Derivasjon, funksjoner og trigonometri – oppgaver med fasit
Her finner du og originale 1T-oppgaver om vekstfart, den deriverte, rasjonale funksjoner, omvendte funksjoner, eksponentialmodeller og trigonometri. Alle oppgaver har full trinnvis løsning, fasit, regel, vanlige feil og vurderingspunkter.
Tema: Vekstfart og funksjoner Type: Tabell og regning
En funksjon beskriver liter vann i en tank. Ved x=0 er verdien 120, og ved x=3 er verdien 210. Finn den gjennomsnittlige vekstfarten i intervallet [0,3], og forklar hva tallet betyr i situasjonen.
x
0
3
f(x)
120
210
Vis løsning
Trinnvis løsning
Den gjennomsnittlige vekstfarten er endring i funksjonsverdi delt på endring i x. Vi regner først endringen i funksjonsverdi: 210−120=90. Deretter regner vi endringen i x: 3−0=3.
3−0210−120=390=30
Tallet forteller at funksjonsverdien i gjennomsnitt endrer seg med 30 per x-enhet i dette intervallet. Dersom tallet er positivt, øker størrelsen. Dersom tallet er negativt, minker størrelsen.
Fasit
Gjennomsnittlig vekstfart er 30 per x-enhet.
Regel / husk dette
Regel: Gjennomsnittlig vekstfart i intervallet [a,b] er b−af(b)−f(a). Dette er stigningstallet til sekanten gjennom punktene.
Sensor ser etter
Sensor ser etter korrekt metode, ryddig matematisk notasjon, presis bruk av fagbegreper og at du kan forklare hva svaret betyr. I 1T gir det uttelling å koble formel, graf, tabell og praktisk situasjon.
For høy måloppnåelse
For høy måloppnåelse bør du begrunne valget av metode, bruke riktig notasjon, forklare enhet eller praktisk betydning og kontrollere svaret med en alternativ representasjon når det er mulig.
Vanlige feil i regningen
Å bytte om teller og nevner.
Å bruke f(a)−f(b) uten å bruke samme rekkefølge i nevneren.
Å glemme å forklare enheten eller betydningen av fortegnet.
Oppgave 2Lett
Finn gjennomsnittlig vekstfart fra en tabell
Tema: Vekstfart og funksjoner Type: Tabell og regning
En funksjon beskriver meter på en sykkeltur. Ved x=2 er verdien 56, og ved x=8 er verdien 104. Finn den gjennomsnittlige vekstfarten i intervallet [2,8], og forklar hva tallet betyr i situasjonen.
x
2
8
f(x)
56
104
Vis løsning
Trinnvis løsning
Den gjennomsnittlige vekstfarten er endring i funksjonsverdi delt på endring i x. Vi regner først endringen i funksjonsverdi: 104−56=48. Deretter regner vi endringen i x: 8−2=6.
8−2104−56=648=8
Tallet forteller at funksjonsverdien i gjennomsnitt endrer seg med 8 per x-enhet i dette intervallet. Dersom tallet er positivt, øker størrelsen. Dersom tallet er negativt, minker størrelsen.
Fasit
Gjennomsnittlig vekstfart er 8 per x-enhet.
Regel / husk dette
Regel: Gjennomsnittlig vekstfart i intervallet [a,b] er b−af(b)−f(a). Dette er stigningstallet til sekanten gjennom punktene.
Sensor ser etter
Sensor ser etter korrekt metode, ryddig matematisk notasjon, presis bruk av fagbegreper og at du kan forklare hva svaret betyr. I 1T gir det uttelling å koble formel, graf, tabell og praktisk situasjon.
For høy måloppnåelse
For høy måloppnåelse bør du begrunne valget av metode, bruke riktig notasjon, forklare enhet eller praktisk betydning og kontrollere svaret med en alternativ representasjon når det er mulig.
Vanlige feil i regningen
Å bytte om teller og nevner.
Å bruke f(a)−f(b) uten å bruke samme rekkefølge i nevneren.
Å glemme å forklare enheten eller betydningen av fortegnet.
Oppgave 3Lett
Finn gjennomsnittlig vekstfart fra en tabell
Tema: Vekstfart og funksjoner Type: Tabell og regning
En funksjon beskriver grader celsius i et forsøk. Ved x=1 er verdien 18, og ved x=5 er verdien 34. Finn den gjennomsnittlige vekstfarten i intervallet [1,5], og forklar hva tallet betyr i situasjonen.
x
1
5
f(x)
18
34
Vis løsning
Trinnvis løsning
Den gjennomsnittlige vekstfarten er endring i funksjonsverdi delt på endring i x. Vi regner først endringen i funksjonsverdi: 34−18=16. Deretter regner vi endringen i x: 5−1=4.
5−134−18=416=4
Tallet forteller at funksjonsverdien i gjennomsnitt endrer seg med 4 per x-enhet i dette intervallet. Dersom tallet er positivt, øker størrelsen. Dersom tallet er negativt, minker størrelsen.
Fasit
Gjennomsnittlig vekstfart er 4 per x-enhet.
Regel / husk dette
Regel: Gjennomsnittlig vekstfart i intervallet [a,b] er b−af(b)−f(a). Dette er stigningstallet til sekanten gjennom punktene.
Sensor ser etter
Sensor ser etter korrekt metode, ryddig matematisk notasjon, presis bruk av fagbegreper og at du kan forklare hva svaret betyr. I 1T gir det uttelling å koble formel, graf, tabell og praktisk situasjon.
For høy måloppnåelse
For høy måloppnåelse bør du begrunne valget av metode, bruke riktig notasjon, forklare enhet eller praktisk betydning og kontrollere svaret med en alternativ representasjon når det er mulig.
Vanlige feil i regningen
Å bytte om teller og nevner.
Å bruke f(a)−f(b) uten å bruke samme rekkefølge i nevneren.
Å glemme å forklare enheten eller betydningen av fortegnet.
Oppgave 4Middels
Finn gjennomsnittlig vekstfart fra en tabell
Tema: Vekstfart og funksjoner Type: Tabell og regning
En funksjon beskriver antall bakterier i en kultur. Ved x=0 er verdien 250, og ved x=4 er verdien 410. Finn den gjennomsnittlige vekstfarten i intervallet [0,4], og forklar hva tallet betyr i situasjonen.
x
0
4
f(x)
250
410
Vis løsning
Trinnvis løsning
Den gjennomsnittlige vekstfarten er endring i funksjonsverdi delt på endring i x. Vi regner først endringen i funksjonsverdi: 410−250=160. Deretter regner vi endringen i x: 4−0=4.
4−0410−250=4160=40
Tallet forteller at funksjonsverdien i gjennomsnitt endrer seg med 40 per x-enhet i dette intervallet. Dersom tallet er positivt, øker størrelsen. Dersom tallet er negativt, minker størrelsen.
Fasit
Gjennomsnittlig vekstfart er 40 per x-enhet.
Regel / husk dette
Regel: Gjennomsnittlig vekstfart i intervallet [a,b] er b−af(b)−f(a). Dette er stigningstallet til sekanten gjennom punktene.
Sensor ser etter
Sensor ser etter korrekt metode, ryddig matematisk notasjon, presis bruk av fagbegreper og at du kan forklare hva svaret betyr. I 1T gir det uttelling å koble formel, graf, tabell og praktisk situasjon.
For høy måloppnåelse
For høy måloppnåelse bør du begrunne valget av metode, bruke riktig notasjon, forklare enhet eller praktisk betydning og kontrollere svaret med en alternativ representasjon når det er mulig.
Vanlige feil i regningen
Å bytte om teller og nevner.
Å bruke f(a)−f(b) uten å bruke samme rekkefølge i nevneren.
Å glemme å forklare enheten eller betydningen av fortegnet.
Oppgave 5Lett
Finn gjennomsnittlig vekstfart fra en tabell
Tema: Vekstfart og funksjoner Type: Tabell og regning
En funksjon beskriver kilometer fra start. Ved x=3 er verdien 12, og ved x=9 er verdien 48. Finn den gjennomsnittlige vekstfarten i intervallet [3,9], og forklar hva tallet betyr i situasjonen.
x
3
9
f(x)
12
48
Vis løsning
Trinnvis løsning
Den gjennomsnittlige vekstfarten er endring i funksjonsverdi delt på endring i x. Vi regner først endringen i funksjonsverdi: 48−12=36. Deretter regner vi endringen i x: 9−3=6.
9−348−12=636=6
Tallet forteller at funksjonsverdien i gjennomsnitt endrer seg med 6 per x-enhet i dette intervallet. Dersom tallet er positivt, øker størrelsen. Dersom tallet er negativt, minker størrelsen.
Fasit
Gjennomsnittlig vekstfart er 6 per x-enhet.
Regel / husk dette
Regel: Gjennomsnittlig vekstfart i intervallet [a,b] er b−af(b)−f(a). Dette er stigningstallet til sekanten gjennom punktene.
Sensor ser etter
Sensor ser etter korrekt metode, ryddig matematisk notasjon, presis bruk av fagbegreper og at du kan forklare hva svaret betyr. I 1T gir det uttelling å koble formel, graf, tabell og praktisk situasjon.
For høy måloppnåelse
For høy måloppnåelse bør du begrunne valget av metode, bruke riktig notasjon, forklare enhet eller praktisk betydning og kontrollere svaret med en alternativ representasjon når det er mulig.
Vanlige feil i regningen
Å bytte om teller og nevner.
Å bruke f(a)−f(b) uten å bruke samme rekkefølge i nevneren.
Å glemme å forklare enheten eller betydningen av fortegnet.
Oppgave 6Middels
Finn gjennomsnittlig vekstfart fra en tabell
Tema: Vekstfart og funksjoner Type: Tabell og regning
En funksjon beskriver gram igjen av et stoff. Ved x=0 er verdien 740, og ved x=6 er verdien 560. Finn den gjennomsnittlige vekstfarten i intervallet [0,6], og forklar hva tallet betyr i situasjonen.
x
0
6
f(x)
740
560
Vis løsning
Trinnvis løsning
Den gjennomsnittlige vekstfarten er endring i funksjonsverdi delt på endring i x. Vi regner først endringen i funksjonsverdi: 560−740=−180. Deretter regner vi endringen i x: 6−0=6.
6−0560−740=6−180=−30
Tallet forteller at funksjonsverdien i gjennomsnitt endrer seg med −30 per x-enhet i dette intervallet. Dersom tallet er positivt, øker størrelsen. Dersom tallet er negativt, minker størrelsen.
Fasit
Gjennomsnittlig vekstfart er −30 per x-enhet.
Regel / husk dette
Regel: Gjennomsnittlig vekstfart i intervallet [a,b] er b−af(b)−f(a). Dette er stigningstallet til sekanten gjennom punktene.
Sensor ser etter
Sensor ser etter korrekt metode, ryddig matematisk notasjon, presis bruk av fagbegreper og at du kan forklare hva svaret betyr. I 1T gir det uttelling å koble formel, graf, tabell og praktisk situasjon.
For høy måloppnåelse
For høy måloppnåelse bør du begrunne valget av metode, bruke riktig notasjon, forklare enhet eller praktisk betydning og kontrollere svaret med en alternativ representasjon når det er mulig.
Vanlige feil i regningen
Å bytte om teller og nevner.
Å bruke f(a)−f(b) uten å bruke samme rekkefølge i nevneren.
Å glemme å forklare enheten eller betydningen av fortegnet.
Oppgave 7Middels
Regn gjennomsnittlig vekstfart fra funksjonsuttrykk
Tema: Vekstfart og funksjonsuttrykk Type: Regning
Funksjonen er gitt ved f(x)=2x2−3x+1. Finn den gjennomsnittlige vekstfarten i intervallet [1,4]. Skriv svaret med passende antall desimaler, og forklar hva svaret sier om grafen.
Vis løsning
Trinnvis løsning
Vi bruker formelen for gjennomsnittlig vekstfart. Først finner vi funksjonsverdiene i endepunktene: f(1)=0.00 og f(4)=21.00.
Deretter regner vi:
4−1f(4)−f(1)=321.00−0.00=7.00
Dette betyr at sekanten gjennom punktene (1,0.00) og (4,21.00) har stigningstall omtrent 7.00. Grafen øker i gjennomsnitt dersom svaret er positivt, og minker i gjennomsnitt dersom svaret er negativt.
Fasit
Gjennomsnittlig vekstfart er omtrent 7.00.
Regel / husk dette
Regel: Vekstfart over et intervall er stigningstallet til sekanten. Bruk alltid funksjonsverdiene i endepunktene, ikke bare tallene i uttrykket.
Sensor ser etter
Sensor ser etter korrekt metode, ryddig matematisk notasjon, presis bruk av fagbegreper og at du kan forklare hva svaret betyr. I 1T gir det uttelling å koble formel, graf, tabell og praktisk situasjon.
For høy måloppnåelse
For høy måloppnåelse bør du begrunne valget av metode, bruke riktig notasjon, forklare enhet eller praktisk betydning og kontrollere svaret med en alternativ representasjon når det er mulig.
Vanlige feil i regningen
Å sette inn feil x-verdi i funksjonen.
Å regne b−a feil når ett av tallene er negativt.
Å tolke gjennomsnittlig vekstfart som momentanfart.
Regn gjennomsnittlig vekstfart fra funksjonsuttrykk
Tema: Vekstfart og funksjonsuttrykk Type: Regning
Funksjonen er gitt ved g(x)=−x2+6x+2. Finn den gjennomsnittlige vekstfarten i intervallet [0,5]. Skriv svaret med passende antall desimaler, og forklar hva svaret sier om grafen.
Vis løsning
Trinnvis løsning
Vi bruker formelen for gjennomsnittlig vekstfart. Først finner vi funksjonsverdiene i endepunktene: f(0)=2.00 og f(5)=7.00.
Deretter regner vi:
5−0f(5)−f(0)=57.00−2.00=1.00
Dette betyr at sekanten gjennom punktene (0,2.00) og (5,7.00) har stigningstall omtrent 1.00. Grafen øker i gjennomsnitt dersom svaret er positivt, og minker i gjennomsnitt dersom svaret er negativt.
Fasit
Gjennomsnittlig vekstfart er omtrent 1.00.
Regel / husk dette
Regel: Vekstfart over et intervall er stigningstallet til sekanten. Bruk alltid funksjonsverdiene i endepunktene, ikke bare tallene i uttrykket.
Sensor ser etter
Sensor ser etter korrekt metode, ryddig matematisk notasjon, presis bruk av fagbegreper og at du kan forklare hva svaret betyr. I 1T gir det uttelling å koble formel, graf, tabell og praktisk situasjon.
For høy måloppnåelse
For høy måloppnåelse bør du begrunne valget av metode, bruke riktig notasjon, forklare enhet eller praktisk betydning og kontrollere svaret med en alternativ representasjon når det er mulig.
Vanlige feil i regningen
Å sette inn feil x-verdi i funksjonen.
Å regne b−a feil når ett av tallene er negativt.
Å tolke gjennomsnittlig vekstfart som momentanfart.
Regn gjennomsnittlig vekstfart fra funksjonsuttrykk
Tema: Vekstfart og funksjonsuttrykk Type: Regning
Funksjonen er gitt ved h(x)=0,5x2+2x−4. Finn den gjennomsnittlige vekstfarten i intervallet [−2,4]. Skriv svaret med passende antall desimaler, og forklar hva svaret sier om grafen.
Vis løsning
Trinnvis løsning
Vi bruker formelen for gjennomsnittlig vekstfart. Først finner vi funksjonsverdiene i endepunktene: f(−2)=−6.00 og f(4)=12.00.
Deretter regner vi:
4−−2f(4)−f(−2)=612.00−−6.00=3.00
Dette betyr at sekanten gjennom punktene (−2,−6.00) og (4,12.00) har stigningstall omtrent 3.00. Grafen øker i gjennomsnitt dersom svaret er positivt, og minker i gjennomsnitt dersom svaret er negativt.
Fasit
Gjennomsnittlig vekstfart er omtrent 3.00.
Regel / husk dette
Regel: Vekstfart over et intervall er stigningstallet til sekanten. Bruk alltid funksjonsverdiene i endepunktene, ikke bare tallene i uttrykket.
Sensor ser etter
Sensor ser etter korrekt metode, ryddig matematisk notasjon, presis bruk av fagbegreper og at du kan forklare hva svaret betyr. I 1T gir det uttelling å koble formel, graf, tabell og praktisk situasjon.
