Stjerna er en fusjonsreaktor i balanse

Hva viser visualet?

Stjerna er en fusjonsreaktor i balanse mellom gravitasjonell sammentrekning og strålingstrykk. Pilene innover står for tyngden av alt stjernematerialet, pilene utover for trykket fra strålingen som fusjonen i kjernen produserer. Pilene er like lange fordi kreftene veier hverandre opp.

Det er denne balansen som gjør hovedsekvensen til den lengste fasen i en stjernes liv. Så lenge det er hydrogen igjen i kjernen, holder strålingstrykket seg oppe, og stjerna beholder størrelsen sin.

Når hydrogenet i kjernen er brukt opp, faller strålingstrykket, og gravitasjonen får overtaket. Kjernen trekker seg sammen og blir varmere, og det starter neste trinn i livsløpet — rød kjempe for en stjerne som sola, rød superkjempe for en tung stjerne.

Slik leser du visualet

Merkene under står også i bildet.

1. 1. To krefter, motsatt vei. Gravitasjonen trekker innover, strålingstrykket presser utover.
2. 2. Balansen holder størrelsen. Så lenge fusjonen går, er de like store og stjerna er stabil.
3. 3. Uten brensel vinner tyngden. Kjernen trekker seg sammen, blir varmere, og stjerna går videre i livsløpet.

Nøkkelbegreper

• hydrostatisk balanse
• gravitasjonell sammentrekning
• strålingstrykk
• hovedsekvens
• fusjonsreaktor
• kjernesammentrekning

På prøve og muntlig-praktisk

Brukes som forklaringsledd i alle livsløpsoppgaver: hvorfor er hovedsekvensen så lang, og hvorfor går stjerna videre akkurat når brenselet tar slutt?

Kildegrunnlag

https://www.ifingo.no/fysikk2/kosmologi-og-moderne-fysikk