Anvendt etikk 1947–2020-årene – historisk tidslinje

Hva viser visualet?

Forskningsetikken kommer som svar på overgrep, ikke i forkant av dem. Nürnbergkodeksen (1947) formulerte frivillig samtykke og vern av forsøkspersoner som grunnleggende krav etter medisinske overgrep under andre verdenskrig. I 1960- og 1970-årene ble bioetikk et eget fagfelt, fordi intensivmedisin, transplantasjon og pasientrettigheter krevde tverrfaglig refleksjon. I 1979 systematiserte Beauchamp og Childress de fire prinsippene.

Fra 1978 til 1990-årene åpnet prøverørsbefruktning, fosterdiagnostikk og genetiske analyser nye muligheter og nye spørsmål om seleksjon, foreldreskap og menneskeverd. I 2012 gjorde CRISPR genredigering enklere og mer presis, og skjerpet skillet mellom behandling, forbedring og arvelige inngrep.

Et annet spor løper parallelt. Arne Næss formulerte dypøkologien i 1973 og utfordret et rent menneskesentrert natursyn. I 1987 knyttet Brundtland-kommisjonen dagens behov til ansvar for framtidige generasjoner. I 2020-årene møtes sporene: algoritmer, helsedata, automatiserte beslutninger og klimakrise krever at anvendt etikk kombinerer individrettigheter, samfunnsnytte og langsiktig ansvar.

Slik leser du visualet

Merkene under står også i bildet.

1. 1. Overgrep skapte regelverket. Nürnbergkodeksen kom i 1947, etter at medisinske overgrep hadde vist hva som manglet.
2. 2. To spor, samme spørsmål. Medisinsporet spør hvem som teller moralsk; natursporet spør hva som teller.
3. 3. Ansvarsområdet vokser. Hvert gjennombrudd trekker nye berørte parter og lengre tidshorisonter inn i vurderingen.

Nøkkelbegreper

• Nürnbergkodeksen
• bioetikk
• dypøkologi
• de fire prinsippene
• bærekraftig utvikling
• CRISPR

På prøve og muntlig

Beskriv hvordan anvendt etikk har utviklet seg fra 1947 til i dag. | Svar: Nürnbergkodeksen (1947) gjorde frivillig samtykke og vern av forsøkspersoner til grunnleggende forskningsetiske krav. I 1960- og 1970-årene ble bioetikk et eget fagfelt, og i 1979 systematiserte Beauchamp og Childress de fire prinsippene. Fra 1978 til 1990-årene reiste reproduksjonsteknologi og genetiske analyser spørsmål om seleksjon og menneskeverd, og CRISPR (2012) skjerpet skillet mellom behandling, forbedring og arvelige inngrep. Parallelt utfordret Arne Næss' dypøkologi (1973) det menneskesentrerte natursynet, og Brundtland-kommisjonen (1987) knyttet dagens behov til framtidens. I 2020-årene møtes sporene i KI, helsedata og klimarisiko.

Kildegrunnlag

kilder/bioetikk-teknologi-og-miljoetikk.md — cheat sheetets seksjon 03, «Historisk roadmap – fra forskningsetikk til KI»