Miljøetikkens posisjoner – hvem har egenverdi?
Antroposentrisme, dyreetikk, biosentrisme og økosentrisme skiller seg fra hverandre ved ett spørsmål: hvor langt ut går grensen for det som har verdi i seg selv?
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-25
Hva viser visualet?
Antroposentrismen mener at bare mennesket har egenverdi. Naturen vurderes ut fra nytten for oss – vi verner regnskogen for vår egen skyld. Det betyr ikke at naturen er verdiløs, men at verdien er avledet av menneskelige interesser.
Peter Singers dyreetikk flytter grensen ett trinn: evnen til å lide gir moralsk status, og å overse dyrs lidelse utelukkende fordi de tilhører en annen art kaller han spesiesisme. Biosentrismen flytter den videre og mener at alle levende organismer har moralsk verdi.
Økosentrismen tillegger også arter, økosystemer og økologiske helheter egenverdi, ikke bare enkeltindivider. Den norske filosofen Arne Næss grunnla dypøkologien i 1973, der mennesket forstås som én del av et større livsfellesskap. Figuren beskriver posisjonene slik kapittelet framstiller dem, og rangerer dem ikke.
Slik leser du visualet
Merkene under står også i bildet.
- 1. Alle er enige om nederste rad. Mennesket har egenverdi i alle fire posisjonene; det er over den raden uenigheten begynner.
- 2. Trappen er selve forskjellen. Hvert trinn flytter grensen for hva som teller i seg selv ett nivå lenger ut i naturen.
- 3. Helheten, ikke bare individet. Økosentrismen regner arter og økosystemer med, ikke bare de enkelte levende vesenene.
Nøkkelbegreper
- antroposentrisme
- biosentrisme
- økosentrisme
- naturens egenverdi
- dypøkologi
- Arne Næss
På prøve og muntlig
Sammenlign antroposentrisme og økosentrisme, og vis hvilken praktisk forskjell synet gjør. | Svar: Antroposentrismen mener at bare mennesket har egenverdi, og at naturen har verdi gjennom nytten for oss; vi verner regnskogen for vår egen skyld. Økosentrismen mener at arter, økosystemer og økologiske helheter har egenverdi uavhengig av nytte. Praktisk betyr forskjellen at antroposentristen må vise til en menneskelig interesse for å begrunne vern, mens økosentristen kan begrunne vern uten en slik interesse. Arne Næss grunnla dypøkologien i 1973, der mennesket er én del av et større livsfellesskap.
Kildegrunnlag
kilder/bioetikk-teknologi-og-miljoetikk.md — kapittelsiden, «Miljøetikk og bærekraft», og cheat sheetets begreper 16–19 og roadmap-året 1973