For høy måloppnåelse
For høy måloppnåelse bør du begrunne valget av metode, bruke riktig notasjon, forklare enhet eller praktisk betydning og kontrollere svaret med en alternativ representasjon når det er mulig.
Vanlige feil i regningen
Å sette inn feil x-verdi i funksjonen.
Å regne b−a feil når ett av tallene er negativt.
Å tolke gjennomsnittlig vekstfart som momentanfart.
Regn gjennomsnittlig vekstfart fra funksjonsuttrykk
Tema: Vekstfart og funksjonsuttrykk Type: Regning
Funksjonen er gitt ved p(x)=x3−3x. Finn den gjennomsnittlige vekstfarten i intervallet [−1,2]. Skriv svaret med passende antall desimaler, og forklar hva svaret sier om grafen.
Vis løsning
Trinnvis løsning
Vi bruker formelen for gjennomsnittlig vekstfart. Først finner vi funksjonsverdiene i endepunktene: f(−1)=2.00 og f(2)=2.00.
Deretter regner vi:
2−−1f(2)−f(−1)=32.00−2.00=0.00
Dette betyr at sekanten gjennom punktene (−1,2.00) og (2,2.00) har stigningstall omtrent 0.00. Grafen øker i gjennomsnitt dersom svaret er positivt, og minker i gjennomsnitt dersom svaret er negativt.
Fasit
Gjennomsnittlig vekstfart er omtrent 0.00.
Regel / husk dette
Regel: Vekstfart over et intervall er stigningstallet til sekanten. Bruk alltid funksjonsverdiene i endepunktene, ikke bare tallene i uttrykket.
Sensor ser etter
Sensor ser etter korrekt metode, ryddig matematisk notasjon, presis bruk av fagbegreper og at du kan forklare hva svaret betyr. I 1T gir det uttelling å koble formel, graf, tabell og praktisk situasjon.
For høy måloppnåelse
For høy måloppnåelse bør du begrunne valget av metode, bruke riktig notasjon, forklare enhet eller praktisk betydning og kontrollere svaret med en alternativ representasjon når det er mulig.
Vanlige feil i regningen
Å sette inn feil x-verdi i funksjonen.
Å regne b−a feil når ett av tallene er negativt.
Å tolke gjennomsnittlig vekstfart som momentanfart.
Oppgave 11Middels
Regn gjennomsnittlig vekstfart fra funksjonsuttrykk
Tema: Vekstfart og funksjonsuttrykk Type: Regning
Funksjonen er gitt ved q(x)=12/x. Finn den gjennomsnittlige vekstfarten i intervallet [2,6]. Skriv svaret med passende antall desimaler, og forklar hva svaret sier om grafen.
Vis løsning
Trinnvis løsning
Vi bruker formelen for gjennomsnittlig vekstfart. Først finner vi funksjonsverdiene i endepunktene: f(2)=6.00 og f(6)=2.00.
Deretter regner vi:
6−2f(6)−f(2)=42.00−6.00=−1.00
Dette betyr at sekanten gjennom punktene (2,6.00) og (6,2.00) har stigningstall omtrent −1.00. Grafen øker i gjennomsnitt dersom svaret er positivt, og minker i gjennomsnitt dersom svaret er negativt.
Fasit
Gjennomsnittlig vekstfart er omtrent −1.00.
Regel / husk dette
Regel: Vekstfart over et intervall er stigningstallet til sekanten. Bruk alltid funksjonsverdiene i endepunktene, ikke bare tallene i uttrykket.
Sensor ser etter
Sensor ser etter korrekt metode, ryddig matematisk notasjon, presis bruk av fagbegreper og at du kan forklare hva svaret betyr. I 1T gir det uttelling å koble formel, graf, tabell og praktisk situasjon.
For høy måloppnåelse
For høy måloppnåelse bør du begrunne valget av metode, bruke riktig notasjon, forklare enhet eller praktisk betydning og kontrollere svaret med en alternativ representasjon når det er mulig.
Vanlige feil i regningen
Å sette inn feil x-verdi i funksjonen.
Å regne b−a feil når ett av tallene er negativt.
Å tolke gjennomsnittlig vekstfart som momentanfart.
Oppgave 12Middels
Regn gjennomsnittlig vekstfart fra funksjonsuttrykk
Tema: Vekstfart og funksjonsuttrykk Type: Regning
Funksjonen er gitt ved r(x)=3⋅1,4x. Finn den gjennomsnittlige vekstfarten i intervallet [0,3]. Skriv svaret med passende antall desimaler, og forklar hva svaret sier om grafen.
Vis løsning
Trinnvis løsning
Vi bruker formelen for gjennomsnittlig vekstfart. Først finner vi funksjonsverdiene i endepunktene: f(0)=3.00 og f(3)=8.23.
Deretter regner vi:
3−0f(3)−f(0)=38.23−3.00=1.74
Dette betyr at sekanten gjennom punktene (0,3.00) og (3,8.23) har stigningstall omtrent 1.74. Grafen øker i gjennomsnitt dersom svaret er positivt, og minker i gjennomsnitt dersom svaret er negativt.
Fasit
Gjennomsnittlig vekstfart er omtrent 1.74.
Regel / husk dette
Regel: Vekstfart over et intervall er stigningstallet til sekanten. Bruk alltid funksjonsverdiene i endepunktene, ikke bare tallene i uttrykket.
Sensor ser etter
Sensor ser etter korrekt metode, ryddig matematisk notasjon, presis bruk av fagbegreper og at du kan forklare hva svaret betyr. I 1T gir det uttelling å koble formel, graf, tabell og praktisk situasjon.
For høy måloppnåelse
For høy måloppnåelse bør du begrunne valget av metode, bruke riktig notasjon, forklare enhet eller praktisk betydning og kontrollere svaret med en alternativ representasjon når det er mulig.
Vanlige feil i regningen
Å sette inn feil x-verdi i funksjonen.
Å regne b−a feil når ett av tallene er negativt.
Å tolke gjennomsnittlig vekstfart som momentanfart.
Oppgave 13Middels
Finn den deriverte og tangentstigningstallet
Tema: Derivasjon av polynomfunksjoner Type: Regning og forklaring
Funksjonen er gitt ved f(x)=3x2+−4x+5. a) Finn f′(x). b) Finn stigningstallet til tangenten når x=2. c) Finn likningen til tangenten i punktet på grafen.
Vis løsning
Trinnvis løsning
a) Vi deriverer ledd for ledd. Den deriverte av ax2 er 2ax, den deriverte av bx er b, og konstantleddet forsvinner. Derfor får vi
f′(x)=6x+−4.
b) Tangentstigningstallet når x=2 er f′(2):
f′(2)=6⋅2+−4=8.
c) Punktet på grafen er (2,f(2))=(2,9). Vi bruker ettpunktsformelen y−y1=a(x−x1):
y−9=8(x−2).
Setter vi dette på formen y=ax+b, får vi y=8x+−7.
Fasit
a) f′(x)=6x+−4. b) Tangentstigningstall: 8. c) Tangent: y=8x+−7.
Regel / husk dette
Regel: (axn)′=naxn−1. Tangentens stigningstall i x=a er f′(a). Tangenten går gjennom (a,f(a)).
Sensor ser etter
Sensor ser etter korrekt metode, ryddig matematisk notasjon, presis bruk av fagbegreper og at du kan forklare hva svaret betyr. I 1T gir det uttelling å koble formel, graf, tabell og praktisk situasjon.
For høy måloppnåelse
For høy måloppnåelse bør du begrunne valget av metode, bruke riktig notasjon, forklare enhet eller praktisk betydning og kontrollere svaret med en alternativ representasjon når det er mulig.
Vanlige feil i regningen
Å tro at f′(x) er det samme som f(x).
Å glemme at konstantleddet deriveres til 0.
Å finne stigningstallet riktig, men bruke feil punkt i tangentlikningen.
Tema: Derivasjon av polynomfunksjoner Type: Regning og forklaring
Funksjonen er gitt ved f(x)=−2x2+6x+1. a) Finn f′(x). b) Finn stigningstallet til tangenten når x=1. c) Finn likningen til tangenten i punktet på grafen.
Vis løsning
Trinnvis løsning
a) Vi deriverer ledd for ledd. Den deriverte av ax2 er 2ax, den deriverte av bx er b, og konstantleddet forsvinner. Derfor får vi
f′(x)=−4x+6.
b) Tangentstigningstallet når x=1 er f′(1):
f′(1)=−4⋅1+6=2.
c) Punktet på grafen er (1,f(1))=(1,5). Vi bruker ettpunktsformelen y−y1=a(x−x1):
y−5=2(x−1).
Setter vi dette på formen y=ax+b, får vi y=2x+3.
Fasit
a) f′(x)=−4x+6. b) Tangentstigningstall: 2. c) Tangent: y=2x+3.
Regel / husk dette
Regel: (axn)′=naxn−1. Tangentens stigningstall i x=a er f′(a). Tangenten går gjennom (a,f(a)).
Sensor ser etter
Sensor ser etter korrekt metode, ryddig matematisk notasjon, presis bruk av fagbegreper og at du kan forklare hva svaret betyr. I 1T gir det uttelling å koble formel, graf, tabell og praktisk situasjon.
For høy måloppnåelse
For høy måloppnåelse bør du begrunne valget av metode, bruke riktig notasjon, forklare enhet eller praktisk betydning og kontrollere svaret med en alternativ representasjon når det er mulig.
Vanlige feil i regningen
Å tro at f′(x) er det samme som f(x).
Å glemme at konstantleddet deriveres til 0.
Å finne stigningstallet riktig, men bruke feil punkt i tangentlikningen.
Tema: Derivasjon av polynomfunksjoner Type: Regning og forklaring
Funksjonen er gitt ved f(x)=1x2+0x+−9. a) Finn f′(x). b) Finn stigningstallet til tangenten når x=3. c) Finn likningen til tangenten i punktet på grafen.
Vis løsning
Trinnvis løsning
a) Vi deriverer ledd for ledd. Den deriverte av ax2 er 2ax, den deriverte av bx er b, og konstantleddet forsvinner. Derfor får vi
f′(x)=2x+0.
b) Tangentstigningstallet når x=3 er f′(3):
f′(3)=2⋅3+0=6.
c) Punktet på grafen er (3,f(3))=(3,0). Vi bruker ettpunktsformelen y−y1=a(x−x1):
y−0=6(x−3).
Setter vi dette på formen y=ax+b, får vi y=6x+−18.
Fasit
a) f′(x)=2x+0. b) Tangentstigningstall: 6. c) Tangent: y=6x+−18.
Regel / husk dette
Regel: (axn)′=naxn−1. Tangentens stigningstall i x=a er f′(a). Tangenten går gjennom (a,f(a)).
Sensor ser etter
Sensor ser etter korrekt metode, ryddig matematisk notasjon, presis bruk av fagbegreper og at du kan forklare hva svaret betyr. I 1T gir det uttelling å koble formel, graf, tabell og praktisk situasjon.
For høy måloppnåelse
For høy måloppnåelse bør du begrunne valget av metode, bruke riktig notasjon, forklare enhet eller praktisk betydning og kontrollere svaret med en alternativ representasjon når det er mulig.
Vanlige feil i regningen
Å tro at f′(x) er det samme som f(x).
Å glemme at konstantleddet deriveres til 0.
Å finne stigningstallet riktig, men bruke feil punkt i tangentlikningen.
Tema: Derivasjon av polynomfunksjoner Type: Regning og forklaring
Funksjonen er gitt ved f(x)=0.5x2+−3x+4. a) Finn f′(x). b) Finn stigningstallet til tangenten når x=4. c) Finn likningen til tangenten i punktet på grafen.
Vis løsning
Trinnvis løsning
a) Vi deriverer ledd for ledd. Den deriverte av ax2 er 2ax, den deriverte av bx er b, og konstantleddet forsvinner. Derfor får vi
f′(x)=1x+−3.
b) Tangentstigningstallet når x=4 er f′(4):
f′(4)=1⋅4+−3=1.
c) Punktet på grafen er (4,f(4))=(4,0). Vi bruker ettpunktsformelen y−y1=a(x−x1):
y−0=1(x−4).
Setter vi dette på formen y=ax+b, får vi y=1x+−4.
Fasit
a) f′(x)=1x+−3. b) Tangentstigningstall: 1. c) Tangent: y=1x+−4.
Regel / husk dette
Regel: (axn)′=naxn−1. Tangentens stigningstall i x=a er f′(a). Tangenten går gjennom (a,f(a)).
Sensor ser etter
Sensor ser etter korrekt metode, ryddig matematisk notasjon, presis bruk av fagbegreper og at du kan forklare hva svaret betyr. I 1T gir det uttelling å koble formel, graf, tabell og praktisk situasjon.
For høy måloppnåelse
For høy måloppnåelse bør du begrunne valget av metode, bruke riktig notasjon, forklare enhet eller praktisk betydning og kontrollere svaret med en alternativ representasjon når det er mulig.
Vanlige feil i regningen
Å tro at f′(x) er det samme som f(x).
Å glemme at konstantleddet deriveres til 0.
Å finne stigningstallet riktig, men bruke feil punkt i tangentlikningen.
Tema: Derivasjon av polynomfunksjoner Type: Regning og forklaring
Funksjonen er gitt ved f(x)=4x2+2x+−7. a) Finn f′(x). b) Finn stigningstallet til tangenten når x=−1. c) Finn likningen til tangenten i punktet på grafen.
Vis løsning
Trinnvis løsning
a) Vi deriverer ledd for ledd. Den deriverte av ax2 er 2ax, den deriverte av bx er b, og konstantleddet forsvinner. Derfor får vi
f′(x)=8x+2.
b) Tangentstigningstallet når x=−1 er f′(−1):
f′(−1)=8⋅−1+2=−6.
c) Punktet på grafen er (−1,f(−1))=(−1,−5). Vi bruker ettpunktsformelen y−y1=a(x−x1):
y−−5=−6(x−−1).
Setter vi dette på formen y=ax+b, får vi y=−6x+−11.
Fasit
a) f′(x)=8x+2. b) Tangentstigningstall: −6. c) Tangent: y=−6x+−11.
Regel / husk dette
Regel: (axn)′=naxn−1. Tangentens stigningstall i x=a er f′(a). Tangenten går gjennom (a,f(a)).
Sensor ser etter
Sensor ser etter korrekt metode, ryddig matematisk notasjon, presis bruk av fagbegreper og at du kan forklare hva svaret betyr. I 1T gir det uttelling å koble formel, graf, tabell og praktisk situasjon.
For høy måloppnåelse
For høy måloppnåelse bør du begrunne valget av metode, bruke riktig notasjon, forklare enhet eller praktisk betydning og kontrollere svaret med en alternativ representasjon når det er mulig.
Vanlige feil i regningen
Å tro at f′(x) er det samme som f(x).
Å glemme at konstantleddet deriveres til 0.
Å finne stigningstallet riktig, men bruke feil punkt i tangentlikningen.
Tema: Derivasjon av polynomfunksjoner Type: Regning og forklaring
Funksjonen er gitt ved f(x)=−1x2+5x+0. a) Finn f′(x). b) Finn stigningstallet til tangenten når x=2. c) Finn likningen til tangenten i punktet på grafen.
Vis løsning
Trinnvis løsning
a) Vi deriverer ledd for ledd. Den deriverte av ax2 er 2ax, den deriverte av bx er b, og konstantleddet forsvinner. Derfor får vi
f′(x)=−2x+5.
b) Tangentstigningstallet når x=2 er f′(2):
f′(2)=−2⋅2+5=1.
c) Punktet på grafen er (2,f(2))=(2,6). Vi bruker ettpunktsformelen y−y1=a(x−x1):
y−6=1(x−2).
Setter vi dette på formen y=ax+b, får vi y=1x+4.
Fasit
a) f′(x)=−2x+5. b) Tangentstigningstall: 1. c) Tangent: y=1x+4.
Regel / husk dette
Regel: (axn)′=naxn−1. Tangentens stigningstall i x=a er f′(a). Tangenten går gjennom (a,f(a)).
Sensor ser etter
Sensor ser etter korrekt metode, ryddig matematisk notasjon, presis bruk av fagbegreper og at du kan forklare hva svaret betyr. I 1T gir det uttelling å koble formel, graf, tabell og praktisk situasjon.
