Isbreen: en ismasse i bevegelse
En bre er ikke et stillestående isfjell. Snø samles øverst, isen siger nedover, og smelter bort nederst — hele tiden.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-15
Hva viser visualet?
En isbre er en masse av is og snø som er i bevegelse. Bevegelsen nedover i terrenget er årsaken til at breen former landskapet, fordi undersiden hele tiden knuser og river løs stykker av fjellet. Løsmaterialet blir med breen nedover og legges igjen der bevegelsen stopper ved brefronten.
Breen har et næringsområde øverst, der snø blir til firn og til slutt is, og et tæringsområde nederst, der mer smelter enn det legger seg på. Likevektslinja skiller dem. Forskjellen mellom snømengden som faller en vinter og det som smelter neste sommer kalles breens massebalanse.
I dag er det kartlagt litt over 2500 isbreer i Norge, men arealet utgjør bare 0,7 prosent av fastlandet. Jostedalsbreen er Europas største fastlandsbre med 474 km². I 2024 smeltet 34 av 35 observerte breer i Fastlands-Norge tilbake.
Slik leser du visualet
Tallene under står også i bildet.
- Øverst samles snø. Snø som ikke smelter blir firn og til slutt is under trykket.
- Likevektslinja deler. Over den vokser breen, under den smelter den bort.
- Fronten legger igjen. Der bevegelsen stopper, avsettes løsmassene som endemorene.
Nøkkelbegreper
- isbre
- næringsområde
- tæringsområde
- likevektslinje
- massebalanse
- firn
- brefront
- Jostedalsbreen
På prøve og muntlig-praktisk
Massebalanse er definisjonsspørsmålet som går igjen: snø om vinteren minus smelting om sommeren.
Kildegrunnlag
geografi_kap3.html