Hedonisme mot eudaimonia

Hva viser visualet?

Hedonismen, med Epikur og Jeremy Bentham, forstår lykke som nytelse og fravær av smerte. Fokuset ligger på positive følelser, glede og tilfredshet her og nå.

Eudaimonia, med Aristoteles, forstår lykke som det gode liv: å leve i samsvar med sine evner og verdier. Fokuset ligger på mening, vekst, dyd og fullbyrdelse av potensial.

Kilden sier at moderne lykkeforskning forsøker å integrere begge. Figuren sammenligner derfor tradisjonene på det kilden faktisk sier om dem: hva lykke er og hva fokuset er. Kilden sier ikke noe om hva tradisjonene «anbefaler» som praktisk råd.

Slik leser du visualet

Merkene under står også i bildet.

1. 1. Hedonisme: nytelse. Epikur og Bentham: lykke er nytelse og fravær av smerte.
2. 2. Eudaimonia: det gode liv. Aristoteles: lykke er å leve i samsvar med evner og verdier.
3. 3. Moderne forskning forener dem. Kilden: moderne lykkeforskning forsøker å integrere begge.

Nøkkelbegreper

• hedonisme
• eudaimonia
• Epikur
• Bentham
• Aristoteles
• subjektivt velvære

På prøve og muntlig

Sensor ser etter at du kan definere hedonisme (nytelse og fravær av smerte, positive følelser her og nå) og eudaimonia (det gode liv i samsvar med evner og verdier, mening og vekst), og at du ikke blander dem. Nevn gjerne at moderne forskning forsøker å integrere begge.

Kildegrunnlag

Kap 9, del 2 (linje 121-152) og eksamensdelen (l. 825-847). Retting: l. 123 sier begge tradisjoner er 'fra antikken', men Jeremy Bentham (l. 132) er en nyere filosof (utilitarist, 1700-/1800-tallet). Figuren skriver 'Epikur (antikken), senere Bentham'. Bestillingen ba om 'hva de måler og anbefaler'; kilden sier ikke hva tradisjonene måler eller anbefaler, bare hva lykke er og hva fokuset er, så bare dette er tegnet. Usikkert: kilden (l. 152) knytter SWB til begge tradisjoner; SWB regnes vanligvis som hedonisk, eudaimonisk velvære måles ofte med andre skalaer. Derfor er SWB ikke plassert i en av kolonnene.