Kilden nevner fire berettigede kritikker: toksisk positivitet, individualisering av sosiale problemer, replikasjonsproblemer og begrenset kulturell generaliserbarhet. Den beste posisjonen er en nyansert tilnærming.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-30
Toksisk positivitet er presset om alltid å tenke positivt. Det kan undertrykke legitime negative følelser, ugyldiggjøre smerte og føre til skyldfølelse hos dem som ikke klarer å være lykkelige. Negative følelser er normale og ofte adaptive.
Barbara Ehrenreich (Bright-Sided, 2009) mener positiv psykologi retter fokus mot individets tanker og holdninger fremfor strukturelle, sosiale og politiske faktorer, og kan dermed legitimere sosial urettferdighet. Feltet har også møtt replikasjonskrisen: noen kjente funn, som Fredricksons positivitetsforhold med eksakte terskler, er ikke replikert eller er trukket tilbake. Mye forskning bygger dessuten på WEIRD-deltakere (vestlige, utdannede, industrialiserte, rike, demokratiske), så generaliserbarheten er begrenset.
Kildens konklusjon er en nyansert tilnærming: positive følelser og styrker er viktige, men de negative har sin plass. Psykologisk velvære handler ikke om alltid å føle seg bra, men om å leve et autentisk, meningsfullt og engasjert liv.
Merkene under står også i bildet.
Sensor ser etter at du kan nevne og forklare minst to av kritikkene, gi eksempel (positivitetsforholdet, WEIRD, Ehrenreich) og avslutte med en nyansert vurdering i stedet for å avvise eller forsvare faget helt.
Kap 9, del 10 (linje 727-758), l. 455 og eksamensdelen (l. 1271-1323). Alt står direkte i kilden. 2009 for Bright-Sided står i l. 1297. Kilden l. 745 og l. 1311 sier positivitetsforholdet er 'ikke replikert eller trukket tilbake'; ingen tall er tegnet. Retting: l. 1311 skriver 'posititivitetsforhold' (skrivefeil). Kilden nevner Henrich m.fl. for WEIRD uten årstall; ikke tegnet.