HBM forklarer helseatferd som et resultat av hvordan trussel, fordeler og barrierer oppleves, mens et handlingssignal utløser selve handlingen. Figuren kan brukes til å analysere et case konstrukt for konstrukt.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-30
Health Belief Model ble utviklet på 1950-tallet av Hochbaum m.fl. Modellen forklarer helseatferd ut fra opplevd sårbarhet (hvor sannsynlig det oppleves å bli rammet), opplevd alvorlighet, opplevde fordeler ved atferdsendring og opplevde barrierer. Kildens røykeeksempel viser hver faktor med én setning.
En cue to action, en utløsende hendelse, kan starte prosessen: en lege som anbefaler røykeslutt, en venns hjerteinfarkt eller en informasjonskampanje om kreftrisiko. Self-efficacy ble lagt til som femte faktor. Kilden nevner styrker (empirisk støtte, enkel å bruke, konkrete intervensjonspunkter) og svakheter (rasjonelle aktører forutsettes, vaner og strukturelle hindringer undervurderes, intention-action gap).
Merkene under står også i bildet.
Sensor ser etter alle konstruktene, at du skiller vurderingene fra handlingssignalet, og at du bruker dem på et konkret case. Gode svar nevner også modellens svakheter.
Kap 3, avsnitt 2 (linje 147–172), styrker og svakheter (linje 816–818), cue to action (linje 1110–1122). Overprøving/utvidelse: gruppen «opplevd trussel» (sårbarhet pluss alvorlighet), og at handlingssignalet virker etter at vurderingene er gjort, er standard HBM-struktur og står ikke i kilden; jeg fikk det bekreftet mot en oppslagskilde (Wikipedia via WebFetch, som også oppgir at self-efficacy ble lagt til i 1988). Kildens «fire faktorer» pluss cue og self-efficacy er telt som seks konstrukter. Modifying variables er ikke tegnet fordi kilden ikke nevner dem.