Marin grense: det høyeste havet har stått etter istiden

Isen presset landet ned. Da isen smeltet, rant havet inn over lavlandet — og etterlot en grense du fortsatt kan se.

Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-15

Marin grense: det høyeste havet har stått etter istiden
Isen presset landet ned. Da isen smeltet, rant havet inn over lavlandet — og etterlot en grense du fortsatt kan se.

Hva viser visualet?

Tyngden av innlandsisen presset landet ned, kraftigst der ismassene var tykkest. Da breene smeltet tilbake i kystområdene, oversvømte havet de laveste delene av det som i dag er tørt land. Det høyeste nivået havet har hatt etter siste istid kaller vi marin grense.

Marin grense er ikke lik overalt. Den er høyest der iskappa var tykkest, opptil ca. 220 meter på indre Østland, og høyere enn 200 meter ved indre Trondheimsfjord. Ut mot kysten ligger den lavere.

Under marin grense er det noen steder avsatt lag av leire. Denne marine leira utgjør verdifulle jordressurser, og på Østlandet og i Trøndelag dyrkes det mye korn på den. Landhevingen fortsetter: i Oslo-området hever landet seg med ca. 5 mm per år og i Trondheim med ca. 4 mm per år. Prosessen kalles isostatisk landhevning.

Slik leser du visualet

Tallene under står også i bildet.

  1. Finn grensa. Den stiplede linja er det høyeste nivået havet nådde etter istiden.
  2. Under grensa: leire. Der lå havbunnen. Marin leire er avsatt her — god jordbruksjord.
  3. Grensa er ikke flat. Den er høyest der iskappa var tykkest, lavere ut mot kysten.

Nøkkelbegreper

  • marin grense
  • marin leire
  • isostatisk landhevning
  • strandlinje
  • havbunn
  • jordressurs

På prøve og muntlig-praktisk

Si eksplisitt at marin grense varierer, og begrunn det med istykkelsen. Det er det som skiller svarene.

Kildegrunnlag

geografi_kap3.html

Relaterte sider

← Tilbake til ifingo