Ytre krefter og landformene i Norge
Forvitring, elver og isbreer former landskapet — og Norge er formet av istidene mer enn av noe annet.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-15
1. Kapittelkartet: fra ytre kraft til norsk landform
Fire ytre krefter — forvitring, erosjon, isbreer og landheving — har til sammen formet det norske landskapet vi går i.
2. Indre krefter bygger opp, ytre krefter bryter ned
Samme fjell, to motsatt rettede kraftsett: de indre kreftene løfter og bygger, de ytre bryter ned og omformer.
3. Forvitring: to hovedtyper
Forvitring deles i mekanisk og kjemisk. Mekanisk smuldrer opp uten kjemisk endring, kjemisk endrer selve sammensetningen.
4. Frostforvitring: vannet som sprenger fjellet
Vann som fryser utvider seg opptil 9 prosent. Det presset sprenger fast fjell — og i Norge skjer det hundrevis av ganger i året.
5. Kjemisk forvitring: tre prosesser som endrer berget
Karbonatforvitring, hydrolyse og oksidasjon — tre måter vann, karbondioksid og oksygen endrer bergarten på.
6. Erosjon, transport og avsetning: materialets reise
Forvitringen løsner materialet, erosjonen frakter det, og avsetningen legger det igjen der energien faller.
7. Elvas løp: øvre, midtre og nedre del
Samme elv, tre helt ulike landskap. Fallet avgjør om elva eroderer nedover, sidelengs eller ikke i det hele tatt.
8. Meander og kroksjø: svingen som snører seg av
På flat mark graver elva sidelengs. Svingene vandrer — helt til en av dem blir snørt av og ligger igjen som kroksjø.
9. Deltaet: der elva møter stille vann
Strømmen avtar brått, materialet faller ut i vifteform, og elva deler seg i mange løp. Det groveste legges innerst.
10. Juv, canyon og foss: der elva sager seg ned
Tre nedskjæringsformer fra øvre løp. Forskjellen ligger i hvor dypt elva har kommet — og om det finnes en brå kant.
11. Isbreen: en ismasse i bevegelse
En bre er ikke et stillestående isfjell. Snø samles øverst, isen siger nedover, og smelter bort nederst — hele tiden.
12. Breens bevegelse: raskest i midten
Is er sprøtt — helt til tyngden ovenfra gjør de nederste lagene plastiske. Da begynner hele ismassen å sige.
13. Istidene i Norge: en tidslinje
Kvartærtiden er 2,6 millioner år med 50 klimasvingninger. Det er den siste av dem som har formet landskapet vi går i.
14. Breerosjon: skuring og plukking gir rundsva
Steiner fastfrosset i isen virker som sandpapir mot berget. På baksiden river isen løs hele blokker.
15. Botnen: der breen begynner å spise seg inn i fjellet
En botnbre ligger i en skålformet forsenkning med bratte skrenter. Den graver seg innover og nedover — og etterlater en botn.
16. Egg og tind: når flere botner møtes
Antall botnbreer som eroderer samme fjell avgjør om du får en botn, en skarp egg eller en spiss tind.
17. U-dal mot V-dal: to tverrsnitt
Samme dalbredde, samme daldybde — helt ulik form. Forskjellen er om en smal elv eller en bre fylte dalen.
18. Fjorden blir til: en druknet U-dal
Breen gravde dalbunnen dypere enn havet. Da isen forsvant, rant havet inn — og dalen ble en fjord.
19. Morenetyper: hvor breen legger fra seg massene
Alle morener er usortert materiale fra breen. Det som skiller dem, er hvor i bresystemet de ble lagt igjen.
20. Løsmasseformer etter breen: drumlin, esker og dødisgrop
Når isen smelter tilbake, blir løsmassene liggende i former som forteller hvordan isen og smeltevannet beveget seg.
21. Marin grense: det høyeste havet har stått etter istiden
Isen presset landet ned. Da isen smeltet, rant havet inn over lavlandet — og etterlot en grense du fortsatt kan se.
22. Raviner og kvikkleire i den gamle havbunnen
Marin leire er myk. Bekker skjærer seg raskt ned i den og lager raviner — og under visse forhold mister leira styrken helt.
23. Les et landskap: fire spor, fire svar
Fire spørsmål du kan stille et hvilket som helst norsk landskap — og hva svaret forteller om hva som formet det.
24. Seks typiske feil i kapittel 3
Seks feil kilden selv advarer mot — med rettelsen ved siden av.
Relaterte sider
- Visual Learning
- Visuell Geografi
- Geografi
- Kapittelkartet: fra ytre kraft til norsk landform
- Indre krefter bygger opp, ytre krefter bryter ned
- Forvitring: to hovedtyper
- Frostforvitring: vannet som sprenger fjellet
- Kjemisk forvitring: tre prosesser som endrer berget
- Erosjon, transport og avsetning: materialets reise
- Elvas løp: øvre, midtre og nedre del
- Meander og kroksjø: svingen som snører seg av
- Deltaet: der elva møter stille vann
- Juv, canyon og foss: der elva sager seg ned
- Isbreen: en ismasse i bevegelse
- Breens bevegelse: raskest i midten
- Istidene i Norge: en tidslinje
- Breerosjon: skuring og plukking gir rundsva
- Botnen: der breen begynner å spise seg inn i fjellet
- Egg og tind: når flere botner møtes
- U-dal mot V-dal: to tverrsnitt
- Fjorden blir til: en druknet U-dal
- Morenetyper: hvor breen legger fra seg massene
- Løsmasseformer etter breen: drumlin, esker og dødisgrop
- Marin grense: det høyeste havet har stått etter istiden
- Raviner og kvikkleire i den gamle havbunnen
- Les et landskap: fire spor, fire svar
- Seks typiske feil i kapittel 3