Statistisk testing kan bomme på to måter. Firefeltstabellen viser når slutningen er riktig, når den er en falsk positiv, og når den er en falsk negativ.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-25
Nullhypotesen (H0) er utgangspunktet om at det ikke finnes noen effekt, og at forskjeller i dataene skyldes tilfeldig variasjon. Alternativhypotesen (H1) er påstanden om at effekten finnes. P-verdien er sannsynligheten for å observere de innsamlede dataene, eller mer ekstreme data, dersom nullhypotesen er sann. I psykologi er grensen for statistisk signifikans p < 0,05.
Slutningen kan gå galt på to måter. En type I-feil er en falsk positiv: vi forkaster en sann nullhypotese og melder om en effekt som ikke finnes. Risikoen settes av signifikansnivået, vanligvis fem prosent. En type II-feil er en falsk negativ: vi beholder en usann nullhypotese og overser en reell effekt, noe som særlig skjer i studier med for få deltakere. Og selv et signifikant funn sier ingenting om hvor stor eller praktisk viktig effekten er – til det trengs effektstørrelse.
Merkene under står også i bildet.
Oppgave: En studie rapporterer p = 0,03. Hva betyr det, og hva betyr det ikke? Svar: p = 0,03 betyr at det er tre prosents sannsynlighet for å observere disse dataene, eller mer ekstreme, dersom nullhypotesen er sann. Siden p er under 0,05, forkastes nullhypotesen og funnet kalles statistisk signifikant. Det betyr ikke at effekten er stor eller praktisk viktig, og heller ikke at hypotesen er bevist. Med et stort nok utvalg kan selv ubetydelige forskjeller bli signifikante, og derfor må effektstørrelsen også rapporteres.
kilder-ekstra/psykologi1Kap15.md – avsnitt 6.2 om signifikans, p-verdi og feiltyper; kilder-ekstra/psykologi2Kap5.md – avsnitt 7; kilder-ekstra/psykologi1Kap1.md – del 7