For høy måloppnåelse
For høy måloppnåelse bør du begrunne valget av metode, bruke riktig notasjon, forklare enhet eller praktisk betydning og kontrollere svaret med en alternativ representasjon når det er mulig.
Vanlige feil i regningen
Å tro at f′(x) er det samme som f(x).
Å glemme at konstantleddet deriveres til 0.
Å finne stigningstallet riktig, men bruke feil punkt i tangentlikningen.
Gitt funksjonen f(x)=1x3+−6x2+9x+2. Finn f′(x), og bruk den deriverte til å finne den momentane vekstfarten når x=2.
Vis løsning
Trinnvis løsning
Vi deriverer hvert ledd. (1x3)′=3x2, (−6x2)′=−12x, (9x)′=9, og (2)′=0.
Dermed blir
f′(x)=3x2+−12x+9.
Den momentane vekstfarten når x=2 er
f′(2)=3⋅22+−12⋅2+9=−3.
Det betyr at grafen i akkurat dette punktet har tangent med stigningstall −3.
Fasit
f′(x)=3x2+−12x+9, og f′(2)=−3.
Regel / husk dette
Regel: Den deriverte beskriver momentan vekstfart. For polynom deriverer vi ledd for ledd.
Sensor ser etter
Sensor ser etter korrekt metode, ryddig matematisk notasjon, presis bruk av fagbegreper og at du kan forklare hva svaret betyr. I 1T gir det uttelling å koble formel, graf, tabell og praktisk situasjon.
For høy måloppnåelse
For høy måloppnåelse bør du begrunne valget av metode, bruke riktig notasjon, forklare enhet eller praktisk betydning og kontrollere svaret med en alternativ representasjon når det er mulig.
Vanlige feil i regningen
Å redusere eksponenten feil.
Å glemme koeffisienten foran leddet.
Å bruke gjennomsnittlig vekstfart når oppgaven spør etter momentan vekstfart.
Oppgave 20Middels
Deriver en tredjegradsfunksjon
Tema: Derivasjon og vekstfart Type: Regning
Gitt funksjonen f(x)=−1x3+3x2+4x+2. Finn f′(x), og bruk den deriverte til å finne den momentane vekstfarten når x=1.
Vis løsning
Trinnvis løsning
Vi deriverer hvert ledd. (−1x3)′=−3x2, (3x2)′=6x, (4x)′=4, og (2)′=0.
Dermed blir
f′(x)=−3x2+6x+4.
Den momentane vekstfarten når x=1 er
f′(1)=−3⋅12+6⋅1+4=7.
Det betyr at grafen i akkurat dette punktet har tangent med stigningstall 7.
Fasit
f′(x)=−3x2+6x+4, og f′(1)=7.
Regel / husk dette
Regel: Den deriverte beskriver momentan vekstfart. For polynom deriverer vi ledd for ledd.
Sensor ser etter
Sensor ser etter korrekt metode, ryddig matematisk notasjon, presis bruk av fagbegreper og at du kan forklare hva svaret betyr. I 1T gir det uttelling å koble formel, graf, tabell og praktisk situasjon.
For høy måloppnåelse
For høy måloppnåelse bør du begrunne valget av metode, bruke riktig notasjon, forklare enhet eller praktisk betydning og kontrollere svaret med en alternativ representasjon når det er mulig.
Vanlige feil i regningen
Å redusere eksponenten feil.
Å glemme koeffisienten foran leddet.
Å bruke gjennomsnittlig vekstfart når oppgaven spør etter momentan vekstfart.
Oppgave 21Middels
Deriver en tredjegradsfunksjon
Tema: Derivasjon og vekstfart Type: Regning
Gitt funksjonen f(x)=2x3+−3x2+−12x+2. Finn f′(x), og bruk den deriverte til å finne den momentane vekstfarten når x=3.
Vis løsning
Trinnvis løsning
Vi deriverer hvert ledd. (2x3)′=6x2, (−3x2)′=−6x, (−12x)′=−12, og (2)′=0.
Dermed blir
f′(x)=6x2+−6x+−12.
Den momentane vekstfarten når x=3 er
f′(3)=6⋅32+−6⋅3+−12=24.
Det betyr at grafen i akkurat dette punktet har tangent med stigningstall 24.
Fasit
f′(x)=6x2+−6x+−12, og f′(3)=24.
Regel / husk dette
Regel: Den deriverte beskriver momentan vekstfart. For polynom deriverer vi ledd for ledd.
Sensor ser etter
Sensor ser etter korrekt metode, ryddig matematisk notasjon, presis bruk av fagbegreper og at du kan forklare hva svaret betyr. I 1T gir det uttelling å koble formel, graf, tabell og praktisk situasjon.
For høy måloppnåelse
For høy måloppnåelse bør du begrunne valget av metode, bruke riktig notasjon, forklare enhet eller praktisk betydning og kontrollere svaret med en alternativ representasjon når det er mulig.
Vanlige feil i regningen
Å redusere eksponenten feil.
Å glemme koeffisienten foran leddet.
Å bruke gjennomsnittlig vekstfart når oppgaven spør etter momentan vekstfart.
Oppgave 22Middels
Deriver en tredjegradsfunksjon
Tema: Derivasjon og vekstfart Type: Regning
Gitt funksjonen f(x)=1x3+0x2+−4x+2. Finn f′(x), og bruk den deriverte til å finne den momentane vekstfarten når x=−2.
Vis løsning
Trinnvis løsning
Vi deriverer hvert ledd. (1x3)′=3x2, (0x2)′=0x, (−4x)′=−4, og (2)′=0.
Dermed blir
f′(x)=3x2+0x+−4.
Den momentane vekstfarten når x=−2 er
f′(−2)=3⋅−22+0⋅−2+−4=8.
Det betyr at grafen i akkurat dette punktet har tangent med stigningstall 8.
Fasit
f′(x)=3x2+0x+−4, og f′(−2)=8.
Regel / husk dette
Regel: Den deriverte beskriver momentan vekstfart. For polynom deriverer vi ledd for ledd.
Sensor ser etter
Sensor ser etter korrekt metode, ryddig matematisk notasjon, presis bruk av fagbegreper og at du kan forklare hva svaret betyr. I 1T gir det uttelling å koble formel, graf, tabell og praktisk situasjon.
For høy måloppnåelse
For høy måloppnåelse bør du begrunne valget av metode, bruke riktig notasjon, forklare enhet eller praktisk betydning og kontrollere svaret med en alternativ representasjon når det er mulig.
Vanlige feil i regningen
Å redusere eksponenten feil.
Å glemme koeffisienten foran leddet.
Å bruke gjennomsnittlig vekstfart når oppgaven spør etter momentan vekstfart.
Oppgave 23Middels
Finn toppunkt eller bunnpunkt ved hjelp av derivasjon
Tema: Derivasjon og ekstremalpunkter Type: Regning og drøfting
Funksjonen er gitt ved f(x)=1x2+−6x+5. Bruk derivasjon til å finne om grafen har toppunkt eller bunnpunkt, og finn koordinatene til punktet.
Vis løsning
Trinnvis løsning
Vi finner først den deriverte:
f′(x)=2x+−6.
Et ekstremalpunkt kan ligge der f′(x)=0, fordi tangenten er vannrett der. Vi løser likningen:
2x+−6=0x=3.00.
Så finner vi funksjonsverdien:
f(3.00)=1⋅(3.00)2+−6⋅(3.00)+5=−4.00.
Siden koeffisienten foran x2 er positiv, vender parabelen oppover. Punktet er derfor et bunnpunkt.
Fasit
Grafen har bunnpunkt i (3.00,−4.00).
Regel / husk dette
Regel: For en deriverbar funksjon finner vi kandidater til topp- og bunnpunkt ved å løse f′(x)=0. For andregradsfunksjoner avgjør fortegnet til a om punktet er topp eller bunn.
Sensor ser etter
Sensor ser etter korrekt metode, ryddig matematisk notasjon, presis bruk av fagbegreper og at du kan forklare hva svaret betyr. I 1T gir det uttelling å koble formel, graf, tabell og praktisk situasjon.
For høy måloppnåelse
For høy måloppnåelse bør du begrunne valget av metode, bruke riktig notasjon, forklare enhet eller praktisk betydning og kontrollere svaret med en alternativ representasjon når det er mulig.
Vanlige feil i regningen
Å sette f(x)=0 i stedet for f′(x)=0.
Å finne x-verdien, men glemme å regne ut y-verdien.
Finn toppunkt eller bunnpunkt ved hjelp av derivasjon
Tema: Derivasjon og ekstremalpunkter Type: Regning og drøfting
Funksjonen er gitt ved f(x)=−1x2+4x+1. Bruk derivasjon til å finne om grafen har toppunkt eller bunnpunkt, og finn koordinatene til punktet.
Vis løsning
Trinnvis løsning
Vi finner først den deriverte:
f′(x)=−2x+4.
Et ekstremalpunkt kan ligge der f′(x)=0, fordi tangenten er vannrett der. Vi løser likningen:
−2x+4=0x=2.00.
Så finner vi funksjonsverdien:
f(2.00)=−1⋅(2.00)2+4⋅(2.00)+1=5.00.
Siden koeffisienten foran x2 er negativ, vender parabelen nedover. Punktet er derfor et toppunkt.
Fasit
Grafen har toppunkt i (2.00,5.00).
Regel / husk dette
Regel: For en deriverbar funksjon finner vi kandidater til topp- og bunnpunkt ved å løse f′(x)=0. For andregradsfunksjoner avgjør fortegnet til a om punktet er topp eller bunn.
Sensor ser etter
Sensor ser etter korrekt metode, ryddig matematisk notasjon, presis bruk av fagbegreper og at du kan forklare hva svaret betyr. I 1T gir det uttelling å koble formel, graf, tabell og praktisk situasjon.
For høy måloppnåelse
For høy måloppnåelse bør du begrunne valget av metode, bruke riktig notasjon, forklare enhet eller praktisk betydning og kontrollere svaret med en alternativ representasjon når det er mulig.
Vanlige feil i regningen
Å sette f(x)=0 i stedet for f′(x)=0.
Å finne x-verdien, men glemme å regne ut y-verdien.
Finn toppunkt eller bunnpunkt ved hjelp av derivasjon
Tema: Derivasjon og ekstremalpunkter Type: Regning og drøfting
Funksjonen er gitt ved f(x)=2x2+−8x+3. Bruk derivasjon til å finne om grafen har toppunkt eller bunnpunkt, og finn koordinatene til punktet.
Vis løsning
Trinnvis løsning
Vi finner først den deriverte:
f′(x)=4x+−8.
Et ekstremalpunkt kan ligge der f′(x)=0, fordi tangenten er vannrett der. Vi løser likningen:
4x+−8=0x=2.00.
Så finner vi funksjonsverdien:
f(2.00)=2⋅(2.00)2+−8⋅(2.00)+3=−5.00.
Siden koeffisienten foran x2 er positiv, vender parabelen oppover. Punktet er derfor et bunnpunkt.
Fasit
Grafen har bunnpunkt i (2.00,−5.00).
Regel / husk dette
Regel: For en deriverbar funksjon finner vi kandidater til topp- og bunnpunkt ved å løse f′(x)=0. For andregradsfunksjoner avgjør fortegnet til a om punktet er topp eller bunn.
Sensor ser etter
Sensor ser etter korrekt metode, ryddig matematisk notasjon, presis bruk av fagbegreper og at du kan forklare hva svaret betyr. I 1T gir det uttelling å koble formel, graf, tabell og praktisk situasjon.
For høy måloppnåelse
For høy måloppnåelse bør du begrunne valget av metode, bruke riktig notasjon, forklare enhet eller praktisk betydning og kontrollere svaret med en alternativ representasjon når det er mulig.
Vanlige feil i regningen
Å sette f(x)=0 i stedet for f′(x)=0.
Å finne x-verdien, men glemme å regne ut y-verdien.
Finn toppunkt eller bunnpunkt ved hjelp av derivasjon
Tema: Derivasjon og ekstremalpunkter Type: Regning og drøfting
Funksjonen er gitt ved f(x)=−2x2+−4x+10. Bruk derivasjon til å finne om grafen har toppunkt eller bunnpunkt, og finn koordinatene til punktet.
Vis løsning
Trinnvis løsning
Vi finner først den deriverte:
f′(x)=−4x+−4.
Et ekstremalpunkt kan ligge der f′(x)=0, fordi tangenten er vannrett der. Vi løser likningen:
−4x+−4=0x=−1.00.
Så finner vi funksjonsverdien:
f(−1.00)=−2⋅(−1.00)2+−4⋅(−1.00)+10=12.00.
Siden koeffisienten foran x2 er negativ, vender parabelen nedover. Punktet er derfor et toppunkt.
Fasit
Grafen har toppunkt i (−1.00,12.00).
Regel / husk dette
Regel: For en deriverbar funksjon finner vi kandidater til topp- og bunnpunkt ved å løse f′(x)=0. For andregradsfunksjoner avgjør fortegnet til a om punktet er topp eller bunn.
Sensor ser etter
Sensor ser etter korrekt metode, ryddig matematisk notasjon, presis bruk av fagbegreper og at du kan forklare hva svaret betyr. I 1T gir det uttelling å koble formel, graf, tabell og praktisk situasjon.
For høy måloppnåelse
For høy måloppnåelse bør du begrunne valget av metode, bruke riktig notasjon, forklare enhet eller praktisk betydning og kontrollere svaret med en alternativ representasjon når det er mulig.
Vanlige feil i regningen
Å sette f(x)=0 i stedet for f′(x)=0.
Å finne x-verdien, men glemme å regne ut y-verdien.
Finn toppunkt eller bunnpunkt ved hjelp av derivasjon
Tema: Derivasjon og ekstremalpunkter Type: Regning og drøfting
Funksjonen er gitt ved f(x)=0.5x2+−3x+1. Bruk derivasjon til å finne om grafen har toppunkt eller bunnpunkt, og finn koordinatene til punktet.
Vis løsning
Trinnvis løsning
Vi finner først den deriverte:
f′(x)=1x+−3.
Et ekstremalpunkt kan ligge der f′(x)=0, fordi tangenten er vannrett der. Vi løser likningen:
1x+−3=0x=3.00.
Så finner vi funksjonsverdien:
f(3.00)=0.5⋅(3.00)2+−3⋅(3.00)+1=−3.50.
Siden koeffisienten foran x2 er positiv, vender parabelen oppover. Punktet er derfor et bunnpunkt.
Fasit
Grafen har bunnpunkt i (3.00,−3.50).
Regel / husk dette
Regel: For en deriverbar funksjon finner vi kandidater til topp- og bunnpunkt ved å løse f′(x)=0. For andregradsfunksjoner avgjør fortegnet til a om punktet er topp eller bunn.
Sensor ser etter
Sensor ser etter korrekt metode, ryddig matematisk notasjon, presis bruk av fagbegreper og at du kan forklare hva svaret betyr. I 1T gir det uttelling å koble formel, graf, tabell og praktisk situasjon.
For høy måloppnåelse
For høy måloppnåelse bør du begrunne valget av metode, bruke riktig notasjon, forklare enhet eller praktisk betydning og kontrollere svaret med en alternativ representasjon når det er mulig.
Vanlige feil i regningen
Å sette f(x)=0 i stedet for f′(x)=0.
Å finne x-verdien, men glemme å regne ut y-verdien.
Finn toppunkt eller bunnpunkt ved hjelp av derivasjon
Tema: Derivasjon og ekstremalpunkter Type: Regning og drøfting
Funksjonen er gitt ved f(x)=−0.5x2+5x+−2. Bruk derivasjon til å finne om grafen har toppunkt eller bunnpunkt, og finn koordinatene til punktet.
Vis løsning
Trinnvis løsning
Vi finner først den deriverte:
f′(x)=−1x+5.
Et ekstremalpunkt kan ligge der f′(x)=0, fordi tangenten er vannrett der. Vi løser likningen:
−1x+5=0x=5.00.
Så finner vi funksjonsverdien:
f(5.00)=−0.5⋅(5.00)2+5⋅(5.00)+−2=10.50.
Siden koeffisienten foran x2 er negativ, vender parabelen nedover. Punktet er derfor et toppunkt.
Fasit
Grafen har toppunkt i (5.00,10.50).
Regel / husk dette
Regel: For en deriverbar funksjon finner vi kandidater til topp- og bunnpunkt ved å løse f′(x)=0. For andregradsfunksjoner avgjør fortegnet til a om punktet er topp eller bunn.
