Forskningsprosessen: sju trinn i en syklus

Hva viser visualet?

De fleste undersøkelser følger den samme gangen: en problemformulering avgrenser hva som skal undersøkes, en hypotese sier hva forskeren forventer å finne, og operasjonaliseringen gjør de abstrakte begrepene målbare. Først når «angst» er definert som skår på en bestemt skala, eller «søvn» som timer registrert i en søvndagbok, kan noe faktisk måles.

Etter datainnsamling og analyse kommer konklusjonen – og her gjør elever ofte en feil. En konklusjon er ikke et endelig bevis. Den styrker eller svekker hypotesen. Derfor er det siste trinnet, publisering og fagfellevurdering, en del av prosessen: andre skal kunne gjenta undersøkelsen og sjekke om de får det samme. Kan en påstand ikke testes i det hele tatt, hører den etter Poppers falsifiseringskrav ikke hjemme i vitenskapen.

Slik leser du visualet

Merkene under står også i bildet.

1. A. Operasjonalisering. Abstrakte begreper gjøres målbare: angst som skår på en skala.
2. B. Konklusjonen er ikke et bevis. Dataene styrker eller svekker hypotesen, de avgjør den ikke.
3. C. Tilbake til start. Andre forskere etterprøver funnet, og nye spørsmål melder seg.

Nøkkelbegreper

• problemformulering
• hypotese
• operasjonalisering
• falsifiserbarhet
• fagfellevurdering
• replikasjon

På prøve og muntlig

Oppgave: Beskriv trinnene i forskningsprosessen, og forklar hvorfor operasjonalisering er nødvendig. Svar: Prosessen går fra problemformulering, via teori og hypotese, operasjonalisering, datainnsamling, analyse og konklusjon, til publisering og fagfellevurdering. Operasjonalisering er nødvendig fordi psykologiske begreper som stress eller angst ikke kan måles direkte. De må defineres på en konkret, målbar måte – for eksempel som skår på en standardisert skala – slik at undersøkelsen kan etterprøves av andre.

Kildegrunnlag

kilder/forskningsmetode.md – «Forskningsprosessen steg for steg»; kilder-ekstra/psykologi1Kap15.md – avsnitt 1 om vitenskapelig metode