Bestemt integral – areal, grenser og eksempler

Lær bestemt integral i S2 og R2: integrasjonsgrenser, nettoareal, areal mellom grafer og Newton–Leibniz. Gjennomregnede eksempler og oppgaver.

Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-10-13

Det bestemte integralet

Et bestemt integral har grenser og gir et tall, ikke en funksjon: ∫ₐᵇ f(x) dx.

Tallet er arealet mellom grafen og x-aksen fra x = a til x = b.

Slik regner du det ut

Finn en antiderivert F, sett inn øvre grense, og trekk fra nedre:

∫ₐᵇ f(x) dx = F(b) − F(a)

Konstanten C faller bort, siden den forekommer i begge ledd og opphever seg selv. Derfor trenger du ikke skrive + C i bestemte integraler.

∫₀² x² dx = [x³/3]₀² = 8/3 − 0 = 8/3.

Areal under x-aksen

Ligger grafen under x-aksen, blir integralet negativt. Integralet måler et fortegnsbestemt areal.

Spør oppgaven om det faktiske arealet, må du dele opp ved nullpunktene og bruke absoluttverdien av hver del. Regner du hele strekningen i ett, kan positive og negative deler oppheve hverandre og gi svaret null selv om arealet ikke er null.

Areal mellom to grafer

∫ₐᵇ (øvre − nedre) dx, der a og b er skjæringspunktene.

Finn først skjæringspunktene ved å sette funksjonene lik hverandre. Avgjør deretter hvilken graf som ligger øverst i intervallet — bytter de plass, må du dele opp integralet.

Hva integralet betyr i praksis

Er f(x) en fart, gir integralet tilbakelagt strekning. Er f(x) en vannstrøm, gir det samlet volum. Enheten på svaret er alltid enheten på y-aksen ganget med enheten på x-aksen.

Relaterte sider

← Tilbake til ifingo