Sensor ser etter
Sensor ser etter korrekt metode, ryddig matematisk notasjon, presis bruk av fagbegreper og at du kan forklare hva svaret betyr. I 1T gir det uttelling å koble formel, graf, tabell og praktisk situasjon.
For høy måloppnåelse
For høy måloppnåelse bør du begrunne valget av metode, bruke riktig notasjon, forklare enhet eller praktisk betydning og kontrollere svaret med en alternativ representasjon når det er mulig.
Vanlige feil i regningen
Å sette f(x)=0 i stedet for f′(x)=0.
Å finne x-verdien, men glemme å regne ut y-verdien.
Tema: Rasjonale funksjoner Type: Regning og grafisk forståelse
En rasjonal funksjon er gitt ved f(x)=x−14+0. a) Finn definisjonsmengden. b) Finn den vertikale og horisontale asymptoten. c) Forklar hvordan grafen er flyttet sammenlignet med y=x1.
Vis løsning
Trinnvis løsning
Nevneren kan ikke være 0. Derfor må x−1eq0, altså xeq1. Definisjonsmengden er alle reelle tall unntatt 1.
Den vertikale asymptoten kommer der nevneren blir 0, altså x=1. Når x blir veldig stor eller veldig liten, går brøkleddet x−14 mot 0. Derfor nærmer grafen seg y=0, som er den horisontale asymptoten.
Sammenlignet med y=x1 er grafen flyttet 1 enheter horisontalt og 0 enheter vertikalt. Faktoren 4 gjør grafen brattere/flattere og kan speile grafen dersom a er negativ.
Regel: I f(x)=x−ha+k er x=h vertikal asymptote og y=k horisontal asymptote.
Sensor ser etter
Sensor ser etter korrekt metode, ryddig matematisk notasjon, presis bruk av fagbegreper og at du kan forklare hva svaret betyr. I 1T gir det uttelling å koble formel, graf, tabell og praktisk situasjon.
For høy måloppnåelse
For høy måloppnåelse bør du begrunne valget av metode, bruke riktig notasjon, forklare enhet eller praktisk betydning og kontrollere svaret med en alternativ representasjon når det er mulig.
Vanlige feil i regningen
Å si at x=0 alltid er asymptote.
Å glemme at nevneren ikke kan være 0.
Å blande vertikal asymptote x=h med horisontal asymptote y=k.
Tema: Rasjonale funksjoner Type: Regning og grafisk forståelse
En rasjonal funksjon er gitt ved f(x)=x−−26+1. a) Finn definisjonsmengden. b) Finn den vertikale og horisontale asymptoten. c) Forklar hvordan grafen er flyttet sammenlignet med y=x1.
Vis løsning
Trinnvis løsning
Nevneren kan ikke være 0. Derfor må x−−2eq0, altså xeq−2. Definisjonsmengden er alle reelle tall unntatt −2.
Den vertikale asymptoten kommer der nevneren blir 0, altså x=−2. Når x blir veldig stor eller veldig liten, går brøkleddet x−−26 mot 0. Derfor nærmer grafen seg y=1, som er den horisontale asymptoten.
Sammenlignet med y=x1 er grafen flyttet −2 enheter horisontalt og 1 enheter vertikalt. Faktoren 6 gjør grafen brattere/flattere og kan speile grafen dersom a er negativ.
Regel: I f(x)=x−ha+k er x=h vertikal asymptote og y=k horisontal asymptote.
Sensor ser etter
Sensor ser etter korrekt metode, ryddig matematisk notasjon, presis bruk av fagbegreper og at du kan forklare hva svaret betyr. I 1T gir det uttelling å koble formel, graf, tabell og praktisk situasjon.
For høy måloppnåelse
For høy måloppnåelse bør du begrunne valget av metode, bruke riktig notasjon, forklare enhet eller praktisk betydning og kontrollere svaret med en alternativ representasjon når det er mulig.
Vanlige feil i regningen
Å si at x=0 alltid er asymptote.
Å glemme at nevneren ikke kan være 0.
Å blande vertikal asymptote x=h med horisontal asymptote y=k.
Tema: Rasjonale funksjoner Type: Regning og grafisk forståelse
En rasjonal funksjon er gitt ved f(x)=x−3−8+−1. a) Finn definisjonsmengden. b) Finn den vertikale og horisontale asymptoten. c) Forklar hvordan grafen er flyttet sammenlignet med y=x1.
Vis løsning
Trinnvis løsning
Nevneren kan ikke være 0. Derfor må x−3eq0, altså xeq3. Definisjonsmengden er alle reelle tall unntatt 3.
Den vertikale asymptoten kommer der nevneren blir 0, altså x=3. Når x blir veldig stor eller veldig liten, går brøkleddet x−3−8 mot 0. Derfor nærmer grafen seg y=−1, som er den horisontale asymptoten.
Sammenlignet med y=x1 er grafen flyttet 3 enheter horisontalt og −1 enheter vertikalt. Faktoren −8 gjør grafen brattere/flattere og kan speile grafen dersom a er negativ.
Regel: I f(x)=x−ha+k er x=h vertikal asymptote og y=k horisontal asymptote.
Sensor ser etter
Sensor ser etter korrekt metode, ryddig matematisk notasjon, presis bruk av fagbegreper og at du kan forklare hva svaret betyr. I 1T gir det uttelling å koble formel, graf, tabell og praktisk situasjon.
For høy måloppnåelse
For høy måloppnåelse bør du begrunne valget av metode, bruke riktig notasjon, forklare enhet eller praktisk betydning og kontrollere svaret med en alternativ representasjon når det er mulig.
Vanlige feil i regningen
Å si at x=0 alltid er asymptote.
Å glemme at nevneren ikke kan være 0.
Å blande vertikal asymptote x=h med horisontal asymptote y=k.
Tema: Rasjonale funksjoner Type: Regning og grafisk forståelse
En rasjonal funksjon er gitt ved f(x)=x−012+2. a) Finn definisjonsmengden. b) Finn den vertikale og horisontale asymptoten. c) Forklar hvordan grafen er flyttet sammenlignet med y=x1.
Vis løsning
Trinnvis løsning
Nevneren kan ikke være 0. Derfor må x−0eq0, altså xeq0. Definisjonsmengden er alle reelle tall unntatt 0.
Den vertikale asymptoten kommer der nevneren blir 0, altså x=0. Når x blir veldig stor eller veldig liten, går brøkleddet x−012 mot 0. Derfor nærmer grafen seg y=2, som er den horisontale asymptoten.
Sammenlignet med y=x1 er grafen flyttet 0 enheter horisontalt og 2 enheter vertikalt. Faktoren 12 gjør grafen brattere/flattere og kan speile grafen dersom a er negativ.
Regel: I f(x)=x−ha+k er x=h vertikal asymptote og y=k horisontal asymptote.
Sensor ser etter
Sensor ser etter korrekt metode, ryddig matematisk notasjon, presis bruk av fagbegreper og at du kan forklare hva svaret betyr. I 1T gir det uttelling å koble formel, graf, tabell og praktisk situasjon.
For høy måloppnåelse
For høy måloppnåelse bør du begrunne valget av metode, bruke riktig notasjon, forklare enhet eller praktisk betydning og kontrollere svaret med en alternativ representasjon når det er mulig.
Vanlige feil i regningen
Å si at x=0 alltid er asymptote.
Å glemme at nevneren ikke kan være 0.
Å blande vertikal asymptote x=h med horisontal asymptote y=k.
Tema: Rasjonale funksjoner Type: Regning og grafisk forståelse
En rasjonal funksjon er gitt ved f(x)=x−25+−3. a) Finn definisjonsmengden. b) Finn den vertikale og horisontale asymptoten. c) Forklar hvordan grafen er flyttet sammenlignet med y=x1.
Vis løsning
Trinnvis løsning
Nevneren kan ikke være 0. Derfor må x−2eq0, altså xeq2. Definisjonsmengden er alle reelle tall unntatt 2.
Den vertikale asymptoten kommer der nevneren blir 0, altså x=2. Når x blir veldig stor eller veldig liten, går brøkleddet x−25 mot 0. Derfor nærmer grafen seg y=−3, som er den horisontale asymptoten.
Sammenlignet med y=x1 er grafen flyttet 2 enheter horisontalt og −3 enheter vertikalt. Faktoren 5 gjør grafen brattere/flattere og kan speile grafen dersom a er negativ.
Regel: I f(x)=x−ha+k er x=h vertikal asymptote og y=k horisontal asymptote.
Sensor ser etter
Sensor ser etter korrekt metode, ryddig matematisk notasjon, presis bruk av fagbegreper og at du kan forklare hva svaret betyr. I 1T gir det uttelling å koble formel, graf, tabell og praktisk situasjon.
For høy måloppnåelse
For høy måloppnåelse bør du begrunne valget av metode, bruke riktig notasjon, forklare enhet eller praktisk betydning og kontrollere svaret med en alternativ representasjon når det er mulig.
Vanlige feil i regningen
Å si at x=0 alltid er asymptote.
Å glemme at nevneren ikke kan være 0.
Å blande vertikal asymptote x=h med horisontal asymptote y=k.
Tema: Rasjonale funksjoner Type: Regning og grafisk forståelse
En rasjonal funksjon er gitt ved f(x)=x−−19+4. a) Finn definisjonsmengden. b) Finn den vertikale og horisontale asymptoten. c) Forklar hvordan grafen er flyttet sammenlignet med y=x1.
Vis løsning
Trinnvis løsning
Nevneren kan ikke være 0. Derfor må x−−1eq0, altså xeq−1. Definisjonsmengden er alle reelle tall unntatt −1.
Den vertikale asymptoten kommer der nevneren blir 0, altså x=−1. Når x blir veldig stor eller veldig liten, går brøkleddet x−−19 mot 0. Derfor nærmer grafen seg y=4, som er den horisontale asymptoten.
Sammenlignet med y=x1 er grafen flyttet −1 enheter horisontalt og 4 enheter vertikalt. Faktoren 9 gjør grafen brattere/flattere og kan speile grafen dersom a er negativ.
Regel: I f(x)=x−ha+k er x=h vertikal asymptote og y=k horisontal asymptote.
Sensor ser etter
Sensor ser etter korrekt metode, ryddig matematisk notasjon, presis bruk av fagbegreper og at du kan forklare hva svaret betyr. I 1T gir det uttelling å koble formel, graf, tabell og praktisk situasjon.
For høy måloppnåelse
For høy måloppnåelse bør du begrunne valget av metode, bruke riktig notasjon, forklare enhet eller praktisk betydning og kontrollere svaret med en alternativ representasjon når det er mulig.
Vanlige feil i regningen
Å si at x=0 alltid er asymptote.
Å glemme at nevneren ikke kan være 0.
Å blande vertikal asymptote x=h med horisontal asymptote y=k.
Tema: Omvendte funksjoner Type: Algebra og forklaring
Funksjonen f er gitt ved f(x)=2x+3. a) Finn den omvendte funksjonen f−1(x). b) Bruk den omvendte funksjonen til å finne hvilken x-verdi som gir funksjonsverdien 7.
Vis løsning
Trinnvis løsning
Vi setter først y=2x+3. For å finne den omvendte funksjonen bytter vi rolle på x og y, og løser for y:
x=2y+3x−3=2yy=2x−3
Dermed er
f−1(x)=2x−3.
For å finne hvilken x-verdi som gir funksjonsverdien 7, regner vi
f−1(7)=27−3=2.00.
Kontroll: f(2.00)=2⋅2.00+3=7.00.
Fasit
f−1(x)=2x−3. Verdien f(x)=7 fås når x=2.00.
Regel / husk dette
Regel: Den omvendte funksjonen bytter input og output. Grafene til f og f−1 speiles om linja y=x.
Sensor ser etter
Sensor ser etter korrekt metode, ryddig matematisk notasjon, presis bruk av fagbegreper og at du kan forklare hva svaret betyr. I 1T gir det uttelling å koble formel, graf, tabell og praktisk situasjon.
For høy måloppnåelse
For høy måloppnåelse bør du begrunne valget av metode, bruke riktig notasjon, forklare enhet eller praktisk betydning og kontrollere svaret med en alternativ representasjon når det er mulig.
Vanlige feil i regningen
Å skrive 1/f(x) når oppgaven spør om f−1(x).
Å glemme å bytte x og y før du løser.
Å ikke kontrollere svaret i den opprinnelige funksjonen.
Oppgave 36Middels
Finn omvendt funksjon til en lineær funksjon
Tema: Omvendte funksjoner Type: Algebra og forklaring
Funksjonen f er gitt ved f(x)=4x+−1. a) Finn den omvendte funksjonen f−1(x). b) Bruk den omvendte funksjonen til å finne hvilken x-verdi som gir funksjonsverdien 5.
Vis løsning
Trinnvis løsning
Vi setter først y=4x+−1. For å finne den omvendte funksjonen bytter vi rolle på x og y, og løser for y:
x=4y+−1x−−1=4yy=4x−−1
Dermed er
f−1(x)=4x−−1.
For å finne hvilken x-verdi som gir funksjonsverdien 5, regner vi
f−1(5)=45−−1=1.50.
Kontroll: f(1.50)=4⋅1.50+−1=5.00.
Fasit
f−1(x)=4x−−1. Verdien f(x)=5 fås når x=1.50.
Regel / husk dette
Regel: Den omvendte funksjonen bytter input og output. Grafene til f og f−1 speiles om linja y=x.
Sensor ser etter
Sensor ser etter korrekt metode, ryddig matematisk notasjon, presis bruk av fagbegreper og at du kan forklare hva svaret betyr. I 1T gir det uttelling å koble formel, graf, tabell og praktisk situasjon.
For høy måloppnåelse
For høy måloppnåelse bør du begrunne valget av metode, bruke riktig notasjon, forklare enhet eller praktisk betydning og kontrollere svaret med en alternativ representasjon når det er mulig.
Vanlige feil i regningen
Å skrive 1/f(x) når oppgaven spør om f−1(x).
Å glemme å bytte x og y før du løser.
Å ikke kontrollere svaret i den opprinnelige funksjonen.
Oppgave 37Middels
Finn omvendt funksjon til en lineær funksjon
Tema: Omvendte funksjoner Type: Algebra og forklaring
Funksjonen f er gitt ved f(x)=−3x+6. a) Finn den omvendte funksjonen f−1(x). b) Bruk den omvendte funksjonen til å finne hvilken x-verdi som gir funksjonsverdien 0.
Vis løsning
Trinnvis løsning
Vi setter først y=−3x+6. For å finne den omvendte funksjonen bytter vi rolle på x og y, og løser for y:
x=−3y+6x−6=−3yy=−3x−6
Dermed er
f−1(x)=−3x−6.
For å finne hvilken x-verdi som gir funksjonsverdien 0, regner vi
f−1(0)=−30−6=2.00.
Kontroll: f(2.00)=−3⋅2.00+6=0.00.
Fasit
f−1(x)=−3x−6. Verdien f(x)=0 fås når x=2.00.
Regel / husk dette
Regel: Den omvendte funksjonen bytter input og output. Grafene til f og f−1 speiles om linja y=x.
Sensor ser etter
Sensor ser etter korrekt metode, ryddig matematisk notasjon, presis bruk av fagbegreper og at du kan forklare hva svaret betyr. I 1T gir det uttelling å koble formel, graf, tabell og praktisk situasjon.
For høy måloppnåelse
For høy måloppnåelse bør du begrunne valget av metode, bruke riktig notasjon, forklare enhet eller praktisk betydning og kontrollere svaret med en alternativ representasjon når det er mulig.
Vanlige feil i regningen
Å skrive 1/f(x) når oppgaven spør om f−1(x).
Å glemme å bytte x og y før du løser.
Å ikke kontrollere svaret i den opprinnelige funksjonen.
Oppgave 38Middels
Finn omvendt funksjon til en lineær funksjon
Tema: Omvendte funksjoner Type: Algebra og forklaring
Funksjonen f er gitt ved f(x)=0.5x+2. a) Finn den omvendte funksjonen f−1(x). b) Bruk den omvendte funksjonen til å finne hvilken x-verdi som gir funksjonsverdien −4.
Vis løsning
Trinnvis løsning
Vi setter først y=0.5x+2. For å finne den omvendte funksjonen bytter vi rolle på x og y, og løser for y:
x=0.5y+2x−2=0.5yy=0.5x−2
Dermed er
f−1(x)=0.5x−2.
