Genteknologi – behandling, forbedring og arvelige inngrep

Hva viser visualet?

CRISPR gjorde genredigering presis og billig, og skjerpet med det skillet mellom behandling, forbedring og arvelige inngrep. Genterapi tilfører, fjerner eller endrer genetisk materiale for å forebygge eller behandle sykdom, og et sentralt skille går mellom behandling av kroppsceller og arvelige inngrep i kjønnsceller eller embryo.

Setter du de to skillene opp mot hverandre, får du fire ruter. Genterapi på kroppsceller for å behandle sykdom er den minst omstridte. Arvelige inngrep mot sykdom reiser spørsmålet om vi bør endre gener som går videre til kommende generasjoner. Forbedring av friske mennesker reiser spørsmålet om hvor grensen mellom å behandle og å forbedre går. Øverst til høyre står «designerbarn» med valgte egenskaper som går i arv.

Kants pliktetikk gir innvendingen: designer vi barn etter ønske, gjør vi dem til middel for våre preferanser i stedet for mål i seg selv. Muligheten er like reell – genterapi kan kurere alvorlige arvelige sykdommer. I Norge regulerer bioteknologiloven hva som er tillatt; kapittelet oppgir ikke årstall for loven.

Slik leser du visualet

Merkene under står også i bildet.

1. 1. To skiller, ikke ett. Formålet med inngrepet og rekkevidden av det er ulike spørsmål, og må drøftes hver for seg.
2. 2. Øverst til høyre er striden. Der møtes valgte egenskaper og arvelighet, og det er der debatten om sorteringssamfunn er skarpest.
3. 3. Mulighet og innvending sammen. Et godt svar veier håpet om å kurere alvorlig sykdom mot innvendingen om middel og mål.

Nøkkelbegreper

• genteknologi
• CRISPR
• genterapi
• kjønnsceller
• designerbarn
• bioteknologiloven

På prøve og muntlig

Hvor går grensen mellom å behandle og å forbedre, og hvorfor er den grensen etisk viktig? | Svar: Behandling retter opp sykdom; forbedring endrer egenskaper hos friske mennesker. Grensen er viktig fordi de to har ulik begrunnelse: behandling kan forsvares med velgjørenhet og ikke-skade, mens forbedring må begrunnes med noe annet – som foreldrenes ønsker. Et annet skille går mellom kroppsceller, der endringen stopper hos pasienten, og kjønnsceller eller embryo, der den går i arv. Kants pliktetikk advarer mot at barn som designes etter ønske, gjøres til middel for våre preferanser i stedet for mål i seg selv.

Kildegrunnlag

kilder/bioetikk-teknologi-og-miljoetikk.md — kapittelsiden, «Genteknologi og frykten for sorteringssamfunnet», og cheat sheetets begreper 11–12 og roadmap-året 2012