Breens bevegelse: raskest i midten
Is er sprøtt — helt til tyngden ovenfra gjør de nederste lagene plastiske. Da begynner hele ismassen å sige.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-15
Hva viser visualet?
Bredannelsen begynner med at en snøfonn ikke smelter bort om sommeren. Nye snøfall gjør at fonna vokser, og når dette gjentar seg over flere år, blir snøen trykt sammen til is.
Fortsetter ismassen å vokse, blir de nederste lagene plastiske på grunn av tyngden ovenfra. Et plastisk stoff er fast, men formbart, og da kan hele ismassen begynne å sige nedover i terrenget. Da er det dannet en isbre.
Ismassen inne i breen beveger seg samtidig som breen sklir mot berggrunnen under. Den raskeste bevegelsen skjer i midten av breen. I selve brefronten er 1,25 meter per døgn den største hastigheten som er målt i Norge, ved Engabreen i Nordland.
Slik leser du visualet
Tallene under står også i bildet.
- Trykket gjør isen plastisk. Fast, men formbart — det er derfor breen kan sige nedover.
- Midten går fortest. Hastigheten er en parabel: null mot dalsidene, størst i midten.
- Friksjonen bremser kanten. Mot dalsida står isen nesten stille.
Nøkkelbegreper
- plastisk deformasjon
- firn
- brebevegelse
- Engabreen
- massebalanse
- brefront
På prøve og muntlig-praktisk
Selv når brefronten trekker seg tilbake, beveger isen seg fortsatt nedover. Den setningen gir uttelling.
Kildegrunnlag
geografi_kap3.html