Nye religiøse bevegelser: hva kjennetegner dem?

Hva viser visualet?

Begrepet «ny religiøs bevegelse» ble tatt i bruk av religionssosiologer på 1970-tallet som et nøytralt alternativ til det ladde ordet «sekt». Tre kriterier brukes: bevegelsen er relativt nylig dannet, typisk etter ca. 1800; den skiller seg fra de etablerte tradisjonene i landet den virker i; og den kjennetegnes ofte av karismatisk lederskap, sterk gruppeidentitet og alternative verdensbilder. Kriteriene beskriver gruppens alder og plass, ikke dens verdi: «ny» betyr ikke nødvendigvis liten, farlig eller falsk.

Bevegelsene oppstår særlig i perioder med sosiale endringer, og kilden peker på globalisering, individualisering, modernitet, migrasjon, nye medier, kommersialisering og kontakt mellom tradisjoner. Max Webers begrep karismatisk autoritet beskriver hvordan autoritet kan bygge på tilhengernes tro på en leders særlige egenskaper eller kall; over tid må karismaen ofte omformes til regler, embeter og institusjoner. Formene spriker fra løst organiserte nettverk til tydelige institusjoner med sterk ledelse, og livsløpene varierer: mange bevegelser er kortlivede, mens andre vokser til etablerte tradisjoner — mormonisme og adventisme regnes ikke lenger alltid som nye religiøse bevegelser.

Slik leser du visualet

Merkene under står også i bildet.

1. A. Tre kriterier, ingen dom. Alder, avstand til det etablerte og ledelsesform er beskrivelser, ikke verdivurderinger.
2. B. Karisma varer sjelden alene. Weber viser at autoriteten over tid må gjøres om til regler, embeter og ordninger.
3. C. Formene spriker. Fra nettverk uten medlemskap til organisasjoner med tydelig ledelse og eiendom.

Nøkkelbegreper

• ny religiøs bevegelse
• karismatisk autoritet
• Max Weber
• institusjonalisering
• individualisering

På prøve og muntlig

Oppgave: Nevn tre kjennetegn religionssosiologer bruker for å definere en «ny religiøs bevegelse», og forklar hvorfor begrepet ble innført. Svar: For det første er bevegelsen relativt nylig dannet, typisk etter ca. 1800. For det andre er den distinkt fra de etablerte «mainstream»-religionene i landet den virker i. For det tredje kjennetegnes den ofte av karismatisk lederskap, sterk gruppeidentitet og alternative verdensbilder. Begrepet ble tatt i bruk av religionssosiologer på 1970-tallet fordi ordet «sekt» hadde fått sterkt negative konnotasjoner om manipulering og misbruk og derfor ikke egnet seg for faglig analyse. Kriteriene beskriver gruppens alder og plass, ikke om den er stor, liten, farlig eller sann. Karismatisk autoritet, i Max Webers forstand, er ofte viktig i etableringsfasen, men må gjerne omformes til regler og institusjoner for at bevegelsen skal vare.

Kildegrunnlag

kilder-ekstra/religionOgEtikkKap8.md — «Hva er nye religiøse bevegelser?»; kilder/andre-religioner-og-nrb.md — kjernebegreper 15–16