittlig vekstfart ≈ 14 per x-enhet.

Regel / huskeregel

Gjennomsnittlig vekstfart = endring i funksjonsverdi delt på endring i x.

Vanlige feil

Å blande sammen total endring og vekstfart per enhet.

Sensor ser etter

At du begrunner modellvalg med tall fra tabellen.

For høy måloppnåelse: Vis at du kan tolke tallene i kontekst og nevne usikkerhet.
📊 Utforsk i GeoGebra

Oppgaver

Oppgave 1: Tolk informasjon fra en graf

4.1 Informasjon fra grafer2PLK20

Grafen viser en praktisk størrelse y som funksjon av x. Bruk grafen og funksjonsuttrykket f(x)=2x²+-8x+55.

  1. Finn startverdien.
  2. Finn omtrent toppunkt eller bunnpunkt.
  3. Finn gjennomsnittlig vekst fra x=2 til x=7.
xy
Vis løsning

Full trinnvis løsning

  1. Startverdien er f(0)=55.
  2. Ekstremalpunktet ligger ved x=-b/(2a)≈2.00. Da er f(x)≈47.00.
  3. Gjennomsnittlig vekst: (f(7)-f(2))/(7-2)=(97-47)/5≈10.00 per x-enhet.

Fasit

Startverdi 55, ekstremalpunkt ca. (2.00, 47.00), gjennomsnittlig vekst ca. 10.00.

Regel / huskeregel

Gjennomsnittlig vekst = endring i y delt på endring i x.

Vanlige feil

  • Å lese x- og y-aksen omvendt, eller bruke bare én verdi når du skal finne vekst.
  • Å svare bare med tall uten enhet eller forklaring.
  • Å bruke et for stort eller for lite grafvindu slik at viktige punkter skjules.

Dette ser sensor etter

Riktig avlesning, riktig bruk av formel, og tydelig tolkning av hva tallene betyr.

For høy måloppnåelse

Vis tydelig metode, forklar grafen med ord og knytt svaret til praktisk situasjon. Bruk digitale verktøy kritisk og kontroller med regning der det passer.

Spør ifingo-læreren om denne oppgaven

💻 Løs med Python

def f(x):
    return 2*x**2-8*x+55
print("f(0) =", f(0))
print("f(1) =", f(1))
print("f(2) =", f(2))

Kjør koden i et Python-miljø for å sjekke svaret.

📊 Utforsk i GeoGebra

Oppgave 2: Tolk informasjon fra en graf

4.1 Informasjon fra grafer2PLK20

Grafen viser en praktisk størrelse y som funksjon av x. Bruk grafen og funksjonsuttrykket f(x)=-1.5x²+18x+60.

  1. Finn startverdien.
  2. Finn omtrent toppunkt eller bunnpunkt.
  3. Finn gjennomsnittlig vekst fra x=2 til x=7.
xy
Vis løsning

Full trinnvis løsning

  1. Startverdien er f(0)=60.0.
  2. Ekstremalpunktet ligger ved x=-b/(2a)≈6.00. Da er f(x)≈114.00.
  3. Gjennomsnittlig vekst: (f(7)-f(2))/(7-2)=(112.5-90.0)/5≈4.50 per x-enhet.

Fasit

Startverdi 60.0, ekstremalpunkt ca. (6.00, 114.00), gjennomsnittlig vekst ca. 4.50.

Regel / huskeregel

Gjennomsnittlig vekst = endring i y delt på endring i x.

Vanlige feil

  • Å lese x- og y-aksen omvendt, eller bruke bare én verdi når du skal finne vekst.
  • Å svare bare med tall uten enhet eller forklaring.
  • Å bruke et for stort eller for lite grafvindu slik at viktige punkter skjules.

Dette ser sensor etter

Riktig avlesning, riktig bruk av formel, og tydelig tolkning av hva tallene betyr.

For høy måloppnåelse

Vis tydelig metode, forklar grafen med ord og knytt svaret til praktisk situasjon. Bruk digitale verktøy kritisk og kontroller med regning der det passer.

Spør ifingo-læreren om denne oppgaven

💻 Løs med Python

def f(x):
    return -1.5*x**2+18*x+60
print("f(0) =", f(0))
print("f(1) =", f(1))
print("f(2) =", f(2))

Kjør koden i et Python-miljø for å sjekke svaret.

📊 Utforsk i GeoGebra

Oppgave 3: Tolk informasjon fra en graf

4.1 Informasjon fra grafer2PLK20

Grafen viser en praktisk størrelse y som funksjon av x. Bruk grafen og funksjonsuttrykket f(x)=0.8x²+-10x+80.

  1. Finn startverdien.
  2. Finn omtrent toppunkt eller bunnpunkt.
  3. Finn gjennomsnittlig vekst fra x=2 til x=7.
xy
Vis løsning

Full trinnvis løsning

  1. Startverdien er f(0)=80.0.
  2. Ekstremalpunktet ligger ved x=-b/(2a)≈6.25. Da er f(x)≈48.75.
  3. Gjennomsnittlig vekst: (f(7)-f(2))/(7-2)=(49.2-63.2)/5≈-2.80 per x-enhet.

Fasit

Startverdi 80.0, ekstremalpunkt ca. (6.25, 48.75), gjennomsnittlig vekst ca. -2.80.

Regel / huskeregel

Gjennomsnittlig vekst = endring i y delt på endring i x.

Vanlige feil

  • Å lese x- og y-aksen omvendt, eller bruke bare én verdi når du skal finne vekst.
  • Å svare bare med tall uten enhet eller forklaring.
  • Å bruke et for stort eller for lite grafvindu slik at viktige punkter skjules.

Dette ser sensor etter

Riktig avlesning, riktig bruk av formel, og tydelig tolkning av hva tallene betyr.

For høy måloppnåelse

Vis tydelig metode, forklar grafen med ord og knytt svaret til praktisk situasjon. Bruk digitale verktøy kritisk og kontroller med regning der det passer.

Spør ifingo-læreren om denne oppgaven

💻 Løs med Python

def f(x):
    return 0.8*x**2-10*x+80
print("f(0) =", f(0))
print("f(1) =", f(1))
print("f(2) =", f(2))

Kjør koden i et Python-miljø for å sjekke svaret.

📊 Utforsk i GeoGebra

Oppgave 4: Tolk informasjon fra en graf

4.1 Informasjon fra grafer2PLK20

Grafen viser en praktisk størrelse y som funksjon av x. Bruk grafen og funksjonsuttrykket f(x)=-0.05x²+5x+40.

  1. Finn startverdien.
  2. Finn omtrent toppunkt eller bunnpunkt.
  3. Finn gjennomsnittlig vekst fra x=2 til x=7.
xy
Vis løsning

Full trinnvis løsning

  1. Startverdien er f(0)=40.0.
  2. Ekstremalpunktet ligger ved x=-b/(2a)≈50.00. Da er f(x)≈165.00.
  3. Gjennomsnittlig vekst: (f(7)-f(2))/(7-2)=(72.55-49.8)/5≈4.55 per x-enhet.

Fasit

Startverdi 40.0, ekstremalpunkt ca. (50.00, 165.00), gjennomsnittlig vekst ca. 4.55.

Regel / huskeregel

Gjennomsnittlig vekst = endring i y delt på endring i x.

Vanlige feil

  • Å lese x- og y-aksen omvendt, eller bruke bare én verdi når du skal finne vekst.
  • Å svare bare med tall uten enhet eller forklaring.
  • Å bruke et for stort eller for lite grafvindu slik at viktige punkter skjules.

Dette ser sensor etter

Riktig avlesning, riktig bruk av formel, og tydelig tolkning av hva tallene betyr.

For høy måloppnåelse

Vis tydelig metode, forklar grafen med ord og knytt svaret til praktisk situasjon. Bruk digitale verktøy kritisk og kontroller med regning der det passer.

Spør ifingo-læreren om denne oppgaven

💻 Løs med Python

def f(x):
    return -0.05*x**2+5*x+40
print("f(0) =", f(0))
print("f(1) =", f(1))
print("f(2) =", f(2))

Kjør koden i et Python-miljø for å sjekke svaret.

📊 Utforsk i GeoGebra

Oppgave 5: Tolk informasjon fra en graf

4.1 Informasjon fra grafer2PLK20

Grafen viser en praktisk størrelse y som funksjon av x. Bruk grafen og funksjonsuttrykket f(x)=1.2x²+6x+20.

  1. Finn startverdien.
  2. Finn omtrent toppunkt eller bunnpunkt.
  3. Finn gjennomsnittlig vekst fra x=2 til x=7.
xy
Vis løsning

Full trinnvis løsning

  1. Startverdien er f(0)=20.0.
  2. Ekstremalpunktet ligger ved x=-b/(2a)≈-2.50. Da er f(x)≈12.50.
  3. Gjennomsnittlig vekst: (f(7)-f(2))/(7-2)=(120.8-36.8)/5≈16.80 per x-enhet.

Fasit

Startverdi 20.0, ekstremalpunkt ca. (-2.50, 12.50), gjennomsnittlig vekst ca. 16.80.

Regel / huskeregel

Gjennomsnittlig vekst = endring i y delt på endring i x.

Vanlige feil

  • Å lese x- og y-aksen omvendt, eller bruke bare én verdi når du skal finne vekst.
  • Å svare bare med tall uten enhet eller forklaring.
  • Å bruke et for stort eller for lite grafvindu slik at viktige punkter skjules.

Dette ser sensor etter

Riktig avlesning, riktig bruk av formel, og tydelig tolkning av hva tallene betyr.

For høy måloppnåelse

Vis tydelig metode, forklar grafen med ord og knytt svaret til praktisk situasjon. Bruk digitale verktøy kritisk og kontroller med regning der det passer.

Spør ifingo-læreren om denne oppgaven

💻 Løs med Python

def f(x):
    return 1.2*x**2+6*x+20
print("f(0) =", f(0))
print("f(1) =", f(1))
print("f(2) =", f(2))

Kjør koden i et Python-miljø for å sjekke svaret.

📊 Utforsk i GeoGebra

Oppgave 6: Tegn graf digitalt

4.2 Vi tegner grafer selv2PLK20

Tegn grafen til f(x)=0.4x²-3x+2 i et digitalt verktøy.

  1. Lag en verditabell.
  2. Velg passende grafvindu.
  3. Finn skjæring med y-aksen og eventuelle tydelige topp-/bunnpunkter.
xy
Vis løsning

Full trinnvis løsning

Vi velger x-verdier i intervallet [-2,10] og lager tabell:

xf(x)
-29.60
-15.40
02.00
1-0.60
2-2.40
3-3.40
4-3.60
5-3.00
6-1.60
70.60
83.60
97.40
1012.00

Y-skjæringen er f(0)=2.00. Grafvinduet må vise alle tabellverdiene og litt luft over/under grafen.

Fasit

Se tabellen. Y-skjæring: 2.00.

Regel / huskeregel

Start med funksjonsuttrykk, lag verditabell, velg x- og y-intervall, tegn graf og juster vindu.

Vanlige feil

  • Å velge grafvindu før du vet omtrent hvilke y-verdier grafen får.
  • Å svare bare med tall uten enhet eller forklaring.
  • Å bruke et for stort eller for lite grafvindu slik at viktige punkter skjules.

Dette ser sensor etter

Sensor ser etter digital metode, fornuftig vindu og begrunnelse for valgte intervaller.

For høy måloppnåelse

Vis tydelig metode, forklar grafen med ord og knytt svaret til praktisk situasjon. Bruk digitale verktøy kritisk og kontroller med regning der det passer.

Spør ifingo-læreren om denne oppgaven

📊 Utforsk i GeoGebra

Oppgave 7: Tegn graf digitalt

4.2 Vi tegner grafer selv2PLK20

Tegn grafen til f(x)=-0.2x²+2.4x+1 i et digitalt verktøy.

  1. Lag en verditabell.
  2. Velg passende grafvindu.
  3. Finn skjæring med y-aksen og eventuelle tydelige topp-/bunnpunkter.
xy
Vis løsning

Full trinnvis løsning

Vi velger x-verdier i intervallet [0,14] og lager tabell:

xf(x)
01.00
13.20
25.00
36.40
47.40
58.00
68.20
78.00
87.40
96.40
105.00
113.20
121.00
13-1.60
14-4.60

Y-skjæringen er f(0)=1.00. Grafvinduet må vise alle tabellverdiene og litt luft over/under grafen.

Fasit

Se tabellen. Y-skjæring: 1.00.

Regel / huskeregel

Start med funksjonsuttrykk, lag verditabell, velg x- og y-intervall, tegn graf og juster vindu.

Vanlige feil

  • Å velge grafvindu før du vet omtrent hvilke y-verdier grafen får.
  • Å svare bare med tall uten enhet eller forklaring.
  • Å bruke et for stort eller for lite grafvindu slik at viktige punkter skjules.

Dette ser sensor etter

Sensor ser etter digital metode, fornuftig vindu og begrunnelse for valgte intervaller.

For høy måloppnåelse

Vis tydelig metode, forklar grafen med ord og knytt svaret til praktisk situasjon. Bruk digitale verktøy kritisk og kontroller med regning der det passer.

Spør ifingo-læreren om denne oppgaven

📊 Utforsk i GeoGebra

Oppgave 8: Tegn graf digitalt

4.2 Vi tegner grafer selv2PLK20

Tegn grafen til f(x)=0.06x³-0.8x²+2x+4 i et digitalt verktøy.

  1. Lag en verditabell.
  2. Velg passende grafvindu.
  3. Finn skjæring med y-aksen og eventuelle tydelige topp-/bunnpunkter.
xy
Vis løsning

Full trinnvis løsning

Vi velger x-verdier i intervallet [0,10] og lager tabell:

xf(x)
04.00
15.26
25.28
34.42
43.04
51.50
60.16
7-0.62
8-0.48
90.94
104.00

Y-skjæringen er f(0)=4.00. Grafvinduet må vise alle tabellverdiene og litt luft over/under grafen.

