Søvn og konsentrasjon som gjennomgående eksempel: uavhengig og avhengig variabel, eksperiment- og kontrollgruppe, randomisering og konfunderende variabler.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-25
Problemstillingen er om åtte timers søvn gir bedre konsentrasjon på en matteprøve enn seks timer. Den uavhengige variabelen er det forskeren endrer – antall timer søvn. Den avhengige variabelen er det som måles – skåren på en standardisert matteprøve. Eksperimentgruppen får betingelsen som testes, kontrollgruppen er sammenligningsgrunnlaget.
To grep gjør at forskjellen kan tilskrives søvnmengden. Randomisering fordeler deltakerne tilfeldig, slik at gruppene i snitt er like fra start og ikke alle de sterkeste i matte havner sammen. Kontroll av andre variabler – samme rom, samme tidspunkt, samme instruksjon – holder resten likt og gir høy indre validitet. En konfunderende variabel er nettopp en tredje faktor som virker på begge og ødelegger slutningen. I tillegg kan studien blindes eller dobbeltblindes for å unngå forventningseffekter.
Merkene under står også i bildet.
Oppgave: Forklar hvorfor randomisering er avgjørende i et eksperiment. Svar: Randomisering betyr at deltakerne fordeles tilfeldig til eksperiment- og kontrollgruppe. Det gjør at gruppene i gjennomsnitt er like på alle egenskaper forskeren ikke måler – motivasjon, forkunnskaper, søvnvaner. Uten randomisering kan gruppene være systematisk forskjellige allerede før forsøket (seleksjonseffekt), og da kan forskjellen på slutten skyldes disse forskjellene i stedet for den uavhengige variabelen.
kilder/forskningsmetode.md – «Eksperiment», eksempelet «Søvn og konsentrasjon»; kilder-ekstra/psykologi1Kap15.md – avsnitt 2.1; kilder-ekstra/psykologi2Kap5.md – avsnitt 2