Hvem som vet hvilken gruppe deltakeren tilhører, avgjør hvilke feilkilder som slipper inn. Dobbeltblindt design stenger både placeboeffekten og forskerens forventning.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-25
Placeboeffekten er reell: deltakere kan oppleve en forbedring bare fordi de tror de får behandling. Så lenge deltakeren vet hvilken gruppe hen er i, kan forventningen alene skape utslag på den avhengige variabelen. I et enkeltblindt forsøk vet ikke deltakeren hvilken gruppe hen tilhører, og placeboeffekten er kontrollert.
Den andre feilkilden sitter hos forskeren. Den som måler eller vurderer resultatet, vet hva hen håper å finne, og kan lese dataene i retning av hypotesen. I et dobbeltblindt forsøk vet verken deltakerne eller de som gjennomfører og vurderer testen hvem som er i hvilken gruppe. Begge kildene er da ute, og dette regnes som gullstandarden i medisinsk forskning.
Merkene under står også i bildet.
Oppgave: Hva er forskjellen på et enkeltblindt og et dobbeltblindt forsøk, og hva kontrollerer hver av dem for? Svar: I et enkeltblindt forsøk vet ikke deltakerne hvilken gruppe de er i. Det kontrollerer for placeboeffekten, altså at forventning alene gir en effekt. I et dobbeltblindt forsøk vet verken deltakerne eller de som gjennomfører og vurderer testen hvem som er i hvilken gruppe. Det kontrollerer i tillegg for forskerens forventninger, og regnes som gullstandarden i medisinsk forskning.
kilder/forskningsmetode.md – «Eksperiment», avsnittet om blinding; kilder-ekstra/psykologi1Kap15.md – avsnitt 2.1; kilder-ekstra/psykologi2Kap5.md – avsnitt 2; kilder-ekstra/psykologi1Kap1.md – del 7