Eksempel: CO2 fra biltrafikk
Tenk deg en by der mange kjører bensin- og dieselbiler hver dag. Når drivstoffet forbrennes, slippes CO2 ut i atmosfæren. CO2-molekylene absorberer noe av den langbølgede varmestrålingen fra jorda. Utslippene fra én bil er små i global sammenheng, men når millioner av biler, fabrikker og kraftverk slipper ut klimagasser over lang tid, øker konsentrasjonen i atmosfæren.
Dette eksempelet viser forskjellen mellom en enkelt aktivitet og et globalt system. Biltrafikk er en samfunnsaktivitet. CO2-utslipp er en kjemisk og fysisk konsekvens. Forsterket drivhuseffekt er prosessen som påvirker energibalansen. Klimaendringer er de langsiktige virkningene.
Drivhuseffekt er et av de viktigste begrepene i geografi når du arbeider med klima og bærekraft. Begrepet forklarer hvorfor jorda er varm nok til at mennesker, dyr og planter kan leve her, men også hvorfor menneskeskapte utslipp kan gi global oppvarming og klimaendringer. For å forstå drivhuseffekt må du koble sammen solinnstråling, varmestråling, atmosfæren, klimagasser og energibalansen på jorda.
Mange elever tror at drivhuseffekt alltid er noe negativt. Det er en vanlig misforståelse. Den naturlige drivhuseffekten er nødvendig. Uten den ville gjennomsnittstemperaturen på jorda vært langt lavere, og livet slik vi kjenner det ville vært vanskelig. Problemet er den forsterkede drivhuseffekten. Den oppstår når mennesker slipper ut mer klimagasser enn klimasystemet kan håndtere på kort tid. Da holdes mer varme tilbake i atmosfæren og havet.
I LK20 og VGS-geografi er drivhuseffekt viktig fordi temaet binder sammen naturgeografi og samfunnsgeografi. Du må kunne forklare den fysiske prosessen, men også vise hvordan energibruk, transport, industri, jordbruk og arealbruk påvirker klimaet. På ifingo kan du bruke /ressursbank/artikler/ til å repetere klima, bærekraft, naturressurser og klimaendringer når du øver videre.
Hva betyr drivhuseffekt?
Drivhuseffekt betyr at enkelte gasser i atmosfæren holder tilbake noe av varmestrålingen fra jorda. Sola sender kortbølget stråling mot jorda. En del av denne strålingen reflekteres tilbake til verdensrommet av skyer, is, snø og lyse overflater. Resten absorberes av jordoverflaten og varmer opp land, hav og atmosfære. Når jordoverflaten blir varm, sender den ut langbølget varmestråling.