Slik foregår diagnostisk arbeid

Hva viser visualet?

Diagnoser settes av helsepersonell, ikke av personen selv, og brukermedvirkning innebærer at pasienten deltar aktivt i planleggingen og gjennomføringen av egen behandling. Vurderingen bygger på hvordan reaksjonene utvikler seg, og klassifikasjonssystemene stiller krav til varighet før en diagnose kan settes.

To systemer brukes. ICD-11, utgitt av WHO i 2022, er det offisielle systemet i Norge og Europa. DSM-5, utgitt av den amerikanske psykiatriske foreningen i 2013, brukes mest i forskning og i USA. Definisjonen av psykisk lidelse knytter an til varighet, betydelig lidelse og svekket funksjon i sosiale, yrkesmessige eller andre viktige aktivitetsområder.

Kilden framhever både fordeler og ulemper ved diagnosesystemene. De gir et felles fagspråk, letter kommunikasjon på tvers av land, er nødvendige for forskning og danner grunnlag for riktig behandling og for pasientrettigheter. Samtidig kan de stigmatisere, føre til overdiagnostisering, bære vestlig kulturell bias og redusere sammensatte mennesker til kategorier. Grensene mellom normal variasjon og lidelse er uklare.

Slik leser du visualet

Merkene under står også i bildet.

1. 1. Fagfolk gjør vurderingen. Den settes i helsetjenesten, med pasienten aktivt med i eget behandlingsforløp.
2. 2. Flere dimensjoner samtidig. Varighet, belastningsgrad og funksjonsnivå vurderes under ett, ikke hver for seg.
3. 3. Grensen er ikke skarp. Overgangen er en sone, ikke en strek, og krever derfor faglig skjønn.

Nøkkelbegreper

• DSM-5
• ICD-11
• klinisk signifikant
• funksjonsnivå
• brukermedvirkning

På prøve og muntlig

Oppgave: Drøft fordeler og ulemper ved psykiatriske klassifikasjonssystemer som DSM-5 og ICD-11. Svar: Fordelene er at systemene gir fagfolk et felles språk, letter kommunikasjon på tvers av land, er nødvendige for forskning og statistikk, gir grunnlag for riktig behandling og utløser pasientrettigheter. Ulempene er at diagnoser kan stigmatisere og gi en merkelappeffekt, at det kan oppstå overdiagnostisering, at systemene bærer en vestlig kulturell bias, og at sammensatte mennesker reduseres til kategorier. I tillegg er grensene mellom normal variasjon og lidelse uklare. Diagnostisk arbeid er derfor en faglig vurdering over tid, der varighet, belastningsgrad og funksjonsnivå vurderes sammen - ikke en avkrysning mot en liste.

Kildegrunnlag

kilder-ekstra/psykologi1Kap10.md - seksjon 1 «Hva er en psykisk lidelse?», seksjon 1.1 om DSM-5 og ICD-11 med fordeler og ulemper, og oppgaveseksjonen om brukermedvirkning. Kildens kriterielister er bevisst ikke gjengitt; figuren viser i stedet dimensjonene i vurderingen.