For å finne hvilken x-verdi som gir funksjonsverdien −4, regner vi
f−1(−4)=0.5−4−2=−12.00.
Kontroll: f(−12.00)=0.5⋅−12.00+2=−4.00.
Fasit
f−1(x)=0.5x−2. Verdien f(x)=−4 fås når x=−12.00.
Regel / husk dette
Regel: Den omvendte funksjonen bytter input og output. Grafene til f og f−1 speiles om linja y=x.
Sensor ser etter
Sensor ser etter korrekt metode, ryddig matematisk notasjon, presis bruk av fagbegreper og at du kan forklare hva svaret betyr. I 1T gir det uttelling å koble formel, graf, tabell og praktisk situasjon.
For høy måloppnåelse
For høy måloppnåelse bør du begrunne valget av metode, bruke riktig notasjon, forklare enhet eller praktisk betydning og kontrollere svaret med en alternativ representasjon når det er mulig.
Vanlige feil i regningen
Å skrive 1/f(x) når oppgaven spør om f−1(x).
Å glemme å bytte x og y før du løser.
Å ikke kontrollere svaret i den opprinnelige funksjonen.
Oppgave 39Middels
Finn omvendt funksjon til en lineær funksjon
Tema: Omvendte funksjoner Type: Algebra og forklaring
Funksjonen f er gitt ved f(x)=5x+0. a) Finn den omvendte funksjonen f−1(x). b) Bruk den omvendte funksjonen til å finne hvilken x-verdi som gir funksjonsverdien 10.
Vis løsning
Trinnvis løsning
Vi setter først y=5x+0. For å finne den omvendte funksjonen bytter vi rolle på x og y, og løser for y:
x=5y+0x−0=5yy=5x−0
Dermed er
f−1(x)=5x−0.
For å finne hvilken x-verdi som gir funksjonsverdien 10, regner vi
f−1(10)=510−0=2.00.
Kontroll: f(2.00)=5⋅2.00+0=10.00.
Fasit
f−1(x)=5x−0. Verdien f(x)=10 fås når x=2.00.
Regel / husk dette
Regel: Den omvendte funksjonen bytter input og output. Grafene til f og f−1 speiles om linja y=x.
Sensor ser etter
Sensor ser etter korrekt metode, ryddig matematisk notasjon, presis bruk av fagbegreper og at du kan forklare hva svaret betyr. I 1T gir det uttelling å koble formel, graf, tabell og praktisk situasjon.
For høy måloppnåelse
For høy måloppnåelse bør du begrunne valget av metode, bruke riktig notasjon, forklare enhet eller praktisk betydning og kontrollere svaret med en alternativ representasjon når det er mulig.
Vanlige feil i regningen
Å skrive 1/f(x) når oppgaven spør om f−1(x).
Å glemme å bytte x og y før du løser.
Å ikke kontrollere svaret i den opprinnelige funksjonen.
Oppgave 40Middels
Finn omvendt funksjon til en lineær funksjon
Tema: Omvendte funksjoner Type: Algebra og forklaring
Funksjonen f er gitt ved f(x)=−2x+8. a) Finn den omvendte funksjonen f−1(x). b) Bruk den omvendte funksjonen til å finne hvilken x-verdi som gir funksjonsverdien 1.
Vis løsning
Trinnvis løsning
Vi setter først y=−2x+8. For å finne den omvendte funksjonen bytter vi rolle på x og y, og løser for y:
x=−2y+8x−8=−2yy=−2x−8
Dermed er
f−1(x)=−2x−8.
For å finne hvilken x-verdi som gir funksjonsverdien 1, regner vi
f−1(1)=−21−8=3.50.
Kontroll: f(3.50)=−2⋅3.50+8=1.00.
Fasit
f−1(x)=−2x−8. Verdien f(x)=1 fås når x=3.50.
Regel / husk dette
Regel: Den omvendte funksjonen bytter input og output. Grafene til f og f−1 speiles om linja y=x.
Sensor ser etter
Sensor ser etter korrekt metode, ryddig matematisk notasjon, presis bruk av fagbegreper og at du kan forklare hva svaret betyr. I 1T gir det uttelling å koble formel, graf, tabell og praktisk situasjon.
For høy måloppnåelse
For høy måloppnåelse bør du begrunne valget av metode, bruke riktig notasjon, forklare enhet eller praktisk betydning og kontrollere svaret med en alternativ representasjon når det er mulig.
Vanlige feil i regningen
Å skrive 1/f(x) når oppgaven spør om f−1(x).
Å glemme å bytte x og y før du løser.
Å ikke kontrollere svaret i den opprinnelige funksjonen.
Oppgave 41Middels
Bruk en eksponentialmodell
Tema: Eksponentialfunksjoner Type: Modellering og regning
En størrelse kan modelleres med F(x)=800⋅1.08x, der x er antall tidsenheter. Modellen beskriver kroner på en konto. a) Finn F(5). b) Forklar hva vekstfaktoren 1.08 betyr. c) Vurder om modellen kan brukes langt fram i tid.
Vis løsning
Trinnvis løsning
a) Vi setter x=5 inn i modellen:
F(5)=800⋅1.085=1175.46.
Svarverdien er omtrent 1175.46.
b) Vekstfaktoren er 1.08. Det betyr at størrelsen øker med omtrent 8.0% per tidsenhet, fordi 1.08=1+1008.0.
c) En eksponentialmodell kan være god i et begrenset tidsrom, men den bør ikke brukes ukritisk langt fram i tid. I virkeligheten kan ressurser, marked, temperatur, biologi eller andre begrensninger gjøre at utviklingen endrer seg.
Fasit
F(5)≈1175.46. Vekstfaktoren betyr økning på omtrent 8.0% per tidsenhet.
Regel / husk dette
Regel: Ved prosentvis endring bruker vi vekstfaktor. Økning på p% gir 1+p/100. Nedgang på p% gir 1−p/100.
Sensor ser etter
Sensor ser etter korrekt metode, ryddig matematisk notasjon, presis bruk av fagbegreper og at du kan forklare hva svaret betyr. I 1T gir det uttelling å koble formel, graf, tabell og praktisk situasjon.
For høy måloppnåelse
For høy måloppnåelse bør du begrunne valget av metode, bruke riktig notasjon, forklare enhet eller praktisk betydning og kontrollere svaret med en alternativ representasjon når det er mulig.
Vanlige feil i regningen
Å bruke prosenttallet direkte som vekstfaktor.
Å legge til samme tall hver gang i stedet for å multiplisere.
Å glemme at eksponentialmodeller ofte bare gjelder i et avgrenset område.
Tema: Eksponentialfunksjoner Type: Modellering og regning
En størrelse kan modelleres med F(x)=1200⋅0.92x, der x er antall tidsenheter. Modellen beskriver antall gram av et stoff. a) Finn F(4). b) Forklar hva vekstfaktoren 0.92 betyr. c) Vurder om modellen kan brukes langt fram i tid.
Vis løsning
Trinnvis løsning
a) Vi setter x=4 inn i modellen:
F(4)=1200⋅0.924=859.67.
Svarverdien er omtrent 859.67.
b) Vekstfaktoren er 0.92. Det betyr at størrelsen minker med omtrent 8.0% per tidsenhet, fordi 0.92=1+100−8.0.
c) En eksponentialmodell kan være god i et begrenset tidsrom, men den bør ikke brukes ukritisk langt fram i tid. I virkeligheten kan ressurser, marked, temperatur, biologi eller andre begrensninger gjøre at utviklingen endrer seg.
Fasit
F(4)≈859.67. Vekstfaktoren betyr nedgang på omtrent 8.0% per tidsenhet.
Regel / husk dette
Regel: Ved prosentvis endring bruker vi vekstfaktor. Økning på p% gir 1+p/100. Nedgang på p% gir 1−p/100.
Sensor ser etter
Sensor ser etter korrekt metode, ryddig matematisk notasjon, presis bruk av fagbegreper og at du kan forklare hva svaret betyr. I 1T gir det uttelling å koble formel, graf, tabell og praktisk situasjon.
For høy måloppnåelse
For høy måloppnåelse bør du begrunne valget av metode, bruke riktig notasjon, forklare enhet eller praktisk betydning og kontrollere svaret med en alternativ representasjon når det er mulig.
Vanlige feil i regningen
Å bruke prosenttallet direkte som vekstfaktor.
Å legge til samme tall hver gang i stedet for å multiplisere.
Å glemme at eksponentialmodeller ofte bare gjelder i et avgrenset område.
Tema: Eksponentialfunksjoner Type: Modellering og regning
En størrelse kan modelleres med F(x)=350⋅1.15x, der x er antall tidsenheter. Modellen beskriver besøk på en nettside. a) Finn F(6). b) Forklar hva vekstfaktoren 1.15 betyr. c) Vurder om modellen kan brukes langt fram i tid.
Vis løsning
Trinnvis løsning
a) Vi setter x=6 inn i modellen:
F(6)=350⋅1.156=809.57.
Svarverdien er omtrent 809.57.
b) Vekstfaktoren er 1.15. Det betyr at størrelsen øker med omtrent 15.0% per tidsenhet, fordi 1.15=1+10015.0.
c) En eksponentialmodell kan være god i et begrenset tidsrom, men den bør ikke brukes ukritisk langt fram i tid. I virkeligheten kan ressurser, marked, temperatur, biologi eller andre begrensninger gjøre at utviklingen endrer seg.
Fasit
F(6)≈809.57. Vekstfaktoren betyr økning på omtrent 15.0% per tidsenhet.
Regel / husk dette
Regel: Ved prosentvis endring bruker vi vekstfaktor. Økning på p% gir 1+p/100. Nedgang på p% gir 1−p/100.
Sensor ser etter
Sensor ser etter korrekt metode, ryddig matematisk notasjon, presis bruk av fagbegreper og at du kan forklare hva svaret betyr. I 1T gir det uttelling å koble formel, graf, tabell og praktisk situasjon.
For høy måloppnåelse
For høy måloppnåelse bør du begrunne valget av metode, bruke riktig notasjon, forklare enhet eller praktisk betydning og kontrollere svaret med en alternativ representasjon når det er mulig.
Vanlige feil i regningen
Å bruke prosenttallet direkte som vekstfaktor.
Å legge til samme tall hver gang i stedet for å multiplisere.
Å glemme at eksponentialmodeller ofte bare gjelder i et avgrenset område.
Tema: Eksponentialfunksjoner Type: Modellering og regning
En størrelse kan modelleres med F(x)=5000⋅0.86x, der x er antall tidsenheter. Modellen beskriver verdien av en maskin. a) Finn F(3). b) Forklar hva vekstfaktoren 0.86 betyr. c) Vurder om modellen kan brukes langt fram i tid.
Vis løsning
Trinnvis løsning
a) Vi setter x=3 inn i modellen:
F(3)=5000⋅0.863=3180.28.
Svarverdien er omtrent 3180.28.
b) Vekstfaktoren er 0.86. Det betyr at størrelsen minker med omtrent 14.0% per tidsenhet, fordi 0.86=1+100−14.0.
c) En eksponentialmodell kan være god i et begrenset tidsrom, men den bør ikke brukes ukritisk langt fram i tid. I virkeligheten kan ressurser, marked, temperatur, biologi eller andre begrensninger gjøre at utviklingen endrer seg.
Fasit
F(3)≈3180.28. Vekstfaktoren betyr nedgang på omtrent 14.0% per tidsenhet.
Regel / husk dette
Regel: Ved prosentvis endring bruker vi vekstfaktor. Økning på p% gir 1+p/100. Nedgang på p% gir 1−p/100.
Sensor ser etter
Sensor ser etter korrekt metode, ryddig matematisk notasjon, presis bruk av fagbegreper og at du kan forklare hva svaret betyr. I 1T gir det uttelling å koble formel, graf, tabell og praktisk situasjon.
For høy måloppnåelse
For høy måloppnåelse bør du begrunne valget av metode, bruke riktig notasjon, forklare enhet eller praktisk betydning og kontrollere svaret med en alternativ representasjon når det er mulig.
Vanlige feil i regningen
Å bruke prosenttallet direkte som vekstfaktor.
Å legge til samme tall hver gang i stedet for å multiplisere.
Å glemme at eksponentialmodeller ofte bare gjelder i et avgrenset område.
Tema: Eksponentialfunksjoner Type: Modellering og regning
En størrelse kan modelleres med F(x)=75⋅1.30x, der x er antall tidsenheter. Modellen beskriver antall bakterier i tusen. a) Finn F(4). b) Forklar hva vekstfaktoren 1.30 betyr. c) Vurder om modellen kan brukes langt fram i tid.
Vis løsning
Trinnvis løsning
a) Vi setter x=4 inn i modellen:
F(4)=75⋅1.304=214.21.
Svarverdien er omtrent 214.21.
b) Vekstfaktoren er 1.30. Det betyr at størrelsen øker med omtrent 30.0% per tidsenhet, fordi 1.30=1+10030.0.
c) En eksponentialmodell kan være god i et begrenset tidsrom, men den bør ikke brukes ukritisk langt fram i tid. I virkeligheten kan ressurser, marked, temperatur, biologi eller andre begrensninger gjøre at utviklingen endrer seg.
Fasit
F(4)≈214.21. Vekstfaktoren betyr økning på omtrent 30.0% per tidsenhet.
Regel / husk dette
Regel: Ved prosentvis endring bruker vi vekstfaktor. Økning på p% gir 1+p/100. Nedgang på p% gir 1−p/100.
Sensor ser etter
Sensor ser etter korrekt metode, ryddig matematisk notasjon, presis bruk av fagbegreper og at du kan forklare hva svaret betyr. I 1T gir det uttelling å koble formel, graf, tabell og praktisk situasjon.
For høy måloppnåelse
For høy måloppnåelse bør du begrunne valget av metode, bruke riktig notasjon, forklare enhet eller praktisk betydning og kontrollere svaret med en alternativ representasjon når det er mulig.
Vanlige feil i regningen
Å bruke prosenttallet direkte som vekstfaktor.
Å legge til samme tall hver gang i stedet for å multiplisere.
Å glemme at eksponentialmodeller ofte bare gjelder i et avgrenset område.
Tema: Eksponentialfunksjoner Type: Modellering og regning
En størrelse kan modelleres med F(x)=240⋅0.75x, der x er antall tidsenheter. Modellen beskriver mengden medisin i mg. a) Finn F(2). b) Forklar hva vekstfaktoren 0.75 betyr. c) Vurder om modellen kan brukes langt fram i tid.
Vis løsning
Trinnvis løsning
a) Vi setter x=2 inn i modellen:
F(2)=240⋅0.752=135.00.
Svarverdien er omtrent 135.00.
b) Vekstfaktoren er 0.75. Det betyr at størrelsen minker med omtrent 25.0% per tidsenhet, fordi 0.75=1+100−25.0.
c) En eksponentialmodell kan være god i et begrenset tidsrom, men den bør ikke brukes ukritisk langt fram i tid. I virkeligheten kan ressurser, marked, temperatur, biologi eller andre begrensninger gjøre at utviklingen endrer seg.
Fasit
F(2)≈135.00. Vekstfaktoren betyr nedgang på omtrent 25.0% per tidsenhet.
Regel / husk dette
Regel: Ved prosentvis endring bruker vi vekstfaktor. Økning på p% gir 1+p/100. Nedgang på p% gir 1−p/100.
Sensor ser etter
Sensor ser etter korrekt metode, ryddig matematisk notasjon, presis bruk av fagbegreper og at du kan forklare hva svaret betyr. I 1T gir det uttelling å koble formel, graf, tabell og praktisk situasjon.
For høy måloppnåelse
For høy måloppnåelse bør du begrunne valget av metode, bruke riktig notasjon, forklare enhet eller praktisk betydning og kontrollere svaret med en alternativ representasjon når det er mulig.
Vanlige feil i regningen
Å bruke prosenttallet direkte som vekstfaktor.
Å legge til samme tall hver gang i stedet for å multiplisere.
Å glemme at eksponentialmodeller ofte bare gjelder i et avgrenset område.
