Kosmologi og moderne fysikk
Hubbles lov, rødforskyvning, Big Bang og bakgrunnsstrålingen, mørk materie og mørk energi, stjernenes livsløp og generell relativitetsteori.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-16
1. Hubble-diagrammet: H₀ er stigningstallet
Galaksenes fart vokser proporsjonalt med avstanden. Stigningstallet er Hubbles konstant — og snur du det, får du en tid.
2. Rødforskyvning: den samme linjen, flyttet mot rødt
Hydrogenlinjen Hα ligger på 656 nm i laboratoriet. Ligger den på 669,1 nm i lyset fra en galakse, er forskyvningen farten.
3. Universets tidslinje — to akser, fordi én ikke holder
De første tre minuttene og 13,8 milliarder år får ikke plass på samme lineære akse. Log-aksen øverst gir plass til begynnelsen.
4. Ekspansjon uten sentrum
Når alle avstander vokser med samme faktor, blir forflytningen automatisk proporsjonal med avstanden — sett fra hvilken som helst galakse.
5. Fra rødforskyvning til avstand — tre steg
Samme oppskrift hver gang: les z ut av spektret, gjør z om til fart, og fart om til avstand med Hubbles lov.
6. Rekombinasjonen — da lyset slapp løs
Etter 380 000 år ble universet kaldt nok til at elektroner og protoner kunne sette seg sammen til hydrogen. Da sluttet lyset å sprette.
7. Bakgrunnsstrålingen er et svartlegemespekter ved 2,725 K
Formen på kurven er selve argumentet: et varmt, tett univers som ble gjennomsiktig, stråler akkurat slik.
8. Universets energibudsjett — 95 % er mørkt
ΛCDM-modellen deler universet i tre. Flaten på hver rute svarer til andelen — alt vi kan se, er den minste ruta.
9. Galaksene roterer for fort i ytterkantene
Fra den synlige massen alene skulle farten falle utover. Den målte kurven flater ut — det er observasjonen som krever mørk materie.
10. Gravitasjonslinse — to bilder av én galakse
Masse krummer rom-tida, og lyset følger krumningen. En tung galaksehop mellom oss og en fjern galakse bøyer lysveien rundt seg.
11. Stjernenes livsløp — massen bestemmer slutten
De tre første trinnene er like. Fra og med det fjerde skiller en stjerne som sola lag med en stjerne på over 8 solmasser.
12. Hydrogenfusjonen i sola — fra 26,7 MeV til 3,8·10²⁶ W
To tall holder: energien per reaksjon og hvor mye hydrogen sola bruker hvert sekund. Resten er regning.
13. Stjerna er en fusjonsreaktor i balanse
Gravitasjonen trekker innover, strålingstrykket fra fusjonen presser utover. Så lenge de er like store, holder stjerna seg som den er.
14. Rom-tid-krumning — Einstein, 1915
Masse og energi krummer rom-tida. Det vi kaller tyngdekraft, er legemer som følger geometrien.
15. Gravitasjonell rødforskyvning — og tvillingen i romskipet
Lys som stiger i et gravitasjonsfelt, mister energi: frekvensen synker og bølgelengden øker. Et akselererende romskip gir nøyaktig det samme.
16. Svart hull — der lyset ikke slipper ut
Jo mer masse på jo mindre plass, desto mer energi taper lyset på vei ut. Til slutt slipper det ikke ut i det hele tatt.
Relaterte sider
- Visual Learning
- Visuell Fysikk 2
- Fysikk 2
- Hubble-diagrammet: H₀ er stigningstallet
- Rødforskyvning: den samme linjen, flyttet mot rødt
- Universets tidslinje — to akser, fordi én ikke holder
- Ekspansjon uten sentrum
- Fra rødforskyvning til avstand — tre steg
- Rekombinasjonen — da lyset slapp løs
- Bakgrunnsstrålingen er et svartlegemespekter ved 2,725 K
- Universets energibudsjett — 95 % er mørkt
- Galaksene roterer for fort i ytterkantene
- Gravitasjonslinse — to bilder av én galakse
- Stjernenes livsløp — massen bestemmer slutten
- Hydrogenfusjonen i sola — fra 26,7 MeV til 3,8·10²⁶ W
- Stjerna er en fusjonsreaktor i balanse
- Rom-tid-krumning — Einstein, 1915
- Gravitasjonell rødforskyvning — og tvillingen i romskipet
- Svart hull — der lyset ikke slipper ut