Kildekritikk: seks spørsmål å stille en kilde

Avsender, formål, dokumentasjon, metode, aktualitet og interesse – seks spørsmål som skiller en kilde du kan bruke fra en du ikke kan.

Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-25

Kildekritikk: seks spørsmål å stille en kilde
Avsender, formål, dokumentasjon, metode, aktualitet og interesse – seks spørsmål som skiller en kilde du kan bruke fra en du ikke kan.

Hva viser visualet?

Kildekritikk er å vurdere om informasjonen er troverdig, relevant og godt dokumentert. I psykologi er dette ekstra viktig fordi påstander om hjernen, personlighet, stress og psykisk helse spres i sosiale medier uten dokumentasjon. Seks spørsmål gir en systematisk vurdering: Hvem står bak? Hvorfor er teksten laget? Hva bygger påstanden på? Hvordan er funnet fram? Er kilden oppdatert? Kan noen tjene på budskapet?

Forskjellen mellom et middels og et sterkt svar ligger i om du bruker kriteriene eller bare nevner dem. «Kilden er god fordi den står på nettet» er ikke en vurdering. Et sterkt svar sier at en kilde må vurderes ut fra avsender, formål, dokumentasjon, metode, aktualitet, fagfellevurdering og mulig interessekonflikt – og bruker deretter kriteriene på den konkrete kilden.

Slik leser du visualet

Merkene under står også i bildet.

  1. 1. Hva påstanden hviler på. Uten forskning, metode og data står det bare en påstand igjen.
  2. 2. Hvem som tjener på det. Økonomi og agenda kan styre hva som løftes fram og hva som utelates.
  3. 3. Fra synsing til vurdering. Et sterkt svar navngir kriteriene og bruker dem på kilden.

Nøkkelbegreper

  • kildekritikk
  • avsender
  • dokumentasjon
  • aktualitet
  • interessekonflikt
  • fagfellevurdering

På prøve og muntlig

Oppgave: En influenser hevder i en video at «bare fem minutter pusteøvelser om dagen fjerner angst». Vurder kilden. Svar: Avsenderen er ikke fagperson, og formålet kan være å skape klikk eller selge et produkt. Dokumentasjonen mangler: det vises ikke til forskning, metode eller data, bare til en påstand og kanskje enkelteksempler. Metoden bak påstanden er ukjent, og det er ikke oppgitt hvilke studier den bygger på eller når de ble gjort. Det kan også foreligge en interessekonflikt hvis avsenderen tjener på budskapet. Kilden kan derfor ikke brukes som faglig belegg.

Kildegrunnlag

kilder/forskningsmetode.md – cheat sheet, del 8 «Kildekritikk»; kilder/forskningsmetode.md – modellsvar, «Hva sensor vil høre»

Relaterte sider

← Tilbake til ifingo