Ansvar for framtidige generasjoner

Hva viser visualet?

Bærekraftig utvikling er utvikling som dekker dagens behov uten å svekke framtidige generasjoners mulighet til å dekke sine. Definisjonen ble popularisert av Brundtland-kommisjonen i 1987, og kombinerer miljømessige, sosiale og økonomiske hensyn.

Hans Jonas formulerte et ansvarsprinsipp for teknologiens tidsalder: vi må handle slik at det også finnes et verdig liv på jorden for dem som kommer etter oss. Intergenerasjonell rettferdighet er navnet på kravet om rettferdighet mellom generasjoner – dagens mennesker må ta hensyn til hvordan teknologi, ressursbruk og klima virker på dem som kommer etter.

Føre-var-prinsippet gjelder når en handling kan gi alvorlig eller irreversibel skade. Da kan mangel på full vitenskapelig sikkerhet være en grunn til forsiktighet – ikke til passivitet. Usikkerhet fritar altså ikke fra ansvar.

Slik leser du visualet

Merkene under står også i bildet.

1. 1. Bærekraft er en betingelse. Dagens behov skal dekkes, men ikke på bekostning av mulighetene til dem som kommer etter.
2. 2. Teknologien utvider ansvaret. Jonas krever at handlingene våre tåler å bli bedømt av en framtid som ennå ikke kan svare.
3. 3. Usikkerhet er ikke en fritakelse. Føre-var-prinsippet gjør manglende vitenskapelig sikkerhet til en grunn for forsiktighet.

Nøkkelbegreper

• bærekraftig utvikling
• Hans Jonas
• føre-var-prinsippet
• intergenerasjonell rettferdighet
• Brundtland-kommisjonen

På prøve og muntlig

Forklar hvorfor klimaetikk stiller andre krav enn etikk mellom nålevende mennesker. | Svar: De som rammes hardest, er ennå ikke født, og kan verken protestere eller samtykke. Hensynet til dem må derfor begrunnes, ikke forutsettes. Bærekraftig utvikling (Brundtland-kommisjonen, 1987) gjør dette til en betingelse: dagens behov skal dekkes uten å svekke framtidige generasjoners mulighet til å dekke sine. Hans Jonas' ansvarsprinsipp krever at vi handler slik at det også finnes et verdig liv på jorden etter oss, og føre-var-prinsippet sier at usikkerhet om alvorlig eller irreversibel skade er en grunn til forsiktighet, ikke til passivitet.

Kildegrunnlag

kilder/bioetikk-teknologi-og-miljoetikk.md — kapittelsiden, «Miljøetikk og bærekraft», og cheat sheetets begreper 20–22 og roadmap-året 1987