Svart hull — der lyset ikke slipper ut
Jo mer masse på jo mindre plass, desto mer energi taper lyset på vei ut. Til slutt slipper det ikke ut i det hele tatt.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-16
Hva viser visualet?
Kjeden øverst er dannelsesprosessen: en stjerne på over 8 solmasser blir en rød superkjempe, så en supernova, og etterpå enten en nøytronstjerne eller et svart hull.
De tre rutene under viser hva som skjer med lyset underveis. Fra en vanlig stjerne slipper lyset lett ut, og bølgelengden vokser bare litt. Fra en nøytronstjerne — samme masseorden på langt mindre plass — slipper lyset fortsatt ut, men taper mye energi og blir kraftig rødforskjøvet.
Fra et svart hull fører ingen lysvei ut gjennom grensa. Brønnen er så dyp at ikke engang lys kommer seg ut, og derfor er det svart. Mekanismen er den samme gravitasjonelle rødforskyvningen som i eksamensoppgavene — bare drevet til ytterpunktet.
Slik leser du visualet
Merkene under står også i bildet.
- 1. Grunn brønn, lite tap. Lyset fra en vanlig stjerne kommer ut nesten uendret.
- 2. Samme masse, mindre radius. Brønnen blir dypere, og lyset taper mye mer energi på veien.
- 3. Til slutt slipper ingenting ut. Innenfor grensa fører ingen lysvei ut. Det er et svart hull.
Nøkkelbegreper
- svart hull
- nøytronstjerne
- supernova
- gravitasjonell rødforskyvning
- gravitasjonsbrønn
- solmasse M☉
På prøve og muntlig-praktisk
Læringsmål 7 handler om svarte hull og dannelsesprosessen. Knytt dannelsen (høy masse → supernova → svart hull) til mekanismen (lyset taper energi ut av gravitasjonsbrønnen), så svarer du på både hvordan og hvorfor.
Kildegrunnlag
https://www.ifingo.no/fysikk2/kosmologi-og-moderne-fysikk og /mnt/user-data/uploads/ifingono/src/content/fysikk2/eksamen-host-2025.html, /mnt/user-data/uploads/ifingono/src/content/fysikk2/eksamen-var-2026.html (gravitasjonell rødforskyvning ut av gravitasjonsbrønnen)