Breerosjon: skuring og plukking gir rundsva

Hva viser visualet?

Skuring foregår ved at steiner i alle størrelser er fastfrosset i breisen og virker som slipemiddel mot berggrunnen under. Steinene sliper, skraper og skurer, og kan lage langstrakte furer som kalles skuringsstriper. Erosjonskraften øker med tykkelsen på breen, fordi trykket mot undergrunnen bestemmes av hvor mye is det er over steinen.

Plukking skjer fordi det ofte finnes vann med temperatur omkring frysepunktet ved bunnen av breen. Vannet trenger inn i bergsprekkene og gir frostsprengning. Stein som løsner fryser fast i breen og blir transportert videre.

Stikker en fjellknatt opp under breen, skurer breen på siden som vender mot isbevegelsen, mens frostforvitring og plukking foregår på motsatt side. Slik omformes knatten til et rundsva, også kalt hvalskrottberg: mykt avrundet på støtsida, kuttet tvert av på lesida. Under istidene var breene flere tusen meter tykke; i midten av Sognefjorden har isbreene gravd seg 2000 meter ned i den gamle berggrunnen.

Slik leser du visualet

Tallene under står også i bildet.

1. Se steinene i isen. De sitter fastfrosset i breisen og virker som sandpapir.
2. Se støtsida. Sida mot isbevegelsen blir slipt glatt, med skuringsstriper.
3. Se lesida. Her fryser vann i sprekkene, og breen river løs hele blokker.

Nøkkelbegreper

• skuring
• plukking
• skuringsstriper
• rundsva
• støtside
• leside
• bretykkelse

På prøve og muntlig-praktisk

Kan du lese isretningen av et rundsva — glatt side mot isen, kantet side bort fra — har du et toppsvar.

Kildegrunnlag

geografi_kap3.html