Fasit

Se tabellen. Y-skjæring: 4.00.

Regel / huskeregel

Start med funksjonsuttrykk, lag verditabell, velg x- og y-intervall, tegn graf og juster vindu.

Vanlige feil

  • Å velge grafvindu før du vet omtrent hvilke y-verdier grafen får.
  • Å svare bare med tall uten enhet eller forklaring.
  • Å bruke et for stort eller for lite grafvindu slik at viktige punkter skjules.

Dette ser sensor etter

Sensor ser etter digital metode, fornuftig vindu og begrunnelse for valgte intervaller.

For høy måloppnåelse

Vis tydelig metode, forklar grafen med ord og knytt svaret til praktisk situasjon. Bruk digitale verktøy kritisk og kontroller med regning der det passer.

Spør ifingo-læreren om denne oppgaven

📊 Utforsk i GeoGebra

Oppgave 9: Tegn graf digitalt

4.2 Vi tegner grafer selv2PLK20

Tegn grafen til f(x)=30·0.92x i et digitalt verktøy.

  1. Lag en verditabell.
  2. Velg passende grafvindu.
  3. Finn skjæring med y-aksen og eventuelle tydelige topp-/bunnpunkter.
xy
Vis løsning

Full trinnvis løsning

Vi velger x-verdier i intervallet [0,20] og lager tabell:

xf(x)
030.00
225.39
421.49
618.19
815.40
1013.03
1211.03
149.34
167.90
186.69
205.66

Y-skjæringen er f(0)=30.00. Grafvinduet må vise alle tabellverdiene og litt luft over/under grafen.

Fasit

Se tabellen. Y-skjæring: 30.00.

Regel / huskeregel

Start med funksjonsuttrykk, lag verditabell, velg x- og y-intervall, tegn graf og juster vindu.

Vanlige feil

  • Å velge grafvindu før du vet omtrent hvilke y-verdier grafen får.
  • Å svare bare med tall uten enhet eller forklaring.
  • Å bruke et for stort eller for lite grafvindu slik at viktige punkter skjules.

Dette ser sensor etter

Sensor ser etter digital metode, fornuftig vindu og begrunnelse for valgte intervaller.

For høy måloppnåelse

Vis tydelig metode, forklar grafen med ord og knytt svaret til praktisk situasjon. Bruk digitale verktøy kritisk og kontroller med regning der det passer.

Spør ifingo-læreren om denne oppgaven

📊 Utforsk i GeoGebra

Oppgave 10: Tegn graf digitalt

4.2 Vi tegner grafer selv2PLK20

Tegn grafen til f(x)=5√x+2 i et digitalt verktøy.

  1. Lag en verditabell.
  2. Velg passende grafvindu.
  3. Finn skjæring med y-aksen og eventuelle tydelige topp-/bunnpunkter.
xy
Vis løsning

Full trinnvis løsning

Vi velger x-verdier i intervallet [0,25] og lager tabell:

xf(x)
02.00
310.66
614.25
917.00
1219.32
1521.36
1823.21
2124.91
2426.49

Y-skjæringen er f(0)=2.00. Grafvinduet må vise alle tabellverdiene og litt luft over/under grafen.

Fasit

Se tabellen. Y-skjæring: 2.00.

Regel / huskeregel

Start med funksjonsuttrykk, lag verditabell, velg x- og y-intervall, tegn graf og juster vindu.

Vanlige feil

  • Å velge grafvindu før du vet omtrent hvilke y-verdier grafen får.
  • Å svare bare med tall uten enhet eller forklaring.
  • Å bruke et for stort eller for lite grafvindu slik at viktige punkter skjules.

Dette ser sensor etter

Sensor ser etter digital metode, fornuftig vindu og begrunnelse for valgte intervaller.

For høy måloppnåelse

Vis tydelig metode, forklar grafen med ord og knytt svaret til praktisk situasjon. Bruk digitale verktøy kritisk og kontroller med regning der det passer.

Spør ifingo-læreren om denne oppgaven

📊 Utforsk i GeoGebra

Oppgave 11: Lineær modell i praksis

4.3 Lineære funksjoner2PLK20

En praktisk sammenheng kan beskrives lineært. Startverdien er 45, og størrelsen øker med 6 for hver x-enhet.

  1. Skriv funksjonsuttrykket.
  2. Finn verdien når x=3.
  3. Forklar hva stigningstallet betyr.
xy
Vis løsning

Full trinnvis løsning

  1. Lineær modell: f(x)=ax+b. Her er a=6 og b=45, altså f(x)=6x+45.
  2. f(3)=6·3+45=63.
  3. Stigningstallet 6 betyr at y endrer seg med 6 hver gang x øker med 1.

Fasit

f(x)=6x+45, og f(3)=63.

Regel / huskeregel

I f(x)=ax+b er a stigningstallet og b konstantleddet/y-skjæringen.

Vanlige feil

  • Å bytte om stigningstall og konstantledd.
  • Å svare bare med tall uten enhet eller forklaring.
  • Å bruke et for stort eller for lite grafvindu slik at viktige punkter skjules.

Dette ser sensor etter

Riktig modell, korrekt innsetting og praktisk tolkning av a og b.

For høy måloppnåelse

Vis tydelig metode, forklar grafen med ord og knytt svaret til praktisk situasjon. Bruk digitale verktøy kritisk og kontroller med regning der det passer.

Spør ifingo-læreren om denne oppgaven

📊 Utforsk i GeoGebra

Oppgave 12: Lineær modell i praksis

4.3 Lineære funksjoner2PLK20

En praktisk sammenheng kan beskrives lineært. Startverdien er 120, og størrelsen øker med 2.5 for hver x-enhet.

  1. Skriv funksjonsuttrykket.
  2. Finn verdien når x=15.
  3. Forklar hva stigningstallet betyr.
xy
Vis løsning

Full trinnvis løsning

  1. Lineær modell: f(x)=ax+b. Her er a=2.5 og b=120, altså f(x)=2.5x+120.
  2. f(15)=2.5·15+120=157.5.
  3. Stigningstallet 2.5 betyr at y endrer seg med 2.5 hver gang x øker med 1.

Fasit

f(x)=2.5x+120, og f(15)=157.5.

Regel / huskeregel

I f(x)=ax+b er a stigningstallet og b konstantleddet/y-skjæringen.

Vanlige feil

  • Å bytte om stigningstall og konstantledd.
  • Å svare bare med tall uten enhet eller forklaring.
  • Å bruke et for stort eller for lite grafvindu slik at viktige punkter skjules.

Dette ser sensor etter

Riktig modell, korrekt innsetting og praktisk tolkning av a og b.

For høy måloppnåelse

Vis tydelig metode, forklar grafen med ord og knytt svaret til praktisk situasjon. Bruk digitale verktøy kritisk og kontroller med regning der det passer.

Spør ifingo-læreren om denne oppgaven

📊 Utforsk i GeoGebra

Oppgave 13: Lineær modell i praksis

4.3 Lineære funksjoner2PLK20

En praktisk sammenheng kan beskrives lineært. Startverdien er 70, og størrelsen øker med 8 for hver x-enhet.

  1. Skriv funksjonsuttrykket.
  2. Finn verdien når x=40.
  3. Forklar hva stigningstallet betyr.
xy
Vis løsning

Full trinnvis løsning

  1. Lineær modell: f(x)=ax+b. Her er a=8 og b=70, altså f(x)=8x+70.
  2. f(40)=8·40+70=390.
  3. Stigningstallet 8 betyr at y endrer seg med 8 hver gang x øker med 1.

Fasit

f(x)=8x+70, og f(40)=390.

Regel / huskeregel

I f(x)=ax+b er a stigningstallet og b konstantleddet/y-skjæringen.

Vanlige feil

  • Å bytte om stigningstall og konstantledd.
  • Å svare bare med tall uten enhet eller forklaring.
  • Å bruke et for stort eller for lite grafvindu slik at viktige punkter skjules.

Dette ser sensor etter

Riktig modell, korrekt innsetting og praktisk tolkning av a og b.

For høy måloppnåelse

Vis tydelig metode, forklar grafen med ord og knytt svaret til praktisk situasjon. Bruk digitale verktøy kritisk og kontroller med regning der det passer.

Spør ifingo-læreren om denne oppgaven

📊 Utforsk i GeoGebra

Oppgave 14: Lineær modell i praksis

4.3 Lineære funksjoner2PLK20

En praktisk sammenheng kan beskrives lineært. Startverdien er 350, og størrelsen øker med -4 for hver x-enhet.

  1. Skriv funksjonsuttrykket.
  2. Finn verdien når x=900.
  3. Forklar hva stigningstallet betyr.
xy
Vis løsning

Full trinnvis løsning

  1. Lineær modell: f(x)=ax+b. Her er a=-4 og b=350, altså f(x)=-4x+350.
  2. f(900)=-4·900+350=-3250.
  3. Stigningstallet -4 betyr at y endrer seg med -4 hver gang x øker med 1.

Fasit

f(x)=-4x+350, og f(900)=-3250.

Regel / huskeregel

I f(x)=ax+b er a stigningstallet og b konstantleddet/y-skjæringen.

Vanlige feil

  • Å bytte om stigningstall og konstantledd.
  • Å svare bare med tall uten enhet eller forklaring.
  • Å bruke et for stort eller for lite grafvindu slik at viktige punkter skjules.

Dette ser sensor etter

Riktig modell, korrekt innsetting og praktisk tolkning av a og b.

For høy måloppnåelse

Vis tydelig metode, forklar grafen med ord og knytt svaret til praktisk situasjon. Bruk digitale verktøy kritisk og kontroller med regning der det passer.

Spør ifingo-læreren om denne oppgaven

📊 Utforsk i GeoGebra

Oppgave 15: Lineær modell i praksis

4.3 Lineære funksjoner2PLK20

En praktisk sammenheng kan beskrives lineært. Startverdien er 18, og størrelsen øker med 12 for hver x-enhet.

  1. Skriv funksjonsuttrykket.
  2. Finn verdien når x=0.
  3. Forklar hva stigningstallet betyr.
xy
Vis løsning

Full trinnvis løsning

  1. Lineær modell: f(x)=ax+b. Her er a=12 og b=18, altså f(x)=12x+18.
  2. f(0)=12·0+18=18.
  3. Stigningstallet 12 betyr at y endrer seg med 12 hver gang x øker med 1.

Fasit

f(x)=12x+18, og f(0)=18.

Regel / huskeregel

I f(x)=ax+b er a stigningstallet og b konstantleddet/y-skjæringen.

Vanlige feil

  • Å bytte om stigningstall og konstantledd.
  • Å svare bare med tall uten enhet eller forklaring.
  • Å bruke et for stort eller for lite grafvindu slik at viktige punkter skjules.

Dette ser sensor etter

Riktig modell, korrekt innsetting og praktisk tolkning av a og b.

For høy måloppnåelse

Vis tydelig metode, forklar grafen med ord og knytt svaret til praktisk situasjon. Bruk digitale verktøy kritisk og kontroller med regning der det passer.

Spør ifingo-læreren om denne oppgaven

📊 Utforsk i GeoGebra

Oppgave 16: Lineær modell i praksis

4.3 Lineære funksjoner2PLK20

En praktisk sammenheng kan beskrives lineært. Startverdien er 500, og størrelsen øker med 0.75 for hver x-enhet.

  1. Skriv funksjonsuttrykket.
  2. Finn verdien når x=150.
  3. Forklar hva stigningstallet betyr.
xy
Vis løsning

Full trinnvis løsning

  1. Lineær modell: f(x)=ax+b. Her er a=0.75 og b=500, altså f(x)=0.75x+500.
  2. f(150)=0.75·150+500=612.5.
  3. Stigningstallet 0.75 betyr at y endrer seg med 0.75 hver gang x øker med 1.

Fasit

f(x)=0.75x+500, og f(150)=612.5.

Regel / huskeregel

I f(x)=ax+b er a stigningstallet og b konstantleddet/y-skjæringen.

Vanlige feil

  • Å bytte om stigningstall og konstantledd.
  • Å svare bare med tall uten enhet eller forklaring.
  • Å bruke et for stort eller for lite grafvindu slik at viktige punkter skjules.

Dette ser sensor etter

Riktig modell, korrekt innsetting og praktisk tolkning av a og b.

For høy måloppnåelse

Vis tydelig metode, forklar grafen med ord og knytt svaret til praktisk situasjon. Bruk digitale verktøy kritisk og kontroller med regning der det passer.

Spør ifingo-læreren om denne oppgaven

📊 Utforsk i GeoGebra

Oppgave 17: Andregradsfunksjon og ekstremalpunkt

4.4 Andregradsfunksjoner2PLK20

En andregradsmodell er gitt ved f(x)=-0.08x²+3.2x+1.

  1. Tegn grafen for x fra 0 til 50.
  2. Finn toppunktet/bunnpunktet.
  3. Forklar hva ekstremalpunktet betyr i situasjonen.
xy
Vis løsning

Full trinnvis løsning

  1. Vi lager verditabell og tegner grafen.
  2. x-verdien til ekstremalpunktet er -b/(2a)=-(3.2)/(2·-0.08)≈20.00.
  3. f(20.00)≈33.00. Siden a < 0, er dette et toppunkt.

Fasit

Ekstremalpunkt ca. (20.00, 33.00).

Regel / huskeregel

For f(x)=ax²+bx+c ligger ekstremalpunktets x-verdi ved x=-b/(2a).

Vanlige feil

  • Å glemme at negativt a gir toppunkt og positivt a gir bunnpunkt.
  • Å svare bare med tall uten enhet eller forklaring.
  • Å bruke et for stort eller for lite grafvindu slik at viktige punkter skjules.

