Kapittelets samlebetegnelse rommer seks svært ulike felt. Figuren viser hva de har til felles — nemlig ingenting annet enn at de faller utenfor de største verdensreligionene — og de fem spørsmålene som likevel gjør sammenligning mulig.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-25
Modellsvaret slår fast at «andre religioner og nye religiøse bevegelser» først og fremst er en praktisk skolefaglig samlebetegnelse. Feltene den rommer har verken én felles lære, én type gudstro eller én organisasjonsform. Et faglig svar gjør derfor ikke «det ukjente» til en egen religionstype, men spør hvordan hver enkelt tradisjon forstår virkelighet, menneske, moral, autoritet og fellesskap.
Feltene spenner fra førskriftlig tid til 1900-tallet: østasiatiske tradisjoner fra ca. 500-tallet f.Kr., jainismen fra ca. 600-tallet f.Kr., urfolksreligioner uten kjent begynnelse, bahá'í-troen fra 1800-tallet, nye religiøse bevegelser typisk etter ca. 1800, og synkretistiske former gjennom hele religionshistorien. Kilden minner om at ordene «religion», «ny» og «bevegelse» ikke er nøytrale eller selvforklarende.
Merkene under står også i bildet.
Oppgave: Forklar hvorfor «andre religioner og nye religiøse bevegelser» ikke er en religionstype, og vis hvordan du likevel kan sammenligne tradisjonene. Svar: Kategorien er en skolefaglig samlebetegnelse for tradisjoner uten felles lære, gudstro eller organisasjonsform — fra taoisme og jainisme til urfolksreligioner, bahá'í og New Age. Den sier noe om hva tradisjonene ikke er (de største verdensreligionene), ikke hva de er. Sammenligning blir likevel mulig når man stiller de samme spørsmålene til hver tradisjon: hva er virkeligheten, hva er et menneske, hva gjør en handling god, hvem har autoritet, og hva holder fellesskapet sammen. Da kan man vise både likheter, forskjeller og indre mangfold uten å gjøre «det ukjente» til én gruppe.
kilder/andre-religioner-og-nrb.md — hovedside og modellsvar, avsnitt 1 «Et bredt og sammensatt fagfelt»