En drøftende tekst undersøker en sak fra flere sider før den kommer fram til en begrunnet vurdering. Målet er ikke bare å overbevise leseren om ett standpunkt, men å vise hvilke argumenter, hensyn og konsekvenser som trekker i ulike retninger. Drøfting er sentralt i norsk, samfunnskunnskap, historie, religion og etikk, psykologi og mange andre fag.
Når en oppgave ber deg «drøfte», forventes det at du sammenligner perspektiver, vurderer styrker og svakheter og bruker faglig kunnskap. En god drøfting er likevel ikke nøytral i betydningen meningsløs. Du kan konkludere, men konklusjonen bør vokse fram av analysen.
Hva betyr det å drøfte?
Å drøfte betyr å undersøke et spørsmål ved å sette relevante synspunkter opp mot hverandre. Du kan spørre:
- Hvilke argumenter taler for?
- Hvilke argumenter taler mot?
- Hvem blir påvirket?
- På kort og lang sikt?
- Hvilke verdier står mot hverandre?
- Finnes det betingelser eller unntak?
- Hva sier kilder eller faglige perspektiver?
Drøfting er mer enn en liste med fordeler og ulemper. Du må forklare hvorfor argumentene er viktige, vurdere hvor sterke de er og vise forbindelser mellom dem.
Forskjellen på argumenterende og drøftende tekst
En argumenterende tekst har ofte et tydelig standpunkt fra starten. Den velger argumenter som støtter standpunktet, samtidig som den kan møte motargumenter.
En drøftende tekst åpner saken mer. Den kan ha en foreløpig problemstilling i innledningen og vente med den endelige konklusjonen. Skribenten undersøker flere mulige svar.
Sammenlign: