Tre intelligensmodeller: påstand, styrke og kritikk

Hva viser visualet?

De tre modellene svarer ulikt på det samme spørsmålet. Spearman hevder at én generell intelligensfaktor, g, påvirker prestasjon på mange ulike kognitive oppgaver. Gardner hevder at vi har flere relativt uavhengige intelligenser — språklig, logisk-matematisk, musikalsk, romlig, kroppslig-kinestetisk, mellommenneskelig og selvinnsikt. Sternberg deler intelligensen i tre former: analytisk, kreativ og praktisk evne.

Kritikken er ulik i vekt. Mot g-faktoren: bildet kan bli for smalt dersom praktiske, kreative, sosiale og kulturelle ferdigheter overses. Mot Gardner: mange av «intelligensene» kan like gjerne forstås som talent, ferdighet, interesse eller personlighet, teorien har svakere empirisk støtte enn g-faktoren, og den er vanskelig å prøve vitenskapelig. Kilden gjengir ingen egen innvending mot Sternberg. Til eksamen lønner det seg å bruke Gardner som kritisk alternativ, men samtidig vise at g-faktoren har sterkere forskningsstøtte.

Slik leser du visualet

Merkene under står også i bildet.

1. 1. Én felles motor. g forklarer hvorfor svært ulike oppgaver henger sammen statistisk.
2. 2. Talenter eller evner?. Kjernen i Gardner-kritikken: begrepet blir strukket for langt.
3. 3. Tre innganger. Sternberg deler intelligensen heller enn å telle opp mange.

Nøkkelbegreper

• g-faktor
• mange intelligenser
• triarkisk teori
• empirisk støtte
• Gardner-kritikken
• modellsammenlikning

På prøve og muntlig

Oppgave: Sammenlign Spearmans g-faktor, Gardners teori om mange intelligenser og Sternbergs triarkiske teori. Svar: Spearman hevder at én generell faktor, g, ligger bak prestasjon på mange kognitive oppgaver, og har sterk empirisk støtte i korrelasjoner mellom deltester. Gardner avviser dette og hevder at vi har flere relativt uavhengige intelligenser, for eksempel språklig, musikalsk, kroppslig og mellommenneskelig. Sternberg deler intelligensen i analytisk, kreativ og praktisk evne. Gardner utvider blikket og minner oss om at skole-IQ ikke fanger alle evner, men kritikerne mener mange av intelligensene heller er talenter, ferdigheter, interesser eller personlighetstrekk, og at modellen er vanskelig å teste vitenskapelig. Et sterkt svar bruker Gardner som kritisk alternativ, men slår fast at g-faktoren har sterkere forskningsstøtte.

Kildegrunnlag

kilder/intelligens.md — «Mange intelligenser» på hovedsiden og cheat sheet «Modeller og teorier» (Spearman, Gardner, Sternberg). Kilden gjengir ingen kritikk av Sternberg; det står i figuren.