Tema: Modellering med funksjoner Type: Tabell og begrunnelse
Tabellen viser sammenhengen mellom x og y. Velg om en lineær modell, en eksponentialmodell eller en andregradsmodell passer best. Begrunn valget ditt med regning, ikke bare med utseende.
x
0
1
2
3
4
y
5
8
11
14
17
Vis løsning
Trinnvis løsning
Vi sammenlikner endringer. For en lineær modell er første differanse omtrent konstant. For en eksponentialmodell er forholdet mellom påfølgende y-verdier omtrent konstant. For en andregradsmodell er andre differanse omtrent konstant.
I denne tabellen passer en lineær modell best. Begrunnelsen er at første differanse er konstant. Derfor beskriver modellen utviklingen bedre enn de andre modelltypene i dette området.
Det er likevel viktig å huske at en modell bare er en forenkling. Den bør kontrolleres mot flere data dersom den skal brukes til prediksjon.
Fasit
Beste modelltype: lineær modell.
Regel / husk dette
Regel: Lineær modell har konstant differanse. Eksponentialmodell har konstant forhold. Andregradsmodell har konstant andre differanse.
Sensor ser etter
Sensor ser etter korrekt metode, ryddig matematisk notasjon, presis bruk av fagbegreper og at du kan forklare hva svaret betyr. I 1T gir det uttelling å koble formel, graf, tabell og praktisk situasjon.
For høy måloppnåelse
For høy måloppnåelse bør du begrunne valget av metode, bruke riktig notasjon, forklare enhet eller praktisk betydning og kontrollere svaret med en alternativ representasjon når det er mulig.
Vanlige feil i regningen
Å velge modell bare fordi grafen ser pen ut.
Å blande differanse og forhold.
Å ekstrapolere langt uten å vurdere om modellen fortsatt gjelder.
Oppgave 48Krevende
Velg riktig modell ut fra en tabell
Tema: Modellering med funksjoner Type: Tabell og begrunnelse
Tabellen viser sammenhengen mellom x og y. Velg om en lineær modell, en eksponentialmodell eller en andregradsmodell passer best. Begrunn valget ditt med regning, ikke bare med utseende.
x
0
1
2
3
4
y
4
8
16
32
64
Vis løsning
Trinnvis løsning
Vi sammenlikner endringer. For en lineær modell er første differanse omtrent konstant. For en eksponentialmodell er forholdet mellom påfølgende y-verdier omtrent konstant. For en andregradsmodell er andre differanse omtrent konstant.
I denne tabellen passer en eksponential modell best. Begrunnelsen er at forholdet mellom påfølgende verdier er omtrent konstant. Derfor beskriver modellen utviklingen bedre enn de andre modelltypene i dette området.
Det er likevel viktig å huske at en modell bare er en forenkling. Den bør kontrolleres mot flere data dersom den skal brukes til prediksjon.
Fasit
Beste modelltype: eksponential modell.
Regel / husk dette
Regel: Lineær modell har konstant differanse. Eksponentialmodell har konstant forhold. Andregradsmodell har konstant andre differanse.
Sensor ser etter
Sensor ser etter korrekt metode, ryddig matematisk notasjon, presis bruk av fagbegreper og at du kan forklare hva svaret betyr. I 1T gir det uttelling å koble formel, graf, tabell og praktisk situasjon.
For høy måloppnåelse
For høy måloppnåelse bør du begrunne valget av metode, bruke riktig notasjon, forklare enhet eller praktisk betydning og kontrollere svaret med en alternativ representasjon når det er mulig.
Vanlige feil i regningen
Å velge modell bare fordi grafen ser pen ut.
Å blande differanse og forhold.
Å ekstrapolere langt uten å vurdere om modellen fortsatt gjelder.
Oppgave 49Krevende
Velg riktig modell ut fra en tabell
Tema: Modellering med funksjoner Type: Tabell og begrunnelse
Tabellen viser sammenhengen mellom x og y. Velg om en lineær modell, en eksponentialmodell eller en andregradsmodell passer best. Begrunn valget ditt med regning, ikke bare med utseende.
x
0
1
2
3
4
y
2
3
6
11
18
Vis løsning
Trinnvis løsning
Vi sammenlikner endringer. For en lineær modell er første differanse omtrent konstant. For en eksponentialmodell er forholdet mellom påfølgende y-verdier omtrent konstant. For en andregradsmodell er andre differanse omtrent konstant.
I denne tabellen passer en andregrads modell best. Begrunnelsen er at andre differanse er konstant. Derfor beskriver modellen utviklingen bedre enn de andre modelltypene i dette området.
Det er likevel viktig å huske at en modell bare er en forenkling. Den bør kontrolleres mot flere data dersom den skal brukes til prediksjon.
Fasit
Beste modelltype: andregrads modell.
Regel / husk dette
Regel: Lineær modell har konstant differanse. Eksponentialmodell har konstant forhold. Andregradsmodell har konstant andre differanse.
Sensor ser etter
Sensor ser etter korrekt metode, ryddig matematisk notasjon, presis bruk av fagbegreper og at du kan forklare hva svaret betyr. I 1T gir det uttelling å koble formel, graf, tabell og praktisk situasjon.
For høy måloppnåelse
For høy måloppnåelse bør du begrunne valget av metode, bruke riktig notasjon, forklare enhet eller praktisk betydning og kontrollere svaret med en alternativ representasjon når det er mulig.
Vanlige feil i regningen
Å velge modell bare fordi grafen ser pen ut.
Å blande differanse og forhold.
Å ekstrapolere langt uten å vurdere om modellen fortsatt gjelder.
Oppgave 50Krevende
Velg riktig modell ut fra en tabell
Tema: Modellering med funksjoner Type: Tabell og begrunnelse
Tabellen viser sammenhengen mellom x og y. Velg om en lineær modell, en eksponentialmodell eller en andregradsmodell passer best. Begrunn valget ditt med regning, ikke bare med utseende.
x
0
1
2
3
4
y
100
80
64
51.2
41.0
Vis løsning
Trinnvis løsning
Vi sammenlikner endringer. For en lineær modell er første differanse omtrent konstant. For en eksponentialmodell er forholdet mellom påfølgende y-verdier omtrent konstant. For en andregradsmodell er andre differanse omtrent konstant.
I denne tabellen passer en eksponential modell best. Begrunnelsen er at forholdet mellom påfølgende verdier er omtrent konstant. Derfor beskriver modellen utviklingen bedre enn de andre modelltypene i dette området.
Det er likevel viktig å huske at en modell bare er en forenkling. Den bør kontrolleres mot flere data dersom den skal brukes til prediksjon.
Fasit
Beste modelltype: eksponential modell.
Regel / husk dette
Regel: Lineær modell har konstant differanse. Eksponentialmodell har konstant forhold. Andregradsmodell har konstant andre differanse.
Sensor ser etter
Sensor ser etter korrekt metode, ryddig matematisk notasjon, presis bruk av fagbegreper og at du kan forklare hva svaret betyr. I 1T gir det uttelling å koble formel, graf, tabell og praktisk situasjon.
For høy måloppnåelse
For høy måloppnåelse bør du begrunne valget av metode, bruke riktig notasjon, forklare enhet eller praktisk betydning og kontrollere svaret med en alternativ representasjon når det er mulig.
Vanlige feil i regningen
Å velge modell bare fordi grafen ser pen ut.
Å blande differanse og forhold.
Å ekstrapolere langt uten å vurdere om modellen fortsatt gjelder.
Oppgave 51Krevende
Velg riktig modell ut fra en tabell
Tema: Modellering med funksjoner Type: Tabell og begrunnelse
Tabellen viser sammenhengen mellom x og y. Velg om en lineær modell, en eksponentialmodell eller en andregradsmodell passer best. Begrunn valget ditt med regning, ikke bare med utseende.
x
0
1
2
3
4
y
7
10
13
16
19
Vis løsning
Trinnvis løsning
Vi sammenlikner endringer. For en lineær modell er første differanse omtrent konstant. For en eksponentialmodell er forholdet mellom påfølgende y-verdier omtrent konstant. For en andregradsmodell er andre differanse omtrent konstant.
I denne tabellen passer en lineær modell best. Begrunnelsen er at første differanse er konstant. Derfor beskriver modellen utviklingen bedre enn de andre modelltypene i dette området.
Det er likevel viktig å huske at en modell bare er en forenkling. Den bør kontrolleres mot flere data dersom den skal brukes til prediksjon.
Fasit
Beste modelltype: lineær modell.
Regel / husk dette
Regel: Lineær modell har konstant differanse. Eksponentialmodell har konstant forhold. Andregradsmodell har konstant andre differanse.
Sensor ser etter
Sensor ser etter korrekt metode, ryddig matematisk notasjon, presis bruk av fagbegreper og at du kan forklare hva svaret betyr. I 1T gir det uttelling å koble formel, graf, tabell og praktisk situasjon.
For høy måloppnåelse
For høy måloppnåelse bør du begrunne valget av metode, bruke riktig notasjon, forklare enhet eller praktisk betydning og kontrollere svaret med en alternativ representasjon når det er mulig.
Vanlige feil i regningen
Å velge modell bare fordi grafen ser pen ut.
Å blande differanse og forhold.
Å ekstrapolere langt uten å vurdere om modellen fortsatt gjelder.
Oppgave 52Krevende
Velg riktig modell ut fra en tabell
Tema: Modellering med funksjoner Type: Tabell og begrunnelse
Tabellen viser sammenhengen mellom x og y. Velg om en lineær modell, en eksponentialmodell eller en andregradsmodell passer best. Begrunn valget ditt med regning, ikke bare med utseende.
x
0
1
2
3
4
y
1
4
9
16
25
Vis løsning
Trinnvis løsning
Vi sammenlikner endringer. For en lineær modell er første differanse omtrent konstant. For en eksponentialmodell er forholdet mellom påfølgende y-verdier omtrent konstant. For en andregradsmodell er andre differanse omtrent konstant.
I denne tabellen passer en andregrads modell best. Begrunnelsen er at andre differanse er konstant. Derfor beskriver modellen utviklingen bedre enn de andre modelltypene i dette området.
Det er likevel viktig å huske at en modell bare er en forenkling. Den bør kontrolleres mot flere data dersom den skal brukes til prediksjon.
Fasit
Beste modelltype: andregrads modell.
Regel / husk dette
Regel: Lineær modell har konstant differanse. Eksponentialmodell har konstant forhold. Andregradsmodell har konstant andre differanse.
Sensor ser etter
Sensor ser etter korrekt metode, ryddig matematisk notasjon, presis bruk av fagbegreper og at du kan forklare hva svaret betyr. I 1T gir det uttelling å koble formel, graf, tabell og praktisk situasjon.
For høy måloppnåelse
For høy måloppnåelse bør du begrunne valget av metode, bruke riktig notasjon, forklare enhet eller praktisk betydning og kontrollere svaret med en alternativ representasjon når det er mulig.
Vanlige feil i regningen
Å velge modell bare fordi grafen ser pen ut.
Å blande differanse og forhold.
Å ekstrapolere langt uten å vurdere om modellen fortsatt gjelder.
Oppgave 53Middels
Beskriv grafisk transformasjon
Tema: Funksjoner og graftransformasjoner Type: Forklaring
Grafen til en funksjon endres fra y=x2 til y=x2+3. Forklar med ord hvordan grafen er flyttet eller endret. Bruk fagbegrepene horisontal forskyvning, vertikal forskyvning eller speiling der det passer.
Vis løsning
Trinnvis løsning
Vi sammenlikner den nye funksjonen med grunnfunksjonen. Endringen fra y=x2 til y=x2+3 betyr at grafen er 3 enheter opp.
Når et tall legges til utenfor hele funksjonsuttrykket, flyttes grafen opp eller ned. Når endringen skjer inne i parentesen sammen med x, flyttes grafen horisontalt. Et minustegn foran hele funksjonen speiler grafen om x-aksen.
Derfor er den riktige beskrivelsen at grafen er 3 enheter opp.
Fasit
Grafen er 3 enheter opp.
Regel / husk dette
Regel: f(x)+k flytter grafen vertikalt. f(x−h) flytter grafen h enheter mot høyre. −f(x) speiler grafen om x-aksen.
Sensor ser etter
Sensor ser etter korrekt metode, ryddig matematisk notasjon, presis bruk av fagbegreper og at du kan forklare hva svaret betyr. I 1T gir det uttelling å koble formel, graf, tabell og praktisk situasjon.
For høy måloppnåelse
For høy måloppnåelse bør du begrunne valget av metode, bruke riktig notasjon, forklare enhet eller praktisk betydning og kontrollere svaret med en alternativ representasjon når det er mulig.
Vanlige feil i regningen
Å tro at (x−2)2 flytter grafen mot venstre.
Å blande vertikal og horisontal forskyvning.
Å glemme at minustegn foran funksjonen gir speiling.
Oppgave 54Middels
Beskriv grafisk transformasjon
Tema: Funksjoner og graftransformasjoner Type: Forklaring
Grafen til en funksjon endres fra y=x2 til y=(x−2)2. Forklar med ord hvordan grafen er flyttet eller endret. Bruk fagbegrepene horisontal forskyvning, vertikal forskyvning eller speiling der det passer.
Vis løsning
Trinnvis løsning
Vi sammenlikner den nye funksjonen med grunnfunksjonen. Endringen fra y=x2 til y=(x−2)2 betyr at grafen er 2 enheter mot høyre.
Når et tall legges til utenfor hele funksjonsuttrykket, flyttes grafen opp eller ned. Når endringen skjer inne i parentesen sammen med x, flyttes grafen horisontalt. Et minustegn foran hele funksjonen speiler grafen om x-aksen.
Derfor er den riktige beskrivelsen at grafen er 2 enheter mot høyre.
Fasit
Grafen er 2 enheter mot høyre.
Regel / husk dette
Regel: f(x)+k flytter grafen vertikalt. f(x−h) flytter grafen h enheter mot høyre. −f(x) speiler grafen om x-aksen.
Sensor ser etter
Sensor ser etter korrekt metode, ryddig matematisk notasjon, presis bruk av fagbegreper og at du kan forklare hva svaret betyr. I 1T gir det uttelling å koble formel, graf, tabell og praktisk situasjon.
For høy måloppnåelse
For høy måloppnåelse bør du begrunne valget av metode, bruke riktig notasjon, forklare enhet eller praktisk betydning og kontrollere svaret med en alternativ representasjon når det er mulig.
Vanlige feil i regningen
Å tro at (x−2)2 flytter grafen mot venstre.
Å blande vertikal og horisontal forskyvning.
Å glemme at minustegn foran funksjonen gir speiling.
Oppgave 55Middels
Beskriv grafisk transformasjon
Tema: Funksjoner og graftransformasjoner Type: Forklaring
Grafen til en funksjon endres fra y=x2 til y=−x2. Forklar med ord hvordan grafen er flyttet eller endret. Bruk fagbegrepene horisontal forskyvning, vertikal forskyvning eller speiling der det passer.
Vis løsning
Trinnvis løsning
Vi sammenlikner den nye funksjonen med grunnfunksjonen. Endringen fra y=x2 til y=−x2 betyr at grafen er speilet om x-aksen.
Når et tall legges til utenfor hele funksjonsuttrykket, flyttes grafen opp eller ned. Når endringen skjer inne i parentesen sammen med x, flyttes grafen horisontalt. Et minustegn foran hele funksjonen speiler grafen om x-aksen.
Derfor er den riktige beskrivelsen at grafen er speilet om x-aksen.
Fasit
Grafen er speilet om x-aksen.
Regel / husk dette
Regel: f(x)+k flytter grafen vertikalt. f(x−h) flytter grafen h enheter mot høyre. −f(x) speiler grafen om x-aksen.
Sensor ser etter
Sensor ser etter korrekt metode, ryddig matematisk notasjon, presis bruk av fagbegreper og at du kan forklare hva svaret betyr. I 1T gir det uttelling å koble formel, graf, tabell og praktisk situasjon.
For høy måloppnåelse
For høy måloppnåelse bør du begrunne valget av metode, bruke riktig notasjon, forklare enhet eller praktisk betydning og kontrollere svaret med en alternativ representasjon når det er mulig.
Vanlige feil i regningen
Å tro at (x−2)2 flytter grafen mot venstre.
Å blande vertikal og horisontal forskyvning.
Å glemme at minustegn foran funksjonen gir speiling.
Oppgave 56Middels
Beskriv grafisk transformasjon
Tema: Funksjoner og graftransformasjoner Type: Forklaring
Grafen til en funksjon endres fra y=1/x til y=1/(x+1). Forklar med ord hvordan grafen er flyttet eller endret. Bruk fagbegrepene horisontal forskyvning, vertikal forskyvning eller speiling der det passer.
