Korrelasjon er ikke årsak

Hva viser visualet?

Iskremsalg og drukningsulykker samvarierer positivt: når det ene stiger, stiger det andre. Det er alt målingen sier. Tre forklaringer passer like godt med tallene. Iskrem kan føre til drukning (A påvirker B). Retningen kan være motsatt (B påvirker A). Eller en tredje variabel kan drive begge – her sommervarmen, som gir både høyere issalg og mer bading. Den siste er forklaringen, og den tredje variabelen kalles en konfunderende variabel.

Poenget gjelder også mindre opplagte eksempler. Skjermbruk og psykiske plager henger sammen, men det kan like gjerne være at ungdom som allerede har det vanskelig, bruker mer skjerm. For å si årsak kreves manipulasjon av den uavhengige variabelen, en kontrollgruppe å sammenligne med, randomisering og en vurdering av alternative forklaringer – altså et eksperiment.

Slik leser du visualet

Merkene under står også i bildet.

1. 1. Samvariasjon. Issalg og drukningstall stiger samtidig. Mer sier målingen ikke.
2. 2. Retningen kan snus. Plager kan komme av skjermbruk – eller føre til mer skjermbruk.
3. 3. En tredje faktor. Varmen driver både issalg og bading. Ingen av de to påvirker den andre.

Nøkkelbegreper

• korrelasjon
• kausalitet
• tredjevariabel
• konfunderende variabel
• samvariasjon

På prøve og muntlig

Oppgave: En avis skriver at «mer skjermbruk gir dårligere psykisk helse» og viser til en studie som fant en sammenheng. Vurder påstanden. Svar: Studien viser en korrelasjon, ikke en årsakssammenheng. Tre forklaringer er mulige: skjermbruk kan gi plager, plager kan føre til mer skjermbruk, eller en tredjevariabel – for eksempel ensomhet eller søvnmangel – kan påvirke begge. Avisens formulering går lenger enn funnene gir grunnlag for. Årsak krever et eksperiment med randomisering og kontrollgruppe.

Kildegrunnlag

kilder/forskningsmetode.md – modellsvar, «Korrelasjon og kausalitet»; kilder-ekstra/psykologi1Kap15.md – avsnitt 2.3; kilder-ekstra/psykologi2Kap5.md – avsnitt 3; kilder-ekstra/psykologi1Kap1.md – del 6