Drøfting

Å drøfte betyr å se en sak fra flere sider. Du skal ikke bare skrive hva du selv mener, og du skal heller ikke bare liste opp tilfeldige argumenter. En god drøfting viser at du forstår at en sak kan være sammensatt.

Drøfting brukes ofte i norsk, samfunnsfag og andre skolefag. På norsk skriftlig eksamen kan du bli bedt om å drøfte en påstand, et tema eller et problem. Da må du forklare argumenter for og imot, vurdere dem og gjerne lande i en nyansert konklusjon.

I denne artikkelen lærer du hvordan du bygger opp en drøftende tekst med struktur, argumenter, eksempler, modellsvar, vanlige feil og konkrete skrivetips.

Hva betyr det å drøfte?

Å drøfte betyr å undersøke en sak fra flere perspektiver. Du skal vise både fordeler og ulemper, eller argumenter for og imot. Målet er ikke å virke usikker, men å vise at du kan vurdere saken grundig.

En drøfting er mer balansert enn et debattinnlegg. I et debattinnlegg argumenterer du tydelig for ett standpunkt. I en drøfting skal du vise flere sider før du eventuelt konkluderer.

• Presenter saken tydelig.
• Forklar argumenter for.
• Forklar argumenter imot.
• Nyanser argumentene.
• Vurder hva som veier tyngst.
• Avslutt med en balansert konklusjon.

Slik bygger du opp en drøfting

En drøftende tekst bør ha en ryddig struktur. Leseren skal forstå hvilke sider du vurderer, og hvorfor.

Innledning

Innledningen presenterer temaet og problemstillingen. Den bør ikke konkludere for raskt.

Lekser har lenge vært en naturlig del av skolen, men det er uenighet om hvor nyttige de egentlig er. I denne teksten skal jeg drøfte om lekser først og fremst gir læring, eller om de skaper unødvendig stress.

Hoveddel

I hoveddelen forklarer du ulike argumenter. Du kan skrive ett avsnitt for argumenter for, ett for argumenter imot og ett for vurdering.

Avslutning

Avslutningen bør samle drøftingen og gjerne vise hva du mener etter å ha vurdert flere sider.

Argumenter for og imot

En god drøfting trenger argumenter som faktisk står i forhold til hverandre. Hvis du drøfter lekser, kan du ikke bare skrive at lekser er kjedelige. Du bør forklare læring, motivasjon, ulikhet, ansvar og stress.

Eksempel: lekser

• For: Lekser kan gi repetisjon og gjøre elever mer selvstendige.
• For: Lekser kan gi læreren bedre inntrykk av hva eleven mestrer.
• Imot: For mye lekser kan skape stress og mindre fritid.
• Imot: Lekser kan forsterke forskjeller mellom elever som får hjelp hjemme og elever som ikke gjør det.

Det viktigste er ikke at begge sider får nøyaktig like mye plass, men at du behandler dem seriøst.