Dette ser sensor etter

Sensor ser etter graf, beregning eller digital avlesing av ekstremalpunkt og korrekt tolkning.

For høy måloppnåelse

Vis tydelig metode, forklar grafen med ord og knytt svaret til praktisk situasjon. Bruk digitale verktøy kritisk og kontroller med regning der det passer.

Spør ifingo-læreren om denne oppgaven

💻 Løs med Python

def f(x):
    return -0.08*x**2+3.2*x+1
print("f(0) =", f(0))
print("f(1) =", f(1))
print("f(2) =", f(2))

Kjør koden i et Python-miljø for å sjekke svaret.

📊 Utforsk i GeoGebra

Oppgave 18: Andregradsfunksjon og ekstremalpunkt

4.4 Andregradsfunksjoner2PLK20

En andregradsmodell er gitt ved f(x)=-12x²+720x+-6000.

  1. Tegn grafen for x fra 0 til 60.
  2. Finn toppunktet/bunnpunktet.
  3. Forklar hva ekstremalpunktet betyr i situasjonen.
xy
Vis løsning

Full trinnvis løsning

  1. Vi lager verditabell og tegner grafen.
  2. x-verdien til ekstremalpunktet er -b/(2a)=-(720)/(2·-12)≈30.00.
  3. f(30.00)≈4800.00. Siden a < 0, er dette et toppunkt.

Fasit

Ekstremalpunkt ca. (30.00, 4800.00).

Regel / huskeregel

For f(x)=ax²+bx+c ligger ekstremalpunktets x-verdi ved x=-b/(2a).

Vanlige feil

  • Å glemme at negativt a gir toppunkt og positivt a gir bunnpunkt.
  • Å svare bare med tall uten enhet eller forklaring.
  • Å bruke et for stort eller for lite grafvindu slik at viktige punkter skjules.

Dette ser sensor etter

Sensor ser etter graf, beregning eller digital avlesing av ekstremalpunkt og korrekt tolkning.

For høy måloppnåelse

Vis tydelig metode, forklar grafen med ord og knytt svaret til praktisk situasjon. Bruk digitale verktøy kritisk og kontroller med regning der det passer.

Spør ifingo-læreren om denne oppgaven

💻 Løs med Python

def f(x):
    return -12*x**2+720*x-6000
print("f(0) =", f(0))
print("f(1) =", f(1))
print("f(2) =", f(2))

Kjør koden i et Python-miljø for å sjekke svaret.

📊 Utforsk i GeoGebra

Oppgave 19: Andregradsfunksjon og ekstremalpunkt

4.4 Andregradsfunksjoner2PLK20

En andregradsmodell er gitt ved f(x)=-0.04x²+2.4x+4.

  1. Tegn grafen for x fra 0 til 70.
  2. Finn toppunktet/bunnpunktet.
  3. Forklar hva ekstremalpunktet betyr i situasjonen.
xy
Vis løsning

Full trinnvis løsning

  1. Vi lager verditabell og tegner grafen.
  2. x-verdien til ekstremalpunktet er -b/(2a)=-(2.4)/(2·-0.04)≈30.00.
  3. f(30.00)≈40.00. Siden a < 0, er dette et toppunkt.

Fasit

Ekstremalpunkt ca. (30.00, 40.00).

Regel / huskeregel

For f(x)=ax²+bx+c ligger ekstremalpunktets x-verdi ved x=-b/(2a).

Vanlige feil

  • Å glemme at negativt a gir toppunkt og positivt a gir bunnpunkt.
  • Å svare bare med tall uten enhet eller forklaring.
  • Å bruke et for stort eller for lite grafvindu slik at viktige punkter skjules.

Dette ser sensor etter

Sensor ser etter graf, beregning eller digital avlesing av ekstremalpunkt og korrekt tolkning.

For høy måloppnåelse

Vis tydelig metode, forklar grafen med ord og knytt svaret til praktisk situasjon. Bruk digitale verktøy kritisk og kontroller med regning der det passer.

Spør ifingo-læreren om denne oppgaven

💻 Løs med Python

def f(x):
    return -0.04*x**2+2.4*x+4
print("f(0) =", f(0))
print("f(1) =", f(1))
print("f(2) =", f(2))

Kjør koden i et Python-miljø for å sjekke svaret.

📊 Utforsk i GeoGebra

Oppgave 20: Andregradsfunksjon og ekstremalpunkt

4.4 Andregradsfunksjoner2PLK20

En andregradsmodell er gitt ved f(x)=-0.15x²+6x+0.

  1. Tegn grafen for x fra 0 til 45.
  2. Finn toppunktet/bunnpunktet.
  3. Forklar hva ekstremalpunktet betyr i situasjonen.
xy
Vis løsning

Full trinnvis løsning

  1. Vi lager verditabell og tegner grafen.
  2. x-verdien til ekstremalpunktet er -b/(2a)=-(6)/(2·-0.15)≈20.00.
  3. f(20.00)≈60.00. Siden a < 0, er dette et toppunkt.

Fasit

Ekstremalpunkt ca. (20.00, 60.00).

Regel / huskeregel

For f(x)=ax²+bx+c ligger ekstremalpunktets x-verdi ved x=-b/(2a).

Vanlige feil

  • Å glemme at negativt a gir toppunkt og positivt a gir bunnpunkt.
  • Å svare bare med tall uten enhet eller forklaring.
  • Å bruke et for stort eller for lite grafvindu slik at viktige punkter skjules.

Dette ser sensor etter

Sensor ser etter graf, beregning eller digital avlesing av ekstremalpunkt og korrekt tolkning.

For høy måloppnåelse

Vis tydelig metode, forklar grafen med ord og knytt svaret til praktisk situasjon. Bruk digitale verktøy kritisk og kontroller med regning der det passer.

Spør ifingo-læreren om denne oppgaven

💻 Løs med Python

def f(x):
    return -0.15*x**2+6*x+0
print("f(0) =", f(0))
print("f(1) =", f(1))
print("f(2) =", f(2))

Kjør koden i et Python-miljø for å sjekke svaret.

📊 Utforsk i GeoGebra

Oppgave 21: Andregradsfunksjon og ekstremalpunkt

4.4 Andregradsfunksjoner2PLK20

En andregradsmodell er gitt ved f(x)=-0.02x²+1.1x+8.

  1. Tegn grafen for x fra 0 til 60.
  2. Finn toppunktet/bunnpunktet.
  3. Forklar hva ekstremalpunktet betyr i situasjonen.
xy
Vis løsning

Full trinnvis løsning

  1. Vi lager verditabell og tegner grafen.
  2. x-verdien til ekstremalpunktet er -b/(2a)=-(1.1)/(2·-0.02)≈27.50.
  3. f(27.50)≈23.12. Siden a < 0, er dette et toppunkt.

Fasit

Ekstremalpunkt ca. (27.50, 23.12).

Regel / huskeregel

For f(x)=ax²+bx+c ligger ekstremalpunktets x-verdi ved x=-b/(2a).

Vanlige feil

  • Å glemme at negativt a gir toppunkt og positivt a gir bunnpunkt.
  • Å svare bare med tall uten enhet eller forklaring.
  • Å bruke et for stort eller for lite grafvindu slik at viktige punkter skjules.

Dette ser sensor etter

Sensor ser etter graf, beregning eller digital avlesing av ekstremalpunkt og korrekt tolkning.

For høy måloppnåelse

Vis tydelig metode, forklar grafen med ord og knytt svaret til praktisk situasjon. Bruk digitale verktøy kritisk og kontroller med regning der det passer.

Spør ifingo-læreren om denne oppgaven

💻 Løs med Python

def f(x):
    return -0.02*x**2+1.1*x+8
print("f(0) =", f(0))
print("f(1) =", f(1))
print("f(2) =", f(2))

Kjør koden i et Python-miljø for å sjekke svaret.

📊 Utforsk i GeoGebra

Oppgave 22: Andregradsfunksjon og ekstremalpunkt

4.4 Andregradsfunksjoner2PLK20

En andregradsmodell er gitt ved f(x)=-0.006x²+0.5x+20.

  1. Tegn grafen for x fra 0 til 80.
  2. Finn toppunktet/bunnpunktet.
  3. Forklar hva ekstremalpunktet betyr i situasjonen.
xy
Vis løsning

Full trinnvis løsning

  1. Vi lager verditabell og tegner grafen.
  2. x-verdien til ekstremalpunktet er -b/(2a)=-(0.5)/(2·-0.006)≈41.67.
  3. f(41.67)≈30.42. Siden a < 0, er dette et toppunkt.

Fasit

Ekstremalpunkt ca. (41.67, 30.42).

Regel / huskeregel

For f(x)=ax²+bx+c ligger ekstremalpunktets x-verdi ved x=-b/(2a).

Vanlige feil

  • Å glemme at negativt a gir toppunkt og positivt a gir bunnpunkt.
  • Å svare bare med tall uten enhet eller forklaring.
  • Å bruke et for stort eller for lite grafvindu slik at viktige punkter skjules.

Dette ser sensor etter

Sensor ser etter graf, beregning eller digital avlesing av ekstremalpunkt og korrekt tolkning.

For høy måloppnåelse

Vis tydelig metode, forklar grafen med ord og knytt svaret til praktisk situasjon. Bruk digitale verktøy kritisk og kontroller med regning der det passer.

Spør ifingo-læreren om denne oppgaven

💻 Løs med Python

def f(x):
    return -0.006*x**2+0.5*x+20
print("f(0) =", f(0))
print("f(1) =", f(1))
print("f(2) =", f(2))

Kjør koden i et Python-miljø for å sjekke svaret.

📊 Utforsk i GeoGebra

Oppgave 23: Tredjegradsmodell

4.5 Tredjegradsfunksjoner2PLK20

En utvikling modelleres med tredjegradsfunksjonen f(x)=0.015x³ -0.35x² +1.90x + 10, for 0≤x≤20.

  1. Lag graf.
  2. Finn omtrent største eller minste verdi.
  3. Finn f(12) og tolk svaret.
xy
Vis løsning

Full trinnvis løsning

Vi lager verditabell fra 0 til 20 og tegner grafen. Av tabellen/grafen ser vi at største observerte verdi i denne tabellen er omtrent 28.0 når x=20. Videre er f(12)=8.3.

Fasit

f(12)≈8.3. Største tabellverdi ca. 28.0.

Regel / huskeregel

Tredjegradsfunksjoner kan ha både toppunkt og bunnpunkt. Bruk graf/digitalt verktøy.

Vanlige feil

  • Å tro at alle polynomgrafer bare har ett toppunkt.
  • Å svare bare med tall uten enhet eller forklaring.
  • Å bruke et for stort eller for lite grafvindu slik at viktige punkter skjules.

Dette ser sensor etter

Riktig grafvindu, tydelig avlesing og tolkning av praktisk verdi.

For høy måloppnåelse

Vis tydelig metode, forklar grafen med ord og knytt svaret til praktisk situasjon. Bruk digitale verktøy kritisk og kontroller med regning der det passer.

Spør ifingo-læreren om denne oppgaven

📊 Utforsk i GeoGebra

Oppgave 24: Tredjegradsmodell

4.5 Tredjegradsfunksjoner2PLK20

En utvikling modelleres med tredjegradsfunksjonen f(x)=0.030x³ -0.70x² +3.80x + 10, for 0≤x≤20.

  1. Lag graf.
  2. Finn omtrent største eller minste verdi.
  3. Finn f(12) og tolk svaret.
xy
Vis løsning

Full trinnvis løsning

Vi lager verditabell fra 0 til 20 og tegner grafen. Av tabellen/grafen ser vi at største observerte verdi i denne tabellen er omtrent 46.0 når x=20. Videre er f(12)=6.6.

Fasit

f(12)≈6.6. Største tabellverdi ca. 46.0.

Regel / huskeregel

Tredjegradsfunksjoner kan ha både toppunkt og bunnpunkt. Bruk graf/digitalt verktøy.

Vanlige feil

  • Å tro at alle polynomgrafer bare har ett toppunkt.
  • Å svare bare med tall uten enhet eller forklaring.
  • Å bruke et for stort eller for lite grafvindu slik at viktige punkter skjules.

Dette ser sensor etter

Riktig grafvindu, tydelig avlesing og tolkning av praktisk verdi.

For høy måloppnåelse

Vis tydelig metode, forklar grafen med ord og knytt svaret til praktisk situasjon. Bruk digitale verktøy kritisk og kontroller med regning der det passer.

Spør ifingo-læreren om denne oppgaven

📊 Utforsk i GeoGebra

Oppgave 25: Tredjegradsmodell

4.5 Tredjegradsfunksjoner2PLK20

En utvikling modelleres med tredjegradsfunksjonen f(x)=0.045x³ -1.05x² +5.70x + 10, for 0≤x≤20.

  1. Lag graf.
  2. Finn omtrent største eller minste verdi.
  3. Finn f(12) og tolk svaret.
xy
Vis løsning

Full trinnvis løsning

Vi lager verditabell fra 0 til 20 og tegner grafen. Av tabellen/grafen ser vi at største observerte verdi i denne tabellen er omtrent 64.0 når x=20. Videre er f(12)=5.0.

Fasit

f(12)≈5.0. Største tabellverdi ca. 64.0.

Regel / huskeregel

Tredjegradsfunksjoner kan ha både toppunkt og bunnpunkt. Bruk graf/digitalt verktøy.

Vanlige feil

  • Å tro at alle polynomgrafer bare har ett toppunkt.
  • Å svare bare med tall uten enhet eller forklaring.
  • Å bruke et for stort eller for lite grafvindu slik at viktige punkter skjules.

Dette ser sensor etter

Riktig grafvindu, tydelig avlesing og tolkning av praktisk verdi.

For høy måloppnåelse

Vis tydelig metode, forklar grafen med ord og knytt svaret til praktisk situasjon. Bruk digitale verktøy kritisk og kontroller med regning der det passer.

Spør ifingo-læreren om denne oppgaven

📊 Utforsk i GeoGebra

Oppgave 26: Tredjegradsmodell

4.5 Tredjegradsfunksjoner2PLK20

En utvikling modelleres med tredjegradsfunksjonen f(x)=0.060x³ -1.40x² +7.60x + 10, for 0≤x≤20.

  1. Lag graf.
  2. Finn omtrent største eller minste verdi.
  3. Finn f(12) og tolk svaret.
xy
Vis løsning

Full trinnvis løsning

Vi lager verditabell fra 0 til 20 og tegner grafen. Av tabellen/grafen ser vi at største observerte verdi i denne tabellen er omtrent 82.0 når x=20. Videre er f(12)=3.3.

Fasit

f(12)≈3.3. Største tabellverdi ca. 82.0.

Regel / huskeregel

Tredjegradsfunksjoner kan ha både toppunkt og bunnpunkt. Bruk graf/digitalt verktøy.

Vanlige feil

  • Å tro at alle polynomgrafer bare har ett toppunkt.
  • Å svare bare med tall uten enhet eller forklaring.
  • Å bruke et for stort eller for lite grafvindu slik at viktige punkter skjules.

Dette ser sensor etter

Riktig grafvindu, tydelig avlesing og tolkning av praktisk verdi.

For høy måloppnåelse

Vis tydelig metode, forklar grafen med ord og knytt svaret til praktisk situasjon. Bruk digitale verktøy kritisk og kontroller med regning der det passer.

Spør ifingo-læreren om denne oppgaven

📊 Utforsk i GeoGebra

Oppgave 27: Tredjegradsmodell

4.5 Tredjegradsfunksjoner2PLK20

En utvikling modelleres med tredjegradsfunksjonen f(x)=0.075x³ -1.75x² +9.50x + 10, for 0≤x≤20.

  1. Lag graf.
  2. Finn omtrent største eller minste verdi.
  3. Finn f(12) og tolk svaret.
xy
Vis løsning

Full trinnvis løsning

Vi lager verditabell fra 0 til 20 og tegner grafen. Av tabellen/grafen ser vi at største observerte verdi i denne tabellen er omtrent 100.0 når x=20. Videre er f(12)=1.6.

Fasit

f(12)≈1.6. Største tabellverdi ca. 100.0.

Regel / huskeregel

Tredjegradsfunksjoner kan ha både toppunkt og bunnpunkt. Bruk graf/digitalt verktøy.

Vanlige feil

  • Å tro at alle polynomgrafer bare har ett toppunkt.
  • Å svare bare med tall uten enhet eller forklaring.
  • Å bruke et for stort eller for lite grafvindu slik at viktige punkter skjules.

Dette ser sensor etter

Riktig grafvindu, tydelig avlesing og tolkning av praktisk verdi.

For høy måloppnåelse

Vis tydelig metode, forklar grafen med ord og knytt svaret til praktisk situasjon. Bruk digitale verktøy kritisk og kontroller med regning der det passer.

Spør ifingo-læreren om denne oppgaven

📊 Utforsk i GeoGebra

Oppgave 28: Tredjegradsmodell

4.5 Tredjegradsfunksjoner2PLK20

En utvikling modelleres med tredjegradsfunksjonen f(x)=0.090x³ -2.10x² +11.40x + 10, for 0≤x≤20.

  1. Lag graf.
  2. Finn omtrent største eller minste verdi.
  3. Finn f(12) og tolk svaret.
xy
Vis løsning

Full trinnvis løsning

Vi lager verditabell fra 0 til 20 og tegner grafen. Av tabellen/grafen ser vi at største observerte verdi i denne tabellen er omtrent 118.0 når x=20. Videre er f(12)=-0.1.

Fasit

f(12)≈-0.1. Største tabellverdi ca. 118.0.

Regel / huskeregel

Tredjegradsfunksjoner kan ha både toppunkt og bunnpunkt. Bruk graf/digitalt verktøy.

Vanlige feil

  • Å tro at alle polynomgrafer bare har ett toppunkt.
  • Å svare bare med tall uten enhet eller forklaring.
  • Å bruke et for stort eller for lite grafvindu slik at viktige punkter skjules.

Dette ser sensor etter

Riktig grafvindu, tydelig avlesing og tolkning av praktisk verdi.

For høy måloppnåelse

Vis tydelig metode, forklar grafen med ord og knytt svaret til praktisk situasjon. Bruk digitale verktøy kritisk og kontroller med regning der det passer.

Spør ifingo-læreren om denne oppgaven

📊 Utforsk i GeoGebra

Oppgave 29: Eksponentiell modell

4.6 Eksponentialfunksjoner2PLK20

En størrelse er gitt ved f(x)=1200·1.045x.

  1. Avgjør om modellen viser vekst eller nedgang.
  2. Finn f(8).
  3. Finn prosentvis endring per periode.
xy
Vis løsning

Full trinnvis løsning

  1. Vekstfaktoren er 1.045. Siden den er større enn 1, er dette vekst.
  2. f(8)=1200·1.0458≈1706.52.
  3. Prosentvis endring er (1.045-1)·100≈4.5 % per periode.

Fasit

f(8)≈1706.52. Endring: 4.5 % per periode.

Regel / huskeregel

Eksponentialfunksjon: f(x)=a·bx. b er vekstfaktoren.

Vanlige feil

  • Å tolke 0,93 som 93 % økning. Det betyr 7 % nedgang.
  • Å svare bare med tall uten enhet eller forklaring.
  • Å bruke et for stort eller for lite grafvindu slik at viktige punkter skjules.

Dette ser sensor etter

Sensor ser etter riktig vekstfaktor, riktig innsetting og korrekt prosenttolkning.

For høy måloppnåelse

Vis tydelig metode, forklar grafen med ord og knytt svaret til praktisk situasjon. Bruk digitale verktøy kritisk og kontroller med regning der det passer.

Spør ifingo-læreren om denne oppgaven

💻 Løs med Python

def f(x):
    return 1200*1.045**x
print("f(0) =", f(0))
print("f(1) =", f(1))
print("f(2) =", f(2))

Kjør koden i et Python-miljø for å sjekke svaret.

📊 Utforsk i GeoGebra

Oppgave 30: Eksponentiell modell

4.6 Eksponentialfunksjoner2PLK20

En størrelse er gitt ved f(x)=5000·0.93x.

  1. Avgjør om modellen viser vekst eller nedgang.
  2. Finn f(12).
  3. Finn prosentvis endring per periode.
xy
Vis løsning

Full trinnvis løsning

  1. Vekstfaktoren er 0.93. Siden den er mellom 0 og 1, er dette nedgang.
  2. f(12)=5000·0.9312≈2092.98.
  3. Prosentvis endring er (0.93-1)·100≈-7.0 % per periode.

Fasit

f(12)≈2092.98. Endring: -7.0 % per periode.

Regel / huskeregel

Eksponentialfunksjon: f(x)=a·bx. b er vekstfaktoren.

Vanlige feil

  • Å tolke 0,93 som 93 % økning. Det betyr 7 % nedgang.
  • Å svare bare med tall uten enhet eller forklaring.
  • Å bruke et for stort eller for lite grafvindu slik at viktige punkter skjules.

Dette ser sensor etter

Sensor ser etter riktig vekstfaktor, riktig innsetting og korrekt prosenttolkning.

For høy måloppnåelse

Vis tydelig metode, forklar grafen med ord og knytt svaret til praktisk situasjon. Bruk digitale verktøy kritisk og kontroller med regning der det passer.

Spør ifingo-læreren om denne oppgaven

💻 Løs med Python

def f(x):
    return 5000*0.93**x
print("f(0) =", f(0))
print("f(1) =", f(1))
print("f(2) =", f(2))

Kjør koden i et Python-miljø for å sjekke svaret.

📊 Utforsk i GeoGebra

Oppgave 31: Eksponentiell modell

4.6 Eksponentialfunksjoner2PLK20

En størrelse er gitt ved f(x)=75·1.18x.

  1. Avgjør om modellen viser vekst eller nedgang.
  2. Finn f(6).
  3. Finn prosentvis endring per periode.
xy
Vis løsning

Full trinnvis løsning

  1. Vekstfaktoren er 1.18. Siden den er større enn 1, er dette vekst.
  2. f(6)=75·1.186≈202.47.
  3. Prosentvis endring er (1.18-1)·100≈18.0 % per periode.

Fasit

f(6)≈202.47. Endring: 18.0 % per periode.

Regel / huskeregel

Eksponentialfunksjon: f(x)=a·bx. b er vekstfaktoren.

Vanlige feil

  • Å tolke 0,93 som 93 % økning. Det betyr 7 % nedgang.
  • Å svare bare med tall uten enhet eller forklaring.
  • Å bruke et for stort eller for lite grafvindu slik at viktige punkter skjules.

Dette ser sensor etter

Sensor ser etter riktig vekstfaktor, riktig innsetting og korrekt prosenttolkning.

For høy måloppnåelse

Vis tydelig metode, forklar grafen med ord og knytt svaret til praktisk situasjon. Bruk digitale verktøy kritisk og kontroller med regning der det passer.

Spør ifingo-læreren om denne oppgaven

💻 Løs med Python

def f(x):
    return 75*1.18**x
print("f(0) =", f(0))
print("f(1) =", f(1))
print("f(2) =", f(2))

Kjør koden i et Python-miljø for å sjekke svaret.

📊 Utforsk i GeoGebra

Oppgave 32: Eksponentiell modell

4.6 Eksponentialfunksjoner2PLK20

En størrelse er gitt ved f(x)=240000·0.86x.

  1. Avgjør om modellen viser vekst eller nedgang.
  2. Finn f(5).
  3. Finn prosentvis endring per periode.
xy
Vis løsning

Full trinnvis løsning

  1. Vekstfaktoren er 0.86. Siden den er mellom 0 og 1, er dette nedgang.
  2. f(5)=240000·0.865≈112902.48.
  3. Prosentvis endring er (0.86-1)·100≈-14.0 % per periode.

Fasit

f(5)≈112902.48. Endring: -14.0 % per periode.

Regel / huskeregel

Eksponentialfunksjon: f(x)=a·bx. b er vekstfaktoren.

Vanlige feil

  • Å tolke 0,93 som 93 % økning. Det betyr 7 % nedgang.
  • Å svare bare med tall uten enhet eller forklaring.
  • Å bruke et for stort eller for lite grafvindu slik at viktige punkter skjules.

Dette ser sensor etter

Sensor ser etter riktig vekstfaktor, riktig innsetting og korrekt prosenttolkning.

For høy måloppnåelse

Vis tydelig metode, forklar grafen med ord og knytt svaret til praktisk situasjon. Bruk digitale verktøy kritisk og kontroller med regning der det passer.

Spør ifingo-læreren om denne oppgaven

💻 Løs med Python

def f(x):
    return 240000*0.86**x
print("f(0) =", f(0))
print("f(1) =", f(1))
print("f(2) =", f(2))

Kjør koden i et Python-miljø for å sjekke svaret.

📊 Utforsk i GeoGebra

Oppgave 33: Eksponentiell modell

4.6 Eksponentialfunksjoner2PLK20

En størrelse er gitt ved f(x)=18·1.025x.

  1. Avgjør om modellen viser vekst eller nedgang.
  2. Finn f(20).
  3. Finn prosentvis endring per periode.
xy
Vis løsning

Full trinnvis løsning

  1. Vekstfaktoren er 1.025. Siden den er større enn 1, er dette vekst.
  2. f(20)=18·1.02520≈29.50.
  3. Prosentvis endring er (1.025-1)·100≈2.5 % per periode.

Fasit

f(20)≈29.50. Endring: 2.5 % per periode.

Regel / huskeregel

Eksponentialfunksjon: f(x)=a·bx. b er vekstfaktoren.

Vanlige feil

  • Å tolke 0,93 som 93 % økning. Det betyr 7 % nedgang.
  • Å svare bare med tall uten enhet eller forklaring.
  • Å bruke et for stort eller for lite grafvindu slik at viktige punkter skjules.

Dette ser sensor etter

Sensor ser etter riktig vekstfaktor, riktig innsetting og korrekt prosenttolkning.

For høy måloppnåelse

Vis tydelig metode, forklar grafen med ord og knytt svaret til praktisk situasjon. Bruk digitale verktøy kritisk og kontroller med regning der det passer.

Spør ifingo-læreren om denne oppgaven

💻 Løs med Python

def f(x):
    return 18*1.025**x
print("f(0) =", f(0))
print("f(1) =", f(1))
print("f(2) =", f(2))

Kjør koden i et Python-miljø for å sjekke svaret.

📊 Utforsk i GeoGebra

Oppgave 34: Eksponentiell modell

4.6 Eksponentialfunksjoner2PLK20

En størrelse er gitt ved f(x)=5000·0.977x.

  1. Avgjør om modellen viser vekst eller nedgang.
  2. Finn f(30).
  3. Finn prosentvis endring per periode.
xy
Vis løsning

Full trinnvis løsning

  1. Vekstfaktoren er 0.977. Siden den er mellom 0 og 1, er dette nedgang.
  2. f(30)=5000·0.97730≈2487.75.
  3. Prosentvis endring er (0.977-1)·100≈-2.3 % per periode.

Fasit

f(30)≈2487.75. Endring: -2.3 % per periode.

Regel / huskeregel

Eksponentialfunksjon: f(x)=a·bx. b er vekstfaktoren.

Vanlige feil

  • Å tolke 0,93 som 93 % økning. Det betyr 7 % nedgang.
  • Å svare bare med tall uten enhet eller forklaring.
  • Å bruke et for stort eller for lite grafvindu slik at viktige punkter skjules.

Dette ser sensor etter

Sensor ser etter riktig vekstfaktor, riktig innsetting og korrekt prosenttolkning.

For høy måloppnåelse

Vis tydelig metode, forklar grafen med ord og knytt svaret til praktisk situasjon. Bruk digitale verktøy kritisk og kontroller med regning der det passer.

Spør ifingo-læreren om denne oppgaven

💻 Løs med Python

def f(x):
    return 5000*0.977**x
print("f(0) =", f(0))
print("f(1) =", f(1))
print("f(2) =", f(2))

Kjør koden i et Python-miljø for å sjekke svaret.

📊 Utforsk i GeoGebra

Oppgave 35: Potens- og rotfunksjon

4.7 Potens- og rotfunksjoner2PLK20

En potensmodell er gitt ved f(x)=4.5·x0.5, x≥0.

  1. Tegn grafen.
  2. Finn f(49).
  3. Forklar hvordan grafen utvikler seg.
xy
Vis løsning

Full trinnvis løsning

Vi setter inn x=49: f(49)=4.5·490.5≈31.50. Når eksponenten er 0.5, vokser grafen langsommere enn lineært for store x.

Fasit

f(49)≈31.50.

Regel / huskeregel

Rotfunksjoner kan skrives som potenser, for eksempel √x=x0,5.

Vanlige feil

  • Å bruke x·0,5 i stedet for x0,5 når du regner kvadratrot.
  • Å svare bare med tall uten enhet eller forklaring.
  • Å bruke et for stort eller for lite grafvindu slik at viktige punkter skjules.

Dette ser sensor etter

Sensor ser etter riktig potensbruk og praktisk forklaring av formen på grafen.

For høy måloppnåelse

Vis tydelig metode, forklar grafen med ord og knytt svaret til praktisk situasjon. Bruk digitale verktøy kritisk og kontroller med regning der det passer.

Spør ifingo-læreren om denne oppgaven

📊 Utforsk i GeoGebra

Oppgave 36: Potens- og rotfunksjon

4.7 Potens- og rotfunksjoner2PLK20

En potensmodell er gitt ved f(x)=1.8·x2, x≥0.

  1. Tegn grafen.
  2. Finn f(8).
  3. Forklar hvordan grafen utvikler seg.
xy
Vis løsning

Full trinnvis løsning

Vi setter inn x=8: f(8)=1.8·82≈115.20. Når eksponenten er 2, vokser grafen raskere enn lineært.

Fasit

f(8)≈115.20.

Regel / huskeregel

Rotfunksjoner kan skrives som potenser, for eksempel √x=x0,5.

Vanlige feil

  • Å bruke x·0,5 i stedet for x0,5 når du regner kvadratrot.
  • Å svare bare med tall uten enhet eller forklaring.
  • Å bruke et for stort eller for lite grafvindu slik at viktige punkter skjules.

Dette ser sensor etter

Sensor ser etter riktig potensbruk og praktisk forklaring av formen på grafen.

For høy måloppnåelse

Vis tydelig metode, forklar grafen med ord og knytt svaret til praktisk situasjon. Bruk digitale verktøy kritisk og kontroller med regning der det passer.

Spør ifingo-læreren om denne oppgaven

📊 Utforsk i GeoGebra

Oppgave 37: Potens- og rotfunksjon

4.7 Potens- og rotfunksjoner2PLK20

En potensmodell er gitt ved f(x)=0.6·x1.5, x≥0.

  1. Tegn grafen.
  2. Finn f(16).
  3. Forklar hvordan grafen utvikler seg.
xy
Vis løsning

Full trinnvis løsning

Vi setter inn x=16: f(16)=0.6·161.5≈38.40. Når eksponenten er 1.5, vokser grafen raskere enn lineært.

Fasit

f(16)≈38.40.

Regel / huskeregel

Rotfunksjoner kan skrives som potenser, for eksempel √x=x0,5.

Vanlige feil

  • Å bruke x·0,5 i stedet for x0,5 når du regner kvadratrot.
  • Å svare bare med tall uten enhet eller forklaring.
  • Å bruke et for stort eller for lite grafvindu slik at viktige punkter skjules.

Dette ser sensor etter

Sensor ser etter riktig potensbruk og praktisk forklaring av formen på grafen.

For høy måloppnåelse

Vis tydelig metode, forklar grafen med ord og knytt svaret til praktisk situasjon. Bruk digitale verktøy kritisk og kontroller med regning der det passer.

Spør ifingo-læreren om denne oppgaven

📊 Utforsk i GeoGebra

Oppgave 38: Potens- og rotfunksjon

4.7 Potens- og rotfunksjoner2PLK20

En potensmodell er gitt ved f(x)=7·x0.33, x≥0.

  1. Tegn grafen.
  2. Finn f(27).
  3. Forklar hvordan grafen utvikler seg.
xy
Vis løsning

Full trinnvis løsning

Vi setter inn x=27: f(27)=7·270.33≈20.77. Når eksponenten er 0.33, vokser grafen langsommere enn lineært for store x.

Fasit

f(27)≈20.77.

Regel / huskeregel

Rotfunksjoner kan skrives som potenser, for eksempel √x=x0,5.

Vanlige feil

  • Å bruke x·0,5 i stedet for x0,5 når du regner kvadratrot.
  • Å svare bare med tall uten enhet eller forklaring.
  • Å bruke et for stort eller for lite grafvindu slik at viktige punkter skjules.

Dette ser sensor etter

Sensor ser etter riktig potensbruk og praktisk forklaring av formen på grafen.

For høy måloppnåelse

Vis tydelig metode, forklar grafen med ord og knytt svaret til praktisk situasjon. Bruk digitale verktøy kritisk og kontroller med regning der det passer.

Spør ifingo-læreren om denne oppgaven

📊 Utforsk i GeoGebra

Oppgave 39: Potens- og rotfunksjon

4.7 Potens- og rotfunksjoner2PLK20

En potensmodell er gitt ved f(x)=0.04·x2.2, x≥0.

  1. Tegn grafen.
  2. Finn f(12).
  3. Forklar hvordan grafen utvikler seg.
xy
Vis løsning

Full trinnvis løsning

Vi setter inn x=12: f(12)=0.04·122.2≈9.47. Når eksponenten er 2.2, vokser grafen raskere enn lineært.

Fasit

f(12)≈9.47.

Regel / huskeregel

Rotfunksjoner kan skrives som potenser, for eksempel √x=x0,5.

Vanlige feil

  • Å bruke x·0,5 i stedet for x0,5 når du regner kvadratrot.
  • Å svare bare med tall uten enhet eller forklaring.
  • Å bruke et for stort eller for lite grafvindu slik at viktige punkter skjules.

Dette ser sensor etter

Sensor ser etter riktig potensbruk og praktisk forklaring av formen på grafen.

For høy måloppnåelse

Vis tydelig metode, forklar grafen med ord og knytt svaret til praktisk situasjon. Bruk digitale verktøy kritisk og kontroller med regning der det passer.

Spør ifingo-læreren om denne oppgaven

📊 Utforsk i GeoGebra

Oppgave 40: Potens- og rotfunksjon

4.7 Potens- og rotfunksjoner2PLK20

En potensmodell er gitt ved f(x)=15·x0.5, x≥0.

  1. Tegn grafen.
  2. Finn f(64).
  3. Forklar hvordan grafen utvikler seg.
xy
Vis løsning

Full trinnvis løsning

Vi setter inn x=64: f(64)=15·640.5≈120.00. Når eksponenten er 0.5, vokser grafen langsommere enn lineært for store x.

Fasit

f(64)≈120.00.

Regel / huskeregel

Rotfunksjoner kan skrives som potenser, for eksempel √x=x0,5.

Vanlige feil

  • Å bruke x·0,5 i stedet for x0,5 når du regner kvadratrot.
  • Å svare bare med tall uten enhet eller forklaring.
  • Å bruke et for stort eller for lite grafvindu slik at viktige punkter skjules.

Dette ser sensor etter

Sensor ser etter riktig potensbruk og praktisk forklaring av formen på grafen.

For høy måloppnåelse

Vis tydelig metode, forklar grafen med ord og knytt svaret til praktisk situasjon. Bruk digitale verktøy kritisk og kontroller med regning der det passer.

Spør ifingo-læreren om denne oppgaven

📊 Utforsk i GeoGebra

Oppgave 41: Momentan vekst med tilnærming

4.8 Momentan vekst2PLK20

Finn en tilnærming til den momentane veksten for f(x)=0.004x²+1.2x+30 når x=25.

Bruk symmetrisk differanse med avstand 0,1: (f(x+0,1)-f(x-0,1))/0,2.

xy
Vis løsning

Full trinnvis løsning

Vi regner f(25+0,1) og f(25-0,1), og deler differansen på 0,2.

Momentan vekst ≈ (62.64 - 62.36) / 0,2 ≈ 1.40.

Fasit

Momentan vekst ved x=25 er omtrent 1.40 per x-enhet.

Regel / huskeregel

Momentan vekst er stigningstallet til tangenten i ett punkt.

Vanlige feil

  • Å bruke gjennomsnittlig vekst over et stort intervall når oppgaven spør om momentan vekst.
  • Å svare bare med tall uten enhet eller forklaring.
  • Å bruke et for stort eller for lite grafvindu slik at viktige punkter skjules.

Dette ser sensor etter

Sensor ser etter at intervallet er lite, at metoden forklares, og at svaret tolkes som fart/endring.

For høy måloppnåelse

Vis tydelig metode, forklar grafen med ord og knytt svaret til praktisk situasjon. Bruk digitale verktøy kritisk og kontroller med regning der det passer.

Spør ifingo-læreren om denne oppgaven

📊 Utforsk i GeoGebra

Oppgave 42: Momentan vekst med tilnærming

4.8 Momentan vekst2PLK20

Finn en tilnærming til den momentane veksten for f(x)=-0.03x²+3.6x+5 når x=40.

Bruk symmetrisk differanse med avstand 0,1: (f(x+0,1)-f(x-0,1))/0,2.

xy
Vis løsning

Full trinnvis løsning

Vi regner f(40+0,1) og f(40-0,1), og deler differansen på 0,2.

Momentan vekst ≈ (101.12 - 100.88) / 0,2 ≈ 1.20.

Fasit

Momentan vekst ved x=40 er omtrent 1.20 per x-enhet.

Regel / huskeregel

Momentan vekst er stigningstallet til tangenten i ett punkt.

Vanlige feil

  • Å bruke gjennomsnittlig vekst over et stort intervall når oppgaven spør om momentan vekst.
  • Å svare bare med tall uten enhet eller forklaring.
  • Å bruke et for stort eller for lite grafvindu slik at viktige punkter skjules.

Dette ser sensor etter

Sensor ser etter at intervallet er lite, at metoden forklares, og at svaret tolkes som fart/endring.

For høy måloppnåelse

Vis tydelig metode, forklar grafen med ord og knytt svaret til praktisk situasjon. Bruk digitale verktøy kritisk og kontroller med regning der det passer.

Spør ifingo-læreren om denne oppgaven

📊 Utforsk i GeoGebra

Oppgave 43: Momentan vekst med tilnærming

4.8 Momentan vekst2PLK20

Finn en tilnærming til den momentane veksten for f(x)=0.001x³-0.08x²+2.1x+50 når x=12.

Bruk symmetrisk differanse med avstand 0,1: (f(x+0,1)-f(x-0,1))/0,2.

xy
Vis løsning

Full trinnvis løsning

Vi regner f(12+0,1) og f(12-0,1), og deler differansen på 0,2.

Momentan vekst ≈ (65.47 - 65.35) / 0,2 ≈ 0.61.

Fasit

Momentan vekst ved x=12 er omtrent 0.61 per x-enhet.

Regel / huskeregel

Momentan vekst er stigningstallet til tangenten i ett punkt.

Vanlige feil

  • Å bruke gjennomsnittlig vekst over et stort intervall når oppgaven spør om momentan vekst.
  • Å svare bare med tall uten enhet eller forklaring.
  • Å bruke et for stort eller for lite grafvindu slik at viktige punkter skjules.

Dette ser sensor etter

Sensor ser etter at intervallet er lite, at metoden forklares, og at svaret tolkes som fart/endring.

For høy måloppnåelse

Vis tydelig metode, forklar grafen med ord og knytt svaret til praktisk situasjon. Bruk digitale verktøy kritisk og kontroller med regning der det passer.

Spør ifingo-læreren om denne oppgaven

📊 Utforsk i GeoGebra

Oppgave 44: Momentan vekst med tilnærming

4.8 Momentan vekst2PLK20

Finn en tilnærming til den momentane veksten for f(x)=20·0.82x når x=3.

Bruk symmetrisk differanse med avstand 0,1: (f(x+0,1)-f(x-0,1))/0,2.

xy
Vis løsning

Full trinnvis løsning

Vi regner f(3+0,1) og f(3-0,1), og deler differansen på 0,2.

Momentan vekst ≈ (10.81 - 11.25) / 0,2 ≈ -2.19.

Fasit

Momentan vekst ved x=3 er omtrent -2.19 per x-enhet.

Regel / huskeregel

Momentan vekst er stigningstallet til tangenten i ett punkt.

Vanlige feil

  • Å bruke gjennomsnittlig vekst over et stort intervall når oppgaven spør om momentan vekst.
  • Å svare bare med tall uten enhet eller forklaring.
  • Å bruke et for stort eller for lite grafvindu slik at viktige punkter skjules.

Dette ser sensor etter

Sensor ser etter at intervallet er lite, at metoden forklares, og at svaret tolkes som fart/endring.

For høy måloppnåelse

Vis tydelig metode, forklar grafen med ord og knytt svaret til praktisk situasjon. Bruk digitale verktøy kritisk og kontroller med regning der det passer.

Spør ifingo-læreren om denne oppgaven

📊 Utforsk i GeoGebra

Oppgave 45: Momentan vekst med tilnærming

4.8 Momentan vekst2PLK20

Finn en tilnærming til den momentane veksten for f(x)=-0.2x²+7x+10 når x=10.

Bruk symmetrisk differanse med avstand 0,1: (f(x+0,1)-f(x-0,1))/0,2.

xy
Vis løsning

Full trinnvis løsning

Vi regner f(10+0,1) og f(10-0,1), og deler differansen på 0,2.

Momentan vekst ≈ (60.30 - 59.70) / 0,2 ≈ 3.00.

Fasit

Momentan vekst ved x=10 er omtrent 3.00 per x-enhet.

Regel / huskeregel

Momentan vekst er stigningstallet til tangenten i ett punkt.

Vanlige feil

  • Å bruke gjennomsnittlig vekst over et stort intervall når oppgaven spør om momentan vekst.
  • Å svare bare med tall uten enhet eller forklaring.
  • Å bruke et for stort eller for lite grafvindu slik at viktige punkter skjules.

Dette ser sensor etter

Sensor ser etter at intervallet er lite, at metoden forklares, og at svaret tolkes som fart/endring.

For høy måloppnåelse

Vis tydelig metode, forklar grafen med ord og knytt svaret til praktisk situasjon. Bruk digitale verktøy kritisk og kontroller med regning der det passer.

Spør ifingo-læreren om denne oppgaven

📊 Utforsk i GeoGebra

Oppgave 46: Momentan vekst med tilnærming

4.8 Momentan vekst2PLK20

Finn en tilnærming til den momentane veksten for f(x)=5000·0.977x når x=20.

Bruk symmetrisk differanse med avstand 0,1: (f(x+0,1)-f(x-0,1))/0,2.

xy
Vis løsning

Full trinnvis løsning

Vi regner f(20+0,1) og f(20-0,1), og deler differansen på 0,2.

Momentan vekst ≈ (3132.21 - 3146.82) / 0,2 ≈ -73.05.

Fasit

Momentan vekst ved x=20 er omtrent -73.05 per x-enhet.

Regel / huskeregel

Momentan vekst er stigningstallet til tangenten i ett punkt.

Vanlige feil

  • Å bruke gjennomsnittlig vekst over et stort intervall når oppgaven spør om momentan vekst.
  • Å svare bare med tall uten enhet eller forklaring.
  • Å bruke et for stort eller for lite grafvindu slik at viktige punkter skjules.

Dette ser sensor etter

Sensor ser etter at intervallet er lite, at metoden forklares, og at svaret tolkes som fart/endring.

For høy måloppnåelse

Vis tydelig metode, forklar grafen med ord og knytt svaret til praktisk situasjon. Bruk digitale verktøy kritisk og kontroller med regning der det passer.

Spør ifingo-læreren om denne oppgaven

📊 Utforsk i GeoGebra

Oppgave 47: Sammensatt funksjon

4.9 Sammensatte funksjoner2PLK20

En sammensatt praktisk modell er gitt ved f(x)=(1300x)/(0.01x²+0.5x+5), for 0≤x≤100.

  1. Tegn grafen.
  2. Finn omtrent største verdi.
  3. Finn når f(x) er omtrent 800.
xy
Vis løsning

Full trinnvis løsning

Vi lager verditabell og tegner graf. Største tabellverdi er omtrent 1368 når x=20. Verdien er nærmest 800 når x≈100 i tabellen.

Fasit

Maksimum i tabellen ca. 1368. f(x)≈800 når x≈100.

Regel / huskeregel

Sammensatte modeller må ofte analyseres grafisk fordi uttrykket er mer krevende.

Vanlige feil

  • Å stole blindt på ett tabellpunkt og overse at maksimum kan ligge mellom tabellpunkter.
  • Å svare bare med tall uten enhet eller forklaring.
  • Å bruke et for stort eller for lite grafvindu slik at viktige punkter skjules.

Dette ser sensor etter

Sensor ser etter grafisk metode, tydelig avlesing og kommentar om nøyaktighet.

For høy måloppnåelse

Vis tydelig metode, forklar grafen med ord og knytt svaret til praktisk situasjon. Bruk digitale verktøy kritisk og kontroller med regning der det passer.

Spør ifingo-læreren om denne oppgaven

📊 Utforsk i GeoGebra

Oppgave 48: Sammensatt funksjon

4.9 Sammensatte funksjoner2PLK20

En sammensatt praktisk modell er gitt ved f(x)=(1400x)/(0.02x²+0.6x+5), for 0≤x≤100.

  1. Tegn grafen.
  2. Finn omtrent største verdi.
  3. Finn når f(x) er omtrent 800.
xy
Vis løsning

Full trinnvis løsning

Vi lager verditabell og tegner graf. Største tabellverdi er omtrent 1120 når x=20. Verdien er nærmest 800 når x≈50 i tabellen.

Fasit

Maksimum i tabellen ca. 1120. f(x)≈800 når x≈50.

Regel / huskeregel

Sammensatte modeller må ofte analyseres grafisk fordi uttrykket er mer krevende.

Vanlige feil

  • Å stole blindt på ett tabellpunkt og overse at maksimum kan ligge mellom tabellpunkter.
  • Å svare bare med tall uten enhet eller forklaring.
  • Å bruke et for stort eller for lite grafvindu slik at viktige punkter skjules.

Dette ser sensor etter

Sensor ser etter grafisk metode, tydelig avlesing og kommentar om nøyaktighet.

For høy måloppnåelse

Vis tydelig metode, forklar grafen med ord og knytt svaret til praktisk situasjon. Bruk digitale verktøy kritisk og kontroller med regning der det passer.

Spør ifingo-læreren om denne oppgaven

📊 Utforsk i GeoGebra

Oppgave 49: Sammensatt funksjon

4.9 Sammensatte funksjoner2PLK20

En sammensatt praktisk modell er gitt ved f(x)=(1500x)/(0.03x²+0.7x+5), for 0≤x≤100.

  1. Tegn grafen.
  2. Finn omtrent største verdi.
  3. Finn når f(x) er omtrent 800.
xy
Vis løsning

Full trinnvis løsning

Vi lager verditabell og tegner graf. Største tabellverdi er omtrent 1000 når x=10. Verdien er nærmest 800 når x≈30 i tabellen.

Fasit

Maksimum i tabellen ca. 1000. f(x)≈800 når x≈30.

Regel / huskeregel

Sammensatte modeller må ofte analyseres grafisk fordi uttrykket er mer krevende.

Vanlige feil

  • Å stole blindt på ett tabellpunkt og overse at maksimum kan ligge mellom tabellpunkter.
  • Å svare bare med tall uten enhet eller forklaring.
  • Å bruke et for stort eller for lite grafvindu slik at viktige punkter skjules.

Dette ser sensor etter

Sensor ser etter grafisk metode, tydelig avlesing og kommentar om nøyaktighet.

For høy måloppnåelse

Vis tydelig metode, forklar grafen med ord og knytt svaret til praktisk situasjon. Bruk digitale verktøy kritisk og kontroller med regning der det passer.

Spør ifingo-læreren om denne oppgaven

📊 Utforsk i GeoGebra

Oppgave 50: Sammensatt funksjon

4.9 Sammensatte funksjoner2PLK20

En sammensatt praktisk modell er gitt ved f(x)=(1600x)/(0.04x²+0.8x+5), for 0≤x≤100.

  1. Tegn grafen.
  2. Finn omtrent største verdi.
  3. Finn når f(x) er omtrent 800.
xy
Vis løsning

Full trinnvis løsning

Vi lager verditabell og tegner graf. Største tabellverdi er omtrent 941 når x=10. Verdien er nærmest 800 når x≈30 i tabellen.

Fasit

Maksimum i tabellen ca. 941. f(x)≈800 når x≈30.

Regel / huskeregel

Sammensatte modeller må ofte analyseres grafisk fordi uttrykket er mer krevende.

Vanlige feil

  • Å stole blindt på ett tabellpunkt og overse at maksimum kan ligge mellom tabellpunkter.
  • Å svare bare med tall uten enhet eller forklaring.
  • Å bruke et for stort eller for lite grafvindu slik at viktige punkter skjules.

Dette ser sensor etter

Sensor ser etter grafisk metode, tydelig avlesing og kommentar om nøyaktighet.

For høy måloppnåelse

Vis tydelig metode, forklar grafen med ord og knytt svaret til praktisk situasjon. Bruk digitale verktøy kritisk og kontroller med regning der det passer.

Spør ifingo-læreren om denne oppgaven

📊 Utforsk i GeoGebra

Oppgave 51: Sammensatt funksjon

4.9 Sammensatte funksjoner2PLK20

En sammensatt praktisk modell er gitt ved f(x)=(1700x)/(0.05x²+0.9x+5), for 0≤x≤100.

  1. Tegn grafen.
  2. Finn omtrent største verdi.
  3. Finn når f(x) er omtrent 800.
xy
Vis løsning

Full trinnvis løsning

Vi lager verditabell og tegner graf. Største tabellverdi er omtrent 895 når x=10. Verdien er nærmest 800 når x≈20 i tabellen.

Fasit

Maksimum i tabellen ca. 895. f(x)≈800 når x≈20.

Regel / huskeregel

Sammensatte modeller må ofte analyseres grafisk fordi uttrykket er mer krevende.

Vanlige feil

  • Å stole blindt på ett tabellpunkt og overse at maksimum kan ligge mellom tabellpunkter.
  • Å svare bare med tall uten enhet eller forklaring.
  • Å bruke et for stort eller for lite grafvindu slik at viktige punkter skjules.

Dette ser sensor etter

Sensor ser etter grafisk metode, tydelig avlesing og kommentar om nøyaktighet.

For høy måloppnåelse

Vis tydelig metode, forklar grafen med ord og knytt svaret til praktisk situasjon. Bruk digitale verktøy kritisk og kontroller med regning der det passer.

Spør ifingo-læreren om denne oppgaven

📊 Utforsk i GeoGebra

Oppgave 52: Sammensatt funksjon

4.9 Sammensatte funksjoner2PLK20

En sammensatt praktisk modell er gitt ved f(x)=(1800x)/(0.06x²+1.0x+5), for 0≤x≤100.

  1. Tegn grafen.
  2. Finn omtrent største verdi.
  3. Finn når f(x) er omtrent 800.
xy
Vis løsning

Full trinnvis løsning

Vi lager verditabell og tegner graf. Største tabellverdi er omtrent 857 når x=10. Verdien er nærmest 800 når x≈10 i tabellen.

Fasit

Maksimum i tabellen ca. 857. f(x)≈800 når x≈10.

Regel / huskeregel

Sammensatte modeller må ofte analyseres grafisk fordi uttrykket er mer krevende.

Vanlige feil

  • Å stole blindt på ett tabellpunkt og overse at maksimum kan ligge mellom tabellpunkter.
  • Å svare bare med tall uten enhet eller forklaring.
  • Å bruke et for stort eller for lite grafvindu slik at viktige punkter skjules.

Dette ser sensor etter

Sensor ser etter grafisk metode, tydelig avlesing og kommentar om nøyaktighet.

For høy måloppnåelse

Vis tydelig metode, forklar grafen med ord og knytt svaret til praktisk situasjon. Bruk digitale verktøy kritisk og kontroller med regning der det passer.

Spør ifingo-læreren om denne oppgaven

📊 Utforsk i GeoGebra

Oppgave 53: Sammensatt funksjon

4.9 Sammensatte funksjoner2PLK20

En sammensatt praktisk modell er gitt ved f(x)=(1900x)/(0.07x²+1.1x+5), for 0≤x≤100.

  1. Tegn grafen.
  2. Finn omtrent største verdi.
  3. Finn når f(x) er omtrent 800.
xy
Vis løsning

Full trinnvis løsning

Vi lager verditabell og tegner graf. Største tabellverdi er omtrent 826 når x=10. Verdien er nærmest 800 når x≈10 i tabellen.

Fasit

Maksimum i tabellen ca. 826. f(x)≈800 når x≈10.

Regel / huskeregel

Sammensatte modeller må ofte analyseres grafisk fordi uttrykket er mer krevende.

Vanlige feil

  • Å stole blindt på ett tabellpunkt og overse at maksimum kan ligge mellom tabellpunkter.
  • Å svare bare med tall uten enhet eller forklaring.
  • Å bruke et for stort eller for lite grafvindu slik at viktige punkter skjules.

Dette ser sensor etter

Sensor ser etter grafisk metode, tydelig avlesing og kommentar om nøyaktighet.

For høy måloppnåelse

Vis tydelig metode, forklar grafen med ord og knytt svaret til praktisk situasjon. Bruk digitale verktøy kritisk og kontroller med regning der det passer.

Spør ifingo-læreren om denne oppgaven

📊 Utforsk i GeoGebra

Oppgave 54: Blandet oppgave med graf og modell

4.10 Blandede oppgaver2PLK20

Blandet funksjonsoppgave. En bedrift, kommune eller naturprosess modelleres med f(x)=0.24x²+-2.0x+50, for 0≤x≤80.

  1. Tegn grafen.
  2. Finn f(10) og f(40).
  3. Finn gjennomsnittlig vekst mellom x=10 og x=40.
  4. Vurder om modellen er rimelig for svært store x-verdier.
xy
Vis løsning

Full trinnvis løsning

  1. Verditabell/graf tegnes i digitalt verktøy.
  2. f(10)=54.0, f(40)=354.0.
  3. Gjennomsnittlig vekst = (354.0-54.0)/(40-10)≈10.00.
  4. Modellen er ikke nødvendigvis rimelig langt utenfor intervallet, fordi grafen etter hvert kan gi negative eller urealistiske verdier.

Fasit

f(10)=54.0, f(40)=354.0, gjennomsnittlig vekst≈10.00.

Regel / huskeregel

En matematisk modell gjelder vanligvis bare i et bestemt gyldighetsområde.

Vanlige feil

  • Å bruke modellen utenfor området uten å vurdere om svaret gir mening.
  • Å svare bare med tall uten enhet eller forklaring.
  • Å bruke et for stort eller for lite grafvindu slik at viktige punkter skjules.

Dette ser sensor etter

Sensor ser etter beregning, grafisk forståelse og kritisk vurdering av modellens gyldighet.

For høy måloppnåelse

Vis tydelig metode, forklar grafen med ord og knytt svaret til praktisk situasjon. Bruk digitale verktøy kritisk og kontroller med regning der det passer.

Spør ifingo-læreren om denne oppgaven

📊 Utforsk i GeoGebra

Oppgave 55: Blandet oppgave med graf og modell

4.10 Blandede oppgaver2PLK20

Blandet funksjonsoppgave. En bedrift, kommune eller naturprosess modelleres med f(x)=0.20x²+-1.0x+55, for 0≤x≤80.

  1. Tegn grafen.
  2. Finn f(10) og f(40).
  3. Finn gjennomsnittlig vekst mellom x=10 og x=40.
  4. Vurder om modellen er rimelig for svært store x-verdier.
xy
Vis løsning

Full trinnvis løsning

  1. Verditabell/graf tegnes i digitalt verktøy.
  2. f(10)=65.0, f(40)=335.0.
  3. Gjennomsnittlig vekst = (335.0-65.0)/(40-10)≈9.00.
  4. Modellen er ikke nødvendigvis rimelig langt utenfor intervallet, fordi grafen etter hvert kan gi negative eller urealistiske verdier.

Fasit

f(10)=65.0, f(40)=335.0, gjennomsnittlig vekst≈9.00.

Regel / huskeregel

En matematisk modell gjelder vanligvis bare i et bestemt gyldighetsområde.

Vanlige feil

  • Å bruke modellen utenfor området uten å vurdere om svaret gir mening.
  • Å svare bare med tall uten enhet eller forklaring.
  • Å bruke et for stort eller for lite grafvindu slik at viktige punkter skjules.

Dette ser sensor etter

Sensor ser etter beregning, grafisk forståelse og kritisk vurdering av modellens gyldighet.

For høy måloppnåelse

Vis tydelig metode, forklar grafen med ord og knytt svaret til praktisk situasjon. Bruk digitale verktøy kritisk og kontroller med regning der det passer.

Spør ifingo-læreren om denne oppgaven

📊 Utforsk i GeoGebra

Oppgave 56: Blandet oppgave med graf og modell

4.10 Blandede oppgaver2PLK20

Blandet funksjonsoppgave. En bedrift, kommune eller naturprosess modelleres med f(x)=0.16x²+0.0x+60, for 0≤x≤80.

  1. Tegn grafen.
  2. Finn f(10) og f(40).
  3. Finn gjennomsnittlig vekst mellom x=10 og x=40.
  4. Vurder om modellen er rimelig for svært store x-verdier.
xy
Vis løsning

Full trinnvis løsning

  1. Verditabell/graf tegnes i digitalt verktøy.
  2. f(10)=76.0, f(40)=316.0.
  3. Gjennomsnittlig vekst = (316.0-76.0)/(40-10)≈8.00.
  4. Modellen er ikke nødvendigvis rimelig langt utenfor intervallet, fordi grafen etter hvert kan gi negative eller urealistiske verdier.

Fasit

f(10)=76.0, f(40)=316.0, gjennomsnittlig vekst≈8.00.

Regel / huskeregel

En matematisk modell gjelder vanligvis bare i et bestemt gyldighetsområde.

Vanlige feil

  • Å bruke modellen utenfor området uten å vurdere om svaret gir mening.
  • Å svare bare med tall uten enhet eller forklaring.
  • Å bruke et for stort eller for lite grafvindu slik at viktige punkter skjules.

Dette ser sensor etter

Sensor ser etter beregning, grafisk forståelse og kritisk vurdering av modellens gyldighet.

For høy måloppnåelse

Vis tydelig metode, forklar grafen med ord og knytt svaret til praktisk situasjon. Bruk digitale verktøy kritisk og kontroller med regning der det passer.

Spør ifingo-læreren om denne oppgaven

📊 Utforsk i GeoGebra

Oppgave 57: Blandet oppgave med graf og modell

4.10 Blandede oppgaver2PLK20

Blandet funksjonsoppgave. En bedrift, kommune eller naturprosess modelleres med f(x)=0.12x²+1.0x+65, for 0≤x≤80.

  1. Tegn grafen.
  2. Finn f(10) og f(40).
  3. Finn gjennomsnittlig vekst mellom x=10 og x=40.
  4. Vurder om modellen er rimelig for svært store x-verdier.
xy
Vis løsning

Full trinnvis løsning

  1. Verditabell/graf tegnes i digitalt verktøy.
  2. f(10)=87.0, f(40)=297.0.
  3. Gjennomsnittlig vekst = (297.0-87.0)/(40-10)≈7.00.
  4. Modellen er ikke nødvendigvis rimelig langt utenfor intervallet, fordi grafen etter hvert kan gi negative eller urealistiske verdier.

Fasit

f(10)=87.0, f(40)=297.0, gjennomsnittlig vekst≈7.00.

Regel / huskeregel

En matematisk modell gjelder vanligvis bare i et bestemt gyldighetsområde.

Vanlige feil

  • Å bruke modellen utenfor området uten å vurdere om svaret gir mening.
  • Å svare bare med tall uten enhet eller forklaring.
  • Å bruke et for stort eller for lite grafvindu slik at viktige punkter skjules.

Dette ser sensor etter

Sensor ser etter beregning, grafisk forståelse og kritisk vurdering av modellens gyldighet.

For høy måloppnåelse

Vis tydelig metode, forklar grafen med ord og knytt svaret til praktisk situasjon. Bruk digitale verktøy kritisk og kontroller med regning der det passer.

Spør ifingo-læreren om denne oppgaven

📊 Utforsk i GeoGebra

Oppgave 58: Blandet oppgave med graf og modell

4.10 Blandede oppgaver2PLK20

Blandet funksjonsoppgave. En bedrift, kommune eller naturprosess modelleres med f(x)=0.08x²+2.0x+70, for 0≤x≤80.

  1. Tegn grafen.
  2. Finn f(10) og f(40).
  3. Finn gjennomsnittlig vekst mellom x=10 og x=40.
  4. Vurder om modellen er rimelig for svært store x-verdier.
xy
Vis løsning

Full trinnvis løsning

  1. Verditabell/graf tegnes i digitalt verktøy.
  2. f(10)=98.0, f(40)=278.0.
  3. Gjennomsnittlig vekst = (278.0-98.0)/(40-10)≈6.00.
  4. Modellen er ikke nødvendigvis rimelig langt utenfor intervallet, fordi grafen etter hvert kan gi negative eller urealistiske verdier.

Fasit

f(10)=98.0, f(40)=278.0, gjennomsnittlig vekst≈6.00.

Regel / huskeregel

En matematisk modell gjelder vanligvis bare i et bestemt gyldighetsområde.

Vanlige feil

  • Å bruke modellen utenfor området uten å vurdere om svaret gir mening.
  • Å svare bare med tall uten enhet eller forklaring.
  • Å bruke et for stort eller for lite grafvindu slik at viktige punkter skjules.

Dette ser sensor etter

Sensor ser etter beregning, grafisk forståelse og kritisk vurdering av modellens gyldighet.

For høy måloppnåelse

Vis tydelig metode, forklar grafen med ord og knytt svaret til praktisk situasjon. Bruk digitale verktøy kritisk og kontroller med regning der det passer.

Spør ifingo-læreren om denne oppgaven

📊 Utforsk i GeoGebra

Oppgave 59: Blandet oppgave med graf og modell

4.10 Blandede oppgaver2PLK20

Blandet funksjonsoppgave. En bedrift, kommune eller naturprosess modelleres med f(x)=0.04x²+3.0x+75, for 0≤x≤80.

  1. Tegn grafen.
  2. Finn f(10) og f(40).
  3. Finn gjennomsnittlig vekst mellom x=10 og x=40.
  4. Vurder om modellen er rimelig for svært store x-verdier.
xy
Vis løsning

Full trinnvis løsning

  1. Verditabell/graf tegnes i digitalt verktøy.
  2. f(10)=109.0, f(40)=259.0.
  3. Gjennomsnittlig vekst = (259.0-109.0)/(40-10)≈5.00.
  4. Modellen er ikke nødvendigvis rimelig langt utenfor intervallet, fordi grafen etter hvert kan gi negative eller urealistiske verdier.

Fasit

f(10)=109.0, f(40)=259.0, gjennomsnittlig vekst≈5.00.

Regel / huskeregel

En matematisk modell gjelder vanligvis bare i et bestemt gyldighetsområde.

Vanlige feil

  • Å bruke modellen utenfor området uten å vurdere om svaret gir mening.
  • Å svare bare med tall uten enhet eller forklaring.
  • Å bruke et for stort eller for lite grafvindu slik at viktige punkter skjules.

Dette ser sensor etter

Sensor ser etter beregning, grafisk forståelse og kritisk vurdering av modellens gyldighet.

For høy måloppnåelse

Vis tydelig metode, forklar grafen med ord og knytt svaret til praktisk situasjon. Bruk digitale verktøy kritisk og kontroller med regning der det passer.

Spør ifingo-læreren om denne oppgaven

📊 Utforsk i GeoGebra

Oppgave 60: Blandet oppgave med graf og modell

4.10 Blandede oppgaver2PLK20

Blandet funksjonsoppgave. En bedrift, kommune eller naturprosess modelleres med f(x)=-0.00x²+4.0x+80, for 0≤x≤80.

  1. Tegn grafen.
  2. Finn f(10) og f(40).
  3. Finn gjennomsnittlig vekst mellom x=10 og x=40.
  4. Vurder om modellen er rimelig for svært store x-verdier.
xy
Vis løsning

Full trinnvis løsning

  1. Verditabell/graf tegnes i digitalt verktøy.
  2. f(10)=120.0, f(40)=240.0.
  3. Gjennomsnittlig vekst = (240.0-120.0)/(40-10)≈4.00.
  4. Modellen er ikke nødvendigvis rimelig langt utenfor intervallet, fordi grafen etter hvert kan gi negative eller urealistiske verdier.

Fasit

f(10)=120.0, f(40)=240.0, gjennomsnittlig vekst≈4.00.

Regel / huskeregel

En matematisk modell gjelder vanligvis bare i et bestemt gyldighetsområde.

Vanlige feil

  • Å bruke modellen utenfor området uten å vurdere om svaret gir mening.
  • Å svare bare med tall uten enhet eller forklaring.
  • Å bruke et for stort eller for lite grafvindu slik at viktige punkter skjules.

Dette ser sensor etter

Sensor ser etter beregning, grafisk forståelse og kritisk vurdering av modellens gyldighet.

For høy måloppnåelse

Vis tydelig metode, forklar grafen med ord og knytt svaret til praktisk situasjon. Bruk digitale verktøy kritisk og kontroller med regning der det passer.

Spør ifingo-læreren om denne oppgaven

📊 Utforsk i GeoGebra

Oppgave 61: Blandet oppgave med graf og modell

4.10 Blandede oppgaver2PLK20

Blandet funksjonsoppgave. En bedrift, kommune eller naturprosess modelleres med f(x)=-0.04x²+5.0x+85, for 0≤x≤80.

  1. Tegn grafen.
  2. Finn f(10) og f(40).
  3. Finn gjennomsnittlig vekst mellom x=10 og x=40.
  4. Vurder om modellen er rimelig for svært store x-verdier.
xy
Vis løsning

Full trinnvis løsning

  1. Verditabell/graf tegnes i digitalt verktøy.
  2. f(10)=131.0, f(40)=221.0.
  3. Gjennomsnittlig vekst = (221.0-131.0)/(40-10)≈3.00.
  4. Modellen er ikke nødvendigvis rimelig langt utenfor intervallet, fordi grafen etter hvert kan gi negative eller urealistiske verdier.

Fasit

f(10)=131.0, f(40)=221.0, gjennomsnittlig vekst≈3.00.

Regel / huskeregel

En matematisk modell gjelder vanligvis bare i et bestemt gyldighetsområde.

Vanlige feil

  • Å bruke modellen utenfor området uten å vurdere om svaret gir mening.
  • Å svare bare med tall uten enhet eller forklaring.
  • Å bruke et for stort eller for lite grafvindu slik at viktige punkter skjules.

Dette ser sensor etter

Sensor ser etter beregning, grafisk forståelse og kritisk vurdering av modellens gyldighet.

For høy måloppnåelse

Vis tydelig metode, forklar grafen med ord og knytt svaret til praktisk situasjon. Bruk digitale verktøy kritisk og kontroller med regning der det passer.

Spør ifingo-læreren om denne oppgaven

📊 Utforsk i GeoGebra

Oppgave 62: Blandet oppgave med graf og modell

4.10 Blandede oppgaver2PLK20

Blandet funksjonsoppgave. En bedrift, kommune eller naturprosess modelleres med f(x)=-0.08x²+6.0x+90, for 0≤x≤80.

  1. Tegn grafen.
  2. Finn f(10) og f(40).
  3. Finn gjennomsnittlig vekst mellom x=10 og x=40.
  4. Vurder om modellen er rimelig for svært store x-verdier.
xy
Vis løsning

Full trinnvis løsning

  1. Verditabell/graf tegnes i digitalt verktøy.
  2. f(10)=142.0, f(40)=202.0.
  3. Gjennomsnittlig vekst = (202.0-142.0)/(40-10)≈2.00.
  4. Modellen er ikke nødvendigvis rimelig langt utenfor intervallet, fordi grafen etter hvert kan gi negative eller urealistiske verdier.

