Soka Gakkai, Wicca, Scientologi, Raëlisme og New Age plassert på en tidslinje fra 1930 til 1990 — og to stemmer om Scientologi, med avsender.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-25
Eksemplene viser hvor ulike nye religiøse bevegelser er. Soka Gakkai ble grunnlagt i Japan i 1930 og bygger på Nichiren-buddhismen, med vekt på sosial aktivisme, fred og internasjonal dialog. Wicca ble grunnlagt av Gerald Gardner på 1950-tallet i England, inspirert av europeisk folkereligion, magi og okkultisme, og dyrker Månegudinnen og Den hornede gud. Scientologi ble grunnlagt av L. Ron Hubbard i 1953, med dianetikk og «auditing» som sentrale elementer. Raëlismen ble grunnlagt av Claude Vorilhon i 1974 og lærer at romvesenene Elohim skapte alt liv på jorden gjennom DNA-manipulasjon. New Age blomstret i Vesten fra 1970- til 1990-tallet som en løs, ikke-institusjonell strømning uten sentral organisasjon.
Uenighet skal ha avsender. Om Scientologi sier kilden at kritikere hevder at bevegelsen misbruker sine medlemmer, mens tilhengere mener den er en legitim religiøs tradisjon som gir frihet og åndelig utvikling. Å skrive hvem som hevder hva, er mer presist enn å felle dom på egne vegne. Flere av bevegelsene har millenaristiske trekk: millenarisme er forventningen om en grunnleggende omveltning eller en ny tidsalder, der noen venter en konkret endetid og andre en åndelig eller sosial forvandling — som New Age-forestillingen om «Vannmannens tidsalder».
Merkene under står også i bildet.
Oppgave: Presenter to nye religiøse bevegelser med grunnlegger, årstall og hovedlære, og vis hvordan du omtaler en omstridt bevegelse faglig. Svar: Scientologi ble grunnlagt av science fiction-forfatteren L. Ron Hubbard i 1953. Sentralt står dianetikk, en form for mental renselse fra «engrammer» — traumatiske minner — gjennom «auditing». Bevegelsen regner seg selv som en religion. Soka Gakkai ble grunnlagt i Japan i 1930 og bygger på Nichiren-buddhismen; den vektlegger sosial aktivisme, fred og internasjonal dialog og har hatt innflytelse i japansk politikk. Når en bevegelse er omstridt, skal uenigheten ha avsender: om Scientologi hevder kritikere at bevegelsen misbruker sine medlemmer, mens tilhengere mener den er en legitim religiøs tradisjon som gir frihet og åndelig utvikling. Ved å kombinere et emisk og et etisk perspektiv unngår man at verken tilhengere eller kritikere alene får definere gruppen.
kilder-ekstra/religionOgEtikkKap8.md — «Eksempler på nye religiøse bevegelser»; kilder/andre-religioner-og-nrb.md — kjernebegreper 17–18