Kognitiv rehabilitering har to hovedstrategier: å trene opp den sviktende funksjonen direkte, eller å bruke hjelpemidler og strategier som kompenserer for vansker som blir værende. Tiltakene velges per område.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-30
Den restorative tilnærmingen (gjenopptrening) trener opp sviktende funksjoner direkte gjennom repetert øvelse, for eksempel databasert oppmerksomhetstrening (APT). Den kompenserende tilnærmingen lærer personen å bruke hjelpemidler og strategier for å komme rundt vanskene, for eksempel minnebok, kalender, smartphone og rutinetavler.
For hukommelse brukes blant annet dagbøker og huskelister, visuelle forestillingsteknikker (method of loci), spaced retrieval og vaneopplæring. For oppmerksomhet brukes APT, mindre støy og distraksjoner og korte arbeidsøkter med pauser. For eksekutive funksjoner brukes Goal Management Training, problemløsningsterapi og metakognitiv strategitrening.
Motorisk rehabilitering omfatter blant annet Constraint-Induced Movement Therapy (CIMT), der den friske armen begrenses, robotassistert trening, virtuell virkelighet og oppgaveorientert trening. Språklig rehabilitering omfatter logopedens direkte trening, støttet kommunikasjon og opplæring av pårørende, og intensiv logopedi gir best resultater.
Merkene under står også i bildet.
Sensor ser etter at du skiller restorativ fra kompenserende tilnærming med eksempler, og kan nevne tiltak for hukommelse, oppmerksomhet, eksekutive funksjoner, motorikk og språk.
Kap 13, avsnitt 7 «Kognitiv rehabilitering» til «Språklig rehabilitering», linje 659-727; restorativ tilnærming og CIMT også linje 1297-1323. Kilden klassifiserer bare APT som restorativ og minnebok, kalender, smartphone og rutinetavler som kompenserende; øvrige tiltak er listet per område uten å tilordnes en av de to strategiene.