De fire prinsippene i medisinsk etikk

Beauchamp og Childress systematiserte i 1979 autonomi, ikke-skade, velgjørenhet og rettferdighet som en praktisk modell for medisinsk etikk.

Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-25

De fire prinsippene i medisinsk etikk
Beauchamp og Childress systematiserte i 1979 autonomi, ikke-skade, velgjørenhet og rettferdighet som en praktisk modell for medisinsk etikk.

Hva viser visualet?

Autonomi er retten og evnen til å bestemme over eget liv og egen kropp, på grunnlag av relevant informasjon og frivillig samtykke. Ikke-skade er prinsippet om å unngå unødvendig skade, som i helsetjenesten betyr forsiktighet, risikovurdering og vern av sårbare pasienter.

Velgjørenhet er plikten til aktivt å fremme pasientens beste, og rettferdighet er kravet om rimelig og ikke-diskriminerende fordeling av goder, byrder, behandling og risiko – blant annet når knappe ressurser skal prioriteres.

Prinsippene gir ikke svaret av seg selv. De trekker i ulik retning: velgjørenhet må balanseres mot autonomi, ellers blir hjelpen paternalistisk. Og autonomi teller bare der samtykket er informert, forstått, frivillig og gitt av en person med samtykkekompetanse.

Slik leser du visualet

Merkene under står også i bildet.

  1. 1. Autonomi er utgangspunktet. Pasienten bestemmer over egen kropp, men bare et informert og frivillig ja teller som gyldig samtykke.
  2. 2. Rettferdighet ser ut over saken. Tre av prinsippene gjelder den enkelte pasienten; dette ene gjelder fordelingen mellom alle som trenger hjelp.
  3. 3. Spenningen er selve poenget. Når andre begrenser en persons frihet fordi det er til personens eget beste, kalles det paternalisme.

Nøkkelbegreper

  • autonomi
  • ikke-skade
  • velgjørenhet
  • rettferdighet
  • informert samtykke
  • paternalisme

På prøve og muntlig

Gjør rede for de fire prinsippene i medisinsk etikk, og vis hvordan to av dem kan kollidere. | Svar: Prinsippene er autonomi (selvbestemmelse), ikke-skade, velgjørenhet (å gjøre godt) og rettferdighet (lik fordeling), systematisert av Beauchamp og Childress i 1979. Velgjørenhet og autonomi kolliderer i paternalismen: å hjelpe noen mot deres vilje kan være til deres eget beste, men overkjører selvbestemmelsen. Paternalisme kan være begrunnet ved akutt fare eller manglende samtykkekompetanse, men krever alltid en begrunnelse.

Kildegrunnlag

kilder/bioetikk-teknologi-og-miljoetikk.md — kapittelsiden, «Bioetikk og medisinsk etikk», og cheat sheetets begreper 03–09 og roadmap-året 1979

Relaterte sider

← Tilbake til ifingo