Self-efficacy: fire kilder
Troen på egne evner bygges på fire kilder, og egne mestringserfaringer veier tyngst. Begrepet knytter HBM, motiverende intervju og fysisk aktivitet sammen.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-30
Hva viser visualet?
Self-efficacy er Banduras begrep for troen på at man er i stand til å utføre en bestemt atferd eller nå et bestemt mål. Bandura fremhevet den som avgjørende for all atferdsendring. Kilden nevner fire kilder: egne mestringserfaringer (viktigst), observasjon av andre («vicarious experiences»), verbal overbevisning fra andre og fysiologiske tilstander, der angst kan redusere self-efficacy.
Begrepet går igjen i kapitlet: som femte faktor i HBM, som ett av MI-prinsippene («support self-efficacy»), som et utfall av fysisk aktivitet og som en barriere når den er lav, og som en effekt av utdanning.
Slik leser du visualet
Merkene under står også i bildet.
- 1. Fire kilder, én veier tyngst. Egne mestringserfaringer er viktigst; fysiologiske tilstander kan svekke.
- 2. Troen på å klare det. Self-efficacy er troen på egne evner til å utføre en bestemt atferd.
- 3. Går igjen i kapitlet. Femte faktor i HBM, et MI-prinsipp og et utfall av fysisk aktivitet.
Nøkkelbegreper
- self-efficacy
- Bandura
- mestringserfaringer
- vicarious experiences
- verbal overbevisning
- fysiologiske tilstander
På prøve og muntlig
Sensor ser etter definisjonen, de fire kildene med mestringserfaringer som den viktigste, og at du kan koble self-efficacy til minst én helsemodell.
Kildegrunnlag
Kap 3, avsnitt 2 (linje 196–212), viktigste kilde (linje 804–808), definisjon (linje 39 og 790–802). Koblingene: HBM (linje 172), MI (linje 615–617), fysisk aktivitet (linje 337 og 345), utdanning (linje 1258). Ingen retting.