Vis løsning
Trinnvis løsning
Vi sammenlikner den nye funksjonen med grunnfunksjonen. Endringen fra y=1/x til y=1/(x+1) betyr at grafen er 1 enhet mot venstre.
Når et tall legges til utenfor hele funksjonsuttrykket, flyttes grafen opp eller ned. Når endringen skjer inne i parentesen sammen med x, flyttes grafen horisontalt. Et minustegn foran hele funksjonen speiler grafen om x-aksen.
Derfor er den riktige beskrivelsen at grafen er 1 enhet mot venstre.
Fasit
Grafen er 1 enhet mot venstre.
Regel / husk dette
Regel: f(x)+k flytter grafen vertikalt. f(x−h) flytter grafen h enheter mot høyre. −f(x) speiler grafen om x-aksen.
Sensor ser etter
Sensor ser etter korrekt metode, ryddig matematisk notasjon, presis bruk av fagbegreper og at du kan forklare hva svaret betyr. I 1T gir det uttelling å koble formel, graf, tabell og praktisk situasjon.
For høy måloppnåelse
For høy måloppnåelse bør du begrunne valget av metode, bruke riktig notasjon, forklare enhet eller praktisk betydning og kontrollere svaret med en alternativ representasjon når det er mulig.
Vanlige feil i regningen
Å tro at (x−2)2 flytter grafen mot venstre.
Å blande vertikal og horisontal forskyvning.
Å glemme at minustegn foran funksjonen gir speiling.
Oppgave 57Middels
Beskriv grafisk transformasjon
Tema: Funksjoner og graftransformasjoner Type: Forklaring
Grafen til en funksjon endres fra y=2x til y=2x−4. Forklar med ord hvordan grafen er flyttet eller endret. Bruk fagbegrepene horisontal forskyvning, vertikal forskyvning eller speiling der det passer.
Vis løsning
Trinnvis løsning
Vi sammenlikner den nye funksjonen med grunnfunksjonen. Endringen fra y=2x til y=2x−4 betyr at grafen er 4 enheter ned.
Når et tall legges til utenfor hele funksjonsuttrykket, flyttes grafen opp eller ned. Når endringen skjer inne i parentesen sammen med x, flyttes grafen horisontalt. Et minustegn foran hele funksjonen speiler grafen om x-aksen.
Derfor er den riktige beskrivelsen at grafen er 4 enheter ned.
Fasit
Grafen er 4 enheter ned.
Regel / husk dette
Regel: f(x)+k flytter grafen vertikalt. f(x−h) flytter grafen h enheter mot høyre. −f(x) speiler grafen om x-aksen.
Sensor ser etter
Sensor ser etter korrekt metode, ryddig matematisk notasjon, presis bruk av fagbegreper og at du kan forklare hva svaret betyr. I 1T gir det uttelling å koble formel, graf, tabell og praktisk situasjon.
For høy måloppnåelse
For høy måloppnåelse bør du begrunne valget av metode, bruke riktig notasjon, forklare enhet eller praktisk betydning og kontrollere svaret med en alternativ representasjon når det er mulig.
Vanlige feil i regningen
Å tro at (x−2)2 flytter grafen mot venstre.
Å blande vertikal og horisontal forskyvning.
Å glemme at minustegn foran funksjonen gir speiling.
Oppgave 58Middels
Beskriv grafisk transformasjon
Tema: Funksjoner og graftransformasjoner Type: Forklaring
Grafen til en funksjon endres fra y=sqrt(x) til y=sqrt(x−3). Forklar med ord hvordan grafen er flyttet eller endret. Bruk fagbegrepene horisontal forskyvning, vertikal forskyvning eller speiling der det passer.
Vis løsning
Trinnvis løsning
Vi sammenlikner den nye funksjonen med grunnfunksjonen. Endringen fra y=sqrt(x) til y=sqrt(x−3) betyr at grafen er 3 enheter mot høyre.
Når et tall legges til utenfor hele funksjonsuttrykket, flyttes grafen opp eller ned. Når endringen skjer inne i parentesen sammen med x, flyttes grafen horisontalt. Et minustegn foran hele funksjonen speiler grafen om x-aksen.
Derfor er den riktige beskrivelsen at grafen er 3 enheter mot høyre.
Fasit
Grafen er 3 enheter mot høyre.
Regel / husk dette
Regel: f(x)+k flytter grafen vertikalt. f(x−h) flytter grafen h enheter mot høyre. −f(x) speiler grafen om x-aksen.
Sensor ser etter
Sensor ser etter korrekt metode, ryddig matematisk notasjon, presis bruk av fagbegreper og at du kan forklare hva svaret betyr. I 1T gir det uttelling å koble formel, graf, tabell og praktisk situasjon.
For høy måloppnåelse
For høy måloppnåelse bør du begrunne valget av metode, bruke riktig notasjon, forklare enhet eller praktisk betydning og kontrollere svaret med en alternativ representasjon når det er mulig.
Vanlige feil i regningen
Å tro at (x−2)2 flytter grafen mot venstre.
Å blande vertikal og horisontal forskyvning.
Å glemme at minustegn foran funksjonen gir speiling.
Oppgave 59Middels
Bruk sinus, cosinus og tangens i rettvinklet trekant
Tema: Trigonometri i rettvinklede trekanter Type: Figur og regning
I en rettvinklet trekant er hosliggende katet til vinkelen v lik 6, og motstående katet er lik 8. a) Finn hypotenusen. b) Finn sinv, cosv og tanv. c) Finn vinkelen v til nærmeste hele grad.
Vis løsning
Trinnvis løsning
a) Vi bruker Pytagoras for å finne hypotenusen:
c2=62+82=36+64=100c=100≈10.00.
b) For vinkelen v er motstående katet 8, hosliggende katet 6, og hypotenusen 10.00. Derfor får vi:
sinv=10.008≈0.800cosv=10.006≈0.600tanv=68≈1.333.
c) Vi bruker invers tangens:
v=tan−1(68)≈53.1∘.
Vinkelen er derfor omtrent 53∘.
Sensor ser etter korrekt metode, ryddig matematisk notasjon, presis bruk av fagbegreper og at du kan forklare hva svaret betyr. I 1T gir det uttelling å koble formel, graf, tabell og praktisk situasjon.
For høy måloppnåelse
For høy måloppnåelse bør du begrunne valget av metode, bruke riktig notasjon, forklare enhet eller praktisk betydning og kontrollere svaret med en alternativ representasjon når det er mulig.
Bruk sinus, cosinus og tangens i rettvinklet trekant
Tema: Trigonometri i rettvinklede trekanter Type: Figur og regning
I en rettvinklet trekant er hosliggende katet til vinkelen v lik 5, og motstående katet er lik 12. a) Finn hypotenusen. b) Finn sinv, cosv og tanv. c) Finn vinkelen v til nærmeste hele grad.
Vis løsning
Trinnvis løsning
a) Vi bruker Pytagoras for å finne hypotenusen:
c2=52+122=25+144=169c=169≈13.00.
b) For vinkelen v er motstående katet 12, hosliggende katet 5, og hypotenusen 13.00. Derfor får vi:
sinv=13.0012≈0.923cosv=13.005≈0.385tanv=512≈2.400.
c) Vi bruker invers tangens:
v=tan−1(512)≈67.4∘.
Vinkelen er derfor omtrent 67∘.
Sensor ser etter korrekt metode, ryddig matematisk notasjon, presis bruk av fagbegreper og at du kan forklare hva svaret betyr. I 1T gir det uttelling å koble formel, graf, tabell og praktisk situasjon.
For høy måloppnåelse
For høy måloppnåelse bør du begrunne valget av metode, bruke riktig notasjon, forklare enhet eller praktisk betydning og kontrollere svaret med en alternativ representasjon når det er mulig.
Bruk sinus, cosinus og tangens i rettvinklet trekant
Tema: Trigonometri i rettvinklede trekanter Type: Figur og regning
I en rettvinklet trekant er hosliggende katet til vinkelen v lik 7, og motstående katet er lik 24. a) Finn hypotenusen. b) Finn sinv, cosv og tanv. c) Finn vinkelen v til nærmeste hele grad.
Vis løsning
Trinnvis løsning
a) Vi bruker Pytagoras for å finne hypotenusen:
c2=72+242=49+576=625c=625≈25.00.
b) For vinkelen v er motstående katet 24, hosliggende katet 7, og hypotenusen 25.00. Derfor får vi:
sinv=25.0024≈0.960cosv=25.007≈0.280tanv=724≈3.429.
c) Vi bruker invers tangens:
v=tan−1(724)≈73.7∘.
Vinkelen er derfor omtrent 74∘.
Sensor ser etter korrekt metode, ryddig matematisk notasjon, presis bruk av fagbegreper og at du kan forklare hva svaret betyr. I 1T gir det uttelling å koble formel, graf, tabell og praktisk situasjon.
For høy måloppnåelse
For høy måloppnåelse bør du begrunne valget av metode, bruke riktig notasjon, forklare enhet eller praktisk betydning og kontrollere svaret med en alternativ representasjon når det er mulig.
Bruk sinus, cosinus og tangens i rettvinklet trekant
Tema: Trigonometri i rettvinklede trekanter Type: Figur og regning
I en rettvinklet trekant er hosliggende katet til vinkelen v lik 9, og motstående katet er lik 12. a) Finn hypotenusen. b) Finn sinv, cosv og tanv. c) Finn vinkelen v til nærmeste hele grad.
Vis løsning
Trinnvis løsning
a) Vi bruker Pytagoras for å finne hypotenusen:
c2=92+122=81+144=225c=225≈15.00.
b) For vinkelen v er motstående katet 12, hosliggende katet 9, og hypotenusen 15.00. Derfor får vi:
sinv=15.0012≈0.800cosv=15.009≈0.600tanv=912≈1.333.
c) Vi bruker invers tangens:
v=tan−1(912)≈53.1∘.
Vinkelen er derfor omtrent 53∘.
Sensor ser etter korrekt metode, ryddig matematisk notasjon, presis bruk av fagbegreper og at du kan forklare hva svaret betyr. I 1T gir det uttelling å koble formel, graf, tabell og praktisk situasjon.
For høy måloppnåelse
For høy måloppnåelse bør du begrunne valget av metode, bruke riktig notasjon, forklare enhet eller praktisk betydning og kontrollere svaret med en alternativ representasjon når det er mulig.
Bruk sinus, cosinus og tangens i rettvinklet trekant
Tema: Trigonometri i rettvinklede trekanter Type: Figur og regning
I en rettvinklet trekant er hosliggende katet til vinkelen v lik 8, og motstående katet er lik 15. a) Finn hypotenusen. b) Finn sinv, cosv og tanv. c) Finn vinkelen v til nærmeste hele grad.
Vis løsning
Trinnvis løsning
a) Vi bruker Pytagoras for å finne hypotenusen:
c2=82+152=64+225=289c=289≈17.00.
b) For vinkelen v er motstående katet 15, hosliggende katet 8, og hypotenusen 17.00. Derfor får vi:
sinv=17.0015≈0.882cosv=17.008≈0.471tanv=815≈1.875.
c) Vi bruker invers tangens:
v=tan−1(815)≈61.9∘.
Vinkelen er derfor omtrent 62∘.
Sensor ser etter korrekt metode, ryddig matematisk notasjon, presis bruk av fagbegreper og at du kan forklare hva svaret betyr. I 1T gir det uttelling å koble formel, graf, tabell og praktisk situasjon.
For høy måloppnåelse
For høy måloppnåelse bør du begrunne valget av metode, bruke riktig notasjon, forklare enhet eller praktisk betydning og kontrollere svaret med en alternativ representasjon når det er mulig.
Bruk sinus, cosinus og tangens i rettvinklet trekant
Tema: Trigonometri i rettvinklede trekanter Type: Figur og regning
I en rettvinklet trekant er hosliggende katet til vinkelen v lik 10, og motstående katet er lik 24. a) Finn hypotenusen. b) Finn sinv, cosv og tanv. c) Finn vinkelen v til nærmeste hele grad.
Vis løsning
Trinnvis løsning
a) Vi bruker Pytagoras for å finne hypotenusen:
c2=102+242=100+576=676c=676≈26.00.
b) For vinkelen v er motstående katet 24, hosliggende katet 10, og hypotenusen 26.00. Derfor får vi:
sinv=26.0024≈0.923cosv=26.0010≈0.385tanv=1024≈2.400.
c) Vi bruker invers tangens:
v=tan−1(1024)≈67.4∘.
Vinkelen er derfor omtrent 67∘.
Sensor ser etter korrekt metode, ryddig matematisk notasjon, presis bruk av fagbegreper og at du kan forklare hva svaret betyr. I 1T gir det uttelling å koble formel, graf, tabell og praktisk situasjon.
For høy måloppnåelse
For høy måloppnåelse bør du begrunne valget av metode, bruke riktig notasjon, forklare enhet eller praktisk betydning og kontrollere svaret med en alternativ representasjon når det er mulig.
Bruk sinus, cosinus og tangens i rettvinklet trekant
Tema: Trigonometri i rettvinklede trekanter Type: Figur og regning
I en rettvinklet trekant er hosliggende katet til vinkelen v lik 4, og motstående katet er lik 7. a) Finn hypotenusen. b) Finn sinv, cosv og tanv. c) Finn vinkelen v til nærmeste hele grad.
Vis løsning
Trinnvis løsning
a) Vi bruker Pytagoras for å finne hypotenusen:
c2=42+72=16+49=65c=65≈8.06.
b) For vinkelen v er motstående katet 7, hosliggende katet 4, og hypotenusen 8.06. Derfor får vi:
sinv=8.067≈0.868cosv=8.064≈0.496tanv=47≈1.750.
c) Vi bruker invers tangens:
v=tan−1(47)≈60.3∘.
Vinkelen er derfor omtrent 60∘.
Sensor ser etter korrekt metode, ryddig matematisk notasjon, presis bruk av fagbegreper og at du kan forklare hva svaret betyr. I 1T gir det uttelling å koble formel, graf, tabell og praktisk situasjon.
For høy måloppnåelse
For høy måloppnåelse bør du begrunne valget av metode, bruke riktig notasjon, forklare enhet eller praktisk betydning og kontrollere svaret med en alternativ representasjon når det er mulig.
Bruk sinus, cosinus og tangens i rettvinklet trekant
Tema: Trigonometri i rettvinklede trekanter Type: Figur og regning
I en rettvinklet trekant er hosliggende katet til vinkelen v lik 11, og motstående katet er lik 13. a) Finn hypotenusen. b) Finn sinv, cosv og tanv. c) Finn vinkelen v til nærmeste hele grad.
Vis løsning
Trinnvis løsning
a) Vi bruker Pytagoras for å finne hypotenusen:
c2=112+132=121+169=290c=290≈17.03.
b) For vinkelen v er motstående katet 13, hosliggende katet 11, og hypotenusen 17.03. Derfor får vi:
sinv=17.0313≈0.763cosv=17.0311≈0.646tanv=1113≈1.182.
c) Vi bruker invers tangens:
v=tan−1(1113)≈49.8∘.
Vinkelen er derfor omtrent 50∘.
Sensor ser etter korrekt metode, ryddig matematisk notasjon, presis bruk av fagbegreper og at du kan forklare hva svaret betyr. I 1T gir det uttelling å koble formel, graf, tabell og praktisk situasjon.
For høy måloppnåelse
For høy måloppnåelse bør du begrunne valget av metode, bruke riktig notasjon, forklare enhet eller praktisk betydning og kontrollere svaret med en alternativ representasjon når det er mulig.
Tema: Trigonometri og praktiske situasjoner Type: Tekstoppgave
En elev står 35 meter fra foten av et tårn. Vinkelen fra bakken opp til toppen av tårnet er 28∘. Se bort fra elevens øyehøyde. Finn høyden til tårnet. Forklar hvorfor tangens er riktig funksjon her.
Vis løsning
Trinnvis løsning
Vi tegner situasjonen som en rettvinklet trekant. Avstanden langs bakken er hosliggende katet, og høyden er motstående katet. Når vi kjenner en vinkel og hosliggende katet, bruker vi tangens:
tan(28∘)=35h.
Vi multipliserer med 35:
h=35⋅tan(28∘)≈18.61.
Tårnet er derfor omtrent 18.6 meter høyt.
Fasit
Høyden er omtrent 18.6 meter.
