Gardners mange intelligenser — og kritikken mot dem

Hva viser visualet?

Howard Gardner utfordret ideen om én intelligens. Han mente at vi har flere relativt uavhengige evner, og navngir språklig, logisk-matematisk, musikalsk, kroppslig-kinestetisk, romlig, mellommenneskelig og selvinnsikt. Senere er også naturalistisk intelligens blitt nevnt. Styrken ved teorien er at den utvider blikket og minner oss om at skole-IQ ikke fanger alle menneskelige evner.

Kritikken går på tre ting. For det første kan mange av «intelligensene» like gjerne forstås som talent, ferdighet, interesse eller personlighet — de er ikke nødvendigvis intelligenser i faglig forstand. For det andre har teorien svakere empirisk støtte enn g-faktoren og moderne testforskning. For det tredje er den vanskelig å prøve vitenskapelig. At lista har blitt utvidet over tid, brukes av kritikerne som et tegn på uklar avgrensning.

Slik leser du visualet

Merkene under står også i bildet.

1. 1. Bredden er poenget. Gardner vil ha med evner skole-IQ ikke fanger opp.
2. 2. Lista er ikke lukket. Naturalistisk intelligens kom til senere — et tegn på uklar avgrensning.
3. 3. Kjernen i innvendingen. Blir alt en intelligens, mister begrepet forklaringskraft.

Nøkkelbegreper

• Gardner
• mange intelligenser
• naturalistisk intelligens
• talent
• empirisk støtte
• operasjonalisering

På prøve og muntlig

Oppgave: Gjør rede for Gardners teori om mange intelligenser, og drøft kritikken mot den. Svar: Gardner mente at intelligens ikke bør forstås som én generell evne, men som flere relativt uavhengige intelligenser: språklig, logisk-matematisk, musikalsk, kroppslig-kinestetisk, romlig, mellommenneskelig og selvinnsikt, og senere også naturalistisk. Teorien treffer en intuisjon mange har, og minner oss om at skole-IQ ikke fanger hele bredden av menneskelige evner. Kritikken er at mange av intelligensene like gjerne kan forstås som talent, ferdighet, interesse eller personlighet, at teorien har svakere empirisk støtte enn g-faktoren, og at den er vanskelig å teste vitenskapelig. Konklusjon: bruk Gardner som et kritisk alternativ, men vis at g-faktoren står sterkere forskningsmessig.

Kildegrunnlag

kilder/intelligens.md — «Mange intelligenser», cheat sheet «Gardners mange intelligenser» og modellsvar §4