Gardners mange intelligenser — og kritikken mot dem

De sju intelligensene Gardner navngir, pluss naturalistisk som kom til senere. Under står de tre innvendingene kilden gjengir mot teorien.

Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-25

Gardners mange intelligenser — og kritikken mot dem
De sju intelligensene Gardner navngir, pluss naturalistisk som kom til senere. Under står de tre innvendingene kilden gjengir mot teorien.

Hva viser visualet?

Howard Gardner utfordret ideen om én intelligens. Han mente at vi har flere relativt uavhengige evner, og navngir språklig, logisk-matematisk, musikalsk, kroppslig-kinestetisk, romlig, mellommenneskelig og selvinnsikt. Senere er også naturalistisk intelligens blitt nevnt. Styrken ved teorien er at den utvider blikket og minner oss om at skole-IQ ikke fanger alle menneskelige evner.

Kritikken går på tre ting. For det første kan mange av «intelligensene» like gjerne forstås som talent, ferdighet, interesse eller personlighet — de er ikke nødvendigvis intelligenser i faglig forstand. For det andre har teorien svakere empirisk støtte enn g-faktoren og moderne testforskning. For det tredje er den vanskelig å prøve vitenskapelig. At lista har blitt utvidet over tid, brukes av kritikerne som et tegn på uklar avgrensning.

Slik leser du visualet

Merkene under står også i bildet.

  1. 1. Bredden er poenget. Gardner vil ha med evner skole-IQ ikke fanger opp.
  2. 2. Lista er ikke lukket. Naturalistisk intelligens kom til senere — et tegn på uklar avgrensning.
  3. 3. Kjernen i innvendingen. Blir alt en intelligens, mister begrepet forklaringskraft.

Nøkkelbegreper

  • Gardner
  • mange intelligenser
  • naturalistisk intelligens
  • talent
  • empirisk støtte
  • operasjonalisering

På prøve og muntlig

Oppgave: Gjør rede for Gardners teori om mange intelligenser, og drøft kritikken mot den. Svar: Gardner mente at intelligens ikke bør forstås som én generell evne, men som flere relativt uavhengige intelligenser: språklig, logisk-matematisk, musikalsk, kroppslig-kinestetisk, romlig, mellommenneskelig og selvinnsikt, og senere også naturalistisk. Teorien treffer en intuisjon mange har, og minner oss om at skole-IQ ikke fanger hele bredden av menneskelige evner. Kritikken er at mange av intelligensene like gjerne kan forstås som talent, ferdighet, interesse eller personlighet, at teorien har svakere empirisk støtte enn g-faktoren, og at den er vanskelig å teste vitenskapelig. Konklusjon: bruk Gardner som et kritisk alternativ, men vis at g-faktoren står sterkere forskningsmessig.

Kildegrunnlag

kilder/intelligens.md — «Mange intelligenser», cheat sheet «Gardners mange intelligenser» og modellsvar §4

Relaterte sider

← Tilbake til ifingo