Kapittelkartet: fra ytre kraft til norsk landform

Fire ytre krefter — forvitring, erosjon, isbreer og landheving — har til sammen formet det norske landskapet vi går i.

Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-15

Kapittelkartet: fra ytre kraft til norsk landform
Fire ytre krefter — forvitring, erosjon, isbreer og landheving — har til sammen formet det norske landskapet vi går i.

Hva viser visualet?

De indre kreftene, tektonikk og vulkanisme, bygger opp landformer. De ytre kreftene virker nedbrytende og omformende. Forvitring bryter ned bergarter der de ligger, erosjon løfter materialet opp og frakter det bort, transporten skjer med vann, is eller vind, og avsetningen legger materialet igjen der energien faller.

I Norge er det særlig fire kjeder som betyr noe. Frostforvitring smuldrer opp fjellet og gir blokkmark og ur. Elvene skjærer V-daler øverst, slynger seg i midten og bygger delta ved utløpet. Isbreene skurer og plukker, og har gitt oss U-daler, fjorder og morener. Landhevingen etter istiden har løftet gammel havbunn opp av havet og gitt marin leire og raviner.

Klarer du å gå hele veien fra kraften, via prosessen, til landformen du ser i terrenget, har du kjernen i kapittelet.

Slik leser du visualet

Tallene under står også i bildet.

  1. Start med kraften. Hver kolonne er én ytre kraft: forvitring, elv, isbre eller landheving.
  2. Følg prosessen. Midtraden viser hva kraften faktisk gjør med berget og løsmassene.
  3. Les av landformen. Nederst står resultatet du ser i terrenget i dag.

Nøkkelbegreper

  • ytre krefter
  • indre krefter
  • forvitring
  • erosjon
  • transport
  • avsetning
  • landform

På prøve og muntlig-praktisk

Sensor vil se kjeden kraft → prosess → landform. Nevn aldri en landform uten å koble den til prosessen som lagde den.

Kildegrunnlag

geografi_kap3.html

Relaterte sider

← Tilbake til ifingo