Health Belief Model

HBM forklarer helseatferd som et resultat av hvordan trussel, fordeler og barrierer oppleves, mens et handlingssignal utløser selve handlingen. Figuren kan brukes til å analysere et case konstrukt for konstrukt.

Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-30

Health Belief Model
HBM forklarer helseatferd som et resultat av hvordan trussel, fordeler og barrierer oppleves, mens et handlingssignal utløser selve handlingen. Figuren kan brukes til å analysere et case konstrukt for konstrukt.

Hva viser visualet?

Health Belief Model ble utviklet på 1950-tallet av Hochbaum m.fl. Modellen forklarer helseatferd ut fra opplevd sårbarhet (hvor sannsynlig det oppleves å bli rammet), opplevd alvorlighet, opplevde fordeler ved atferdsendring og opplevde barrierer. Kildens røykeeksempel viser hver faktor med én setning.

En cue to action, en utløsende hendelse, kan starte prosessen: en lege som anbefaler røykeslutt, en venns hjerteinfarkt eller en informasjonskampanje om kreftrisiko. Self-efficacy ble lagt til som femte faktor. Kilden nevner styrker (empirisk støtte, enkel å bruke, konkrete intervensjonspunkter) og svakheter (rasjonelle aktører forutsettes, vaner og strukturelle hindringer undervurderes, intention-action gap).

Slik leser du visualet

Merkene under står også i bildet.

  1. 1. Trussel: sårbarhet og alvorlighet. Hvor sannsynlig og hvor alvorlig det oppleves å bli rammet.
  2. 2. Fordeler mot barrierer. Gevinst veies mot hindringer, og self-efficacy teller med.
  3. 3. Handlingssignalet utløser. Signalet trigger handlingen når vurderingene er gjort.

Nøkkelbegreper

  • Health Belief Model
  • opplevd sårbarhet
  • opplevd alvorlighet
  • opplevde fordeler
  • opplevde barrierer
  • cue to action
  • self-efficacy
  • intention-action gap

På prøve og muntlig

Sensor ser etter alle konstruktene, at du skiller vurderingene fra handlingssignalet, og at du bruker dem på et konkret case. Gode svar nevner også modellens svakheter.

Kildegrunnlag

Kap 3, avsnitt 2 (linje 147–172), styrker og svakheter (linje 816–818), cue to action (linje 1110–1122). Overprøving/utvidelse: gruppen «opplevd trussel» (sårbarhet pluss alvorlighet), og at handlingssignalet virker etter at vurderingene er gjort, er standard HBM-struktur og står ikke i kilden; jeg fikk det bekreftet mot en oppslagskilde (Wikipedia via WebFetch, som også oppgir at self-efficacy ble lagt til i 1988). Kildens «fire faktorer» pluss cue og self-efficacy er telt som seks konstrukter. Modifying variables er ikke tegnet fordi kilden ikke nevner dem.

Relaterte sider

← Tilbake til ifingo