En drøftende tekst undersøker et spørsmål fra flere sider før den samler trådene i en begrunnet konklusjon. Målet er ikke å vinne en debatt, men å vise at du kan se motsetninger, vurdere argumenter og forklare hvorfor ulike personer kan komme fram til forskjellige svar. I denne artikkelen får du et komplett eksempel og en detaljert forklaring av hvordan teksten er bygd opp.
Eksempelet passer for norsk på VG1–VG3, men arbeidsmåten kan også brukes i samfunnskunnskap, historie, religion og etikk og andre fag der du skal drøfte. Før du leser modellteksten, kan det være nyttig å se hva en drøftende tekst er og hvordan sjangeren skiller seg fra en argumenterende tekst.
Oppgaven i eksempelet
Oppgave: Drøft om elever bør få bruke kunstig intelligens som hjelpemiddel i skolearbeidet.
Denne oppgaven inneholder kommandoordet drøft. Det betyr at teksten må undersøke både muligheter og utfordringer. En svak besvarelse velger raskt side og gjentar samme synspunkt. En sterk besvarelse spør derimot: Når kan verktøyet støtte læring? Når kan det hindre læring? Hvilke regler er realistiske? Hvem har ansvar for at bruken blir faglig forsvarlig?
Før skrivingen kan du lage en enkel tankekartoversikt med fire felt: læring, vurdering, ulikhet og ansvar. Under hvert felt skriver du minst ett positivt og ett kritisk perspektiv. Da unngår du at teksten blir ensidig.