Forvitring: to hovedtyper

Forvitring deles i mekanisk og kjemisk. Mekanisk smuldrer opp uten kjemisk endring, kjemisk endrer selve sammensetningen.

Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-15

Forvitring: to hovedtyper
Forvitring deles i mekanisk og kjemisk. Mekanisk smuldrer opp uten kjemisk endring, kjemisk endrer selve sammensetningen.

Hva viser visualet?

Mekanisk forvitring bryter ned bergarter til mindre biter uten at den kjemiske sammensetningen endres. Den viktigste mekanismen i Norge er frostforvitring. Andre former er trykkavlastning, der berget sprekker opp når tyngden over fjernes, saltforvitring langs kysten, og biologisk mekanisk forvitring der røtter vokser inn i sprekker.

Kjemisk forvitring endrer den kjemiske sammensetningen til bergartene og mineralene. Vann, oksygen og karbondioksid er de viktigste agentene. Karbonatforvitring løser opp kalkstein, hydrolyse gjør feltspat til leirmineraler, og oksidasjon får jern til å ruste.

Klimaet avgjør hvilken type som dominerer. Kjemisk forvitring går raskere i varmt og fuktig klima, mens mekanisk forvitring er viktigst i norsk klima.

Slik leser du visualet

Tallene under står også i bildet.

  1. Venstre: formen endres. Mekanisk forvitring smuldrer opp berget. Stoffet er det samme.
  2. Høyre: stoffet endres. Kjemisk forvitring løser opp og danner nye mineraler.
  3. Les av klimaet. Kaldt klima gir mekanisk overvekt, varmt og fuktig gir kjemisk.

Nøkkelbegreper

  • mekanisk forvitring
  • kjemisk forvitring
  • frostforvitring
  • trykkavlastning
  • saltforvitring
  • karbonatforvitring
  • hydrolyse
  • oksidasjon

På prøve og muntlig-praktisk

Si alltid hvilken type forvitring du snakker om, og begrunn med klimaet på stedet.

Kildegrunnlag

geografi_kap3.html

Relaterte sider

← Tilbake til ifingo