Regel / husk dette
Regel: Tangens brukes når vi arbeider med motstående og hosliggende katet i en rettvinklet trekant.
Sensor ser etter
Sensor ser etter korrekt metode, ryddig matematisk notasjon, presis bruk av fagbegreper og at du kan forklare hva svaret betyr. I 1T gir det uttelling å koble formel, graf, tabell og praktisk situasjon.
For høy måloppnåelse
For høy måloppnåelse bør du begrunne valget av metode, bruke riktig notasjon, forklare enhet eller praktisk betydning og kontrollere svaret med en alternativ representasjon når det er mulig.
Tema: Trigonometri og praktiske situasjoner Type: Tekstoppgave
En elev står 60 meter fra foten av et tårn. Vinkelen fra bakken opp til toppen av tårnet er 37∘. Se bort fra elevens øyehøyde. Finn høyden til tårnet. Forklar hvorfor tangens er riktig funksjon her.
Vis løsning
Trinnvis løsning
Vi tegner situasjonen som en rettvinklet trekant. Avstanden langs bakken er hosliggende katet, og høyden er motstående katet. Når vi kjenner en vinkel og hosliggende katet, bruker vi tangens:
tan(37∘)=60h.
Vi multipliserer med 60:
h=60⋅tan(37∘)≈45.21.
Tårnet er derfor omtrent 45.2 meter høyt.
Fasit
Høyden er omtrent 45.2 meter.
Regel / husk dette
Regel: Tangens brukes når vi arbeider med motstående og hosliggende katet i en rettvinklet trekant.
Sensor ser etter
Sensor ser etter korrekt metode, ryddig matematisk notasjon, presis bruk av fagbegreper og at du kan forklare hva svaret betyr. I 1T gir det uttelling å koble formel, graf, tabell og praktisk situasjon.
For høy måloppnåelse
For høy måloppnåelse bør du begrunne valget av metode, bruke riktig notasjon, forklare enhet eller praktisk betydning og kontrollere svaret med en alternativ representasjon når det er mulig.
Tema: Trigonometri og praktiske situasjoner Type: Tekstoppgave
En elev står 18 meter fra foten av et tårn. Vinkelen fra bakken opp til toppen av tårnet er 52∘. Se bort fra elevens øyehøyde. Finn høyden til tårnet. Forklar hvorfor tangens er riktig funksjon her.
Vis løsning
Trinnvis løsning
Vi tegner situasjonen som en rettvinklet trekant. Avstanden langs bakken er hosliggende katet, og høyden er motstående katet. Når vi kjenner en vinkel og hosliggende katet, bruker vi tangens:
tan(52∘)=18h.
Vi multipliserer med 18:
h=18⋅tan(52∘)≈23.04.
Tårnet er derfor omtrent 23.0 meter høyt.
Fasit
Høyden er omtrent 23.0 meter.
Regel / husk dette
Regel: Tangens brukes når vi arbeider med motstående og hosliggende katet i en rettvinklet trekant.
Sensor ser etter
Sensor ser etter korrekt metode, ryddig matematisk notasjon, presis bruk av fagbegreper og at du kan forklare hva svaret betyr. I 1T gir det uttelling å koble formel, graf, tabell og praktisk situasjon.
For høy måloppnåelse
For høy måloppnåelse bør du begrunne valget av metode, bruke riktig notasjon, forklare enhet eller praktisk betydning og kontrollere svaret med en alternativ representasjon når det er mulig.
Tema: Trigonometri og praktiske situasjoner Type: Tekstoppgave
En elev står 120 meter fra foten av et tårn. Vinkelen fra bakken opp til toppen av tårnet er 7∘. Se bort fra elevens øyehøyde. Finn høyden til tårnet. Forklar hvorfor tangens er riktig funksjon her.
Vis løsning
Trinnvis løsning
Vi tegner situasjonen som en rettvinklet trekant. Avstanden langs bakken er hosliggende katet, og høyden er motstående katet. Når vi kjenner en vinkel og hosliggende katet, bruker vi tangens:
tan(7∘)=120h.
Vi multipliserer med 120:
h=120⋅tan(7∘)≈14.73.
Tårnet er derfor omtrent 14.7 meter høyt.
Fasit
Høyden er omtrent 14.7 meter.
Regel / husk dette
Regel: Tangens brukes når vi arbeider med motstående og hosliggende katet i en rettvinklet trekant.
Sensor ser etter
Sensor ser etter korrekt metode, ryddig matematisk notasjon, presis bruk av fagbegreper og at du kan forklare hva svaret betyr. I 1T gir det uttelling å koble formel, graf, tabell og praktisk situasjon.
For høy måloppnåelse
For høy måloppnåelse bør du begrunne valget av metode, bruke riktig notasjon, forklare enhet eller praktisk betydning og kontrollere svaret med en alternativ representasjon når det er mulig.
Tema: Trigonometri og praktiske situasjoner Type: Tekstoppgave
En elev står 42 meter fra foten av et tårn. Vinkelen fra bakken opp til toppen av tårnet er 61∘. Se bort fra elevens øyehøyde. Finn høyden til tårnet. Forklar hvorfor tangens er riktig funksjon her.
Vis løsning
Trinnvis løsning
Vi tegner situasjonen som en rettvinklet trekant. Avstanden langs bakken er hosliggende katet, og høyden er motstående katet. Når vi kjenner en vinkel og hosliggende katet, bruker vi tangens:
tan(61∘)=42h.
Vi multipliserer med 42:
h=42⋅tan(61∘)≈75.77.
Tårnet er derfor omtrent 75.8 meter høyt.
Fasit
Høyden er omtrent 75.8 meter.
Regel / husk dette
Regel: Tangens brukes når vi arbeider med motstående og hosliggende katet i en rettvinklet trekant.
Sensor ser etter
Sensor ser etter korrekt metode, ryddig matematisk notasjon, presis bruk av fagbegreper og at du kan forklare hva svaret betyr. I 1T gir det uttelling å koble formel, graf, tabell og praktisk situasjon.
For høy måloppnåelse
For høy måloppnåelse bør du begrunne valget av metode, bruke riktig notasjon, forklare enhet eller praktisk betydning og kontrollere svaret med en alternativ representasjon når det er mulig.
Tema: Trigonometri og praktiske situasjoner Type: Tekstoppgave
En elev står 75 meter fra foten av et tårn. Vinkelen fra bakken opp til toppen av tårnet er 14∘. Se bort fra elevens øyehøyde. Finn høyden til tårnet. Forklar hvorfor tangens er riktig funksjon her.
Vis løsning
Trinnvis løsning
Vi tegner situasjonen som en rettvinklet trekant. Avstanden langs bakken er hosliggende katet, og høyden er motstående katet. Når vi kjenner en vinkel og hosliggende katet, bruker vi tangens:
tan(14∘)=75h.
Vi multipliserer med 75:
h=75⋅tan(14∘)≈18.70.
Tårnet er derfor omtrent 18.7 meter høyt.
Fasit
Høyden er omtrent 18.7 meter.
Regel / husk dette
Regel: Tangens brukes når vi arbeider med motstående og hosliggende katet i en rettvinklet trekant.
Sensor ser etter
Sensor ser etter korrekt metode, ryddig matematisk notasjon, presis bruk av fagbegreper og at du kan forklare hva svaret betyr. I 1T gir det uttelling å koble formel, graf, tabell og praktisk situasjon.
For høy måloppnåelse
For høy måloppnåelse bør du begrunne valget av metode, bruke riktig notasjon, forklare enhet eller praktisk betydning og kontrollere svaret med en alternativ representasjon når det er mulig.
Tema: Trigonometri og praktiske situasjoner Type: Tekstoppgave
En elev står 22 meter fra foten av et tårn. Vinkelen fra bakken opp til toppen av tårnet er 33∘. Se bort fra elevens øyehøyde. Finn høyden til tårnet. Forklar hvorfor tangens er riktig funksjon her.
Vis løsning
Trinnvis løsning
Vi tegner situasjonen som en rettvinklet trekant. Avstanden langs bakken er hosliggende katet, og høyden er motstående katet. Når vi kjenner en vinkel og hosliggende katet, bruker vi tangens:
tan(33∘)=22h.
Vi multipliserer med 22:
h=22⋅tan(33∘)≈14.29.
Tårnet er derfor omtrent 14.3 meter høyt.
Fasit
Høyden er omtrent 14.3 meter.
Regel / husk dette
Regel: Tangens brukes når vi arbeider med motstående og hosliggende katet i en rettvinklet trekant.
Sensor ser etter
Sensor ser etter korrekt metode, ryddig matematisk notasjon, presis bruk av fagbegreper og at du kan forklare hva svaret betyr. I 1T gir det uttelling å koble formel, graf, tabell og praktisk situasjon.
For høy måloppnåelse
For høy måloppnåelse bør du begrunne valget av metode, bruke riktig notasjon, forklare enhet eller praktisk betydning og kontrollere svaret med en alternativ representasjon når det er mulig.
Tema: Trigonometri og praktiske situasjoner Type: Tekstoppgave
En elev står 90 meter fra foten av et tårn. Vinkelen fra bakken opp til toppen av tårnet er 25∘. Se bort fra elevens øyehøyde. Finn høyden til tårnet. Forklar hvorfor tangens er riktig funksjon her.
Vis løsning
Trinnvis løsning
Vi tegner situasjonen som en rettvinklet trekant. Avstanden langs bakken er hosliggende katet, og høyden er motstående katet. Når vi kjenner en vinkel og hosliggende katet, bruker vi tangens:
tan(25∘)=90h.
Vi multipliserer med 90:
h=90⋅tan(25∘)≈41.97.
Tårnet er derfor omtrent 42.0 meter høyt.
Fasit
Høyden er omtrent 42.0 meter.
Regel / husk dette
Regel: Tangens brukes når vi arbeider med motstående og hosliggende katet i en rettvinklet trekant.
Sensor ser etter
Sensor ser etter korrekt metode, ryddig matematisk notasjon, presis bruk av fagbegreper og at du kan forklare hva svaret betyr. I 1T gir det uttelling å koble formel, graf, tabell og praktisk situasjon.
For høy måloppnåelse
For høy måloppnåelse bør du begrunne valget av metode, bruke riktig notasjon, forklare enhet eller praktisk betydning og kontrollere svaret med en alternativ representasjon når det er mulig.
Drøft forskjellen mellom gjennomsnittlig og momentan vekstfart
Tema: Vekstfart og derivasjon Type: Forklaring
Forklar forskjellen mellom gjennomsnittlig vekstfart og momentan vekstfart. Bruk en bil som kjører en tur som eksempel, og forklar hvordan dette kan vises på en graf.
Vis løsning
Trinnvis løsning
Gjennomsnittlig vekstfart beskriver endringen over et helt intervall. På en graf svarer dette til stigningstallet til en sekant mellom to punkter. Momentan vekstfart beskriver endringen i ett bestemt øyeblikk. På en graf svarer dette til stigningstallet til tangenten i ett punkt. For en bil kan gjennomsnittsfarten være 70 km/t på hele turen, mens momentan fart kan være 52 km/t akkurat når bilen passerer et skilt. I matematikk finner vi ofte momentan vekstfart ved hjelp av den deriverte.
Fasit
Gjennomsnittlig vekstfart gjelder et intervall. Momentan vekstfart gjelder ett punkt og kan finnes med den deriverte.
Regel / husk dette
Regel: Sekant gir gjennomsnittlig vekstfart. Tangent gir momentan vekstfart.
Sensor ser etter
Sensor ser etter korrekt metode, ryddig matematisk notasjon, presis bruk av fagbegreper og at du kan forklare hva svaret betyr. I 1T gir det uttelling å koble formel, graf, tabell og praktisk situasjon.
For høy måloppnåelse
For høy måloppnåelse bør du begrunne valget av metode, bruke riktig notasjon, forklare enhet eller praktisk betydning og kontrollere svaret med en alternativ representasjon når det er mulig.
Vanlige feil i regningen
Å forklare begge som det samme.
Å bruke tangent for et helt intervall.
Å glemme at momentan vekstfart er den deriverte.
Oppgave 76Middels
Tolk en negativ derivert
Tema: Derivasjon og grafisk tolkning Type: Forklaring
En funksjon beskriver temperaturen i en beholder. I et bestemt tidspunkt er f′(t)=−2,4. Forklar hva dette betyr, og forklar om temperaturen øker eller minker akkurat da.
Vis løsning
Trinnvis løsning
Den deriverte viser momentan vekstfart. Når f′(t)=−2,4, betyr det at temperaturen akkurat på dette tidspunktet minker med omtrent 2,4 grader per tidsenhet. Fortegnet er viktig: negativ verdi betyr at grafen synker, mens positiv verdi betyr at grafen stiger. Dette sier ikke nødvendigvis at temperaturen minker like mye hele tiden, bare akkurat i dette tidspunktet.
Fasit
Temperaturen minker akkurat da, med omtrent 2,4 grader per tidsenhet.
Regel / husk dette
Regel: Positiv derivert betyr økende funksjon. Negativ derivert betyr minkende funksjon.
Sensor ser etter
Sensor ser etter korrekt metode, ryddig matematisk notasjon, presis bruk av fagbegreper og at du kan forklare hva svaret betyr. I 1T gir det uttelling å koble formel, graf, tabell og praktisk situasjon.
For høy måloppnåelse
For høy måloppnåelse bør du begrunne valget av metode, bruke riktig notasjon, forklare enhet eller praktisk betydning og kontrollere svaret med en alternativ representasjon når det er mulig.
Vanlige feil i regningen
Å overse minustegnet.
Å tolke -2,4 som temperatur i stedet for endringsfart.
Å tro at samme endring gjelder for hele perioden.
Oppgave 77Krevende
Sammenlikn to funksjonsmodeller
Tema: Modellering med funksjoner Type: Drøfting
To modeller beskriver antall brukere av en app: A(x)=500+80x og B(x)=500⋅1,12x. Forklar hva som er forskjellen mellom modellene, og finn antall brukere etter 6 måneder i begge modellene.
Vis løsning
Trinnvis løsning
Modellen A(x)=500+80x er lineær. Den legger til 80 brukere hver måned. Modellen B(x)=500⋅1,12x er eksponentiell. Den øker med 12 % hver måned. Etter 6 måneder får vi A(6)=500+80⋅6=980. For den eksponentielle modellen får vi B(6)=500⋅1,126≈986,91. Begge modellene gir omtrent samme verdi etter 6 måneder, men de vil skille mer lag over tid fordi eksponentiell vekst øker med prosent, ikke fast beløp.
Fasit
\ (A(6)=980\), B(6)≈987. Lineær modell har fast økning; eksponentialmodell har fast prosentvis økning.
Regel / husk dette
Regel: Lineær vekst gir konstant differanse. Eksponentialvekst gir konstant forhold/vekstfaktor.
Sensor ser etter
Sensor ser etter korrekt metode, ryddig matematisk notasjon, presis bruk av fagbegreper og at du kan forklare hva svaret betyr. I 1T gir det uttelling å koble formel, graf, tabell og praktisk situasjon.
For høy måloppnåelse
For høy måloppnåelse bør du begrunne valget av metode, bruke riktig notasjon, forklare enhet eller praktisk betydning og kontrollere svaret med en alternativ representasjon når det er mulig.
Vanlige feil i regningen
Å tolke 1,12 som 112 % økning i stedet for 12 % økning.
Å regne 500+1,12x for eksponentialmodellen.
Å glemme å forklare modellforskjellen.
FAQ om derivasjon, funksjoner og trigonometri
Hva er forskjellen på gjennomsnittlig og momentan vekstfart?
Gjennomsnittlig vekstfart gjelder et intervall og svarer til stigningstallet til en sekant. Momentan vekstfart gjelder ett punkt og svarer til tangentens stigningstall, altså den deriverte.
Når bruker jeg en rasjonal funksjon?
Rasjonale funksjoner brukes når en variabel står i nevneren, og grafen ofte har asymptoter. Du må alltid undersøke hvilke x-verdier som gjør nevneren lik null.
Når bruker jeg sinus, cosinus og tangens?
I rettvinklede trekanter bruker du SOH-CAH-TOA: sinus med motstående og hypotenus, cosinus med hosliggende og hypotenus, og tangens med motstående og hosliggende.
ifingo-lærerenHjelper deg å forstå
ifingo-læreren hjelper deg å forstå – ikke å gjøre leksene for deg 💜