Av 100 psykologistudier som ble forsøkt gjentatt, ga om lag 36 signifikant resultat på nytt. Årsakene og motgrepene står side om side.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-25
Et funn er først til å stole på når andre får det samme igjen. I 2015 publiserte Open Science Collaboration en stor gjentakelsesstudie i Science der 100 psykologiske studier ble forsøkt replikert. Bare 36 til 39 prosent ga statistisk signifikante resultater andre gang. Dette utløste det som kalles replikasjonskrisen i psykologien.
Årsakene er kjente: p-hacking, der analysen justeres til p-verdien faller under 0,05; publikasjonsskjevhet, der tidsskrifter helst trykker positive funn; små utvalg med lav statistisk styrke; HARKing, der hypotesen formuleres etter at dataene er sett; og fleksibel dataanalyse. Motgrepene er pre-registrering av hypotese og analyseplan før datainnsamling, open science med åpne data og analysekode, registered reports der fagfellevurderingen skjer før dataene samles, større utvalg og multisite-studier.
Merkene under står også i bildet.
Oppgave: Hva er replikasjonskrisen, og hvilke tiltak kan styrke psykologisk forskning? Svar: Replikasjonskrisen er oppdagelsen av at mange publiserte psykologifunn ikke lar seg gjenta. Da Open Science Collaboration i 2015 forsøkte å replikere 100 studier, ga bare 36–39 prosent signifikant resultat på nytt. Årsakene er p-hacking, publikasjonsskjevhet, små utvalg og HARKing. Tiltakene er pre-registrering av hypoteser og analyseplan, åpen deling av data og analysekode, registered reports, større utvalg og multisite-studier der samme forsøk gjøres ved mange laboratorier.
kilder-ekstra/psykologi2Kap5.md – avsnitt 9, Open Science Collaboration (2015): 36–39 prosent; kilder-ekstra/psykologi1Kap15.md – avsnitt 6.2 om replikasjonskrisen