Avsender, formål, dokumentasjon, metode, aktualitet og interesse – seks spørsmål som skiller en kilde du kan bruke fra en du ikke kan.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-25
Kildekritikk er å vurdere om informasjonen er troverdig, relevant og godt dokumentert. I psykologi er dette ekstra viktig fordi påstander om hjernen, personlighet, stress og psykisk helse spres i sosiale medier uten dokumentasjon. Seks spørsmål gir en systematisk vurdering: Hvem står bak? Hvorfor er teksten laget? Hva bygger påstanden på? Hvordan er funnet fram? Er kilden oppdatert? Kan noen tjene på budskapet?
Forskjellen mellom et middels og et sterkt svar ligger i om du bruker kriteriene eller bare nevner dem. «Kilden er god fordi den står på nettet» er ikke en vurdering. Et sterkt svar sier at en kilde må vurderes ut fra avsender, formål, dokumentasjon, metode, aktualitet, fagfellevurdering og mulig interessekonflikt – og bruker deretter kriteriene på den konkrete kilden.
Merkene under står også i bildet.
Oppgave: En influenser hevder i en video at «bare fem minutter pusteøvelser om dagen fjerner angst». Vurder kilden. Svar: Avsenderen er ikke fagperson, og formålet kan være å skape klikk eller selge et produkt. Dokumentasjonen mangler: det vises ikke til forskning, metode eller data, bare til en påstand og kanskje enkelteksempler. Metoden bak påstanden er ukjent, og det er ikke oppgitt hvilke studier den bygger på eller når de ble gjort. Det kan også foreligge en interessekonflikt hvis avsenderen tjener på budskapet. Kilden kan derfor ikke brukes som faglig belegg.
kilder/forskningsmetode.md – cheat sheet, del 8 «Kildekritikk»; kilder/forskningsmetode.md – modellsvar, «Hva sensor vil høre»