Fasit

f(10)=142.0, f(40)=202.0, gjennomsnittlig vekst≈2.00.

Regel / huskeregel

En matematisk modell gjelder vanligvis bare i et bestemt gyldighetsområde.

Vanlige feil

  • Å bruke modellen utenfor området uten å vurdere om svaret gir mening.
  • Å svare bare med tall uten enhet eller forklaring.
  • Å bruke et for stort eller for lite grafvindu slik at viktige punkter skjules.

Dette ser sensor etter

Sensor ser etter beregning, grafisk forståelse og kritisk vurdering av modellens gyldighet.

For høy måloppnåelse

Vis tydelig metode, forklar grafen med ord og knytt svaret til praktisk situasjon. Bruk digitale verktøy kritisk og kontroller med regning der det passer.

Spør ifingo-læreren om denne oppgaven

📊 Utforsk i GeoGebra

Oppgave 63: Blandet oppgave med graf og modell

4.10 Blandede oppgaver2PLK20

Blandet funksjonsoppgave. En bedrift, kommune eller naturprosess modelleres med f(x)=-0.12x²+7.0x+95, for 0≤x≤80.

  1. Tegn grafen.
  2. Finn f(10) og f(40).
  3. Finn gjennomsnittlig vekst mellom x=10 og x=40.
  4. Vurder om modellen er rimelig for svært store x-verdier.
xy
Vis løsning

Full trinnvis løsning

  1. Verditabell/graf tegnes i digitalt verktøy.
  2. f(10)=153.0, f(40)=183.0.
  3. Gjennomsnittlig vekst = (183.0-153.0)/(40-10)≈1.00.
  4. Modellen er ikke nødvendigvis rimelig langt utenfor intervallet, fordi grafen etter hvert kan gi negative eller urealistiske verdier.

Fasit

f(10)=153.0, f(40)=183.0, gjennomsnittlig vekst≈1.00.

Regel / huskeregel

En matematisk modell gjelder vanligvis bare i et bestemt gyldighetsområde.

Vanlige feil

  • Å bruke modellen utenfor området uten å vurdere om svaret gir mening.
  • Å svare bare med tall uten enhet eller forklaring.
  • Å bruke et for stort eller for lite grafvindu slik at viktige punkter skjules.

Dette ser sensor etter

Sensor ser etter beregning, grafisk forståelse og kritisk vurdering av modellens gyldighet.

For høy måloppnåelse

Vis tydelig metode, forklar grafen med ord og knytt svaret til praktisk situasjon. Bruk digitale verktøy kritisk og kontroller med regning der det passer.

Spør ifingo-læreren om denne oppgaven

📊 Utforsk i GeoGebra

Oppgave 64: Blandet oppgave med graf og modell

4.10 Blandede oppgaver2PLK20

Blandet funksjonsoppgave. En bedrift, kommune eller naturprosess modelleres med f(x)=-0.16x²+8.0x+100, for 0≤x≤80.

  1. Tegn grafen.
  2. Finn f(10) og f(40).
  3. Finn gjennomsnittlig vekst mellom x=10 og x=40.
  4. Vurder om modellen er rimelig for svært store x-verdier.
xy
Vis løsning

Full trinnvis løsning

  1. Verditabell/graf tegnes i digitalt verktøy.
  2. f(10)=164.0, f(40)=164.0.
  3. Gjennomsnittlig vekst = (164.0-164.0)/(40-10)≈0.00.
  4. Modellen er ikke nødvendigvis rimelig langt utenfor intervallet, fordi grafen etter hvert kan gi negative eller urealistiske verdier.

Fasit

f(10)=164.0, f(40)=164.0, gjennomsnittlig vekst≈0.00.

Regel / huskeregel

En matematisk modell gjelder vanligvis bare i et bestemt gyldighetsområde.

Vanlige feil

  • Å bruke modellen utenfor området uten å vurdere om svaret gir mening.
  • Å svare bare med tall uten enhet eller forklaring.
  • Å bruke et for stort eller for lite grafvindu slik at viktige punkter skjules.

Dette ser sensor etter

Sensor ser etter beregning, grafisk forståelse og kritisk vurdering av modellens gyldighet.

For høy måloppnåelse

Vis tydelig metode, forklar grafen med ord og knytt svaret til praktisk situasjon. Bruk digitale verktøy kritisk og kontroller med regning der det passer.

Spør ifingo-læreren om denne oppgaven

📊 Utforsk i GeoGebra

Oppgave 65: Blandet oppgave med graf og modell

4.10 Blandede oppgaver2PLK20

Blandet funksjonsoppgave. En bedrift, kommune eller naturprosess modelleres med f(x)=-0.20x²+9.0x+105, for 0≤x≤80.

  1. Tegn grafen.
  2. Finn f(10) og f(40).
  3. Finn gjennomsnittlig vekst mellom x=10 og x=40.
  4. Vurder om modellen er rimelig for svært store x-verdier.
xy
Vis løsning

Full trinnvis løsning

  1. Verditabell/graf tegnes i digitalt verktøy.
  2. f(10)=175.0, f(40)=145.0.
  3. Gjennomsnittlig vekst = (145.0-175.0)/(40-10)≈-1.00.
  4. Modellen er ikke nødvendigvis rimelig langt utenfor intervallet, fordi grafen etter hvert kan gi negative eller urealistiske verdier.

Fasit

f(10)=175.0, f(40)=145.0, gjennomsnittlig vekst≈-1.00.

Regel / huskeregel

En matematisk modell gjelder vanligvis bare i et bestemt gyldighetsområde.

Vanlige feil

  • Å bruke modellen utenfor området uten å vurdere om svaret gir mening.
  • Å svare bare med tall uten enhet eller forklaring.
  • Å bruke et for stort eller for lite grafvindu slik at viktige punkter skjules.

Dette ser sensor etter

Sensor ser etter beregning, grafisk forståelse og kritisk vurdering av modellens gyldighet.

For høy måloppnåelse

Vis tydelig metode, forklar grafen med ord og knytt svaret til praktisk situasjon. Bruk digitale verktøy kritisk og kontroller med regning der det passer.

Spør ifingo-læreren om denne oppgaven

📊 Utforsk i GeoGebra

Oppgave 66: Blandet oppgave med graf og modell

4.10 Blandede oppgaver2PLK20

Blandet funksjonsoppgave. En bedrift, kommune eller naturprosess modelleres med f(x)=-0.24x²+10.0x+110, for 0≤x≤80.

  1. Tegn grafen.
  2. Finn f(10) og f(40).
  3. Finn gjennomsnittlig vekst mellom x=10 og x=40.
  4. Vurder om modellen er rimelig for svært store x-verdier.
xy
Vis løsning

Full trinnvis løsning

  1. Verditabell/graf tegnes i digitalt verktøy.
  2. f(10)=186.0, f(40)=126.0.
  3. Gjennomsnittlig vekst = (126.0-186.0)/(40-10)≈-2.00.
  4. Modellen er ikke nødvendigvis rimelig langt utenfor intervallet, fordi grafen etter hvert kan gi negative eller urealistiske verdier.

Fasit

f(10)=186.0, f(40)=126.0, gjennomsnittlig vekst≈-2.00.

Regel / huskeregel

En matematisk modell gjelder vanligvis bare i et bestemt gyldighetsområde.

Vanlige feil

  • Å bruke modellen utenfor området uten å vurdere om svaret gir mening.
  • Å svare bare med tall uten enhet eller forklaring.
  • Å bruke et for stort eller for lite grafvindu slik at viktige punkter skjules.

Dette ser sensor etter

Sensor ser etter beregning, grafisk forståelse og kritisk vurdering av modellens gyldighet.

For høy måloppnåelse

Vis tydelig metode, forklar grafen med ord og knytt svaret til praktisk situasjon. Bruk digitale verktøy kritisk og kontroller med regning der det passer.

Spør ifingo-læreren om denne oppgaven

📊 Utforsk i GeoGebra

Oppgave 67: Blandet oppgave med graf og modell

4.10 Blandede oppgaver2PLK20

Blandet funksjonsoppgave. En bedrift, kommune eller naturprosess modelleres med f(x)=-0.28x²+11.0x+115, for 0≤x≤80.

  1. Tegn grafen.
  2. Finn f(10) og f(40).
  3. Finn gjennomsnittlig vekst mellom x=10 og x=40.
  4. Vurder om modellen er rimelig for svært store x-verdier.
xy
Vis løsning

Full trinnvis løsning

  1. Verditabell/graf tegnes i digitalt verktøy.
  2. f(10)=197.0, f(40)=107.0.
  3. Gjennomsnittlig vekst = (107.0-197.0)/(40-10)≈-3.00.
  4. Modellen er ikke nødvendigvis rimelig langt utenfor intervallet, fordi grafen etter hvert kan gi negative eller urealistiske verdier.

Fasit

f(10)=197.0, f(40)=107.0, gjennomsnittlig vekst≈-3.00.

Regel / huskeregel

En matematisk modell gjelder vanligvis bare i et bestemt gyldighetsområde.

Vanlige feil

  • Å bruke modellen utenfor området uten å vurdere om svaret gir mening.
  • Å svare bare med tall uten enhet eller forklaring.
  • Å bruke et for stort eller for lite grafvindu slik at viktige punkter skjules.

Dette ser sensor etter

Sensor ser etter beregning, grafisk forståelse og kritisk vurdering av modellens gyldighet.

For høy måloppnåelse

Vis tydelig metode, forklar grafen med ord og knytt svaret til praktisk situasjon. Bruk digitale verktøy kritisk og kontroller med regning der det passer.

Spør ifingo-læreren om denne oppgaven

📊 Utforsk i GeoGebra

Ofte stilte spørsmål om funksjoner i 2P

Hva er en funksjon?

En funksjon er en regel som gir nøyaktig én utverdi for hver innverdi. I 2P skriver vi den ofte som f(x), der x er innverdien og f(x) er den tilhørende utverdien. Grafen viser sammenhengen mellom x og f(x).

Hva er forskjellen på en lineær funksjon og en andregradsfunksjon?

En lineær funksjon, f(x) = ax + b, har en rett linje som graf. En andregradsfunksjon, f(x) = ax² + bx + c, har en parabel som graf, med et topp- eller bunnpunkt, og kan ha null, ett eller to nullpunkter.

Hva forteller stigningstallet i en lineær funksjon?

Stigningstallet a forteller hvor mye funksjonsverdien endrer seg når x øker med 1. Positivt stigningstall betyr at grafen stiger, negativt at den synker, og null at den er vannrett.

Hvordan finner jeg nullpunktene til en funksjon?

Nullpunktene er der grafen skjærer x-aksen, altså der f(x) = 0. For en lineær funksjon løser du ax + b = 0. For en andregradsfunksjon bruker du abc-formelen, faktorisering eller CAS/GeoGebra.

Hva er topp- og bunnpunkt?

Topppunktet er det høyeste punktet på grafen, bunnpunktet det laveste. En andregradsfunksjon har enten et topp- eller et bunnpunkt, avhengig av om parabelen vender ned (a mindre enn 0) eller opp (a større enn 0).

Hva er definisjonsmengde og verdimengde?

Definisjonsmengden er alle x-verdiene funksjonen er definert for. Verdimengden er alle utverdiene f(x) kan gi. I praktiske oppgaver må definisjonsmengden ofte begrenses til det som gir mening, for eksempel ikke-negative antall.

Hvordan regner jeg ut en funksjonsverdi?

Du setter x-verdien inn i funksjonsuttrykket. Skal du finne f(3) for f(x) = 2x + 1, regner du 2 ganger 3 pluss 1 = 7.

Hva er et skjæringspunkt mellom to grafer?

Et skjæringspunkt er der to grafer møtes, altså der funksjonene har samme verdi. Du finner det ved å sette uttrykkene lik hverandre og løse likningen, eller med kommandoen Skjæring i GeoGebra.

Hvordan bruker jeg GeoGebra til funksjoner på eksamen?

Skriv inn funksjonen og bruk kommandoer som Nullpunkt, Ekstremalpunkt og Skjæring for å finne viktige punkter. GeoGebra er tillatt på Del 2 og gir full uttelling så lenge du forklarer hva punktene betyr.

Når bruker jeg CAS til funksjoner?

CAS er nyttig når du skal løse likninger eksakt, faktorisere andregradsuttrykk eller regne symbolsk. På Del 2 kan du bruke CAS i GeoGebra til å finne nullpunkter og løse f(x) = 0.

Hva vil det si at en funksjon er en modell?

En funksjon er en modell når den beskriver en praktisk sammenheng, for eksempel kostnad som funksjon av antall. Modellen lar deg regne ut og forutsi verdier, men gjelder ofte bare i et bestemt intervall.

Hvordan leser jeg av en graf?

Finn x-verdien på den vannrette aksen og les av tilhørende f(x) på den loddrette. Nullpunkter er der grafen krysser x-aksen, og topp- eller bunnpunkt der den snur.

Hva er forskjellen på lineær og eksponentiell vekst?

Lineær vekst øker med et fast beløp per steg (samme stigningstall). Eksponentiell vekst øker med en fast prosent per steg, slik at grafen blir brattere og brattere.

Hvordan finner jeg funksjonsuttrykket fra en graf eller et datasett?

Fra en rett linje leser du av stigningstall og konstantledd. Fra et datasett bruker du regresjon i GeoGebra til å tilpasse den funksjonstypen som passer best — lineær, andregrads eller eksponentiell.

Hva må jeg kunne om funksjoner til eksamen i 2P?

Du må kunne regne ut funksjonsverdier, finne nullpunkter, topp- og bunnpunkt og skjæringspunkter, bestemme definisjons- og verdimengde, lese og tolke grafer, og bruke funksjoner som modeller — både manuelt (Del 1) og digitalt (Del 2).