«Sekt» eller «ny religiøs bevegelse»? En begrepsdebatt

Hva viser visualet?

«Sekt» kommer av latin sectare, «å følge», og har i akademisk sammenheng vært brukt nøytralt om grupper som bryter ut fra en etablert religion. I folkelig bruk har ordet fått sterkt negative konnotasjoner knyttet til manipulering, isolasjon og misbruk. Derfor innførte religionssosiologer på 1970-tallet «ny religiøs bevegelse» som et nøytralt alternativ, et begrep som beskriver alder og plass i forhold til de etablerte tradisjonene framfor gruppens verdi. Et emisk perspektiv viser hvordan medlemmene selv forstår sin tro, et etisk perspektiv analyserer bevegelsen utenfra, og et godt svar kombinerer begge uten å la verken tilhengere eller kritikere alene definere gruppen.

Religionsfriheten er en grunnleggende rettighet. FNs menneskerettigheter, artikkel 18, fastslår retten til tankefrihet, samvittighetsfrihet og religionsfrihet, retten til å skifte religion og til å gi uttrykk for den gjennom undervisning, praksis, gudstjeneste og etterlevelse. Den er likevel ikke absolutt, og fire spørsmål diskuteres om grensen: brukes psykologisk manipulering, isolasjon eller tvang; hindres fri uttreden; eksponeres barn for skadelig praksis; begås lovbrudd. Den norske trossamfunnsloven fra 2021 gir tilskudd til registrerte tros- og livssynssamfunn, men kan nekte tilskudd til samfunn som motarbeider grunnleggende rettigheter. Kritikken er at grensen kan være uklar og gi staten stor makt til å definere akseptabel religion.

Slik leser du visualet

Merkene under står også i bildet.

1. 1. Ordet former blikket. Det ene uttrykket bærer mistanke med seg, det andre plasserer gruppen i tid og rom.
2. 2. Innenfra og utenfra. Medlemmenes egen forståelse og den faglige analysen trengs begge to for et presist svar.
3. 3. Grensen går ved skade. Spørsmålene gjelder handlinger og rettigheter, ikke hvor uvanlig en tro er.

Nøkkelbegreper

• sektbegrepet
• emisk perspektiv
• etisk perspektiv
• religionsfrihet
• artikkel 18
• trossamfunnsloven 2021

På prøve og muntlig

Oppgave: Drøft grensen mellom religionsfrihet og samfunnets plikt til å beskytte borgere mot potensielt skadelige religiøse grupper. Svar: Religionsfriheten i FNs menneskerettigheter artikkel 18 omfatter tankefrihet, samvittighetsfrihet og retten til å skifte religion og til å utøve den. Den er grunnleggende, men ikke absolutt: grensen går der religionsutøvelsen krenker andres rettigheter. Myndigheters inngripen kan begrunnes ved tydelige lovbrudd som mishandling og svindel, ved hindring av barns rett til utdanning og utvikling, og ved alvorlig psykologisk skade, og de fire spørsmålene som diskuteres gjelder manipulering og tvang, fri uttreden, barns situasjon og lovbrudd. Den norske trossamfunnsloven fra 2021 gir tilskudd til registrerte samfunn, men kan nekte tilskudd til dem som motarbeider grunnleggende rettigheter. Utfordringen er at skillet mellom «sekt» og «religion» ikke er klart, og at staten bør unngå å favorisere etablerte religioner over nye. Derfor bør vurderingen rettes mot konkrete handlinger, ikke mot hvor uvanlig troen er.

Kildegrunnlag

kilder-ekstra/religionOgEtikkKap8.md — «Sektbegrepet og religionsfrihet»; kilder/andre-religioner-og-nrb.md — kjernebegrep 20 og øvingsoppgavene