Finn grunnstoffer
Bruk atomnummer, symbol eller norsk navn.
Interaktiv kjemioversikt
Periodesystemet 118 grunnstoffer. Ett sammenhengende mønster.
Søk etter navn, symbol eller atomnummer. Filtrer etter kategori, periode og blokk, og bruk tabellen til å oppdage hvordan atomstruktur og kjemiske egenskaper henger sammen.
118grunnstoffer
18grupper
7perioder
4blokker
Les plasseringen
Forstå hva gruppe, periode og blokk forteller.
Oppdag mønstre
Koble plassering til elektroner og periodiske trender.
Forklar kjemi
Bruk tabellen til å begrunne ioner, bindinger og reaktivitet.
Utforsk
Det interaktive periodesystemet
Velg et grunnstoff for å se plasseringen. Flere detaljlag blir koblet til samme datamodell i neste produksjonsfase.
Viser 118 av 118 grunnstofferTips: Tab og piltaster kan brukes i tabellen.
P1P2P3P4P5P6P7
LantanoiderAktinoider
57–71
f-blokk 89–103
f-blokk
f-blokk 89–103
f-blokk
Grunnforståelse
Slik leser du én grunnstoffrute
En liten rute samler flere nivåer av informasjon. Atomnummeret er det viktigste identitetsnummeret.
1122,99Nanatrium
Fra symbol til atommodell
1
Atomnummer 11
Et natriumatom har 11 protoner. Et nøytralt natriumatom har også 11 elektroner.
Et natriumatom har 11 protoner. Et nøytralt natriumatom har også 11 elektroner.
2
Atomsymbol Na
Symbolet brukes i formler og reaksjonslikninger og er likt på tvers av språk.
Symbolet brukes i formler og reaksjonslikninger og er likt på tvers av språk.
3
Navnet natrium
Det norske navnet gjør tabellen søkbar og tilgjengelig for elever.
Det norske navnet gjør tabellen søkbar og tilgjengelig for elever.
4
Relativ atommasse
Verdien er knyttet til isotopsammensetningen. Den må ikke forveksles med massetallet til én bestemt isotop.
Verdien er knyttet til isotopsammensetningen. Den må ikke forveksles med massetallet til én bestemt isotop.
Unngå feil
Vanlige misoppfatninger
God bruk av periodesystemet krever at eleven skiller mellom mønstre, modeller og absolutte påstander.
Ikke for en vanlig periodesystemverdi. Relativ atommasse er knyttet til en vektet isotopsammensetning, mens massetall gjelder én bestemt isotop.
De har ofte beslektede mønstre, men reaksjonsfart, fase, binding og spesielle avvik kan være svært forskjellige.
Kategoriinndelinger er pedagogiske modeller. Enkelte grunnstoffer kan klassifiseres ulikt i ulike faglige framstillinger.
De hører til i periode 6 og 7. De vises under hovedtabellen for å gjøre tabellen mer kompakt.
Aktiv læring
Kontroller forståelsen
Åpne en oppgave etter at du har forsøkt selv. Løsningsforslagene forklarer tankegangen, ikke bare svaret.
1. Hvilket grunnstoff har atomnummer 17, og hvilken gruppe tilhører det?
Atomnummer 17 er klor, Cl. Det står i gruppe 17 og tilhører halogenene.
2. Sammenlign natrium og klor i periode 3. Hvilket atom forventes å ha størst radius?
Natrium forventes å ha størst atomradius. Begge bruker samme hovedskall, men den effektive kjerneladningen øker mot høyre og trekker elektronene nærmere kjernen.
3. Hvorfor danner magnesium ofte Mg²⁺?
Magnesium står i gruppe 2 og har to ytterelektroner i en enkel hovedgruppemodell. Ved å avgi to elektroner får ionet en mer stabil elektronkonfigurasjon tilsvarende en edelgasskjerne.
4. Finn tre grunnstoffer i d-blokken og forklar hva plasseringen forteller.
Eksempler er jern, kobber og sink. De står i midten av tabellen, der d-orbitaler inngår i elektronfyllingen. Det gir ofte flere mulige oksidasjonstall og komplekse kjemiske egenskaper.
5. Hvorfor står helium i gruppe 18 selv om elektronkonfigurasjonen ender i 1s²?
Helium har et fullt første elektronskall og er svært lite reaktivt. De kjemiske egenskapene passer derfor med edelgassene, selv om orbitaltypen er s.
6. Forklar hvorfor en trend kan ha unntak.
Trendene oppstår fra flere konkurrerende faktorer: kjerneladning, skjerming, orbitalenergi, elektronparing og særlig stabile delskall. Derfor kan lokale avvik forekomme selv om hovedmønsteret er nyttig.
Læringsnettverk
Fortsett fra tabellen
Periodesystemet skal koble teori til kjemikalier, utstyr, forsøk og etter hvert 118 egne grunnstoffsider.
Ferdig bankNeste fase
Stoffer og kjemikalier
Se hvordan grunnstoffene inngår i forbindelser, løsninger, indikatorer og laboratoriekjemikalier.
LaboratorietLaboratorieutstyr
Koble egenskaper og analyser til riktig måle-, separasjons- og sikkerhetsutstyr.
UtforskingKjemiske forsøk
Bruk observasjoner, målinger og reaksjoner til å undersøke mønstrene i praksis.
Grunnstoffsidene
Én omfattende side for hvert grunnstoff med elektroner, isotoper, egenskaper, forbindelser og oppgaver.
Planlagt – ingen falsk lenkeSpørsmål og svar
Ofte stilte spørsmål
Korte svar på spørsmål elever ofte møter når de begynner å bruke periodesystemet.
Hvor mange grunnstoffer finnes?
Det moderne periodesystemet inneholder 118 navngitte grunnstoffer, ordnet fra atomnummer 1 til 118.
Hva bestemmer atomnummeret?
Antall protoner i kjernen. Endres protonantallet, får vi et annet grunnstoff.
Hva er en gruppe?
En vertikal kolonne. Grunnstoffer i samme hovedgruppe har ofte beslektede egenskaper.
Hva er en periode?
En horisontal rad. Det finnes syv perioder i den vanligste framstillingen.
Hvorfor har noen symboler andre bokstaver enn det norske navnet?
Flere symboler bygger på latinske eller historiske navn, som Fe for jern og Na for natrium.
Er alle grunnstoffene naturlige?
Nei. Flere tunge grunnstoffer er fremstilt kunstig og kan være svært kortlivede.
Er fargekodene universelle?
Nei. Fargene er en visuell hjelp. Kategorinavn og tekst må brukes sammen med fargen.
Kan periodesystemet forutsi reaksjoner?
Det kan støtte kvalifiserte forventninger om ioner, bindinger og reaktivitet, men forsøksbetingelser og unntak må også vurderes.
Læreplanforankring: Siden støtter arbeid med å gjøre rede for periodesystemets oppbygning og bruke kjerneladning og elektronkonfigurasjon til å forklare periodiske trender. Den legger også til rette for bruk av data, modeller og simuleringer.