De første tre minuttene og 13,8 milliarder år får ikke plass på samme lineære akse. Log-aksen øverst gir plass til begynnelsen.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-16
Den øverste aksen er logaritmisk, og hvert hakk er en tidobling. Der får de fem tidlige trinnene plass: Planck-tiden ved 10⁻⁴³ s, inflasjonen ved 10⁻³⁵ s, kvarker som danner protoner og nøytroner ved 10⁻⁶ s, nukleosyntesen av helium og litium etter 3 minutter, og rekombinasjonen etter 380 000 år, der bakgrunnsstrålingen frigjøres.
Den nederste aksen er lineær og går fra 0 til 13,8 milliarder år. De første stjernene og galaksene kommer etter 200–500 millioner år, solsystemet etter 9,2 milliarder år — altså for 13,8 − 9,2 = 4,6 milliarder år siden — og i dag står vi ved 13,8 milliarder år.
Kilen mellom aksene er poenget med figuren: hele den øvre aksen, fra Planck-tiden til 380 000 år, krymper til det aller første punktet på den nedre. 380 000 år er 0,0028 % av universets alder. Uten log-akse ville alt som skjedde før stjernene, vært usynlig.
Merkene under står også i bildet.
Muntlig-praktisk og langsvarsoppgaver ber om å beskrive universets utvikling i rekkefølge. Hold på de fem tidsmarkørene: 10⁻⁴³ s, 10⁻³⁵ s, 10⁻⁶ s, 3 minutter og 380 000 år, og knytt rekombinasjonen til bakgrunnsstrålingen.
https://www.ifingo.no/fysikk2/kosmologi-og-moderne-fysikk